
Trassalder – Veien til selvstendighet
Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?
(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)
Hva er egentlig trassalder?

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trassalder er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.
Noen kjennetegn ved trassalderen:
-
Barnet sier ofte «nei» – uavhengig av spørsmålets innhold.
-
Raserianfall kan komme plutselig og være intense.
-
Barnet insisterer på å gjøre ting selv, også det det ikke mestrer ennå.
-
Endringer i rutiner eller «nei» fra voksne kan utløse sterke reaksjoner.
-
Det er viktig for barnet å teste grenser og oppleve sin egen vilje.
Konflikthåndtering og mestring
Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.
10 tips for å takle trassalderen:
-
Bevar roen. Ditt eget stress smitter over på barnet.
-
Sett tydelige, men kjærlige grenser. Barn trenger rammer for å føle seg trygge.
-
Gi valgmuligheter. I stedet for «vil du ha på genser?», prøv «vil du ha den blå eller den røde genseren?»
-
Ros ønsket atferd. Barn trenger å vite når de gjør noe riktig.
-
Ta barnets følelser på alvor. Ikke bagatelliser, men vis forståelse.
-
Ha faste rutiner. Forutsigbarhet skaper trygghet.
-
Gi barnet tid til å prøve selv. Selv om det tar lengre tid.
-
Bruk humor. Mange situasjoner avvæpnes lettere med et smil.
-
Snakk om følelser. Lær barnet å sette ord på det som skjer inni dem.
-
Husk at dette er en fase. Trass er en naturlig del av utviklingen, og det går over.
Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.