Forfatter: Lekogbarn

Posted on by

Lag kunst med ris- og pastamaling – fargerik forming for barn

pastamaling

Lag kunst med ris- og pastamaling – fargerik forming for barn

Er du på jakt etter en enkel, kreativ og sansestimulerende aktivitet for barna? Da må du prøve ris- eller pastamaling – en fargerik formingslek som kombinerer kunst, tekstur og motorikk på en spennende måte!

rismalingDenne aktiviteten passer perfekt både for små og litt større barn – enten dere er hjemme, i barnehagen eller på skolen. Barna får utforske farger og materialer, trene finmotorikk og bruke fantasien helt fritt.

Hva er ris- eller pastamaling?

Ris- og pastamaling går ut på å fargelegge tørket ris eller pasta og bruke det til å lage kunstverk. Barna kan male direkte på materialene eller blande dem med maling og lime på ark, papp eller lerret. Resultatet? Sanselig, fargerikt og unikt!

Du trenger:

  • Tørket ris eller pasta (f.eks. makaroni, penne eller sløyfer)

Tips: Bruk lys ris og pasta – de tar opp farge best og gir klarere og sterkere farger!

  • Konditorfarge eller flytende maling (barnevennlig og giftfri)

  • Skåler eller plastposer og rørepinner

  • Pensler, lim og ark eller kartong

  • Eventuelt hansker og voksduk til underlag

  • Bakepapir til tørking

Hvilket materiale passer for hvem?

    • Farget ris passer spesielt godt for de minste barna. Den er lett å håndtere, gir god sanseopplevelse og er tryggere for små barn som lett putter ting i munnen.

    • Pasta, som makaroni, penne og sløyfer, egner seg best fra ca. 3 år og oppover. Det gir mer motstand i hendene og passer godt til liming, sortering og smykkelaging – men bør unngås for de aller minste som fortsatt smaker på alt.

Slik gjør dere det:

1. Forbered materialene

Fordel ris eller pasta i ulike skåler eller plastposer – én for hver farge. Dekk til underlaget med voksduk eller plast for å unngå søl.

2. Farg materialene:

Det finnes flere måter å farge ris og pasta på, og dere kan bruke både maling og konditorfarge – avhengig av barnets alder og formålet med aktiviteten.

For de minste: Bruk konditorfarge

Konditorfarge er et spiselig og trygt alternativ, spesielt egnet for små barn som gjerne smaker på alt.

Slik gjør dere det:

  1. Ha ris eller pasta i en plastpose eller skål.

  2. Tilsett noen dråper konditorfarge og 1 ts eddik per dl materiale (hjelper fargen å feste).

  3. Rist eller bland godt.

  4. Spre ut på bakepapir og la det tørke helt.

Resultatet blir fargerikt og luktfritt – perfekt for sanselek, og trygt under oppsyn. NB! Husk at små barn alltid bør være under oppsyn, og at farget ris og pasta – selv med konditorfarge – ikke er ment å spises.

For større barn: Bruk maling

Barnevennlig, giftfri maling gir sterkere farger og passer godt når materialet skal brukes til liming og kunstprosjekter.

Slik gjør dere det:

Farging i skål:

  • Ha ønsket mengde ris eller pasta i en skål.

  • Tilsett litt maling (start med ca. 1 teskje).

  • Bland godt med skje, rørepinne eller hender til alt er jevnt farget.

  • Spre utover bakepapir og la tørke i flere timer (gjerne over natten).

Farging i plastpose (mindre søl):

  • Ha ca. 1 dl ris/pasta i en ziplock-pose.

  • Tilsett maling, lukk posen og kna til alt er farget.

  • Hell ut på bakepapir og la tørke.

3. Lag kunstverk

Når materialene er helt tørre, kan barna lime dem på ark og lage mønstre, bilder eller bokstaver. De kan også male over for ekstra effekt og dybde i kunstverket.

Aktivitetsforslag med farget ris og pasta

  • Sanseboks: Hell farget ris i en plastkasse og legg oppi små figurer eller bokstaver. Perfekt for rolig lek og utforsking.

  • Sorteringslek: Be barna sortere pasta etter farge eller form – fin øvelse i konsentrasjon og kategorisering.

  • Navnelek: Skriv barnets navn med lim og la dem fylle inn bokstavene med farget pasta.

  • Rammeverk: Dekorer bilderammer med pasta – supert som gave!

  • Figurer og mosaikk: Lag dyr, regnbuer, blomster eller fantasifigurer med lim og ris/pasta.

  • Tall og bokstaver: Perfekt for førskolebarn – lim pasta i form av tall og bokstaver.

  • Smykkelaging: Træ farget pasta på hyssing og lag armbånd, halskjeder eller kranser.

Hvorfor velge denne aktiviteten?

  • Sansestimulering: Barna får kjenne på ulike teksturer og materialer.

  • Kreativ utfoldelse: De velger farger og former selv.

  • Finmotorikk: Maling og liming trener håndkontroll.

  • Mestring: Enkle teknikker gir flotte resultater barna kan være stolte av.

Tips til variasjon:

  • Kombiner med naturmaterialer som blader, pinner eller småstein.

  • Farg pasta i forkant og bruk den til å lage pynt.

  • Lag temabilder: blå ris = hav, grønn pasta = jungel.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: Hobbyaktiviteter.)

(Til produktkategori: Tegne- og malesaker.)

Posted on by

Når barn får styre leken selv – hvorfor frilek er uerstattelig

frilek

Når barn får styre leken selv – hvorfor frilek er uerstattelig

I en hverdag som ofte preges av planlagte aktiviteter, timeplaner og voksenstyrte opplegg, kan frilek virke som noe sekundært. Men frilek er langt fra ubetydelig. For barn er det i frileken de virkelig får utfolde seg, utvikle sosiale ferdigheter og bearbeide inntrykk fra hverdagen. Når barn får tid og rom til å leke fritt, styrker det både trivsel, fantasi og læring – helt på deres egne premisser.

Hva er frilek – og hvorfor er det viktig?

Frilek er lek som oppstår spontant, på barnas eget initiativ, uten at voksne dikterer innhold eller struktur. Det kan være alt fra rollespill med pinner i skogen, til bygging av fantasiverdener med puter og tepper. Frilek gir barn en sjelden frihet til å teste grenser, skape egne regler og bearbeide egne tanker og opplevelser i trygge omgivelser.

Forskning og praksis peker på at frilek bidrar til utvikling av kreativitet, samarbeidsevne og emosjonell intelligens. Når barn leker fritt, lærer de å forhandle, dele, løse konflikter og vise empati – helt uten at en voksen trenger å gripe inn.

Frilek som motor for læring og utvikling

Mange forbinder læring med bøker, oppgaver og veiledning, men for barn i barnehage- og småskolealder skjer mye av den viktigste læringen gjennom frilek. Her får barn utforske verden i sitt eget tempo og ut fra egne interesser.

Gjennom frilek lærer barn å kjenne kroppen sin, vurdere risiko og styrke både fin- og grovmotorikk. De bruker språket aktivt, øver på sosialt samspill og utvikler egen identitet. Frileken gir dermed grunnlag for både akademisk og personlig utvikling senere i livet.

Hva trenger barn for å leke fritt?

Det viktigste barna trenger for frilek, er tid og rom – både fysisk og mentalt. De må ha nok tid uten styrte aktiviteter, og et miljø som inviterer til åpen og ustrukturert lek. Det kan være et uteområde med naturmaterialer, eller et inneområde med enkle gjenstander som puter, tøy, klosser og papir.

I tillegg trenger barn voksne som forstår frilekens verdi. Det betyr voksne som legger til rette, men som ikke tar over. Når vi som voksne klarer å holde oss litt i bakgrunnen, viser vi barn at vi har tillit til deres evne til å skape noe selv. Denne tilliten er med på å bygge barnas selvfølelse og selvstendighet.

Frilek i en travel hverdag

Det kan være utfordrende å finne plass til frilek i en hektisk hverdag. Likevel er det viktig at vi prioriterer det – både hjemme og i barnehage og skole. Kanskje handler det om å kutte ned på én fritidsaktivitet, eller å la ettermiddagen være åpen uten planer. Barn trenger tid der ingenting er bestemt på forhånd. Det er da magien skjer.

Posted on by

Aktiviteter med fingermaling: 5 fargerike ideer med finger- og håndavtrykk

fingermaling aktiviteter med

Aktiviteter med fingermaling: 5 fargerike ideer med finger- og håndavtrykk

fingermaling aktiviteter med

Formingsaktiviteter trenger ikke å være kompliserte – ofte er det enkle det beste. Aktiviteter med fingermaling er både morsomt og lærerikt, og gir barna muligheten til å utforske farger, former og fantasi med sine egne hender. Her får du fem ideer til kreative kunstverk barna kan lage – med hender, fingre og litt maling!

Dette er en aktivitet som:

  • Stimulerer finmotorikk og sanser

  • Krever minimalt med utstyr

  • Er morsom både for barn og voksne

  • Blir til personlige minner og dekorasjoner

Her får du 5 kreative forslag du enkelt kan gjennomføre hjemme eller i barnehagen!

1.  Håndavtrykk-dyr – en jungel laget av hender

aktiviteter med fingermaling krokodille La barna male hele hånden i én farge og trykke den ned på et ark. Når avtrykket tørker, kan dere bruke tusj eller maling til å tegne på detaljer: hale, øyne, bein og ører. Hånden blir til en løve, frosk, elefant eller kanskje en grønn krokodille?

Tips: La barna velge dyret selv og eksperimentere med forskjellige farger og former.

2.  Fingerblomster i regnbuens farger

Dypp fingertuppene i maling og trykk dem i sirkelmønster for å lage blomster. En bomullspinne kan brukes som stilk, og små blader kan tegnes på med pensel eller tusj. Dette blir til fargerike blomsterenger eller en flott sommerbukett!

Variant: Lag blomsterkort som barna kan gi bort i gave til noen de er glad i.

3. Sommerfuglvinger med håndavtrykk

Lag en sommerfugl ved å bruke begge hendene: En hånd til hver vinge! Håndflatene males i forskjellige farger og trykkes speilvendt på et ark. Midten kan tegnes som en kropp med ansikt og følehorn.

Denne er spesielt populær blant de minste – og ser nydelig ut på vinduet eller kjøleskapet.

4. Fingertrykk-tre gjennom årstidene

Bruk en pensel eller tusj til å tegne trestammen, og la barnet lage blader med fingertrykk. Rød, oransje og gul for høst. Grønn for vår og sommer. Hvit for snø og rosa for blomstring.

Utvidelse: Lag fire trær – ett for hver årstid – og heng dem opp som en liten utstilling. Dette er en av mange aktiviteter med fingermaling som passer godt til årstidstema i barnehagen.

5.  Føtter i farger – kunst med tærne

Selv om det ikke er helt fingeravtrykk, er føtter også gøy! Mal barnets fotsåle og lag morsomme trykk på papir. Et fotavtrykk kan bli en pingvin, en rakett eller en sommerfugl med litt ekstra maling og fantasi.

 Det blir fort fnising når tærne får maling på seg – så legg gjerne et håndkle under!

Praktiske tips for finger- og håndavtrykkskunst

  • Bruk giftfri, vannbasert maling som er trygg for barn.

  • Ha våtservietter og et vaskevannsfat i nærheten.

  • La barna ha forkle eller gamle klær på seg.

  • Bruk tykt papir eller kartong for best resultat.

  • Husk: Det handler ikke om perfeksjon – men om gleden i å skape.

Gavetips: Laminer kunstverkene eller ram dem inn – perfekte jule- eller bursdagsgaver til besteforeldre!

Finger- og håndavtrykkskunst er en fantastisk måte å kombinere lek, læring og minner på. Og kanskje viktigst av alt – barna får oppleve gleden av å lage noe helt selv, med sine egne små hender.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: Hobbyaktiviteter.)

(Til produktkategori: Tegne- og malesaker.)

Posted on by

Rytme, latter og bevegelse – musikkleker som får barn i bevegelse

Rytme, latter og bevegelse – musikkleker som får barn i bevegelse

Musikkleker er en fantastisk måte å engasjere barn gjennom lyd, rytme og bevegelse. Musikk er naturlig fengende, og når den kombineres med lek, oppstår det magiske øyeblikk. Barn elsker å synge, klappe, danse og spille – og musikkleker gir dem mulighet til å uttrykke seg fritt samtidig som de utvikler viktige ferdigheter.

Musikkleker fremmer barns utvikling

musikklekerMusikkleker fremmer barns utvikling på flere områder samtidig. Når barn deltar i musikkleker, øver de på koordinasjon, konsentrasjon, turtaking, språk og motorikk. Samtidig stimuleres sansene, og barn får en intuitiv forståelse for rytme, tempo og melodi.

I tillegg er musikklek en sosial aktivitet som styrker fellesskapsfølelse og samspill. Det handler ikke om å gjøre noe «riktig», men om å være med, høre etter og ha det gøy sammen.

Forslag til musikkleker

Her er åtte musikkleker som fungerer godt i barnehage, skole eller hjemme med familien:

  1. Stoppdans: Spill musikk og la barna danse fritt. Når musikken stopper, skal alle stå helt stille. En morsom lek som trener både hørsel og kroppskontroll.
  2. Syng og klapp: Syng kjente barnesanger og legg til rytmisk klapping eller stamping. For eksempel: «Bæ bæ lille lam» med klapp på hvert tredje ord.
  3. Rytmestafett: La barna sitte i ring og sende en rytme videre – for eksempel ved å klappe eller tromme. Den som starter, lager et mønster, og neste barn etterligner.
  4. Instrumentjakt: Skjul rytmeinstrumenter ute eller inne, og la barna lete mens du spiller musikk. Når musikken stopper, skal alle fryse og stå helt stille.
  5. Ekko-lek: Lag rytmer med klapping eller enkle instrumenter, og la barna gjenta dem. En god måte å trene lytting og gjentakelse.
  6. Musikalsk eventyr: Fortell en enkel historie og bruk instrumenter til å skape lyder for vind, regn, skritt eller dyr. Barna kan selv velge hvilke lyder de vil lage.
  7. Navnesang: Syng barnas navn inn i sanger – en fin måte å gjøre musikkleken mer personlig og inkluderende.
  8. Trommesirkel: Gi barna hver sin rytmeboks eller tromme og lek med ulike rytmer sammen. La barna bytte på å «lede» rytmen.

Musikklek i praksis – enkelt, inkluderende og gøy

Musikkleker gir barn anledning til å leke og lære med hele kroppen. Det krever verken dyre instrumenter eller spesielle ferdigheter – stemmen og kroppen er ofte nok. Med rytmer, sanger og bevegelse blir læring både meningsfull og morsom.

Derfor fungerer musikkleker så godt i hverdagen:

  • Stimulerer motorikk, språk og rytmeforståelse

  • Fremmer samspill og fellesskapsfølelse

  • Krever lite utstyr – passer overalt

  • Gir rom for kreativ utfoldelse og egen deltakelse

  • Er en trygg, inkluderende og lystbetont aktivitet

Musikkleker handler ikke om å prestere, men om å være til stede, lytte og ha det gøy sammen med andre. Det er nettopp i disse enkle stundene at magien oppstår.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: Lek.)

Posted on by

Barnehagestart: Tips til oppstart, utstyr og trygg overgang

barnehage, tilvenning, barnehagestart

Barnehagestart: Tips til oppstart, utstyr og trygg overgang

Barnehagestart markerer et viktig vendepunkt i både barnas og foreldrenes liv. For mange barn er dette første møte med en hverdag borte fra foreldre, og det er mye nytt å forholde seg til – nye mennesker, nye rutiner og mange sanseinntrykk. For foreldre handler barnehagestarten ofte om tillit og å gi slipp, samtidig som de skal være støttespillere for barnet sitt gjennom en stor overgang.

Barnehagene jobber systematisk for å gjøre barnehagestarten så trygg og god som mulig, og tilvenningsperioden står sentralt i dette arbeidet. Alle barn er ulike, og barnehagene er opptatt av å møte hvert barn med respekt og forståelse for deres behov og tempo.

En trygg oppstart handler om forberedelser og støtte

Barnehagestart. God tilvenning til barnehagestart. Foreldrerådgiveren.no. Blogg for foreldre.

Det finnes ingen fasit på hvordan barnehagestart foregår, men det finnes mange gode prinsipper. Noen barnehager tilbyr en tredagers-modell der foreldre er med store deler av dagen, mens andre har en gradvis tilvenning over én til to uker. Felles for alle er ønsket om å skape trygghet, forutsigbarhet og relasjon mellom barnet og de ansatte.

Mye handler om å observere barnets signaler og følge deres behov. Etablering av faste rutiner, små grupper og tett voksenkontakt i starten er vanlige grep for å gjøre barnehagestarten lettere.

Her er noen viktige tips for en trygg oppstart:

  • Vær forberedt hjemme: Snakk positivt om barnehagen i dagene før oppstart. Les gjerne bøker om barnehagestart sammen med barnet, og snakk om hva det kan forvente.

  • Etabler gode rutiner: En fast morgentidsplan kan gi barnet trygghet. Sørg for god tid om morgenen slik at starten på dagen blir rolig.

  • Delta aktivt: Om barnehagen tilbyr mulighet for foreldremedvirkning i starten, som å være med på besøk eller være med barnet litt de første dagene, kan det hjelpe barnet å kjenne seg tryggere.

  • Observer og tilpass: Følg med på barnets reaksjoner og behov. Alle barn er unike og trenger ulik tid og støtte for å bli trygg i barnehagen.

  • Skap gode relasjoner: Relasjonen mellom barnet og de voksne i barnehagen er avgjørende. Sørg for at personalet får tid til å bli kjent med barnet og vise omsorg.

Utstyrsliste – Hva trenger barnet til barnehagestart?

Godt og riktig utstyr kan gjøre overgangen enklere for barnet, og hverdagen smidigere for personalet. Her er en punktvis liste over hva som vanligvis trengs:

  • Regntøy og støvler – vanntett og slitesterkt
  • Dress til årstiden – vinterdress eller parkdress
  • Lue, votter og hals – gjerne flere sett
  • Innesko  – viktig for komfort og sikkerhet
  • Ekstra skift – minst to komplette sett med klær
  • Bleier (om barnet bruker det) – i samarbeid med barnehagen
  • Navnelapper – alt må merkes!
  • Kosebamse eller smokk – noe kjent og trygt hjemmefra
  • Solkrem og solhatt om sommeren
  • Drikkeflaske og matboks (hvis det ikke serveres mat)

Det er lurt å ha alt på plass før første dag, slik at barnet får en god start uten stress og mangler.

Barnehagestart som en prosess

Barnehagestart handler ikke bare om første dag – det er en prosess som varer over tid. Det tar ofte flere uker før barnet føler seg helt trygg, og det er normalt med både tårer og glede i denne perioden. Foreldre spiller en viktig rolle gjennom å være trygge selv, vise forståelse og skape gode rutiner hjemme.

Personalet i barnehagen er der for å støtte både barn og foreldre. De vet at barnehagestart er en overgang som kan kreve ekstra oppfølging og tilpasning. Åpen dialog, gjensidig tillit og samarbeid legger et godt grunnlag for et trygt og positivt barnehageliv.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Hjelpe barn med lekser – Tips for en positiv lekseopplevelse

hjelpe barn med lekser

Hjelpe barn med lekser – Tips for en positiv lekseopplevelse

Når skoledagen er over og barna kommer hjem, kan leksetiden fort bli en utfordring. Slitne barn og travle foreldre kan oppleve frustrasjon,  men det finnes måter å hjelpe barn med lekser på en positiv og støttende måte. Med noen enkle grep kan leksetiden bli både hyggeligere og mer meningsfull for både barn og foreldre.

Skap faste og trygge rammer

hjelpe barn med lekserBarn trives med forutsigbarhet, og ved å etablere faste rutiner for lekser kan du skape en trygg og strukturert ramme rundt leksearbeidet. Når barnet vet hva som forventes, når det skal gjøres og hvor lenge det varer, blir det lettere å komme i gang. Tenk på tidspunkt, sted og varighet. Noen barn trives med å gjøre lekser rett etter skolen, mens andre trenger litt tid til å roe seg ned før de setter i gang. Det viktigste er at du finner en rytme som fungerer for dere som familie.

Vær støttende – ikke styrende

En stor kilde til konflikt kan være at foreldrene tar over styringen. Barn lærer best når de får lov til å prøve, feile og lære på egenhånd. Din rolle som forelder er å være en støtte, ikke å gjøre oppgavene for barnet. Still åpne spørsmål som får barnet til å tenke og reflektere, som:

  • «Hva tenkte du her?»

  • «Hvordan lærte dere dette på skolen?»

  • «Hva tror du læreren vil at du skal vise med denne oppgaven?»

Slike spørsmål fremmer selvstendighet og hjelper barnet å forstå sin egen læringsprosess. Husk å gi ros for innsats og utholdenhet, ikke bare for riktige svar. Barn utvikler både ferdigheter og selvtillit gjennom innsats, og ved å fokusere på prosessen fremfor resultatet, blir de mer motiverte til å prøve igjen, selv når det er utfordrende.

Slik unngår dere maktkamp

Lekser kan noen ganger føre til maktkamp, spesielt når barnet er trøtt eller frustrert. I stedet for å tvinge barnet til å gjøre lekser med høyt konfliktnivå, kan du gjøre leksetiden mer overkommelig ved å dele opp leksene i små bolker og gi korte pauser. Dette gjør det lettere å holde fokus og føle at oppgavene er mer håndterbare. Lag gjerne en oversikt sammen med barnet over hva som skal gjøres, og la barnet krysse av når en oppgave er fullført. Dette gir en følelse av fremdrift og mestring.

Vær tilgjengelig, men ikke påtrengende. Sett deg i nærheten og vær en støtte, men gi barnet rom til å jobbe på egenhånd. Når barnet har kontroll over oppgavene, reduseres følelsen av maktkamp.

Gi også barnet rom til å prøve og feile. Det er helt naturlig å gjøre feil underveis, og det er en viktig del av læringsprosessen. Når barnet ser at det er greit å gjøre feil, vil det være lettere å prøve på nytt med en positiv innstilling.

Unngå å bruke belønning eller straff som motivasjon. Selv om det kan virke som en rask løsning, kan belønning og straff ta fokuset bort fra selve læringen og føre til mer motstand over tid. Barn lærer bedre når de får muligheten til å utvikle interesse for emnet på egne premisser.

Gjør leksetiden til en naturlig del av hverdagen

Lekser skal ikke være en kilde til stress, men en integrert og rolig del av hverdagen. Små justeringer i hjemmet kan gjøre en stor forskjell. Skap en hyggelig atmosfære og vis interesse for barnets skolearbeid. Spør hvordan dagen på skolen har vært, og vær engasjert i arbeidet barnet gjør. Når barnet ser at du bryr deg om læringen deres, blir leksetiden mer meningsfull.

Vis barnet at det er helt greit å synes at ting er vanskelig av og til. Det viktigste er å prøve, ikke å være perfekt. Når barnet føler at innsatsen deres blir sett og verdsatt, vil de føle seg mer selvsikre og motiverte til å fortsette. Fokuser på at læring handler om progresjon, ikke om å være perfekt fra første forsøk.

Skap en positiv læringsatmosfære

Et positivt læringsmiljø har stor betydning for hvordan barnet takler lekser. Sørg for at lekseplassen er rolig og godt opplyst, fri for distraksjoner som TV eller mobiltelefoner. Når barnet har et godt sted å jobbe, blir det lettere å holde fokus og gjøre det beste ut av lekseøkten.

Det kan også være lurt å gjøre leksetiden til et stund der du viser interesse for barnets skolearbeid. Når du spør hvordan de har lært det de holder på med, eller hva som var spennende med dagens oppgaver, kan du hjelpe barnet til å se på lekser som noe positivt og givende.

Leksetiden som en mulighet for vekst

Lekser er ikke bare et middel til å lære fagstoff, men også en mulighet for barnet til å utvikle viktige ferdigheter som ansvar, utholdenhet og problemløsning. Gjennom leksearbeidet lærer barnet hvordan man håndterer utfordringer, gjør feil og prøver på nytt. Å skape en støttende og positiv atmosfære rundt lekser kan bidra til å bygge barnets selvtillit og nysgjerrighet for læring.

Med disse enkle metodene kan du gjøre leksetiden til en mer produktiv og positiv opplevelse. Lekser bør ikke være en belastning, men en mulighet for barnet til å lære på en selvstendig måte, samtidig som de får støtte og veiledning når det trengs. Det viktigste er å skape en balansert og positiv atmosfære som oppmuntrer til læring, vekst og utvikling.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til bloggkategori: Skole.)

(Til blogg forside.)

Les også mer om leksehjelp her på NHI.no: «Tips til deg som hjelper barn med lekser».

Posted on by

Kreativ moro med trolldeig: Oppskrift og enkle ideer for barn

trolldeig

Kreativ moro med trolldeig: Oppskrift og enkle ideer for barn

Trolldeig er en klassisk aktivitet som aldri går av moten. Med en enkel oppskrift og litt fantasi kan barn skape alt fra små figurer til julepynt. Trolldeig passer utmerket både hjemme, i barnehagen og på skolen, og gir barn en flott anledning til å uttrykke seg kreativt samtidig som de trener finmotorikken.

Å forme og eksperimentere med trolldeig

Å jobbe med trolldeig gir barn muligheten til å forme, eksperimentere og uttrykke egne ideer. Materialet er lett å håndtere, helt trygt, og kan brukes på utallige måter. Ved å inkludere barn i både å lage oppskriften og å forme figurer, får de en ekstra følelse av eierskap og stolthet over prosjektene sine. Trolldeig er også billig å lage, og ingrediensene finnes som regel allerede i kjøkkenskapet.

Enkel oppskrift på trolldeig

Det finnes mange varianter, men her er en grunnleggende og pålitelig oppskrift på trolldeig:

Ingredienser:

  • 2 kopper hvetemel
  • 1 kopp salt
  • 1 kopp vann
  • 1 ss matolje (for ekstra smidighet)

Fremgangsmåte:

  1. Bland hvetemel og salt godt sammen i en bolle.
  2. Tilsett vann og olje litt etter litt mens du rører.
  3. Kna deigen til den er jevn og smidig. Er den for klissete, tilsett litt mer mel.

trolldeig

Tørketid:

Når figurene er ferdig formet, kan de enten lufttørkes eller tørkes i ovn:

  • Lufttørking: Legg figurene på en rist eller et brett og la dem stå i romtemperatur. Tørketiden varierer fra noen dager til over en uke, avhengig av tykkelsen og luftfuktigheten i rommet. Snu gjerne figurene underveis.

  • Ovnstørking: Stek på 100 grader (over- og undervarme), gjerne med ovnsdøren litt på gløtt for å slippe ut fukt.

    • Tynne figurer (0,5–1 cm): 1,5–2 timer

    • Middels tykke figurer (1–2 cm): 2–3 timer

    • Tykkere figurer (>2 cm): 4–6 timer eller mer

👉 Tips: Jo tynnere du lager figurene, desto raskere og jevnere tørker de – og det er mindre sjanse for at de sprekker. Når de er helt harde og avkjølte, kan barna male og dekorere dem akkurat slik de vil.

Gøyale aktiviteter med trolldeig

Trolldeig åpner for utallige kreative prosjekter. Her er noen forslag:

  • Lag julepynt: Bruk pepperkakeformer for å lage hjerter, stjerner og trær. Lag hull før steking slik at de kan henges opp.
  • Form små dyr: La barna modellere sine favorittdyr og male dem etterpå.
  • Fingeravtrykk: Press små fingre ned i trolldeigen for å lage minnerike avtrykk.
  • Navneskilt: Lag små skilt med barnas navn som de kan male og dekorere.
  • Smykker: Lag perler eller anheng som barna kan male og tre på tråd.
  • Eventyrfigurer: Lag prinsesser, drager eller superhelter og sett opp små eventyrverdener.
  • Bokstaver: Lag alfabetbokstaver for å leke og lære samtidig.
  • Magnetfigurer: Lim magneter på baksiden av små figurer for morsom kjøleskapskunst.
  • Små gaver: La barna lage små gaver til foreldre eller besteforeldre.
  • Dekorative fat: Lag små, flate fat som kan males og brukes til småting.

Med trolldeig er mulighetene mange, og det finnes alltid rom for nye idéer.

Enkel og spennende aktivitet

Trolldeig er en enkel og billig aktivitet som gir barn en mengde kreative muligheter. Å jobbe med en hjemmelaget oppskrift gjør prosessen ekstra spennende, og resultatene kan bli flotte minner eller gaver. La barna få utfolde seg fritt, og husk at veien er like viktig som målet når det gjelder kreativ utfoldelse.

  • Trolldeig er billig og enkel å lage med få ingredienser.
  • Å forme med trolldeig utvikler barnas finmotorikk og kreativitet.
  • Mange morsomme aktiviteter kan lages med trolldeig, som julepynt, dyr og smykker.
  • Trolldeigprosjekter kan lufttørkes eller stekes i ovn.
  • Prosessen gir barna mestringsfølelse og minner for livet.

Se flere artikler:

Utforsk butikken:

Posted on by

Når kroppen våkner: Grovmotoriske ferdigheter gjennom barndommen

grovmotorisk utvikling

Når kroppen våkner: Grovmotoriske ferdigheter gjennom barndommen

Grovmotorisk utvikling handler om barnets evne til å bevege kroppen med kraft, balanse og koordinasjon. Dette omfatter store bevegelser som å rulle, sitte, gå, løpe, hoppe og klatre. Slike ferdigheter utvikler seg gradvis fra spedbarnsalderen og spiller en viktig rolle i både lek, utforskning og selvstendighet.

Tidlige bevegelser: Starten på grovmotorisk utvikling

De første tegnene på grovmotorisk utvikling kan observeres allerede de første ukene etter fødsel. I starten er bevegelsene ubevisste reflekser – som å løfte hodet litt når barnet ligger på magen, eller å sparke med bena.

Etter hvert som nervesystemet modnes, blir bevegelsene mer kontrollerte:

  • Rundt 3–4 måneder: Barnet kan løfte hodet stabilt.

  • Rundt 6 måneder: Det ruller over og sitter med støtte.

  • Rundt 9 måneder: Mange begynner å krabbe og reise seg.

  • Innen 12–18 måneder: De fleste tar sine første selvstendige skritt.

Å bevege seg fra ett sted til et annet gir barnet nye muligheter for å utforske verden – noe som igjen driver utviklingen fremover.

Utforsking og fart: Bevegelse i to–treårsalderen

I løpet av småbarnsalderen blir kroppskontrollen stadig mer raffinert. Når barnet har lært å gå, går det ofte raskt videre til å løpe, klatre og bære ting samtidig som det går. Noen typiske ferdigheter som ofte vises i denne perioden:

  • Løper uten å falle ofte

  • Går i trapper med støtte

  • Kaster eller sparker ball

  • Drar og skyver leker mens det går

  • Hopper med begge ben fra lav høyde

Disse ferdighetene utvikles gjennom lek og bevegelse i trygge omgivelser, og barn i denne alderen har stort behov for fysisk utfoldelse både ute og inne.

Fire–seks år: Videre grovmotorisk utvikling og kroppskontroll

grovmotorisk utviklingNår barnet nærmer seg skolealder, blir det tydelig hvordan grovmotorikken er i ferd med å modnes. Nå behersker barnet mer avanserte bevegelser som krever rytme, balanse og koordinasjon:

  • Hopping på ett ben og hinke

  • Løping med plutselige stopp og vendinger

  • Balansere på en strek eller smal kant

  • Klatre i klatrestativ

  • Kaste og fange en ball med tilnærmet presisjon

Denne alderen gir rom for samspill og bevegelsesleker i grupper, og mange får glede av aktiviteter som dans, hinderløyper og uorganiserte idrettsaktiviteter.

Variasjon og utvikling i eget tempo

Barn utvikler seg i ulikt tempo, og det finnes ingen fasit for når hver ferdighet skal mestres. Samtidig kan det være nyttig å ha en oversikt over typiske milepæler som veiledning. Denne oversikten fra Children’s Hospital of Richmond gir en god innføring i vanlig grovmotorisk utvikling fra 0 til 5 år.

Et støttende og trygt miljø – hvor barnet får bruke kroppen sin aktivt, gjerne i naturen eller i variert lek – legger best til rette for en naturlig og sunn utvikling.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til bloggkategori: Barns utvikling.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Finmotorisk utvikling fra spedbarn til skolestart

finmotorikk

Finmotorisk utvikling fra spedbarn til skolestart

Finmotorikk handler om evnen til å utføre små og presise bevegelser, særlig med hender og fingre. Denne ferdigheten utvikles gradvis gjennom barndommen og er avgjørende for mange daglige aktiviteter – som å spise selv, tegne og skrive. Ved å forstå hvordan finmotorikken utvikler seg, kan foreldre og omsorgspersoner støtte barnet på en trygg og naturlig måte i hverdagen.

Utvikling av finmotorikk – Fra reflekser til viljestyrte bevegelser

Allerede fra fødselen har spedbarn enkelte reflekser knyttet til motorisk utvikling. En av de første er griperrefleksen, hvor barnet automatisk klemmer rundt fingeren din. Etter hvert som barnet vokser og hjernen utvikler seg, blir bevegelsene mer viljestyrte.

finmotorikk Rundt 3–4 måneders alder begynner mange barn å utforske hendene sine, og ved 6–8 måneders alder kan de gripe og holde fast leker. Innen 9 måneder bruker de fleste begge hender aktivt og flytter gjenstander mellom dem. Disse ferdighetene danner grunnlaget for videre utvikling av finmotorikk.

Pinsettgrepets betydning

Et viktig gjennombrudd i finmotorisk utvikling skjer rundt 9–12 måneders alder, når barnet lærer å bruke tommel og pekefinger sammen i et pinsettgrep. Dette gjør det mulig å plukke opp små biter av mat eller små gjenstander med stor presisjon.

Pinsettgrepet legger grunnlaget for mange senere ferdigheter, som:

  • Å spise selv med større nøyaktighet

  • Å gripe små objekter målrettet

  • Å begynne å vende sider i en bok eller åpne små bokser

Utviklingstrinnene kan variere noe fra barn til barn, men det finnes oversikter som beskriver hva som er vanlig i ulike aldre. For en detaljert og punktvis oversikt over finmotoriske milepæler kan du lese mer her.

Finmotorisk modning i småbarnsalderen

Mellom ett og tre år går finmotorikken gjennom en rask utvikling. Barnet lærer å bruke hendene mer selvstendig og utfører flere oppgaver med økende presisjon. Mange begynner å stable klosser, føre en skje til munnen, bla i bøker og forsøke å ta på klær. Tegning begynner gjerne med store, uregelmessige streker, før bevegelsene blir mer målrettede.

I denne alderen handler finmotorikk i stor grad om å utforske og prøve, uten krav til å lykkes. Hverdagssituasjoner som å rydde opp, åpne skuffer eller vaske hendene selv gir verdifull trening.

Finmotorikk i førskolealder og ved skolestart

Fra treårsalderen utvikles finmotorikken videre, og barnet får bedre kontroll og utholdenhet i hendene. Nå mestrer mange å bruke saks, knappe klær, fargelegge innenfor linjene og etterligne bokstaver. Ved fem–seks års alder kan de fleste skrive navnet sitt og tegne figurer med tydelig form.

Typiske ferdigheter i denne fasen inkluderer:

  • Klippe etter enkle linjer

  • Tegne sirkler, kryss og firkanter

  • Bruke blyant med bedre grep og kontroll

  • Kneppe igjen knapper eller åpne glidelås

Finmotorikken er nå i ferd med å modnes nok til at barnet er klart for mange av aktivitetene som møter dem i skolen.

BLOGGSØK – Utforsk artikler

(Til bloggkategori: Barns utvikling.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Alderstilpassede boktips for barn: Anbefalte bøker fra 1 til 12 år

boktips

Alderstilpassede boktips for barn: Anbefalte bøker fra 1 til 12 år

Å velge riktige bøker til barn i ulike aldre er viktig for å fremme leselyst og språkutvikling. Her finner du nøye utvalgte boktips som passer for småbarn, førskolebarn og eldre barn.

(Til blogg forside.)

Boktips for barn 1–3 år

Bøker for de minste bør ha enkle, fargerike bilder, korte tekster og gjerne papp- eller stoffsider som tåler små hender. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Den lille larven Aldrimett» av Eric Carle

  • «Lille Kanin»-bøkene av Jörg Mühle

  • «Mummitrollet leker gjemsel» av Tove Jansson

  • «Tassen-bøkene» av Eric Hill

  • «Hvem sin bæsj er det?» av Thorstein Saleina

  • «Lille løve» – av Anna Fiske

  • «Emma bøkene» – av Gunilla Wolde

  • «Let og finn på gården« av Axel Scheffler

Boktips for barn 3–6 år

Bøkene kan her ha litt mer tekst, fin humor og fargerike illustrasjoner. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Alle har en bakside» av Anna Fiske

  • «Albert Åberg»-serien av Gunilla Bergström

  • «Emil i Lønneberget» av Astrid Lindgren

  • «Karsten og Petra»-bøkene av Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt

  • «Garmanns sommer» av Stian Hole

  • «Mamma Mø»-bøkene av Jujja Wieslander og Sven Nordqvist

  • «Folk og røvere i Kardemomme by» av Thorbjørn Egner

  • «Tambar»-serien av Tor Åge Bringsværd

  • «Bukkene Bruse»- serien av Bjørn F.Rørvik

Boktips for barn 6–9 år

Nå er bøker med mer spennende handling og lengre tekst passende. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Gutta i trehuset»-serien av Andy Griffiths og Terry Denton

  • «Detektivbyrå nr. 2»-serien av Jørn Lier Horst

  • «Lotta fra Bråkmakergata» av Astrid Lindgren

  • «Heksene» av Roald Dahl

  • «Doktor Proktor»-bøkene av Jo Nesbø

  • «Ronja Røverdatter» av Astrid Lindgren

  • «Mysteriet med den forsvunne skatten» av Geranimo Stilton

  • «Brune» av Håkon Øvreås

Boktips for barn 9–12 år

Bøkene for denne alderen kan ha mer komplekse temaer og avansert språk. Her er noen anbefalte bøker:

  • «Harry Potter og De vises stein» av J.K. Rowling

  • «Keeperen og havet» av Maria Parr

  • «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren

  • «Svein og rotta»-serien av Marit Nicolaysen

  • «Mio, min Mio» av Astrid Lindgren

  • «Natta fortellinger for rebelske jenter» 100 fortellinger om ekstraordinære kvinner av Elena Favilli og Francesca Cavallo.

  • «Trollmannen fra Oz» av L. Frank Baum

  • «Skammarens datter» – bokserie av Lene Kaaberbøl

Leseglede som varer

Å velge riktige bøker skaper minner og utvikler barnas språk og fantasi. Disse boktipsene gir en bred sjanger- og aldersmiks som inspirerer til mange fine lesestunder sammen med barna. For flere gode tips og råd om barnelitteratur, kan du besøke «Leselyst» hos Norsk barnebokinstitutt.  Ønsker du å vite mer om hvordan du kan skape leselyst hos barn, finner du gode råd i vår artikkel: Slik skaper du leselyst hos barn.

(Til blogg forside.)