Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?

Hva er egentlig trassalder?

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trassalder er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.

Konflikthåndtering og mestring

Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.

Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)