Fireåringene er kunnskapstørste, og med mer velutviklet språkforståelse kan de både sette ord på ting, og de kan spørre om det de lurer på. De:
Stiller mange spørsmål.
De kan også stille vanskelige spørsmål. For eksempel om døden. Eller andre spørsmål noen kan synes er ubehagelige å få. Som forelder bør du prøve å ta barnas spørsmål på alvor, og gi svar som barnet kan forstå.
Språksterke
Mange fireåringer kan fortelle litt fra dagen sin, og i hvilken rekkefølge ting har skjedd. De suger til seg innholdet i fortellinger, og de kan:
Svare på spørsmål om det de har hørt.
De begynner å få en veldig god språkforståelse, og forstår det meste som blir fortalt dem. De kan kommunisere greit med andre barn og voksne.
Fantasifulle
Kanskje kan man si at barnets lek speiler dets forståelse av samfunnet og kulturen det er del av. Stadig oftere vil barna:
Leke rollelek
I rolleleken bruker barn fantasien, og de kan leke seg gjennom ulike temaer de tenker på, eller lurer på. De kan endre identitet i leken og gå inn og ut av roller samtidig som de gir hverandre instruksjoner. I fireårsalderen har mange barn etablerte vennskapsrelasjoner.
Fortsatt er de små
Barns utvikling: Barn på 4 år er fortsatt små og trenger trygghet og rutiner.
En fireåring kan virke litt stor, men de er fortsatt små. De har stort behov for omsorg fra foreldrene, og trenger trøst og klemmer. De trives godt i en hverdag med rutiner, og er:
Ikke så glad i forandringer.
Det er derfor fortsatt viktig med en stabil hverdag med forutsigbarhet. Som forelder er trygghet, omsorg og stabilitet noe av det viktigste du gir barnet ditt.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Barns utvikling – Nå er barnet 3 år og går inn i en spennende tid.
Nå er barnet om lag 3 år gammelt. Det innebærer en rekke nye steg i barnets utvikling. Samtidig skal det kanskje gå fra liten til stor avdeling i barnehagen, og dette er på mange måter en viktig og spennende tid for barnet.
Motoriske fremskritt
På et år skjer det selvsagt mye i et barns liv. Når barnet var rundt to år, og både kunne løpe og gå, så kan treåringen i tillegg:
Hinke
Noe de gladelig viser frem. I tillegg kan mange bruke pedaler på en sykkel. For eksempel en trehjulssykkel, eller de løper av gårde med løpesykkelen. Før de skal ut kan de ofte i noen grad:
Kle på seg selv.
Her er det varierende, og det avhenger også av hvor god tid foreldrene har. Har man god tid i påkledningssituasjoner er det større sjanse for at barna tidlig lærer seg dette. Ellers er det vanlig at barna trenger litt hjelp med glidelås, knapper og lignende.
Interesse for tall og bokstaver
For noen begynner en gryende interesse for tall og bokstaver. Noen vil til og med kunne:
Telle litt.
Det henger tett sammen med kategorisering som barn generelt er opptatt av. De vil gjerne putte ting i rett kategori, og sorterer og teller. Mange eksponeres også ofte for bokstavene i navnet sitt. Det leder igjen til at noen barn:
Kan kjenne igjen noen bokstaver.
Men denne interessen vil kunne være av og på i årene fremover. Variasjonen her er veldig stor. Bøker er flott for barn, og treåringen kan gjerne sitte med boka på fanget og kose seg.
Lek med andre barn
Barns utvikling – Barn på 3 år begynner nå ofte å leke sammen med andre barn.
Treåringene har ofte møtt andre barn en del over tid. Og for noen utvikler det å «leke ved siden av» seg til å:
Leke sammen med andre barn.
Forskning viser at små barn kan ha preferanser på hvem de leker med, og kan faktisk:
Utvikle vennskap.
Samtidig som de begynner å leke med andre og kanskje få venner, så øves den sosiale kompetansen opp. Her kommer også empatien inn, og barna kan nå:
Trøste en som er lei seg.
Det er tydelig at treåringene er på vei til å bli store, og mer selvstendige individer. De lærer fort, og kognitive, motoriske og sosiale ferdigheter skjerpes. Det er fortsatt mye prøving og feiling, men stadig blir de mer kompetente dag for dag.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Toåringen har noen ganger et litt «dårlig rykte» Trassalder og «terrible two`s» er begreper mange har hørt om og kjenner til. Dette er rett og slett del av barnets utvikling, og vi foretrekker å se på det som selvstendighetsalderen.
Barns utvikling 2 år : Selvstendighetsalder
Barnet ønsker å bli lyttet til, og det ønsker å få viljen sin, men det går ikke alltid.
Barnet ønsker å bli lyttet til, og det ønsker å få viljen sin, men det går ikke alltid. Det vil derfor kunne resultere i en del frustrasjon både hos barn og forelder. Barnet:
Lever her og nå.
Og det er ikke lett for et barn på to år og forstå foreldres velmente råd og rasjonelle forklaringer på hvorfor det for eksempel ikke kan gå ute uten lue på vinteren. Det går selvfølgelig unna med en to-åring, da de gjerne både:
Løper og går.
De snubler og faller, men er raskt oppe igjen etter litt trøst. Det er godt å ha støttende foreldre med seg når det utforsker verden. De vil prøve alt foreldrene gjør og aller helst vil de:
«Klare selv».
Det går ikke alltid, men det er veldig positivt å la barnet få prøve mest mulig, og er det noe de kan klare selv, så gir det mestring for barnet.
Språket blir mer avansert
Samtidig som barnet forstår mer og mer av hva det blir fortalt, så uttrykker det seg tydeligere selv også. Mange toåringer begynner å:
Sette sammen ord.
Språket blir mer avansert – Barns utvikling 2 år.
De sier kanskje «klare selv», eller «løpe fort». På den måten kan de kommunisere langt tydeligere med sine foreldre. Dette er også årsaken til at det blir flere utfordringer ved godterihylla på butikken, og her får barn og forelder øvet seg i konflikthåndtering. Dette vil barnet ha nytte av etter hvert som det vokser og blir eldre.
Det skjer noe med leken
Toåringen er ofte glad i å leke, og det er begynnende tegn til lek med andre. Men foreløpig er det ofte slik at de:
Leker ved siden av hverandre.
Begynnende tegn til lek med andre barn – Barns utvikling 2 år.
Det som ved første øyekast kan se ut som barn som leker sammen, er kanskje barn som leker ved siden av hverandre. Det vil variere hvor tidlig barn blir opptatt av andre barn, og hvor tidlig de leker sammen.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Barnet ditt er nå godt over ett år gammelt. Det er en aktiv tid med mye bevegelse. Noen har kanskje begynt i barnehage, og noen er fortsatt hjemme med en forelder.
Utforsker verden – Barns utvikling 1 – 1,5 år
Barnet fortsetter sin utforskning av verden og de lokale omgivelsene. Men nå er det veldig sannsynlig at det utforsker mens det:
Går alene.
Noen trenger kanskje fortsatt litt støtte, men mange går helt av seg selv. De øver bevegelsene med utrettelig energi, og hvis du skal fotfølge barnet en hel dag vil du bli sliten. Ikke bare går barnet hit og dit, men det vil også vise deg tydelig hvilke ønsker det har.
De kommuniserer hva de vil
De drar deg i hånda for å få deg med, de peker på ting de synes er interessante og de vil ellers gi tydelig beskjed om de er fornøyde eller misfornøyde med din respons.
Språkutviklingen fortsetter
Det er stor variasjon i når barnet begynner å snakke – Barns utvikling 1 – 1,5 år.
Den verbale språkutviklingen er ofte til bekymring for mange foreldre. Det er nemlig stor variasjon i når barn begynner å snakke. Noen barn begynner tidlig, og noen begynner senere. I barnehage vil pedagoger vurdere barnas språkutvikling. Dersom de mener det er behov for ekstra hjelp vil det kunne iverksettes. Mange barn på 1,5 år kan:
Si noen ord.
Vanligvis sier barn sine første ord rundt 1 års alderen. Noen sier sine første ord ved 10 måneder og noen ved 17 måneders alderen. Men mange barn som ikke sier noen ord, kan likevel vise tydelig språkforståelse. De vil kunne oppfatte beskjeder fra foreldre og kan kommunisere sin egen vilje gjennom lyder, gester (innebærer symbolske gester som å riste på hodet for å si nei) og peking. De
Peker for å få deg til å se dit de ønsker.
Denne formen for kommunikasjon handler ofte om at barnet ønsker å vise deg noe, eller det vil ha hjelp til å få tak i noe. Dette er en felles oppmerksomhet, en intersubjektivitet. Det handler om evnen til å forstå andres utrykte følelser og motiver.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.
Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.
Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?
Sosial utvikling hos barn – Foreldre må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosial kompetanse.
Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.
De «små» store tingene.
I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.
Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling
Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.
Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.
Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.
Frustrasjon
To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.
Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil, da de har oppdaget at de er egne mennesker med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.
Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei, og det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.
Selvstendighetsalder
Selvstendighetsalder – barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».
Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».
Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse og denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet, og blir barnet gitt frie tøyler og alt av grenser fjernes vil barnet bli slitent og forvirret.
I selvstendighetsalderen har barnet behov for å bli hørt.
I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt, barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.
Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere. Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.
Noen tips til handleturen
Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.
Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».
Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.
Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.
Kjefting på barn har motsatt effekt
David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.
Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.
Husk å si unnskyld om du har kjeftet på barnet ditt
Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.
Trekk frem det positive
Gi positiv oppmerksomhet
Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.
Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.
Hva er egentlig en helsestasjon, hvilke oppgaver har de og hva innebærer kontroller ved helsestasjon for barn 0-5 år? Det skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.
For vår informasjon som gjelder Oslo spesielt har vi benyttet oss av Oslo kommunes informasjon om dette. Her kan du også finne din helsestasjon i Oslo.
Fra Norsk helseinformatikk har vi hentet den generelle informasjonen om helsestasjon for barn 0-5 år.
Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser.
Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.
Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.
God psykisk helse
En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.
Barselgruppe
På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.
Hjemmebesøk
Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.
Kontroller helsestasjon
Kontroller ved helsestasjonen foregår mange ganger i løpet av de første årene.
Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.
Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.
Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier
Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:
Førstegangsfødende
Foreldre som venter sitt første felles barn
Foreldre som får barn i Norge for første gang
Førstegangs adoptivforeldre
Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk
Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.
Første tannlegekontroll for barn foregår ved 3-års alder. Tannpussen hører med i de daglige rutinene for å ivareta barnets helse. Enten det går rolig og enkelt for seg, eller om det er en liten kamp så er tannpussen veldig viktig å få gjennomført fra første tann. Barnet trenger hjelp til å pusse til det er gammelt nok til å klare det ordentlig selv, vanligvis ved 10-årsalder. Så er spørsmålet: Hvordan går det egentlig med tannpussen og når skal barnet til første kontroll? Hos helsedirektoratet finner man mye informasjon om tannhelse for barn og unge opp til 20 år, og det er også her vi henter mye av informasjonen i teksten under. Vi gjengir også pussetips som vi henter fra Tannstell hos barn – Helsenorge
Første tannlegekontroll for barn
Første gang barnet ditt blir kalt inn til tannlegen er det bare tre år gammelt. Da kalles dere inn til den lokale offentlige tannklinikken. Tannhelsepersonell, barn og foresatte skal samarbeide for å få til en god undersøkelse. Dersom undersøkelsen ikke viser behov for tiltak, så skal barnet undersøkes neste gang når det er fem år gammelt. Deretter kalles barnet inn til regelmessige kontroller. Hvor ofte barnet kalles inn avhenger av barnets behov for oppfølging av tannhelsetjenesten. Vanligvis skal det ikke gå lenger enn ca to år mellom innkallingene. Du kan også kontakte tannhelsetjenesten om akutte behov oppstår. Å gå til tannlegen er gratis ut året man fyller 18.
Første tannlegekontroll for barn – Barnet kalles inn til den lokale offentlige tannklinikken
0-2 år: Gjør tannpuss til en god vane
Bruk en liten og myk tannbørste og start når den første tannen bryter frem.
La tannpussen være lekbetont.
La barnet ligge i begynnelsen. Etter hvert kan barnet sitte på den voksnes fang med hodet i armkroken.
Småbarn kan ikke spytte, og derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem:
Før 1 år: en knapt synlig mengde (0,1 ml)
Ved 1 år: tilsvarende barnets lillefingernegl
3-5 år: Melketennene må stelles
La for eksempel barnet stå på en skammel og ha barnets hode i armkroken. Leppe og kinn holdes til side med én hånd og puss med den andre.
Jekslene skal pusses både på innsiden, utsiden og på tyggeflaten.
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok.
Bruk en ertstor (0,25 ml) mengde tannkrem fra 3 årsalderen
6-12 år: Mange nye tenner
I denne perioden kommer det mange nye, varige tenner.
Den første varige jekselen bryter frem lengst bak i munnen ved 6-års alder. Puss tannen godt med en gang den bryter frem, særlig tyggeflaten.
Mengden tannkrem kan fra 6 års alderen økes ytterligere (fra en ertstor mengde frem til 5 år)
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok, og eventuelt om bruk av tanntråd.
Tanntråd er viktig å bruke daglig. Det er spesielt viktig når de permanente tennene bryter frem. Tanntråd kan gjerne også brukes allerede på melketennene, for å unngå hull i mellom tennene.
Barn med høy risiko for hull i tennene kan benytte andre fluortilskudd i tillegg til tannpuss med fluortannkrem. Ekstra fluor finnes i form av tabletter (3-6 år), skyllevann og tyggegummi. De to siste kan være aktuelle for barn fra 6 -7 år. Spør tannlegen eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.
Ungdom har generelt høyere risiko for karies, noe som gjerne kan kobles med at de har begynt å pusse selv, og kanskje enda ikke har fått helt dreisen på det. Samtidig kan ikke foresatte lenger kontrollere inntak av godteri, brus og lignende på samme måte som når barnet er for eksempel fem år.
Kosthold for god tannhelse
Kostholdet er veldig viktig for god tannhelse. Å begrense inntak av sukker er viktig. Det er derfor en fordel at man har godteri kun en gang i uka. Det klassiske lørdagsgodtet. Småspising og drikking av annet enn vann er heller ikke gunstig for tannhelsen og kan gi hull i tennene. Måltider bør være regelmessige. Mange småbarn drikker av flaske om natten, da bør den inneholde rent vann, og ikke noe annet. De som ammer mye om natten bør være oppmerksomme på at dette kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.
Tips til kosthold for god tannhelse fra Helsenorge.no
Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Begrens mengde og hyppig inntak av godteri og brus.
Gode vaner er:
godteri en gang i uken («lørdagsgodt»).
vann som tørstedrikk.
Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke som brus, juice og sure godterier da det øker erosjonsrisiko. Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.
Forebygge behandlingsangst – Første tannlegekontroll for barn
Første tannlegekontroll for barn – Barnet skal føle seg trygt og ivaretatt hos tannlegen
Tannlege og tannpleier skal forsøke å bygge en god relasjon til barnet slik at det føler seg trygt og ivaretatt når det er hos tannlegen. Det er viktig for å sikre jevnlige undersøkelser av tenner, og en best mulig tannhelse for barnet. Tennene skal man helst ha så lenge som mulig, så å ha gode rutiner for kontroll og pussing er viktig. For å forebygge angst skal tannlege og tannpleier:
Samarbeide med barnet slik at barnet forstår, og kjenner seg trygt.
Tilpasse kommunikasjonen til barnets utviklingsnivå.
Identifisere redde barn tidlig, og forsøke å finne ut hvorfor barnet er redd.
Gi tilvenning til behandlingssituasjonen slik at barnet opplever trygghet, kontroll og mestring.
Holde avtaler. For eksempel ikke gjøre mer enn avtalt, selv om barnet mestrer behandlingen.
Får barnet smertestillende hos tannlegen?
Tannhelsepersonell skal tilby lokalbedøvelse i forkant av behandlingen. Det skal tas hensyn til barnets opplevelse av smerte, og behandlingen skal om nødvendig stoppes dersom barnet opplever smerte. Dersom barnet er veldig redd og ikke mestrer tannbehandlingen kan det gis sedasjon i forkant. Sedasjon er et beroligende legemiddel. Det kan også være aktuelt å gi sedasjon selv om barnet ikke er redd. Da er det for å forebygge angst og vegring.
Tilbakemeldinger
Første tannlegekontroll for barn er ved 3-års alder, og det er veldig fint å komme i gang med kontroller hos tannlegen eller tannpleier. Da kan du stille spørsmål om ting du lurer på rundt barnets tannhelse. Samtidig får du konkrete tilbakemeldinger på hva som fungerer med tannpussen, og hva dere kanskje må gjøre annerledes.
Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og fremtiden kommer stadig raskere kan det virke som. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.
Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.
Barn og skjermtid – Hva er verst?
Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.
Hva er bra med skjerm?
Positive sider ved bruk av skjerm
Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.
Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord
Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.
Tips til skjermbruk for barn:
Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
Denne formen for kommunikasjon handler ofte om at barnet ønsker å vise deg noe, eller det vil ha hjelp til å få tak i noe. Dette er en felles oppmerksomhet, en intersubjektivitet. Det handler om evnen til å forstå andres utrykte følelser og motiver.
