Kategori: Småbarn 1-5 år

Mange foreldre opplever at smokkeslutt kan være litt utfordrende, fordi smokken ofte har vært en viktig kilde til trøst og trygghet for barnet. Tannleger anbefaler å slutte med smokk innen barnet fyller tre år, blant annet av hensyn til tannstilling og språkutvikling.

I dette innlegget får du konkrete råd til hvordan du kan gjennomføre smokkeslutt på en trygg og forutsigbar måte, der barnet tas med i prosessen. Tipsene passer spesielt godt for foreldre med barn rundt 2–3 år.

Slutte med smokk – ta barnet med i prosessen

Ved smokkeslutt er det viktig å forberede og snakke med barnet i forkant og også underveis. Ta gjerne barnet med i prosessen om når og hvordan det skal slutte. Dette vil hjelpe barnet til å venne seg til tanken på at smokken vil forsvinne og det vil også føle seg mer betydningsfullt hvis det får være med å bestemme.

Man kan for eksempel si at når du blir to/tre år er det på tide å slutte med smokk. Da kan vi ta de med og gi dem til Kaptein Sabeltann. Eller man kan sende de til julenissen og få en gave i retur (Her er mulighetene mange og barnet må jo gjerne få bestemme hvor smokkene skal ende opp). Det viktigste er at barnet er godt forberedt på hva som skal skje.

Vær forberedt på motstand de første dagene/kveldene. Selv om barnet gledelig gir smokkene sine til Kaptein Sabeltann, kan angeren komme snikende ved leggetid. Smokken har lenge blitt brukt som både kos og trøst, så husk at det er helt naturlig at barnet kan reagere med gråt og sinne. Opplever dere dette så vær tilstede og trøst barnet. Forklar barnet at du skjønner at han er lei seg, men at nå har han sluttet med smokk og mamma/pappa er her og kan trøste. Gjenta ordene og trøst så lenge barnet trenger det.

Kosen kan nok også bli viktig(ere) i overgangen og videre fremover.

Hvis barnet blir fryktelig lei seg de første kveldene kan det anbefales å ikke  gi smokken, men heller gi trøst på andre måter, men her kjenner du ditt barn best. Selv om prosessen vil ta kortest tid hvis man er konsekvent, kan man også trappe ned og lage avtaler med barnet. For eksempel: Nå får du smokken i 5 minutter (om dere bruker tidsbegreper med barnet), men så må vi legge den bort igjen.

Tips til smokkeslutt

·        Forbered barnet godt i forkant av smokkeslutt.

·        Finn ett felles mål om smokkeslutten (for eksempel tur til Kaptein Sabeltann).

·        Bruk trøst og nærhet så lenge barnet har behov for det i perioden det slutter med smokk.

·        Snakk og forklar hvis det blir vanskelig. Sett ord på barnets følelser. Det er greit at barnet blir både sint og lei seg, men da trenger det også mamma/pappa i nærheten.

Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag og lykke til!

Trassalderen oppleves av mange foreldre som en krevende fase i småbarnslivet. Barnet begynner å si nei, teste grenser og insistere på å gjøre ting selv, ofte med sterke følelser involvert.
Selv om dette kan være frustrerende i hverdagen, er det også et viktig steg i barnets utvikling.
I dette innlegget ser vi nærmere på hva trassalderen egentlig handler om, og hvorfor den også kan forstås som en periode med økende selvstendighet.

Hva er egentlig trassalder?

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trassalder er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.

Noen kjennetegn ved trassalderen:

1. Barnet sier ofte «nei» – uavhengig av spørsmålets innhold.

2. Raserianfall kan komme plutselig og være intense.

3. Barnet insisterer på å gjøre ting selv, også det det ikke mestrer ennå.

4. Endringer i rutiner eller «nei» fra voksne kan utløse sterke reaksjoner.

5. Det er viktig for barnet å teste grenser og oppleve sin egen vilje.

Konflikthåndtering og mestring

Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.

10 tips for å takle trassalderen:

1. Bevar roen. Ditt eget stress smitter over på barnet.

2. Sett tydelige, men kjærlige grenser. Barn trenger rammer for å føle seg trygge.

3. Gi valgmuligheter. I stedet for «vil du ha på genser?», prøv «vil du ha den blå eller den røde genseren?»

4. Ros ønsket atferd. Barn trenger å vite når de gjør noe riktig.

5. Ta barnets følelser på alvor. Ikke bagatelliser, men vis forståelse.

6. Ha faste rutiner. Forutsigbarhet skaper trygghet.

7. Gi barnet tid til å prøve selv. Selv om det tar lengre tid.

8. Bruk humor. Mange situasjoner avvæpnes lettere med et smil.

9. Snakk om følelser. Lær barnet å sette ord på det som skjer inni dem.

10. Husk at dette er en fase. Trass er en naturlig del av utviklingen, og det går over.

Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.

Selvstendighetsalderen, eller den såkalte trassalderen, kan oppleves som en stormfull tid for mange foreldre. En tid der det virker som barnet protesterer mot alt, uansett hvor liten eller logisk forespørselen måtte være. Men bak sinneutbrudd, nei-skrik og gulvligging ligger en viktig utviklingsfase som handler om mye mer enn trass. Selvstendighetsalderen er barnets måte å utforske seg selv og sin vilje på – og det kan faktisk være et sunnhetstegn.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer i selvstendighetsalderen?

Selvstendighetsalderen oppstår vanligvis rundt 2-årsalderen og varer ofte til barnet er 4-5 år. Det er i denne perioden barn utvikler en sterkere identitet og selvbevissthet. De begynner å forstå at de er egne individer med egne tanker, behov og ønsker – og ønsker i aller høyeste grad å få viljen sin.

For barnet selv kan denne fasen være like frustrerende som for de voksne. Barn har ikke språket eller modenheten til å uttrykke seg klart, og manglende mestring av følelser gir ofte utbrudd. Å møte trassalderen med forståelse, heller enn kamp, er derfor en nøkkel til å hjelpe barnet gjennom denne fasen.

En krevende tid for foreldre

For foreldre kan selvstendighetsalderen være både slitsom og forvirrende. Det kan føles som om man må argumentere om alt fra hvilken farge koppen skal ha til hvilken vei man skal gå. Mange opplever dårlig samvittighet, utmattelse eller at de mister kontrollen. Det er viktig å huske at barnet ikke er «vanskelig» med vilje – det lærer hvordan grenser fungerer, og hvordan egne følelser kan reguleres.

Det å stå i trassalderen handler ikke om å vinne diskusjoner, men om å være en trygg voksen som tåler barnets følelser. Å sette grenser med varme, og anerkjenne barnets perspektiv, styrker relasjonen og gir barnet trygghet.

Hvorfor selvstendighetsalderen er viktig

Selvstendighetsalderen er en milepæl i barnets utvikling. Det er nå barnet begynner å utvikle evnen til å ta valg, uttrykke egne meninger og teste hvor grensene går. Dette legger grunnlaget for selvstendighet og ansvar senere i livet.

Ved å si «nei», prøver barnet å finne ut hva det har kontroll over. Det er en naturlig del av å danne en indre følelse av identitet. Å få lov til å teste ut sin vilje i trygge rammer, hjelper barnet med å bli tryggere på seg selv.

Gode strategier for å møte trass

1. Hold deg rolig – Ikke ta trassutbrudd personlig. Barnet er ikke ute etter å utfordre deg, men prøver å håndtere egne følelser.
2. Gi valgmuligheter – I stedet for å kommandere, tilby alternativer: «Vil du ha den blå eller røde genseren?»
3. Vær forutsigbar – Rutiner og tydelige rammer gir trygghet.
4. Sett grenser med varme – Si klart ifra, men vis forståelse: «Jeg forstår at du vil ha is, men nå er det middag først.»
5. Ros samarbeid – Bekreft når barnet klarer å håndtere noe vanskelig uten utbrudd.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)