Barnetegninger – utvikling de første årene
Hvis du har sett en ettåring tegne, så er sjansen stor for at verket minner om en krusedull. Den krusedullen er begynnelsen på noe stort; barnets mulighet til å utvikle og uttrykke seg kreativt gjennom tegning. Innenfor utviklingspsykologien pekes det på at små barn ser ut til å gå gjennom de samme tegnestadiene uansett hvor i verden de kommer fra. Med dette sees små barns tegneutvikling gjennom en universell tenkning. I barnas første leveår er det mye som tyder på at barn i stor grad følger den samme utviklingen, men selvfølgelig vil det variere. Kanskje kan vi si at tegning er en del av barns naturlige utvikling, og en iboende menneskelig evne til å uttrykke seg. En arena hvor de får uttrykke seg på forskjellige måter, eksperimentere og prosessere.
I utdanningssammenheng blir tegning sett på som viktig for barnets helhetlige personlige utvikling. Mange mener kreative fag får altfor liten plass i skolen, og det er kanskje sant. Hvis fokuset ligger på læring, så er potensialet enormt. I barnehagen får tegning, maling og forming stor plass, og det legges vekt på prosessen, og ikke så mye på resultatet. Tidligere var det antagelig mer vanlig å tenke sluttprodukt. Mange av dagens voksne har pent utførte dorullnisser med eget navn på hos sine foresatte, som kanskje i hovedsak er laget av en barnehageansatt? Grunnen til at prosessen nå blir vektlagt i større grad enn tidligere kan kanskje forklares med et stadig mer formelt faglig innhold i barnehagens rammeverk. Verdien av barns opplevelser og kreative prosesser vektlegges i det pedagogiske arbeidet.
Videre skal vi se litt på tegneutviklingen fra de første krusedullene, til barnet går på barneskolen.
Barnetegninger – Rabling
Barns første tegninger er på fagspråket kjent som rabling. Rabling bærer preg av tilfeldighet og store svinger med armen, noe som samsvarer med barnets motoriske utvikling. Av forskere betegnes rabling som en meningsfylt motorisk aktivitet. Mot slutten av rablestadiet begynner barnets strek å bli mer kontrollert og det vil ofte kunne navngi hva det tegner. For eksempel mamma, pappa eller bil. Når barnet begynner å fortelle hva det skal tegne, før det begynner å tegne, tyder dette på at barnet har utviklet et indre bilde av motivet det ønsker å lage.
Barnetegninger – Hodefotinger kommer til
Etter hvert utvikles barnets kognitive ferdigheter seg stadig mer, og det tilegner seg en mer presis finmotorikk. Nokså samtidig utvikles tegningene. Nå kan vi se at barnet begynner å tegne hoder. Ut fra hodene stikker bena. Disse tegningene kalles hodefotinger. Hodefotinger kommer tidlig i førskjemastadiet. Mennesket er ofte det første klare symbolet et barn tegner. Kunstprofessor Viktor Lowenfeld (1903-1960) tenkte at kanskje barnet prøver å tegne seg selv. For dersom man ser rett frem, så blir kanskje armer og bein ekstra tydelige? Den samme Lowenfeld mente at vi som voksne må stimulere barnets tanker, følelser og evne til å oppfatte når det tegner.
Barnetegninger – Skjemastadiet
Utviklingen fortsetter inn i skjemastadiet. Et skjema er når barnet har funnet sin måte å tegne noe på, og gjentar det igjen og igjen. Det barnet tegner settes i logisk forbindelse med hverandre på arket, og det er symmetri og tydelige former. Vi kan se tolkning av rom og fargevalget er ikke lenger tilfeldig. Skjemaalderen anslås av Lowenfeld til å være fra rundt syv til niårsalder.
Barnets personlige formspråk blir til i møter med omverdenen
Barnet ditt vil etter hvert utvikle et personlig formspråk. I denne prosessen blir barnets uttrykk til sammen med opplevelser og inntrykk det møter. For å støtte barnets uttrykk gjennom tegning er det flere ting du som foresatt kan gjøre. Hovedsakelig å være der sammen med barnet. Først, husk at fotografilikhet ikke nødvendigvis er målet. Det trenger ikke være et mål i det hele tatt, men mange barn vil prøve å «kopiere» noe ned på arket. Respekter barnets uttrykk. Ikke forsøk å endre dette. Vær en samtalepartner, oppfordre barnet til detaljert observasjon. Gjennom spørsmål vi du kunne åpne nye dører for barnet, så kan barnet selv gå gjennom.
Gi barnet noe interessant å se på. Vis frem ulike formuttrykk. Gå på kunstutstilling. Det er også mulig å se på digitale kunstutstillinger. Munch museet lanserte sin egen digitale utstilling våren 2020, og mange andre kjente museer har gjort det samme. Da kan du bo hvor som helst, og likevel se kjente og suksessrike kunstnere med vidt forskjellige uttrykk. For barnet kan det være positivt å se at det finnes mange forskjellige måter å uttrykke seg på. Det kan bidra til å fremme barnets eget uttrykk, og ikke minst interesse for kunst. Det finnes utallige muligheter for inspirasjon. Å delta i tegneaktiviteter med barn er positivt for alle parter!
Luften blir skarpere, og kveldene blir lengre og mørkere. Snart er det duket for markering av en omstridt «nytradisjon» i norsk forstand. Nemlig halloween. Eller allehelgensaften som den av og til oversettes til på norsk. Halloween har allerede blitt markert i mange år, og har siden dens inntog i Norge vært kraftig debattert. Hvorfor er denne markeringen så omdiskutert? Og hvorfor er det så mange som har sterke meninger om en markering som kanskje gjelder mest for barna? Først litt om hva halloween egentlig dreier seg om og hvorfor 31. oktober er en spesiell dag mange steder i verden.
På halloween kler barna seg ut, gjerne i skumle kostymer og går fra dør til dør og ber om godteri. «Knask eller knep!» sier de entusiastisk til de som åpner dørene. Norge har også lignende tradisjoner helt tilbake fra middelalderen. Den mest kjente er julebukk. Her kler barna seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger i romjulen. I bytte får de kaker og godteri. I Odda i Hardanger, og omegn, går barna putlaskatt på nyttårsaften. Også her kler de seg ut og går fra dør til dør med håp og ønsker om godteri.
Barna elsker halloween. Om ikke alle, så veldig mange. Den enkle grunnen til dette er at det er spennende og morsomt! Det er gøy å kle seg ut i felleskap med venner. Det er sosialt, og ikke minst spennende. Det er en uskyldig tilnærming til et i utgangspunktet alvorlig tema, hvor barnas kostymer belønnes med godteri. Det er denne tilnærmingen til halloween som kanskje er mest fruktbar for foreldre og voksne. Vi må huske på at barna fokuserer på de positive egenskapene ved denne feiringen, og ikke de eventuelt negative. Dersom vi møter barna på deres premisser, vil det være enklere for alle å få en positiv opplevelse. Halloween innbyr til kreativitet og spennende opplevelser. Å engasjere seg med barna vil kunne resultere i kvalitetstid for store og små.