
Barnetegninger – utvikling de fĂžrste Ă„rene
NÄr smÄ barn begynner Ä tegne, starter det ofte med enkle streker og kruseduller. Det kan se tilfeldig ut, men er en viktig del av barnets utvikling. Gjennom tegning Þver barnet bÄde motorikk, konsentrasjon og evnen til Ä uttrykke seg.
Mange barn gÄr gjennom lignende stadier i tegneutviklingen, fra de fÞrste rablete strekene til mer gjenkjennelige figurer og mÞnstre.
I dette innlegget ser vi pÄ hvordan tegning utvikler seg de fÞrste Ärene, og hvordan du kan stÞtte barnets uttrykk underveis.
Barnetegninger – Rabling

Barns fÞrste tegninger er pÄ fagsprÄket kjent som rabling. Rabling bÊrer preg av tilfeldighet og store svinger med armen, noe som samsvarer med barnets motoriske utvikling. Av forskere betegnes rabling som en meningsfylt motorisk aktivitet. Mot slutten av rablestadiet begynner barnets strek Ä bli mer kontrollert og det vil ofte kunne navngi hva det tegner. For eksempel mamma, pappa eller bil. NÄr barnet begynner Ä fortelle hva det skal tegne, fÞr det begynner Ä tegne, tyder dette pÄ at barnet har utviklet et indre bilde av motivet det Þnsker Ä lage.
Barnetegninger – Hodefotinger kommer til

Etter hvert utvikles barnets kognitive ferdigheter seg stadig mer, og det tilegner seg en mer presis finmotorikk. NoksÄ samtidig utvikles tegningene. NÄ kan vi se at barnet begynner Ä tegne hoder. Ut fra hodene stikker bena. Disse tegningene kalles hodefotinger. Hodefotinger kommer tidlig i fÞrskjemastadiet. Mennesket er ofte det fÞrste klare symbolet et barn tegner. Kunstprofessor Viktor Lowenfeld (1903-1960) tenkte at kanskje barnet prÞver Ä tegne seg selv. For dersom man ser rett frem, sÄ blir kanskje armer og bein ekstra tydelige? Den samme Lowenfeld mente at vi som voksne mÄ stimulere barnets tanker, fÞlelser og evne til Ä oppfatte nÄr det tegner.
Barnetegninger – Skjemastadiet
Utviklingen fortsetter inn i skjemastadiet. Et skjema er nÄr barnet har funnet sin mÄte Ä tegne noe pÄ, og gjentar det igjen og igjen. Det barnet tegner settes i logisk forbindelse med hverandre pÄ arket, og det er symmetri og tydelige former. Vi kan se tolkning av rom og fargevalget er ikke lenger tilfeldig. Skjemaalderen anslÄs av Lowenfeld til Ä vÊre fra rundt syv til niÄrsalder.
Barnets personlige formsprÄk blir til i mÞter med omverdenen

Barnet ditt vil etter hvert utvikle et personlig formsprĂ„k. I denne prosessen blir barnets uttrykk til sammen med opplevelser og inntrykk det mĂžter. For Ă„ stĂžtte barnets uttrykk gjennom tegning er det flere ting du som foresatt kan gjĂžre. Hovedsakelig Ă„ vĂŠre der sammen med barnet. FĂžrst, husk at fotografilikhet ikke nĂždvendigvis er mĂ„let. Det trenger ikke vĂŠre et mĂ„l i det hele tatt, men mange barn vil prĂžve Ă„ «kopiere» noe ned pĂ„ arket. Respekter barnets uttrykk. Ikke forsĂžk Ă„ endre dette. VĂŠr en samtalepartner, oppfordre barnet til detaljert observasjon. Gjennom spĂžrsmĂ„l vi du kunne Ă„pne nye dĂžrer for barnet, sĂ„ kan barnet selv gĂ„ gjennom.
Gi barnet noe interessant Ä se pÄ. Vis frem ulike formuttrykk. GÄ pÄ kunstutstilling. Det er ogsÄ mulig Ä se pÄ digitale kunstutstillinger. Munch museet lanserte sin egen digitale utstilling vÄren 2020, og mange andre kjente museer har gjort det samme. Da kan du bo hvor som helst, og likevel se kjente og suksessrike kunstnere med vidt forskjellige uttrykk. For barnet kan det vÊre positivt Ä se at det finnes mange forskjellige mÄter Ä uttrykke seg pÄ. Det kan bidra til Ä fremme barnets eget uttrykk, og ikke minst interesse for kunst. Det finnes utallige muligheter for inspirasjon. à delta i tegneaktiviteter med barn er positivt for alle parter!
