Søskensjalusi er en vanlig følelse blant barn og oppstår ofte når et nytt søsken blir født, eller når ett barn føler at et annet barn får mer oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan føre til konkurranse, konflikt og følelser av utilstrekkelighet. Som forelder er det viktig å forstå og håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.
Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi
Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi
Sjalusi mellom søsken kan manifestere seg på ulike måter. Noen barn kan bli sinte eller aggressive, mens andre kan trekke seg tilbake og føle seg oversett. Noen ganger kan sjalusi også føre til at barn prøver å etterligne det de opplever som favorisert atferd for å få mer oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og adressere dem tidlig.
Tilbring individuell tid
En effektiv måte å håndtere søskensjalusi på er å skape et miljø der hvert barn føler seg verdsatt og elsket. Dette kan innebære å tilbringe individuell tid med hvert barn, lytte til deres følelser, og anerkjenne deres unike egenskaper og prestasjoner. For eksempel kan du sette av tid til å gjøre noe spesielt med hvert barn, som en tur til parken eller å lese en bok sammen.
Involver barna og skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi
Skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi
Å involvere barn i omsorgen for deres søsken kan også være en god strategi. Dette kan hjelpe dem å føle seg inkludert og viktig. Forklar at de har en spesiell rolle i å hjelpe til med den nye babyen, og gi dem oppgaver som er tilpasset deres alder og evner.
Vær et godt eksempel
Til slutt, vær et godt eksempel. Vis empati og forståelse i dine egne relasjoner, og oppmuntre til samarbeid og vennlighet blant barna. Belønn positive interaksjoner mellom søsken og vær tålmodig når konflikter oppstår.
Oppsummering
Vær oppmerksom på signaler: Identifiser tidlige tegn på søskensjalusi og adressér dem.
Skap et inkluderende miljø: Sørg for at hvert barn føler seg verdsatt og elsket.
Tilbring individuell tid: Dediker tid til hvert barn for å styrke deres selvtillit.
Involver barna: La barna delta i omsorgen for hverandre for å fremme fellesskap.
Vær et godt eksempel: Vis empati og oppmuntre til positive interaksjoner.
Refluks hos barn er en tilstand som kan være utfordrende for både barnet og foreldrene. Refluks oppstår når mageinnholdet, inkludert syre, flyter tilbake opp i spiserøret. Dette kan føre til ubehag og smerter, og hos små barn kan det være vanskelig å forstå hva som plager dem. Å vite hvordan man skal håndtere refluks kan bidra til å redusere symptomer og forbedre barnets livskvalitet.
Symptomer på refluks hos barn
Barn med refluks kan vise en rekke symptomer, avhengig av alder. Hos spedbarn er det vanlig å se hyppig gulping, oppkast, og generell uro etter måltider. Eldre barn kan klage over halsbrann, smerter i brystet, hoste, eller svelgevansker. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene, da ubehandlet refluks kan føre til irritasjon av spiserøret og andre komplikasjoner.
Hvordan hjelpe barn med refluks
Hvis du mistenker at barnet ditt har refluks, er det viktig å søke råd fra en lege. De kan vurdere symptomene og foreslå behandlingsalternativer. For mange barn kan enkle endringer ved kostholdet gjøre en stor forskjell. Dette kan inkludere mindre og hyppigere måltider, og å unngå mat som trigger refluks (som fet mat, sitrusfrukter, og sjokolade). Det kan også hjelpe å holde barnet oppreist, eventuelt sittende, etter måltider. I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig for å redusere syreproduksjonen i magen.
Betydningen av støtte
Å håndtere refluks hos barn kan være belastende for hele familien. Det er viktig at foreldre føler seg støttet og informert. Å snakke med andre foreldre som har erfaring med refluks, eller å søke støtte fra helsepersonell, kan være til stor hjelp. Det kan også være beroligende å vite at mange barn vokser fra refluks når de blir eldre, spesielt rundt ettårsalderen.
Når bør du søke medisinsk hjelp?
Selv om refluks er vanlig hos barn, er det situasjoner der det er viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart. Hvis barnet ditt har problemer med å puste, går betydelig ned i vekt, eller viser tegn på alvorlig smerte, bør du kontakte lege. Langvarig og ubehandlet refluks kan føre til mer alvorlige helseproblemer, så det er viktig å ta symptomer på alvor.
Oppsummering:
Refluks hos barn oppstår når mageinnhold flyter tilbake opp i spiserøret, noe som kan føre til ubehag.
Vanlige symptomer inkluderer gulping, oppkast, halsbrann, og svelgevansker.
Symptomer kan reduseres ved mindre og hyppigere måltider, og ved å unngå trigger-matvarer. Å holde barnet oppreist/sittende etter måltider kan også hjelpe.
Søk støtte fra helsepersonell og andre foreldre for å håndtere utfordringene med refluks.
Medisinsk hjelp bør søkes hvis barnet viser alvorlige symptomer eller vekttap.
Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.
Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.
Frustrasjon
To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.
Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil. De har oppdaget at de er egne mennesker, med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.
Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei. Det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.
Selvstendighetsalder
Selvstendighetsalder – barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».
Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person. Det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».
Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse. Denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet. Blir barnet gitt frie tøyler, og alt av grenser fjernes, vil barnet bli slitent og forvirret.
Selvstendighetsalder – Behov for å bli hørt
I selvstendighetsalderen har barnet behov for å bli hørt.
I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt. Barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.
Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere.
Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.
Noen tips til handleturen
Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.
Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».
Blå kors er en ideell organisasjon som særlig jobber med utfordringer knyttet til rusavhengighet. Det kan være direkte med den rusavhengige, eller med pårørende. Mange familier har utfordringer knyttet til rusavhengighet, og dette gjør at mange barn og unge har en vanskelig oppvekst. Det er ikke alltid lett å se hvordan andre har det hjemme, og det er ikke alltid lett å snakke om problemer man har hjemme med andre utenfor familien. Blå kors har mange tilbud til barn og unge. Det gjelder ikke bare utfordringer knyttet til rus, men også psykisk helse og for eksempel mobbing.
Blå kors kompasset er et gratis tilbud til alle mellom 13 og 35 år. Det retter seg mot deg som er vokst opp i en familie med alkohol eller andre rusproblemer. Du får snakke med terapeuter om dine opplevelser av det å vokse opp i et hjem med rus. Du kan dele tanker, utfordringer og følelser med terapeuten. Blå kors kompasset tilbyr også gruppeterapi og foreldregrupper. Om du ikke har lyst eller mulighet til å møte en terapeut tilbyr de også en nettbasert løsning. Slik kan du få ta del i det gode tilbudet uansett hvor du bor.
Gjennom barnas stasjon tilbys trygge fritidsaktiviteter, turer og fellesskap for barn og familie. Det skal være trygt, inkluderende og gi mestringsfølelse. De jobber også for å gi barn god utvikling og styrke foreldres omsorgskompetanse.
Barnas stasjon er et tilbud rettet mot foreldre med barn 0-12 år. Det er ikke behov for henvisning og en skal få raskt tilbud og hjelp. Tilbudene er gratis.
Blå kors anerkjenner den utfordringen rus er i samfunnet, og for familier som rammes av rusavhengighet. I over hundre år har Blåkors jobbet for å hjelpe de som er direkte eller indirekte rammet.
I Blå kors ung kan du være med på rusfrie aktiviteter med andre unge mennesker, og med trygge ledere til stede. Du kan være med helt til du fyller 26 år. Aktiviteter Blå kors nevner er for eksempel seiling, skating og motorklubber. Men det finnes mange flere. Medlemskapet koster bare 100 kroner i året.
Chat for barn og unge – Tilbud til barn fra 9-19 år
Med en egen chat er Blå kors veldig tilgjengelige for barn og unge. De har en egen chat som henvender seg til barn og unge som er utsatt for mobbing, eller av ulike grunner trenger noen å snakke med mobbing om. Her kan du snakke 100 % anonymt med en voksen. Siden heter snakkommobbing.no og er for alle som er berørt av mobbing.
Snakkompsyken.no er for alle som har vanskelige tanker og følelser, og trenger noen å snakke med om dette. Også her er det helt anonymt. Det er tungt å bære vonde tanker alene, og her kan du dele tankene med en fagperson.
Ressurs for samfunnet
Med alle sine tilbud er Blå kors virkelig en ressurs for samfunnet. Deres hjemmeside inneholder i tillegg til informasjon om deres arbeid, mye annen relevant informasjon og kunnskap bygget opp over mange år. Dette er bare en kort oppsummering av hva denne organisasjonen er og gjør, og vi anbefaler alle å lese mer på deres nettside www.blakors.no
Oslohjelpa kan kontaktes uten henvisning. I tillegg er det helt gratis. Dette gjør Oslohjelpa til et godt lavterskeltilbud i ditt nærmiljø. Du trenger heller ikke fylle ut skjemaer eller andre ting, noe som gjør det ganske ukomplisert å ta kontakt. Familier som trenger det skal få raskt hjelp, og eller kan henvises videre dersom det er behov for det. Enten ringer du i åpningstiden, eller så sender du bare en epost.
Hvem er Oslohjelpa?
De består av et team med ulike profesjoner og ferdigheter. Disse utfyller hverandre og skal sørge for at du får god hjelp når du trenger det. Det er helsesykepleiere, familieterapeuter, spesialpedagoger, psykologer, psykiatrisk sykepleier og vernepleiere knyttet til Oslohjelpa.
Holder kurs og møter
Lokalt kan Oslohjelpa også arrangere kurs og treff for foreldre. Det kan for eksempel være gruppekurs for tenåringsforeldre med ønske om å styrke båndet mellom tenåringen og foreldrene. Det har også vært gruppekurs om «trygghetsirkelen» (circle of security) som dreier seg om hvordan foreldre kan være en trygg havn og ladestasjon når barnet utforsker verden. Man lærer å lese barnas signaler slik at man kan forstå hvilke behov barna har og hvordan de kan dekkes. De reiser også ut til skoler og kan snakke om ulike tema som for eksempel psykisk helse. Eller de deltar på foreldremøter i barnehager.
Det er altså et ganske allsidig arbeid Oslohjelpa gjør, og med et bredt og faglig dyktig team er de et sterkt og viktig tilbud til foreldrene i Oslos bydeler. Ved å være et gratis lavterskeltilbud vil det også være sannsynlig at de kan virke forebyggende og støttende for familiene som trenger det.
For å komme til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk trenger du henvisning fra lege eller barnevernleder, bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp. Etter henvisning har man rett på vurdering av denne innen 14 dager. Hva kan de egentlig hjelpe med?
BUP kan hjelpe med mye
BUP kan hjelpe barn og ungdom som trenger noen å snakke med. Det kan være man har vanskelige perioder på skolen eller i livet generelt, og noen ganger kan det å snakke med noen være til hjelp. Som nevnt trenger man en henvisning fra lege for å komme i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Når kontakten er opprettet får man timeavtaler. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan hjelpe med mye. Det kan være følelser av ensomhet, mobbing, vanskelige tanker og opplevelser. BUP er frivillig og gratis.
Kartlegger dine behov
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kartlegger dine behov og det du trenger gjennom å bli kjent med deg. De kan bruke spørreskjema og tester, og selvfølgelig samtale og dialog. Så blir man enige om hva man skal jobbe med, og hvordan. Man er nemlig selv med å bestemme hva som skal skje. Samtaler er den vanligste formen for hjelp barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk tilbyr, men de kan også sette opp gruppesamtaler der barn og unge kan møte likesinnede dersom dette virker konstruktivt.
Hvem jobber på BUP?
På en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk må det jobbe mennesker med bred kompetanse. Det jobber derfor barnepsykiater, klinisk psykolog, klinisk utdannet sosionom og spesialpedagog der. Ofte jobber det også miljøterapeuter, ernæringsfysiologer og sykepleiere ved BUP. Meningen er at de ulike profesjonene skal supplere hverandre og dermed sørge for et godt tilbud til barn og unge.
49 eller 59 uker? Hvor mye penger får jeg utbetalt? Når og hvor må jeg søke? Spørsmålene kan være mange når du snart skal ut i foreldrepermisjon, og skal motta foreldrepenger.
Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du er hjemme med barnet ditt etter fødsel eller adopsjon. Alle har ikke krav på dette, så det kan være lurt å sette seg inn i reglene så du faktisk vet hva du har krav på.
Hvem har krav på foreldrepenger?
Det er vanligvis tre krav som må oppfylles. Du må ha jobbet i 6 av de 10 siste månedene. Du må ha tjent minst 55739 kroner i året. Du bor i Norge. Det finnes noen spesifiseringer, og de kan du gjerne lese nærmere om på nav. Er du usikker på om du kan få foreldrepenger har nav også en praktisk veiviser.
Foreldrepengene kan tas ut samlet, deles opp, eller kombineres med arbeid. Alle foreldrepengene må være tatt ut før barnet fyller tre år. Venter du nytt barn må foreldrepengene tas ut før ny periode starter.
Foreldrepengeperioden
Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består foreldrepengeperioden av mødrekvoten, fedrekvoten eller medmorkvoten og en fellesperiode. Fellesperioden kan deles imellom dere.
Når du søker om foreldrepenger, velger du lengden på foreldrepengeperioden.
Ett barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 49 uker
Ett barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 59 uker.
Tvillinger med 100 % utbetaling: 66 uker.
Tvillinger med 80 % utbetaling: 80 uker.
Trillinger eller flere med 100 % utbetaling: 95 uker.
Trillinger eller flere med 80 % utbetaling: 115 uker.
Det kan være verdt å merke seg at den totale utbetalingen blir høyere ved å velge 100 %. Som mor må du starte foreldrepengene tre uker før termin. Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men dette vil igjen føre til færre uker av fellesperioden etter fødsel.
Foreldrepenger – Hva kan du få utbetalt?
Foreldrepengene skal dekke den vanlige inntekten din opp til 668 862 koner. Det er seks ganger grunnbeløpet. Foreldrepengene regnes ut fra den inntekten du har hatt før foreldrepengeperioden begynner. Hvor mye du får kan du finne ut her.
Når skal du søke?
Mor kan tidligst søke foreldrepenger i uke 22 av svangerskapet. Du må oppgi termindato når du søker.
Far eller medmor som har fått barn 2 august 2022 eller senere kan tidligst ta ut foreldrepenger to uker før barnet er ventet født- Søknaden kan sendes før barnet er født.
Far eller medmor som har fått barn før 1. oktober 2021 må søke senest den dagen mor har siste dag med foreldrepenger. Søker du senere får du tilsvarende færre dager med foreldrepenger.
For andre familiesituasjoner anbefaler vi å sjekke informasjonen på nav.no
Her kan du søke. Svar får du tidligst etter fire uker. Det er fordi nav innhenter de seneste opplysningene om din inntekt. Når søknaden er behandlet får du et skriftlig vedtak med mer informasjon om foreldrepengeplanen din.
Alle som trenger det skal få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud»
Hva er PP-tjenesten, eller PPT som det ofte forkortes til? PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste. Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk psykologisk tjeneste, som skal hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Med dette skal alle som trenger det få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/). I samarbeid med barnehage eller skole skal PP-tjenesten gi god støtte til både sosial og faglig utvikling.
Hvordan komme i kontakt med PP-tjenesten?
Det er i utgangspunktet barnehage eller skole som kontakter PPT på vegne av barnet. For å kontakte PP-tjenesten skal foreldrene og eleven samtykke, og barnet skal bli hørt. PP-tjenesten er sakkyndig instans og vil vurdere hvert enkelt tilfelle. Der PP-tjenesten mener det er behov vil tiltak settes inn. Barnehageloven og opplæringsloven gir alle rett til tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp, og det er PP-tjenesten som vurderer hvilke tilfeller som gir denne retten.
Hvordan hjelper PPT?
Hvilke tiltak PPT setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.
PP-tjenesten kan bistå individet på flere måter. Det kan være ved å drive organisatorisk utviklingsarbeid i samarbeid med barnehage og skole. Kompetanseheving hos personalet kan være riktig og nok i mange tilfeller. Mange har behov for støtte fra PP-tjenesten i korte perioder, og andre i lengre perioder. Hvilke tiltak PP-tjenesten setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. PPT kan også komme inn i barnehage eller skole med fagpersoner som kan støtte direkte, og er dermed en ekstra faglig ressurs. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.
Nasjonalt register for PP-tjenesten
Det finnes et nasjonalt register for PP-tjenesten. Der kan du søke gjennom å velge fylke og kommune.
PPT er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på.
PP-tjenesten er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på. Enten det er for kortere eller lengre perioder vil PPT forsøke å legge til rette for den best mulige opplæringen og spesialpedagogiske støtten som kan gi barn og elever den støtten de trenger til sosial og faglig utvikling.
Når du kjøper julegaver til barn, er utvalget stort og spennende. De fleste ønsker å finne den perfekte julegaven, men blant tusenvis av muligheter er det ikke alltid like enkelt å velge. Julegaver er for mange barn noe helt spesielt å glede seg til, og noe som krydrer høytidfølelsen mange opplever. Yngre barn tenker ikke på pris eller eksklusivitet, men hva gaven kan brukes til. Først og fremst hvordan den kan lekes med. Dette gjør mulighetene mange, og det kan være veldig gøy å se for seg hva den heldige utvalgte vil synes om presangen. Hvilke interesser har barnet? Hva liker det å leke med til vanlig? Så, hvis man bestemmer seg for å legge en leke under juletreet, hva bør man tenke på?
Opplevelsen av å åpne en pakke, en overraskelse, er kanskje noe av det mest spennende. Det er tanken som teller.
For de minste barna kan papiret eller esken bli like gøy som selve gaven. For de eldre barna er det følelsen av å få noe de har ønsket seg, eller noe de ikke har sett før, og ikke engang visste at de ønsket seg. Ritualet med julegaven er en stor del av opplevelsen for liten og for stor.
De minste barna bruker alle sansene når de utforsker verden. Her bør leker med små deler som kan settes i halsen unngås. De kommer nemlig til å smake mye på leken når den undersøkes. En leke med litt ulike teksturer vil kunne være bra. Gjerne med klare farger. Puttebokser, rangler, kosekluter eller uroer kan være fine gaver til de minste.
Barn som har utviklet grunnleggende grovmotoriske ferdigheter setter muligens pris på en draleke de kan vandre rundt i hjemmet med. I denne fasen er det mye bevegelse som gjelder, og hovedsakelig er det gøy med noe som kan tas med rundt og som passer til bevegelse.
Tips til julegaver til større barn
Julegavetips til bilinteresserte barn-Parkeringshus i tre, Dino`s Auto Garage – Le Toy Van
For de litt eldre barna som har utviklet finmotorikken noe, kan det kanskje være gøy med biler eller puslespill med temaer som følger barnets interesser. Det kan være et eventyr de kjenner igjen, eller kanskje de liker dinosaurer?
Etter hvert blir bordaktiviteter og spill mer og mer aktuelt. Da finnes det mange alternativer. Perling,klistremerker og spill hele familien kan spille sammen. Barnet blir dyktigere sosialt og kan ha glede av leker og spill der flere kan leke sammen og delta.
Leker av god kvalitet som kan lekes med lenge
Vi synes en god leke skal være litt utfordrende. Det vil si at den varer litt, og gir nye opplevelser flere ganger. Om det er en god leke kan den lekes med om, og om igjen. Kanskje i årevis fremover.
Hva barn opplever som utfordrende vil selvsagt variere fra barn til barn. De minste kan oppleve ulike former, farger og forhold mellom mykt og hardt som gode kvaliteter. For noen barn kan et puslespill utfordre barnets evne til å se sammenheng, og til å løse utfordringer. Ulike lekefigurer som oppfordrer til rollelek kan også være utfordrende og utviklende. Barn leker ofte gjennom både morsomme, men også litt vanskelige temaer. Som for eksempel utfordringer og gleder ved vennskap.
Bøker gir glede og utfordringer for barn i alle aldre. Enten det er barn som skal lære å snakke eller barn som skal lære å lese selv. Det samme kan sies om musikk og musikalske opplevelser.
Hvilken leke som havner under juletreet, er ikke det aller viktigste. Det viktigste er ritualet der barn og voksne er del av et felleskap som setter pris på hverandre, og ønsker å tilbringe tid sammen. Alle som er så heldige å ha en familie eller et felleskap å feire jul med, må gjøre dette på sin måte. Gaver er bare en liten, og når alt kommer til alt, uviktig del av feiringen. Vi ønsker alle en god jul!
Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og det kan virke som fremtiden kommer stadig raskere. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.
Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.
Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.
Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord
Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.
Tips til skjermbruk for barn:
Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)