Forfatter: Lekogbarn

Posted on by

Barndom uten filtre – hvorfor barn ikke bør være på sosiale medier

barn og sosiale medier

Barndom uten filtre – hvorfor barn ikke bør være på sosiale medier

Barn og sosiale medier – Et voksenlandskap barn ikke hører hjemme i

Sosiale medier er ikke laget for barn, selv om stadig yngre barn i dag har egne profiler. Plattformene er i utgangspunktet utviklet med tanke på voksne brukere og kommersielle formål. Når barn slippes inn i dette landskapet, eksponeres de for et press de ikke har forutsetninger for å håndtere. Sosiale medier forutsetter evne til kritisk tenkning, modenhet og solid selvfølelse – egenskaper som er under utvikling i barndommen. Å la barn bruke sosiale medier er som å sende dem ut på motorveien uten verken kart eller bilbelte.

(Til blogg forside.)

Konsekvenser for barnas psykiske helse

barn og sosiale medierForskning og erfaring viser en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske plager hos barn og unge. Selvbilde bygges i møte med andre – og på sosiale medier er dette møtet ofte nådeløst. Barns identitet formes fortsatt, og konstant eksponering for likes, kommentarer, bilder og trender fører til sammenligning, stress og følelsen av utilstrekkelighet. Det skapes en idé om at utseende, klær og popularitet er viktigere enn lek, vennskap og trygghet. Barndommen skal være et fristed, ikke en konkurransearena.

Mobbing og ekskludering får nye former

Mobbing er ikke nytt, men sosiale medier har gitt mobbing en ny og mer usynlig form. Digitale kommentarer og meldinger etterlater ikke blåmerker, men kan ramme like hardt. For barn som ikke får være med, blir følelsen av utenforskap ekstra tydelig når alt deles offentlig. At noen «ikke liker» et bilde, eller at et barn ikke blir tagget i en gruppe, kan være starten på store sosiale vansker. Sosiale medier gjør at mobbing skjer i skjul – uten voksne til stede, og ofte uten at barnet selv forteller om det.

Det er foreldres ansvar å sette grenser

Det er ikke barnas ansvar å vite hva som er trygt, sunt eller riktig i møte med teknologi – det er de voksnes. Å si nei til sosiale medier for barn handler ikke om å nekte dem noe andre får, men om å beskytte dem mot noe de ikke trenger. Barndommen er kort, og den bør fylles med virkelige møter, ekte vennskap og lek – ikke med filtre og følgere. Foreldre må tørre å stå i det ubehaget det kan gi å være annerledes enn andre foreldre. Trygghet og grenser gir barn de beste forutsetningene for å utvikle seg trygt.

Konkrete råd til foreldre – Barn og sosiale medier

  • Følg gjeldende aldersgrenser på sosiale medier, og vent gjerne til barnet minst er fylt 15 år
  • Snakk med barnet om hvorfor det er viktig å være til stede i det virkelige livet
  • Lag avtaler i foreldrenettverket om felles aldersgrenser
  • Følg anbefalingene fra barnepsykologer og fagmiljøer
  • Skap trygge rammer for sosialt samvær uten digitale plattformer

(Til blogg forside.)

Posted on by

Små steg inn i en ny hverdag – tilvenning i barnehagen

tilvenning barnehage

Små steg inn i en ny hverdag – tilvenning i barnehagen

Å skulle overlate barnet sitt til nye omgivelser, rutiner og voksne er en stor overgang – for hele familien. Spesielt når det er første gang, kan det oppleves både spennende og sårbart. Mange foreldre kjenner på en usikkerhet: Hvordan blir dagene? Hvordan jobber de ansatte? Og hvordan kommer barnet til å trives? Når man ikke har erfaring fra før, er det ikke rart at spørsmålene melder seg.

I tillegg preges mediebildet ofte av sterke meninger. Noen artikler fremhever hvor positivt det er for barns utvikling å møte andre barn og nye impulser, mens andre advarer mot stress og utrygghet. Slike motstridende inntrykk kan gjøre overgangen mer krevende, og mange foreldre kjenner på blandede følelser.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hva er tilvenning – og hvorfor er den så viktig?

barnehage, tilvenning, barnehagestart

Tilvenning til barnehage handler om å gi barnet en trygg og gradvis introduksjon til en ny hverdag. Det innebærer å bli kjent med nye voksne, andre barn, rutiner og omgivelser – i et tempo som gjør at barnet opplever trygghet og tilhørighet.

Hvordan tilvenningen gjennomføres varierer fra sted til sted. I Oslo finnes det en standard for tilvenning, men hver institusjon tilpasser ofte opplegget til sin praksis og til det enkelte barn. Mange steder har i lang tid brukt den såkalte «tredagerstilvenningen», der foreldrene gradvis trekker seg tilbake i løpet av tre dager. De siste årene har det blitt vanligere å sette av mer tid – en uke, eller til og med to – slik at både barn og foreldre får en mykere overgang.

Slik bidrar du til en god tilvenning til barnehage

For å skape en god opplevelse for barnet, er det viktig med forutsigbarhet, trygghet og godt samarbeid mellom foreldre og ansatte. Her er ti punkter som kan gjøre tilvenningen bedre:

  1. Gi god og tydelig informasjon i forkant
    Foreldre bør få vite hvordan tilvenningen er organisert, hvem som er kontaktperson for barnet, og hva som forventes.

  2. Gi barnet tid til trygg tilvenning
    Barn trenger tid til å bli kjent med miljøet og menneskene rundt seg. En rolig start legger grunnlaget for trivsel.

  3. Sørg for en fast kontaktperson
    En trygg voksen barnet kan knytte seg til, er avgjørende for å bygge tillit og trygghet.

  4. Vær til stede i starten
    Foreldres nærvær de første dagene gir trygghet og lar barnet venne seg til det nye i sitt eget tempo.

  5. Tilpass tilvenningen individuelt
    Barn er forskjellige. Noen trenger mer tid enn andre, og det bør tas hensyn til i planleggingen.

  6. Ha god kommunikasjon med personalet
    Åpenhet og dialog gjør det lettere å fange opp barnets behov – og reduserer foreldrenes bekymringer.

  7. Skap rolige og forutsigbare dager
    Struktur og rutiner gjør det lettere for barnet å forstå og mestre den nye hverdagen.

  8. Vis varme og tilstedeværelse
    Omsorgsfulle voksne som møter barnet med respekt og nærhet, skaper trygghet.

  9. Trygghet for foreldre smitter over på barnet
    Når foreldre opplever at de blir sett og hørt, vil de også lettere kunne støtte barnet.

  10. Ha tålmodighet – og tilby støtte
    Overgangen er stor, og både små og store trenger tid og forståelse i denne prosessen.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Åpen barnehage: Et enkelt og gratis tilbud for deg med små barn

åpen barnehage

Åpen barnehage: Et enkelt og gratis tilbud for deg med små barn

Hva er en åpen barnehage?

En åpen barnehage er et gratis, lavterskeltilbud for barn i alderen 0–6 år som ikke har plass i ordinær barnehage. Her kan barn og foresatte komme og gå som de vil innenfor åpningstidene, uten behov for påmelding. Tilbudet ledes av kvalifisert personale og tilbyr aktiviteter som lek, sangsamlinger og måltider i trygge omgivelser. Foreldre får også mulighet til å møte andre i samme livssituasjon, dele erfaringer og få støtte i foreldrerollen.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Et sosialt samlingspunkt for foreldre

Åpen barnehage fungerer som en møteplass for småbarnsforeldre, hvor man kan knytte nye bekjentskaper og dele erfaringer. Foreldre får anledning til å stille spørsmål til barnehagepersonalet og diskutere barnets utvikling. Dette skaper et inkluderende fellesskap og gir verdifull støtte i foreldrerollen.

Hvor finner man åpen barnehage?

åpen barnehageDe fleste større kommuner i Norge har én eller flere åpne barnehager. Disse drives gjerne av kommunen, men også frivillige organisasjoner og menigheter står bak noen av tilbudene. Informasjon om åpen barnehage i ditt nærområde finnes vanligvis på kommunens nettside, under oppvekst eller barnehagetilbud. Det anbefales å sjekke åpningstider og program, da disse kan variere.

Eksempler på tilbud i de største byene

Oslo:

Oslo kommune tilbyr en rekke åpne barnehager spredt over byen. For en oversikt over tilbudene, besøk Oslo kommunes nettside.

Bergen:

I Bergen finnes det flere åpne barnehager, inkludert tilbud fra Kirkens Bymisjon. For mer informasjon, se Bergen kommunes nettside og Kirkens Bymisjon.

Trondheim:

Trondheim kommune tilbyr åpne barnehager som Huseby og Saupstad. For en oversikt over tilbudene, besøk Trondheim kommunes nettside.

Stavanger:

Stavanger kommune har flere åpne barnehager, inkludert Bamsefaret og Veden. For mer informasjon, se Stavanger kommunes nettside.

Tromsø:

Tromsø kommune tilbyr åpne barnehager som Stakkevollan og Langnes. For detaljer, besøk Tromsø kommunes nettside.

Kristiansand:

I Kristiansand finnes det flere åpne barnehager, inkludert Hånes og Trekanten. For en oversikt, se Kristiansand kommunes nettside.

Hvorfor velge åpen barnehage?

Åpen barnehage er mer enn bare et leketilbud. Det er et sted for sosialt fellesskap, språklig utvikling, pedagogisk støtte og verdifulle møter. For barn er det en trygg inngangsport til lek med jevnaldrende, og for voksne en arena for inspirasjon og støtte i foreldrerollen. Med sin fleksible form og inkluderende innhold er åpen barnehage et unikt og viktig tilbud i mange norske lokalsamfunn.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Barns medvirkning i barnehagen – Når små stemmer teller

barns medvirkningen i barnehagen

Barns medvirkning i barnehagen – Når små stemmer teller

Hva betyr egentlig barns medvirkning?

Barns medvirkning handler om at barn skal få uttrykke sine tanker, meninger og følelser, og at disse skal tas på alvor. I barnehagesammenheng betyr det at barna skal få være med og påvirke sin egen hverdag. Dette handler ikke bare om hvilke leker man velger, men også om å bli hørt i større avgjørelser som angår dem.

I rammeplanen for barnehager (2017) står det tydelig at barna har rett til medvirkning. Det innebærer at barna skal få oppleve å bli sett og hørt, og at personalet skal legge til rette for at alle barn kan gi uttrykk for sitt syn. Medvirkning er med på å styrke barns selvfølelse og lære dem demokratiske prinsipper fra tidlig alder.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hvordan legger barnehagen til rette for barns medvirkning?

I praksis handler barns medvirkning i barnehagen om mer enn å gi barna valg mellom to aktiviteter. Det krever lyttende voksne som tar barns perspektiv på alvor. Dette kan bety å følge barnas initiativ i lek, å tilpasse aktiviteter etter deres interesser, eller å la barn delta i planlegging og evaluering av hverdagen.

barns medvirkning i barnehagenBarnehageansatte stiller åpne spørsmål, gir barna tid til å svare og justerer sitt pedagogiske arbeid ut fra barnas signaler og innspill. Dette kan også innebære å observere barnas kroppsspråk og lek for å fange opp hva de uttrykker – spesielt for de yngste barna, som kanskje ikke har utviklet språket fullt ut.

Eksempler på barns medvirkning i barnehagen

Barns medvirkning kan komme til uttrykk på mange ulike måter i barnehagen:

  • Barna er med å bestemme hvor neste tur skal gå.
  • Et tema som mange barn viser interesse for (f.eks. dinosaurer) blir utgangspunkt for flere aktiviteter i barnehagen.
  • Under samlingsstund får barna foreslå hvilke sanger som skal synges.
  • Barna får være med å lage regler for fellesaktiviteter eller grupperommet.
  • Barna bidrar i valg av mat på turdag.

Disse eksemplene viser hvordan små valg gir barn erfaring med demokrati, ansvar og medbestemmelse.

Hvorfor er barns medvirkning i barnehagen viktig?

Å la barn få medvirke handler ikke om at de skal bestemme alt, men at de skal oppleve at deres meninger betyr noe. Når barnehagen tar barns medvirkning på alvor, blir barna tryggere på seg selv og sin plass i fellesskapet. De får øvelse i å argumentere, lytte og samarbeide – egenskaper som er viktige i både skole og samfunnsliv.

I følge rammeplanen skal personalet også vise respekt for barnas integritet og legge til rette for et miljø der de kan prøve, feile og utvikle seg. Medvirkning er dermed både en rettighet og en læringsprosess – og en viktig del av kvaliteten i barnehagens pedagogiske arbeid.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Babysvømming – trygghet, lek og nærhet i vann

babysvømming

Babysvømming – trygghet, lek og nærhet i vann

Babysvømming er en aktivitet som kombinerer lek, nærhet og mestring på en unik måte. Allerede fra de første ukene etter fødsel har babyer en naturlig refleks for å holde pusten i vann, og mange babyer trives svært godt i det varme bassenget. Babysvømming handler ikke om å lære å svømme, men om å bli kjent med vann på en trygg og morsom måte – sammen med en forelder.

Gjennom babysvømming får babyen utviklet koordinasjon, balanse og trygghet i vann. I tillegg stimuleres sanser og motorikk på en annerledes måte enn på land. Det varme vannet gir en avslappende effekt, og mange babyer blir roligere og sover bedre etter en økt i bassenget.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Tett kontakt og sosialt fellesskap

Babysvømming handler like mye om foreldre som om baby. Det gir en verdifull anledning til å ha fysisk nærhet og kontakt i en avslappet og leken setting. Foreldrene er tett på hele tiden og deltar aktivt i øktene, noe som styrker båndet til babyen.

I tillegg er babysvømming en sosial møteplass. Mange foreldre knytter nye bekjentskaper og finner støtte og fellesskap med andre i samme fase av livet.

Hva skjer på en typisk babysvømming?

babysvømmingEt babysvømmingskurs foregår vanligvis i et oppvarmet basseng (ca. 32–34 grader) med instruktør. Kursene er tilpasset ulike aldersgrupper, og det stilles ingen krav til ferdigheter, verken hos baby eller forelder. Fokus ligger på trygghet, lek og glede.

En time består gjerne av:

  • Sangleker og rytmiske bevegelser i vannet
  • Øvelser med flytelementer og støtte
  • Dykkeleker (NB! frivillig og under kyndig veiledning)
  • Frilek og kosetid i vannet

Aktiviteten varer vanligvis 30–45 minutter, noe som er passe for babyens oppmerksomhet og energinivå.

Babysvømming i de største byene:

Oslo, Asker og Bærum

Bergen

  • AdO Arena og Bergen Svømme- og Livredningsklubb har kurs tilpasset babyer.

Trondheim

  • Trondheim Svømmeskole og Pirbadet har babysvømming året rundt.

Stavanger

Slik finner du babysvømming i nærheten

Det er flere måter å finne babysvømming i ditt område:

  • Søk på nettsidene til lokale svømmehaller – mange tilbyr egne kurs for baby og foreldre.
  • Kontakt helsestasjonen – de har ofte oversikt over aktiviteter for småbarn i kommunen.
  • Spør i barselgrupper eller foreldrenettverk – mange foreldre deler tips om gode kurs.
  • Sjekk med svømmeklubber og idrettslag – de arrangerer ofte babysvømming som en del av sitt tilbud.

Husk å sjekke at kurset ledes av sertifiserte instruktører med god kompetanse. Det gir ekstra trygghet og kvalitet på opplevelsen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Babydans – bevegelse som styrker båndene

babydans

Babydans – bevegelse som styrker båndene

Babydans handler ikke om teknikk, trinn eller presisjon. Det handler om rytme, nærhet og glede – sammen. Når foreldre danser med sin baby i armene eller på magen, får babyen oppleve trygghet, bevegelse og musikk i ett og samme øyeblikk. Det skaper en kroppslig kommunikasjon som bygger tilknytning og styrker barnets sansemotoriske utvikling.

Babydans passer for babyer helt fra spedbarnsalder og opp til de begynner å gå selv. Det krever ingen forkunnskaper, bare vilje til å være til stede, bevege seg og nyte samspillet.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer på babydans?

Et babydans-arrangement foregår gjerne i grupper, der foreldre og babyer danser sammen til musikk. En instruktør leder deltakerne gjennom enkle bevegelser, rytmer og svingende sanger. Ofte kombineres dansen med løft, gynging, litt snurring og andre bevegelser som babyen liker og reagerer positivt på.

Dansen foregår gjerne med babyen tett inntil kroppen – enten i armene eller i bæresjal eller sele. Det gjør opplevelsen trygg og gir babyen maksimal kontakt med forelderen, samtidig som den kjenner rytmen og bevegelsen direkte gjennom kroppen.

Godt for både liten og stor

babydansBabydans gir mange fordeler. For babyen handler det om motorisk stimulering, rytmeforståelse og kroppslig kontakt. Bevegelse og musikk aktiverer sanser og hjerne på måter som bidrar til utvikling – og dans er et naturlig uttrykk for glede og overskudd.

For foreldre gir dans både fysisk aktivitet og sosial kontakt. Det er en anledning til å bevege kroppen på en myk og leken måte, samtidig som man møter andre voksne i samme livssituasjon. Mange foreldre opplever at babydans og lignende tilbud gir en etterlengtet følelse av fellesskap og normalitet i en tid som kan være både krevende og isolerende.

Babydans i de store byene – her kan du starte:

  • Oslo: Deichman bibliotek arrangerer babydans for foreldre med babyer mellom 1–12 mnd. Les mer her.
  • Bergen: Babydans hos Cuba-Norge Dans. Dette kurset er rettet mot foreldre i permisjon. Les mer her. 
  • Trondheim: Trondheim Private Musikkskole har musikklek for baby og småbarn. Les mer her.
  • Stavanger: Stavanger Kulturskole tilbyr babydans for foreldre og babyer i alderen 0–1 år. Finn info her.
  • Tromsø: Dansekunstner Margunn Kilde holder babydans i Tromsø. Følg på Facebook.

Slik finner du babydans der du bor

Det finnes flere måter å finne aktiviteter på i nærmiljøet:

  • Søk på kommunens nettside etter aktiviteter for småbarn og baby.
  • Ta kontakt med kulturhus, helsestasjon eller bibliotek – de har ofte oversikt over lokale tilbud.
  • Se på nettsider eller Facebook-sider til musikk- og danseskoler, mange har egne kurs for små barn.
  • Spør i barselgrupper eller foreldrefora – ofte vet andre foreldre om tilbud som ikke er like godt markedsført.
  • Spør menigheten – noen kirker arrangerer babydans eller lignende gruppeaktiviteter.

Dersom det ikke finnes et tilbud der du bor, kan det være mulig å starte en uformell gruppe selv. Alt man trenger er litt gulvplass, musikk og lysten til å bevege seg sammen med babyen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Babysang: En enkel og verdifull aktivitet for foreldre og barn

babysang

Babysang: En enkel og verdifull aktivitet for foreldre og barn

En enkel aktivitet med stor betydning

Babysang er en av de fineste aktivitetene man kan gjøre sammen med en baby. Det krever ikke noe utstyr, og heller ingen musikalske ferdigheter. Det viktigste er tilstedeværelse, stemme og samvær. Når foreldre og babyer samles til babysang, åpner det for glede, rytme og fellesskap – og ikke minst, en tid for nærhet og lek.

For babyer er sang og musikk en naturlig del av utviklingen. De reagerer på tonefall, rytmer og lyder allerede fra de er nyfødte, og musikk aktiverer store deler av hjernen. Det er derfor babysang er mer enn bare kos – det er også læring, stimulering og trygghet.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer på babysang?

Et babysangtreff varer ofte 30–45 minutter, og foregår gjerne i en sirkel på gulvet. Aktiviteten ledes av en voksen som introduserer ulike sanger, regler, bevegelser og rytmeinstrumenter. Mange grupper bruker både gamle barnesanger og nye melodier – og noen ganger kombineres sangen med dans eller lek med skjerf og rangler.

For babyen handler det om å lytte, føle rytme og få kontakt. Bevegelse og kroppskontakt, som gynging eller klapping, forsterker opplevelsen og styrker tilknytningen mellom barn og forelder. Selv de yngste babyene kan oppleve ro og glede av gjentakelse og kjente lyder.

Fordeler for både baby og forelder

Babysang er en lavterskelaktivitet som gir mye verdi både for babyen og foreldrene. Her er noen av fordelene:

  • Språkutvikling: Babysang hjelper babyen å utvikle språkforståelse ved å lytte til forskjellige lyder og rytmer. Det legger grunnlaget for tidlig kommunikasjon.

  • Rytmesans og koordinasjon: Babyen utvikler en følelse for rytme og bevegelse gjennom musikk og sang, noe som støtter motoriske ferdigheter.

  • Emosjonell trygghet: Gjentakelse av sanger og kjente lyder skaper en følelse av trygghet og forutsigbarhet.

  • Styrket bånd mellom forelder og barn: Sang og kroppskontakt som gynging eller klapping gir dypere følelsesmessig tilknytning.

  • Sosialt fellesskap for foreldre: Babysang gir foreldre mulighet til å møte andre i samme livssituasjon og bygge nettverk.

  • Struktur og rutine: Babysang gir en sosial ramme som kan bidra til å strukturere uken og gi foreldrene et konkret tilbud å gå til.

Slik finner du babysang der du bor

Det finnes babysanggrupper over hele landet, ofte arrangert av kirker, bibliotek, kulturhus eller frivillige organisasjoner. For å finne et tilbud i ditt nærområde, kan du:

  • Søke på kommunens nettside etter “babysang” eller “småbarnstilbud”
  • Kontakte din lokale menighet – mange kirker arrangerer ukentlige babysanggrupper
  • Spørre helsestasjonen eller barselgruppen din om kjente tilbud
  • Se på oppslagstavler på biblioteket, kjøpesenter eller helsestasjon
  • Bruke søkemotorer med stedsnavn og ordet “babysang” for å finne arrangementer

Det går også an å starte en egen uformell babysanggruppe sammen med noen du kjenner – alt som trengs er litt plass, noen rim og sanger, og et ønske om å synge sammen med barna.

Babysangtilbud i norske byer

Oslo

Bergen

Trondheim

Stavanger

Drammen

 

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Nærhet i bevegelse – trygge og gode råd om bæring av baby

bæring av baby i sjal

Nærhet i bevegelse – trygge og gode råd om bæring av baby

Å bære en baby tett inntil kroppen gir både barnet og den voksne en unik mulighet til å knytte bånd, roe seg ned og bevege seg sammen i hverdagen. Bæring har vært en naturlig del av foreldreskap i tusenvis av år, og det finnes mange gode grunner til at metoden fortsatt er aktuell i dag. Enten man bruker bæresele eller sjal, kan trygg bæring være både praktisk og utviklingsstøttende for babyen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Bæring av baby – Kommunikasjon, trygghet og tilknytning

bæring av baby i sjalBæring handler ikke bare om transport – det er også kommunikasjon, trygghet og tilknytning. Når en baby bæres tett inntil en voksen kropp, stimuleres sansene og nervesystemet. Barnet hører hjerteslagene dine, kjenner varmen din og lærer hvordan kroppen din beveger seg. Dette gir trygghet, og kan bidra til mindre gråt, bedre søvn og økt følelsesmessig kontakt.

For foreldre gir bæring større frihet og mobilitet. Det gjør det enklere å gjøre husarbeid, gå tur eller delta i aktiviteter samtidig som babyen er med og får oppmerksomhet.

Bæresele eller sjal – hva er forskjellen?

Bæresjal er et langt stykke stoff som knytes rundt kroppen i ulike mønstre. Det finnes både elastiske og vevde sjal, og begge gir god støtte når de er riktig brukt. Sjal gir stor fleksibilitet og fordeler vekten jevnt, men krever litt øving for å mestre.

Bæreseler har fast form og justerbare stropper og spenner. De er ofte enklere å ta på, og kan være spesielt praktiske for flere som skal dele på bæringen. En god bæresele skal være ergonomisk og gi god støtte for både barn og bærer når de brukes korrekt.

Sikkerhet ved bæring av baby

Sikkerhet er alltid viktigst ved bæring. Enten du velger sele eller sjal, bør du følge noen grunnregler:

  • Hodet og nakken skal støttes, særlig hos nyfødte.
  • Babyens ansikt må være synlig og fritt, ikke skjult i stoff eller mot brystet.
  • Haken må ikke presses mot brystet, da dette kan hemme luftveiene.
  • Babyen skal bæres tett og høyt, gjerne slik at du kan kysse toppen av hodet.
  • Ryggen skal være i naturlig C-kurve, med knær høyere enn baken – kjent som “froskestilling”.

Tips for god bæring i hverdagen

  1. Øv med hjelp første gang – gjerne med en erfaren bærer eller kursinstruktør.
  2. Les bruksanvisningen nøye hvis du bruker sele.
  3. Bruk speil for å sjekke posisjon og støtte.
  4. Kle barnet lett – kroppskontakt gir varme.
  5. Ikke bær når du er usikker, trøtt eller i aktivitet som krever balanse.
  6. Bytt på bæreposisjon når babyen vokser.
  7. Sørg for at bæretøyet passer din kropp og behov.
  8. Unngå å bøye deg fremover – bøy heller knærne med babyen inntil.
  9. Ikke dekk til babyens hode med skjerf, hette eller annet.
  10. Nyt tiden – bæring av baby går fort over, og gir minner for livet.

(Instruksjonsvideo for bæring i sjal fra Babyverden.)

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Selvstendighetsalderen – Om trassalderens virkelige verdi

selvstendighetsalderen

Selvstendighetsalderen – Om trassalderens virkelige verdi

Selvstendighetsalderen, eller den såkalte trassalderen, kan oppleves som en stormfull tid for mange foreldre. En tid der det virker som barnet protesterer mot alt, uansett hvor liten eller logisk forespørselen måtte være. Men bak sinneutbrudd, nei-skrik og gulvligging ligger en viktig utviklingsfase som handler om mye mer enn trass. Selvstendighetsalderen er barnets måte å utforske seg selv og sin vilje på – og det kan faktisk være et sunnhetstegn.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer i selvstendighetsalderen?

Selvstendighetsalderen oppstår vanligvis rundt 2-årsalderen og varer ofte til barnet er 4-5 år. Det er i denne perioden barn utvikler en sterkere identitet og selvbevissthet. De begynner å forstå at de er egne individer med egne tanker, behov og ønsker – og ønsker i aller høyeste grad å få viljen sin.

selvstendighetsalderenFor barnet selv kan denne fasen være like frustrerende som for de voksne. Barn har ikke språket eller modenheten til å uttrykke seg klart, og manglende mestring av følelser gir ofte utbrudd. Å møte trassalderen med forståelse, heller enn kamp, er derfor en nøkkel til å hjelpe barnet gjennom denne fasen.

En krevende tid for foreldre

For foreldre kan selvstendighetsalderen være både slitsom og forvirrende. Det kan føles som om man må argumentere om alt fra hvilken farge koppen skal ha til hvilken vei man skal gå. Mange opplever dårlig samvittighet, utmattelse eller at de mister kontrollen. Det er viktig å huske at barnet ikke er «vanskelig» med vilje – det lærer hvordan grenser fungerer, og hvordan egne følelser kan reguleres.

Det å stå i trassalderen handler ikke om å vinne diskusjoner, men om å være en trygg voksen som tåler barnets følelser. Å sette grenser med varme, og anerkjenne barnets perspektiv, styrker relasjonen og gir barnet trygghet.

Hvorfor selvstendighetsalderen er viktig

Selvstendighetsalderen er en milepæl i barnets utvikling. Det er nå barnet begynner å utvikle evnen til å ta valg, uttrykke egne meninger og teste hvor grensene går. Dette legger grunnlaget for selvstendighet og ansvar senere i livet.

Ved å si «nei», prøver barnet å finne ut hva det har kontroll over. Det er en naturlig del av å danne en indre følelse av identitet. Å få lov til å teste ut sin vilje i trygge rammer, hjelper barnet med å bli tryggere på seg selv.

Gode strategier for å møte trass

  1. Hold deg rolig – Ikke ta trassutbrudd personlig. Barnet er ikke ute etter å utfordre deg, men prøver å håndtere egne følelser.
  2. Gi valgmuligheter – I stedet for å kommandere, tilby alternativer: «Vil du ha den blå eller røde genseren?»
  3. Vær forutsigbar – Rutiner og tydelige rammer gir trygghet.
  4. Sett grenser med varme – Si klart ifra, men vis forståelse: «Jeg forstår at du vil ha is, men nå er det middag først.»
  5. Ros samarbeid – Bekreft når barnet klarer å håndtere noe vanskelig uten utbrudd.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Små hender, store idéer – julepynt barn lager selv

Små hender, store idéer – julepynt barn lager selv

Jul handler ikke bare om gaver og kaker – for mange barn er det aller mest spennende å få lage egen julepynt. Å skape noe med egne hender gir både stolthet, forventning og en følelse av deltakelse i juleforberedelsene. Hjemmelaget julepynt er gjerne det som blir tatt frem år etter år med et smil. Og det trenger slett ikke være avansert – enkle materialer og kreativitet er nok.

(Til blogg forside.)

(Til produktkategori: Hobby.)

(Til lekebutikken.)

Lage julepynt – Skaperglede i førjulstiden

Når barn lager julepynt, er det selve prosessen som er viktigst. De får bruke fantasien, utvikle finmotorikk og utforske ulike materialer. Samtidig gir det rom for ro og tilstedeværelse i en ellers travel tid. Mange barn liker å bruke naturmaterialer eller ting som finnes hjemme – ikke minst fordi det gir en følelse av at alt kan brukes til noe fint.

Enten man sitter ved kjøkkenbordet, i barnehagen eller på skolen, er det lite som slår gleden av å henge opp noe man har laget selv.

Enkle materialer, store muligheter

Det trengs ikke spesialutstyr for å lage julepynt med barn. Her er det papir, garn, doruller, granbar, trepinner og knapper som gjelder. Kanskje kombineres det med litt glitter og lim – eller bare fargeblyanter. Mange av disse materialene har dere allerede hjemme, og barna elsker når noe hverdagslig forvandles til pynt.

Å lage julepynt av gjenbruk eller naturmaterialer gir også en fin anledning til å snakke med barna om miljø, kreativitet og tradisjon.

10 forslag til julepynt barn kan lage

  1. Dorullnisser – Mal doruller røde, lim på bomullsskjegg og tegn ansikt. Enkle og morsomme nisser barna elsker å lage.
  2. Hjerter av perler – Form hjerter med ståltråd og tre på perler i julefarger. Heng dem i vinduet eller på treet.
  3. Papirstjerner – Brett papir i mønster og klipp ut stjerner. Bruk gamle bokark, tegnepapir eller gavepapir.
  4. Kongledyr – Lim øyne og filt på kongler og lag små reinsdyr eller nisser.
  5. Trolldeig – Lag figurer med former eller frihånd, stek dem og mal etterpå. Henges opp i snor.
  6. Juletre av pinner – Samle små pinner og lim dem i trekantform, pynt med små bånd eller knapper.
  7. Fargete appelsinskiver – Tørk appelsinskiver i ovnen og heng dem i vinduet eller på treet. Lukter godt og ser vakkert ut.
  8. Flettekurver av papir – En juleklassiker! Brett og lim papir i fine mønstre og farger.
  9. Garnkuler – Dypp garn i lim, snurr rundt en ballong og la det tørke. Klipp ballongen og få en hul, dekorativ kule.
  10. Granbarnisser – Bruk en bunt granbar som kropp, sett på et nisseansikt og rød lue. Sjarmerende og naturinspirert.

Den viktige juleprosessen

Det viktigste med julepynt for barn er ikke at det blir jevnt, rett eller “pent” – men at det er deres uttrykk. Å skape noe sammen til jul gir tilhørighet, fellesskap og minner. Og når barn får lage julepynt selv, er det ofte det de husker best fra hele førjulstiden. Det blir både dekorasjon og en verdifull opplevelse.

(Til blogg forside.)

(Til produktkategori: Hobby.)

(Til lekebutikken.)