Forfatter: Lekogbarn

Posted on by

Alderstilpassede boktips for barn: Anbefalte bøker fra 1 til 12 år

boktips

Alderstilpassede boktips for barn: Anbefalte bøker fra 1 til 12 år

Å velge riktige bøker til barn i ulike aldre er viktig for å fremme leselyst og språkutvikling. Her finner du nøye utvalgte boktips som passer for småbarn, førskolebarn og eldre barn.

(Til blogg forside.)

Boktips for barn 1–3 år

Bøker for de minste bør ha enkle, fargerike bilder, korte tekster og gjerne papp- eller stoffsider som tåler små hender. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Den lille larven Aldrimett» av Eric Carle

  • «Lille Kanin»-bøkene av Jörg Mühle

  • «Mummitrollet leker gjemsel» av Tove Jansson

  • «Tassen-bøkene» av Eric Hill

  • «Hvem sin bæsj er det?» av Thorstein Saleina

  • «Lille løve» – av Anna Fiske

  • «Emma bøkene» – av Gunilla Wolde

  • «Let og finn på gården« av Axel Scheffler

Boktips for barn 3–6 år

Bøkene kan her ha litt mer tekst, fin humor og fargerike illustrasjoner. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Alle har en bakside» av Anna Fiske

  • «Albert Åberg»-serien av Gunilla Bergström

  • «Emil i Lønneberget» av Astrid Lindgren

  • «Karsten og Petra»-bøkene av Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt

  • «Garmanns sommer» av Stian Hole

  • «Mamma Mø»-bøkene av Jujja Wieslander og Sven Nordqvist

  • «Folk og røvere i Kardemomme by» av Thorbjørn Egner

  • «Tambar»-serien av Tor Åge Bringsværd

  • «Bukkene Bruse»- serien av Bjørn F.Rørvik

Boktips for barn 6–9 år

Nå er bøker med mer spennende handling og lengre tekst passende. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Gutta i trehuset»-serien av Andy Griffiths og Terry Denton

  • «Detektivbyrå nr. 2»-serien av Jørn Lier Horst

  • «Lotta fra Bråkmakergata» av Astrid Lindgren

  • «Heksene» av Roald Dahl

  • «Doktor Proktor»-bøkene av Jo Nesbø

  • «Ronja Røverdatter» av Astrid Lindgren

  • «Mysteriet med den forsvunne skatten» av Geranimo Stilton

  • «Brune» av Håkon Øvreås

Boktips for barn 9–12 år

Bøkene for denne alderen kan ha mer komplekse temaer og avansert språk. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Harry Potter og De vises stein» av J.K. Rowling

  • «Keeperen og havet» av Maria Parr

  • «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren

  • «Svein og rotta»-serien av Marit Nicolaysen

  • «Mio, min Mio» av Astrid Lindgren

  • «Natta fortellinger for rebelske jenter» 100 fortellinger om ekstraordinære kvinner av Elena Favilli og Francesca Cavallo.

  • «Trollmannen fra Oz» av L. Frank Baum

  • «Skammarens datter» – bokserie av Lene Kaaberbøl

Leseglede som varer

Å velge riktige bøker skaper minner og utvikler barnas språk og fantasi. Disse boktipsene gir en bred sjanger- og aldersmiks som inspirerer til mange fine lesestunder sammen med barna. For flere gode tips og råd om barnelitteratur, kan du besøke «Leselyst» hos Norsk barnebokinstitutt.  Ønsker du å vite mer om hvordan du kan skape leselyst hos barn, finner du gode råd i vår artikkel: Slik skaper du leselyst hos barn.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Slik skaper du leselyst hos barn

Slik skaper du leselyst hos barn

Å inspirere barn til å elske bøker er en gave som varer livet ut. Men hvordan kan vi som foreldre, besteforeldre eller pedagoger vekke barnas interesse for bøker og leseopplevelser? Leselyst hos barn handler ikke bare om å lære bokstaver og ord, men om å bygge en positiv og spennende relasjon til bøker og historier.

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: skole.)

Start tidlig med lesing

Jo tidligere du introduserer barnet ditt for bøker, desto bedre. Selv små babyer kan glede seg over fargerike illustrasjoner og rytmiske fortellinger. Når barnet hører stemmen din og ser på bildene sammen med deg, skapes det gode minner knyttet til lesestunden. Det er en trygghet som gir barnet en følelse av tilhørighet og glede, samtidig som det legger grunnlaget for en varig interesse for bøker. For mer om å starte tidlig med lesing, se vårt innlegg om høytlesning for barn.

Gjør lesestunden til en koselig opplevelse

leselystLesing skal være hyggelig! Lag et fast ritual rundt lesestunden – gjerne før leggetid – der dere setter dere godt til rette i sofaen eller sengen. Slå av forstyrrende lyder og legg bort telefonen. Les med innlevelse, bruk varierte stemmer og vis bilder i boken. Dette gir en rolig og nær opplevelse som barnet vil forbinde med trygghet og glede. Det handler ikke om å lese fort, men om å skape en opplevelse der både barnet og den voksne trives.

Velg bøker som fenger barnet for økt leselyst

La barnet være med på å velge bøker. Besøk biblioteket sammen og la barnet bla i bøker og finne sine favoritter. Velg bøker som passer barnets alder og interesser – enten det er om dyr, eventyr, maskiner eller magiske verdener. En variasjon mellom kjente klassikere og nye spennende bøker holder interessen oppe. For bokanbefalinger til ulike aldersgrupper, kan du sjekke vårt innlegg om bøker for barn i ulike aldre.

Inkluder lesing i hverdagen

Leselyst skapes ikke bare gjennom felles lesestunder, men også i små drypp i hverdagen. Les skilt, menyer og småtekster sammen, pek på ord i avisen eller på plakater. Dette viser barnet at lesing ikke bare hører hjemme i bøker, men er en del av livet. Når barnet ser at du som voksen også leser for fornøyelsens skyld, smitter denne holdningen over. For flere tips til hvordan man kan stimulere barns interesse for lesing, anbefaler vi å lese denne artikkelen på Forskning.no.

Tips for å bygge leselyst

  • Les høyt hver dag, selv for de som kan lese selv.
  • Vis interesse for bøkene barnet liker, og snakk sammen om handlingen.
  • Lag et lite bibliotek hjemme, med lett tilgjengelige bøker.
  • Gi bøker i gave, både til hverdags og i spesielle anledninger.
  • Delta i lesekampanjer eller bibliotekenes arrangementer.
  • Unngå press og forventninger – lesingen skal være lystbetont.
  • Bruk biblioteket aktivt – det gir tilgang til et bredt spekter av bøker uten at det koster noe.
  • La barnet utforske tegneserier – fargerike og humoristiske historier kan være en fin måte å vekke leselyst hos barn og gjøre lesing morsomt og variert.

La barnet få være med

Å la barnet velge bøker og få være med på å bla, peke og stille spørsmål gir mestringsfølelse og eierskap til lesingen. Spør barnet hva de synes om boken, hvem favorittfiguren er, og hva de tror vil skje videre i historien. Dette gir rom for refleksjon og samtale. Barn som opplever at deres meninger blir hørt, er mer tilbøyelige til å utvikle en kjærlighet for bøker og historier.

Oppdag gleden ved å lese sammen

Å skape leselyst handler ikke bare om å lære barnet å lese, men om å vise at lesing kan være gøy, avslappende og spennende. La lesingen være en del av hverdagen, og bruk den som en mulighet til å tilbringe kvalitetstid sammen. Med en god bok, en rolig stemning og engasjement fra de voksne, vil barnet oppleve at bøker kan være magiske dører til nye verdener.

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: skole.)

Posted on by

Høytlesningens magi: En reise inn i barnets fantasi

høytlesning for barn

Høytlesningens magi: En reise inn i barnets fantasi

Å dele en god bok sammen med et barn er mer enn bare underholdning – det er en invitasjon til en verden full av magi, kunnskap og nærhet. Høytlesning for barn gir ikke bare et avbrekk fra hverdagen, men styrker også båndet mellom voksen og barn. I dette innlegget ser vi nærmere på hvorfor høytlesning for barn er så viktig, og hvordan du kan gjøre lesestunden til et høydepunkt.

(Til blogg forside.)

Skap en rolig ramme ved høytlesning for barn

høytlesning for barnFor at høytlesning for barn skal bli en hyggelig og engasjerende opplevelse, er det viktig å legge til rette for ro og fokus. Finn et sted uten forstyrrende lyder, og la både deg og barnet sitte komfortabelt. Det kan være lurt å dempe belysningen og slå av telefonen. Når barnet opplever at det er tid og rom for fortellingen, vil det lettere kunne leve seg inn i historien.

Slik gjør du høytlesningen engasjerende

For å gjøre høytlesning for barn spennende og lærerik, kan du bruke disse enkle tipsene:

  • Varier stemmebruk og tempo. Bytt mellom dype, lyse, langsomme og raske stemmer for å gi liv til karakterene.

  • Still spørsmål underveis. Spør barnet hva de tror skjer videre, eller hva de synes om det som skjer i historien.

  • Bruk pauser. Lag små pauser i lesingen for å bygge spenning eller la barnet stille spørsmål.

  • Vis illustrasjoner. Pek på og snakk om bildene i boken for å hjelpe barnet å koble tekst til bilde.

  • Gjenta ord og uttrykk. Dette hjelper barnet å utvide ordforrådet og forstå innholdet bedre.

  • Lag bevegelser eller lyder. Bruk hendene til å illustrere bevegelser, eller lag lyder som stemmer med historien, for eksempel dørbanking, regn eller dyrelyder.

  • La barnet delta i lesingen. Be barnet om å gjenta enkle setninger, fullføre rim eller si replikker. Dette gir mestringsfølelse og gjør lesingen mer aktiv.

Hvorfor høytlesning for barn er viktig

Å lese høyt for barn har en rekke fordeler som strekker seg langt utover selve lesestunden. Barn får utvidet ordforråd, styrket språkutvikling og økt konsentrasjonsevne. Samtidig gir det dem en følelse av trygghet og nærhet når voksne tar seg tid til å dele en bok. Høytlesning kan også bidra til å vekke barnets interesse for bøker og litteratur generelt, noe som kan ha stor betydning for barnets videre utvikling. For mer informasjon om hvordan du kan gjøre høytlesning til en berikende opplevelse, kan du besøke Reading Rockets’ ressursside om høytlesning.

Velg bøker med omhu

Valget av bok kan være avgjørende for om barnet fanges av fortellingen. Velg bøker som passer til barnets alder og interesser. Bøker med fargerike illustrasjoner og en fengende handling gir ofte ekstra engasjement. Samtidig kan det være lurt å inkludere både klassiske eventyr og nyere fortellinger for å gi barnet et variert inntrykk av litteraturens verden. Husk også at en god bok ofte tåler å bli lest mange ganger.

Vil du ha flere tips om å skape leseglede hos barn? Les gjerne også Slik skaper du leselyst hos barn og Tips til bøker som fenger barn i ulike aldre.

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: barnehage.)

(Til bloggkategori: skole.)

Posted on by

Leker i skogen – magiske leker blant trærne

Leker i skogen – magiske leker blant trærne

Skogen er en spennende og uforutsigbar lekeplass som gir barn en helt unik ramme for lek og utforskning. Med stubber, steiner, kvister og trær åpnes det for utallige muligheter til å bruke fantasien. Det er noe med lydene, luktene og lyset i skogen som pirrer nysgjerrigheten og gir barn en dypere kontakt med naturen og seg selv.

Å leke i skogen gir barn muligheten til å bevege seg fritt, utfordre kroppen og oppdage ting på egenhånd. Samtidig inviterer skogen til ro, refleksjon og samarbeid – og det er lite som slår følelsen av å bygge sitt eget lille krypinn mellom røtter og granbar.

Leker i skogen som fenger

Leker i skogen trenger verken utstyr eller mye planlegging – naturen stiller med det meste som trengs. Her er noen morsomme og enkle leker som passer for barn i ulike aldre:

  1. Naturbingo – Lag en liste over ting barna skal finne: kongle, rød blomst, fjær, bark, maurtue osv.
  2. Fangeleken – Med trær og bakker blir fangeleken ekstra spennende og utfordrende.
  3. Bygge hytter – Bruk kvister, granbar og blader for å lage små hytter, reir eller skjulesteder.
  4. Sporjakt – Se etter dyrespor, fuglefjær eller andre tegn på liv i skogen.
  5. Gjetteleken “Hva har jeg funnet?” – Ett barn finner noe i skogen og beskriver det for de andre uten å si hva det er.
  6. Balanselek – Finn stokker eller steiner barna kan balansere på.
  7. Skattejakt – Gjem små skatter (gjerne naturting) og lag ledetråder for å finne dem.
  8. Kims lek med naturting – Legg ut ti ting fra skogen, la barna studere dem i 30 sekunder og se hvor mange de husker etterpå.
  9. Naturkunst – Samle blader, kongler og blomster og lag bilder på bakken.
  10. Rollespill – Skogen er perfekt for fantasifulle rollespill: kanskje barna er eventyrere, dyr eller troll?

Slike leker i skogen styrker både samarbeid, kreativitet og fysisk mestring, og passer for både mindre grupper og større barneflokker.

Hvorfor skogen er viktig for barn

Skogen gir barn frihet til å være seg selv, samtidig som den utfordrer både kropp og tanke. Det ujevne terrenget, naturlige hindringer og rikelig med utforskningsmuligheter gjør at barn må bruke hele seg. De lærer å løse problemer, tilpasse seg omgivelser og tenke kreativt.

I tillegg får barn et nært forhold til naturen – de lærer å verdsette og ta vare på den, samtidig som de bygger viktige minner og erfaringer som varer livet ut. Leker i skogen handler ikke bare om underholdning, men om dypere læring og opplevelse.

En spennende arena for lek

Skogen er en uforutsigbar og spennende arena for lek. Her kan barn utforske, skape og samarbeide i et miljø som byr på både utfordringer og trygghet. Leker i skogen gir barn mulighet til å utvikle motorikk, fantasi og sosiale ferdigheter – samtidig som de får frisk luft og kontakt med naturen. Enten det er gjennom klatring, bygging, fantasilek eller oppdagelsesferder, gir skogen en uvurderlig ramme for barndommens frie lek.

  1. Skogen gir rom for kreativ, fri lek uten faste rammer.
  2. Leker i skogen fremmer fysisk aktivitet og motorisk utvikling.
  3. Naturen stimulerer sansene og gir ro og tilstedeværelse.
  4. Barna lærer samarbeid, tålmodighet og respekt for naturen.
  5. Man trenger lite utstyr – fantasien og naturen gjør jobben.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: Lek.)

Posted on by

Barndom uten filtre – hvorfor barn ikke bør være på sosiale medier

barn og sosiale medier

Barndom uten filtre – hvorfor barn ikke bør være på sosiale medier

Barn og sosiale medier – Et voksenlandskap barn ikke hører hjemme i

Sosiale medier er ikke laget for barn, selv om stadig yngre barn i dag har egne profiler. Plattformene er i utgangspunktet utviklet med tanke på voksne brukere og kommersielle formål. Når barn slippes inn i dette landskapet, eksponeres de for et press de ikke har forutsetninger for å håndtere. Sosiale medier forutsetter evne til kritisk tenkning, modenhet og solid selvfølelse – egenskaper som er under utvikling i barndommen. Å la barn bruke sosiale medier er som å sende dem ut på motorveien uten verken kart eller bilbelte.

(Til blogg forside.)

Konsekvenser for barnas psykiske helse

barn og sosiale medierForskning og erfaring viser en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske plager hos barn og unge. Selvbilde bygges i møte med andre – og på sosiale medier er dette møtet ofte nådeløst. Barns identitet formes fortsatt, og konstant eksponering for likes, kommentarer, bilder og trender fører til sammenligning, stress og følelsen av utilstrekkelighet. Det skapes en idé om at utseende, klær og popularitet er viktigere enn lek, vennskap og trygghet. Barndommen skal være et fristed, ikke en konkurransearena.

Mobbing og ekskludering får nye former

Mobbing er ikke nytt, men sosiale medier har gitt mobbing en ny og mer usynlig form. Digitale kommentarer og meldinger etterlater ikke blåmerker, men kan ramme like hardt. For barn som ikke får være med, blir følelsen av utenforskap ekstra tydelig når alt deles offentlig. At noen «ikke liker» et bilde, eller at et barn ikke blir tagget i en gruppe, kan være starten på store sosiale vansker. Sosiale medier gjør at mobbing skjer i skjul – uten voksne til stede, og ofte uten at barnet selv forteller om det.

Det er foreldres ansvar å sette grenser

Det er ikke barnas ansvar å vite hva som er trygt, sunt eller riktig i møte med teknologi – det er de voksnes. Å si nei til sosiale medier for barn handler ikke om å nekte dem noe andre får, men om å beskytte dem mot noe de ikke trenger. Barndommen er kort, og den bør fylles med virkelige møter, ekte vennskap og lek – ikke med filtre og følgere. Foreldre må tørre å stå i det ubehaget det kan gi å være annerledes enn andre foreldre. Trygghet og grenser gir barn de beste forutsetningene for å utvikle seg trygt.

Konkrete råd til foreldre – Barn og sosiale medier

  • Følg gjeldende aldersgrenser på sosiale medier, og vent gjerne til barnet minst er fylt 15 år
  • Snakk med barnet om hvorfor det er viktig å være til stede i det virkelige livet
  • Lag avtaler i foreldrenettverket om felles aldersgrenser
  • Følg anbefalingene fra barnepsykologer og fagmiljøer
  • Skap trygge rammer for sosialt samvær uten digitale plattformer

(Til blogg forside.)

Posted on by

Små steg inn i en ny hverdag – tilvenning i barnehagen

tilvenning barnehage

Små steg inn i en ny hverdag – tilvenning i barnehagen

Å skulle overlate barnet sitt til nye omgivelser, rutiner og voksne er en stor overgang – for hele familien. Spesielt når det er første gang, kan det oppleves både spennende og sårbart. Mange foreldre kjenner på en usikkerhet: Hvordan blir dagene? Hvordan jobber de ansatte? Og hvordan kommer barnet til å trives? Når man ikke har erfaring fra før, er det ikke rart at spørsmålene melder seg.

I tillegg preges mediebildet ofte av sterke meninger. Noen artikler fremhever hvor positivt det er for barns utvikling å møte andre barn og nye impulser, mens andre advarer mot stress og utrygghet. Slike motstridende inntrykk kan gjøre overgangen mer krevende, og mange foreldre kjenner på blandede følelser.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hva er tilvenning – og hvorfor er den så viktig?

barnehage, tilvenning, barnehagestart

Tilvenning til barnehage handler om å gi barnet en trygg og gradvis introduksjon til en ny hverdag. Det innebærer å bli kjent med nye voksne, andre barn, rutiner og omgivelser – i et tempo som gjør at barnet opplever trygghet og tilhørighet.

Hvordan tilvenningen gjennomføres varierer fra sted til sted. I Oslo finnes det en standard for tilvenning, men hver institusjon tilpasser ofte opplegget til sin praksis og til det enkelte barn. Mange steder har i lang tid brukt den såkalte «tredagerstilvenningen», der foreldrene gradvis trekker seg tilbake i løpet av tre dager. De siste årene har det blitt vanligere å sette av mer tid – en uke, eller til og med to – slik at både barn og foreldre får en mykere overgang.

Slik bidrar du til en god tilvenning til barnehage

For å skape en god opplevelse for barnet, er det viktig med forutsigbarhet, trygghet og godt samarbeid mellom foreldre og ansatte. Her er ti punkter som kan gjøre tilvenningen bedre:

  1. Gi god og tydelig informasjon i forkant
    Foreldre bør få vite hvordan tilvenningen er organisert, hvem som er kontaktperson for barnet, og hva som forventes.

  2. Gi barnet tid til trygg tilvenning
    Barn trenger tid til å bli kjent med miljøet og menneskene rundt seg. En rolig start legger grunnlaget for trivsel.

  3. Sørg for en fast kontaktperson
    En trygg voksen barnet kan knytte seg til, er avgjørende for å bygge tillit og trygghet.

  4. Vær til stede i starten
    Foreldres nærvær de første dagene gir trygghet og lar barnet venne seg til det nye i sitt eget tempo.

  5. Tilpass tilvenningen individuelt
    Barn er forskjellige. Noen trenger mer tid enn andre, og det bør tas hensyn til i planleggingen.

  6. Ha god kommunikasjon med personalet
    Åpenhet og dialog gjør det lettere å fange opp barnets behov – og reduserer foreldrenes bekymringer.

  7. Skap rolige og forutsigbare dager
    Struktur og rutiner gjør det lettere for barnet å forstå og mestre den nye hverdagen.

  8. Vis varme og tilstedeværelse
    Omsorgsfulle voksne som møter barnet med respekt og nærhet, skaper trygghet.

  9. Trygghet for foreldre smitter over på barnet
    Når foreldre opplever at de blir sett og hørt, vil de også lettere kunne støtte barnet.

  10. Ha tålmodighet – og tilby støtte
    Overgangen er stor, og både små og store trenger tid og forståelse i denne prosessen.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Åpen barnehage: Et enkelt og gratis tilbud for deg med små barn

åpen barnehage

Åpen barnehage: Et enkelt og gratis tilbud for deg med små barn

Hva er en åpen barnehage?

En åpen barnehage er et gratis, lavterskeltilbud for barn i alderen 0–6 år som ikke har plass i ordinær barnehage. Her kan barn og foresatte komme og gå som de vil innenfor åpningstidene, uten behov for påmelding. Tilbudet ledes av kvalifisert personale og tilbyr aktiviteter som lek, sangsamlinger og måltider i trygge omgivelser. Foreldre får også mulighet til å møte andre i samme livssituasjon, dele erfaringer og få støtte i foreldrerollen.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Et sosialt samlingspunkt for foreldre

Åpen barnehage fungerer som en møteplass for småbarnsforeldre, hvor man kan knytte nye bekjentskaper og dele erfaringer. Foreldre får anledning til å stille spørsmål til barnehagepersonalet og diskutere barnets utvikling. Dette skaper et inkluderende fellesskap og gir verdifull støtte i foreldrerollen.

Hvor finner man åpen barnehage?

åpen barnehageDe fleste større kommuner i Norge har én eller flere åpne barnehager. Disse drives gjerne av kommunen, men også frivillige organisasjoner og menigheter står bak noen av tilbudene. Informasjon om åpen barnehage i ditt nærområde finnes vanligvis på kommunens nettside, under oppvekst eller barnehagetilbud. Det anbefales å sjekke åpningstider og program, da disse kan variere.

Eksempler på tilbud i de største byene

Oslo:

Oslo kommune tilbyr en rekke åpne barnehager spredt over byen. For en oversikt over tilbudene, besøk Oslo kommunes nettside.

Bergen:

I Bergen finnes det flere åpne barnehager, inkludert tilbud fra Kirkens Bymisjon. For mer informasjon, se Bergen kommunes nettside og Kirkens Bymisjon.

Trondheim:

Trondheim kommune tilbyr åpne barnehager som Huseby og Saupstad. For en oversikt over tilbudene, besøk Trondheim kommunes nettside.

Stavanger:

Stavanger kommune har flere åpne barnehager, inkludert Bamsefaret og Veden. For mer informasjon, se Stavanger kommunes nettside.

Tromsø:

Tromsø kommune tilbyr åpne barnehager som Stakkevollan og Langnes. For detaljer, besøk Tromsø kommunes nettside.

Kristiansand:

I Kristiansand finnes det flere åpne barnehager, inkludert Hånes og Trekanten. For en oversikt, se Kristiansand kommunes nettside.

Hvorfor velge åpen barnehage?

Åpen barnehage er mer enn bare et leketilbud. Det er et sted for sosialt fellesskap, språklig utvikling, pedagogisk støtte og verdifulle møter. For barn er det en trygg inngangsport til lek med jevnaldrende, og for voksne en arena for inspirasjon og støtte i foreldrerollen. Med sin fleksible form og inkluderende innhold er åpen barnehage et unikt og viktig tilbud i mange norske lokalsamfunn.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Barns medvirkning i barnehagen – Når små stemmer teller

barns medvirkningen i barnehagen

Barns medvirkning i barnehagen – Når små stemmer teller

Hva betyr egentlig barns medvirkning?

Barns medvirkning handler om at barn skal få uttrykke sine tanker, meninger og følelser, og at disse skal tas på alvor. I barnehagesammenheng betyr det at barna skal få være med og påvirke sin egen hverdag. Dette handler ikke bare om hvilke leker man velger, men også om å bli hørt i større avgjørelser som angår dem.

I rammeplanen for barnehager (2017) står det tydelig at barna har rett til medvirkning. Det innebærer at barna skal få oppleve å bli sett og hørt, og at personalet skal legge til rette for at alle barn kan gi uttrykk for sitt syn. Medvirkning er med på å styrke barns selvfølelse og lære dem demokratiske prinsipper fra tidlig alder.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hvordan legger barnehagen til rette for barns medvirkning?

I praksis handler barns medvirkning i barnehagen om mer enn å gi barna valg mellom to aktiviteter. Det krever lyttende voksne som tar barns perspektiv på alvor. Dette kan bety å følge barnas initiativ i lek, å tilpasse aktiviteter etter deres interesser, eller å la barn delta i planlegging og evaluering av hverdagen.

barns medvirkning i barnehagenBarnehageansatte stiller åpne spørsmål, gir barna tid til å svare og justerer sitt pedagogiske arbeid ut fra barnas signaler og innspill. Dette kan også innebære å observere barnas kroppsspråk og lek for å fange opp hva de uttrykker – spesielt for de yngste barna, som kanskje ikke har utviklet språket fullt ut.

Eksempler på barns medvirkning i barnehagen

Barns medvirkning kan komme til uttrykk på mange ulike måter i barnehagen:

  • Barna er med å bestemme hvor neste tur skal gå.
  • Et tema som mange barn viser interesse for (f.eks. dinosaurer) blir utgangspunkt for flere aktiviteter i barnehagen.
  • Under samlingsstund får barna foreslå hvilke sanger som skal synges.
  • Barna får være med å lage regler for fellesaktiviteter eller grupperommet.
  • Barna bidrar i valg av mat på turdag.

Disse eksemplene viser hvordan små valg gir barn erfaring med demokrati, ansvar og medbestemmelse.

Hvorfor er barns medvirkning i barnehagen viktig?

Å la barn få medvirke handler ikke om at de skal bestemme alt, men at de skal oppleve at deres meninger betyr noe. Når barnehagen tar barns medvirkning på alvor, blir barna tryggere på seg selv og sin plass i fellesskapet. De får øvelse i å argumentere, lytte og samarbeide – egenskaper som er viktige i både skole og samfunnsliv.

I følge rammeplanen skal personalet også vise respekt for barnas integritet og legge til rette for et miljø der de kan prøve, feile og utvikle seg. Medvirkning er dermed både en rettighet og en læringsprosess – og en viktig del av kvaliteten i barnehagens pedagogiske arbeid.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Babysvømming – trygghet, lek og nærhet i vann

babysvømming

Babysvømming – trygghet, lek og nærhet i vann

Babysvømming er en aktivitet som kombinerer lek, nærhet og mestring på en unik måte. Allerede fra de første ukene etter fødsel har babyer en naturlig refleks for å holde pusten i vann, og mange babyer trives svært godt i det varme bassenget. Babysvømming handler ikke om å lære å svømme, men om å bli kjent med vann på en trygg og morsom måte – sammen med en forelder.

Gjennom babysvømming får babyen utviklet koordinasjon, balanse og trygghet i vann. I tillegg stimuleres sanser og motorikk på en annerledes måte enn på land. Det varme vannet gir en avslappende effekt, og mange babyer blir roligere og sover bedre etter en økt i bassenget.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Tett kontakt og sosialt fellesskap

Babysvømming handler like mye om foreldre som om baby. Det gir en verdifull anledning til å ha fysisk nærhet og kontakt i en avslappet og leken setting. Foreldrene er tett på hele tiden og deltar aktivt i øktene, noe som styrker båndet til babyen.

I tillegg er babysvømming en sosial møteplass. Mange foreldre knytter nye bekjentskaper og finner støtte og fellesskap med andre i samme fase av livet.

Hva skjer på en typisk babysvømming?

babysvømmingEt babysvømmingskurs foregår vanligvis i et oppvarmet basseng (ca. 32–34 grader) med instruktør. Kursene er tilpasset ulike aldersgrupper, og det stilles ingen krav til ferdigheter, verken hos baby eller forelder. Fokus ligger på trygghet, lek og glede.

En time består gjerne av:

  • Sangleker og rytmiske bevegelser i vannet
  • Øvelser med flytelementer og støtte
  • Dykkeleker (NB! frivillig og under kyndig veiledning)
  • Frilek og kosetid i vannet

Aktiviteten varer vanligvis 30–45 minutter, noe som er passe for babyens oppmerksomhet og energinivå.

Babysvømming i de største byene:

Oslo, Asker og Bærum

Bergen

  • AdO Arena og Bergen Svømme- og Livredningsklubb har kurs tilpasset babyer.

Trondheim

  • Trondheim Svømmeskole og Pirbadet har babysvømming året rundt.

Stavanger

Slik finner du babysvømming i nærheten

Det er flere måter å finne babysvømming i ditt område:

  • Søk på nettsidene til lokale svømmehaller – mange tilbyr egne kurs for baby og foreldre.
  • Kontakt helsestasjonen – de har ofte oversikt over aktiviteter for småbarn i kommunen.
  • Spør i barselgrupper eller foreldrenettverk – mange foreldre deler tips om gode kurs.
  • Sjekk med svømmeklubber og idrettslag – de arrangerer ofte babysvømming som en del av sitt tilbud.

Husk å sjekke at kurset ledes av sertifiserte instruktører med god kompetanse. Det gir ekstra trygghet og kvalitet på opplevelsen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Babydans – bevegelse som styrker båndene

babydans

Babydans – bevegelse som styrker båndene

Babydans handler ikke om teknikk, trinn eller presisjon. Det handler om rytme, nærhet og glede – sammen. Når foreldre danser med sin baby i armene eller på magen, får babyen oppleve trygghet, bevegelse og musikk i ett og samme øyeblikk. Det skaper en kroppslig kommunikasjon som bygger tilknytning og styrker barnets sansemotoriske utvikling.

Babydans passer for babyer helt fra spedbarnsalder og opp til de begynner å gå selv. Det krever ingen forkunnskaper, bare vilje til å være til stede, bevege seg og nyte samspillet.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer på babydans?

Et babydans-arrangement foregår gjerne i grupper, der foreldre og babyer danser sammen til musikk. En instruktør leder deltakerne gjennom enkle bevegelser, rytmer og svingende sanger. Ofte kombineres dansen med løft, gynging, litt snurring og andre bevegelser som babyen liker og reagerer positivt på.

Dansen foregår gjerne med babyen tett inntil kroppen – enten i armene eller i bæresjal eller sele. Det gjør opplevelsen trygg og gir babyen maksimal kontakt med forelderen, samtidig som den kjenner rytmen og bevegelsen direkte gjennom kroppen.

Godt for både liten og stor

babydansBabydans gir mange fordeler. For babyen handler det om motorisk stimulering, rytmeforståelse og kroppslig kontakt. Bevegelse og musikk aktiverer sanser og hjerne på måter som bidrar til utvikling – og dans er et naturlig uttrykk for glede og overskudd.

For foreldre gir dans både fysisk aktivitet og sosial kontakt. Det er en anledning til å bevege kroppen på en myk og leken måte, samtidig som man møter andre voksne i samme livssituasjon. Mange foreldre opplever at babydans og lignende tilbud gir en etterlengtet følelse av fellesskap og normalitet i en tid som kan være både krevende og isolerende.

Babydans i de store byene – her kan du starte:

  • Oslo: Deichman bibliotek arrangerer babydans for foreldre med babyer mellom 1–12 mnd. Les mer her.
  • Bergen: Babydans hos Cuba-Norge Dans. Dette kurset er rettet mot foreldre i permisjon. Les mer her. 
  • Trondheim: Trondheim Private Musikkskole har musikklek for baby og småbarn. Les mer her.
  • Stavanger: Stavanger Kulturskole tilbyr babydans for foreldre og babyer i alderen 0–1 år. Finn info her.
  • Tromsø: Dansekunstner Margunn Kilde holder babydans i Tromsø. Følg på Facebook.

Slik finner du babydans der du bor

Det finnes flere måter å finne aktiviteter på i nærmiljøet:

  • Søk på kommunens nettside etter aktiviteter for småbarn og baby.
  • Ta kontakt med kulturhus, helsestasjon eller bibliotek – de har ofte oversikt over lokale tilbud.
  • Se på nettsider eller Facebook-sider til musikk- og danseskoler, mange har egne kurs for små barn.
  • Spør i barselgrupper eller foreldrefora – ofte vet andre foreldre om tilbud som ikke er like godt markedsført.
  • Spør menigheten – noen kirker arrangerer babydans eller lignende gruppeaktiviteter.

Dersom det ikke finnes et tilbud der du bor, kan det være mulig å starte en uformell gruppe selv. Alt man trenger er litt gulvplass, musikk og lysten til å bevege seg sammen med babyen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)