Halloween – trygg, inkluderende og morsom for barna
Luften blir skarpere, kveldene mørkere – og plutselig står vi foran en markering som mange elsker, men som også vekker skepsis: Halloween. Eller allehelgensaften, som det noen ganger oversettes til på norsk.
Halloween har på kort tid blitt en stor tradisjon i Norge, men den er fortsatt omstridt. Hvorfor er det slik? Og hva er det egentlig med denne feiringen som gjør at barna jubler mens mange voksne er mer tilbakeholdne?
Hvor kommer halloween fra?
Opprinnelsen til halloween kan spores tilbake til gamle keltiske tradisjoner. Overgangen mellom høst og vinter ble sett på som en tid da grensen mellom de levende og de dødes verden var svak. Man trodde at åndene var spesielt aktive denne kvelden.
Barn og unge kledde seg ut som ånder, gikk rundt og ba om mat – og fikk de noe, ble giverne belønnet med hell og lykke. Dersom de ikke fikk, kunne de finne på ugagn. Her finner vi de første sporene av «knask eller knep».
Utskårne grønnsaker med skumle fjes ble brukt for å skremme bort ånder. I dag er gresskaret blitt det store symbolet på halloween. På 1800-tallet tok immigranter tradisjonene med seg til Nord-Amerika, og derfra har vi importert feiringen slik vi kjenner den i dag.
Norske paralleller til halloween
Selv om halloween ofte omtales som en «amerikansk import», har vi egne norske tradisjoner som minner om den:
-
Julebukk: Barn kler seg ut i romjulen, synger sanger og får kaker eller godteri.
-
Putlaskatt i Hardanger: På nyttårsaften går barna fra hus til hus utkledd og ber om godteri.
Disse tradisjonene har eksistert i Norge i flere hundre år, men har fått mye mindre oppmerksomhet i nyere tid.
Hvorfor skepsis til halloween?
Det er flere grunner til at mange voksne og eldre har møtt halloween med motstand:
-
En «ny» tradisjon: Den ble raskt populær uten at de voksne hadde vokst opp med den selv.
-
Slagordet «knask eller knep»: Kan oppleves truende eller negativt.
-
Kommersielt press: Halloween har blitt stort i butikker, reklame og populærkultur.
For mange føles det derfor som en påtvunget høytid, mer styrt av handel enn av kultur.
Men barna elsker det!
For barna er halloween først og fremst gøy. Det er spennende å kle seg ut, gå sammen i nabolaget og samle godteri. Det er sosialt, kreativt og skaper fellesskap.
Kostymene og lekene handler sjelden om død og skumle temaer i alvorlig forstand – barna ser på det hele som lek og moro.
Slik gjør vi halloween positiv, trygg og inkluderende
Med litt planlegging kan halloween bli en opplevelse alle barn kan glede seg til – både morsom, kreativ og trygg. Her er noen tips:
-
🎭 Skap kreativitet hjemme – lag kostymer selv, skjær ut gresskar og pynt huset sammen.
-
👬 Ingen skal gå alene – organiser barna i små grupper eller følg dem som voksen, slik at alle har noen å gå sammen med.
-
🧑🤝🧑 Inviter alle med – husk på barn som er nye i nabolaget eller lett kan falle utenfor.
-
👨👩👧 Foreldre som støtte – særlig for de yngste skaper det trygghet når voksne blir med.
-
🏘 Fellesskap i nabolaget – samarbeid med naboer, eller arranger en liten halloweenfest der alle er velkomne.
✨ På denne måten blir halloween mer enn en «amerikansk import». Det kan bli en kveld fylt med trygghet, kreativitet, samhold og minner barna tar med seg videre.