Posted on

Barnets utvikling: 9-12 måneder

barns utvikling 9 til 12 mnd. Når begynner barnet å gå?

Barnets utvikling: 9-12 måneder

Barnets utvikling mellom 9 og 12 måneder kjennes noen ganger eksplosiv. Dette er spennende måneder både for barn og foreldre.

Når begynner barnet å gå?

Selv om det skjer utvikling i både kropp og sinn, vil nok mange huske opplevelsen av at barnet:

  • Reiser seg selv og etter hvert tar noen steg.
Barns utvikling 9 til 12 mnd. Når begynner barnet å gå?
Barns utvikling 9 til 12 mnd. Når begynner barnet å gå?

Det varierer hvor tidlig ut barna er, men noen begynner i 9 måneders alder å trekke seg opp i stående ved å holde seg fast. Etter hvert går de kanskje forsiktig rundt et bord med små steg, eller satser for fullt på å komme seg over gulvet uten å holde i noe. Ved 11 måneder kan de aller fleste stå uten hjelp. Uansett hvilken strategi barnet velger for å lære seg å gå, så begynner en tid med enda mer bevegelse. De fleste begynner også:

  • Å utvikle pinsettgrepet.

Når barn bruker tommel og pekefinger for å plukke opp og holde ting, bruker de «pinsettgrepet». Dette er starten på en videre utvikling av finmotorikken og gjør at barnet kan kontrollere nøyaktige bevegelser bedre. Rundt ni måneder begynner også noen barn å peke, men dette varierer veldig. Noen begynner først å peke rundt 16 måneder.

Forstår mer og mer

barns utvikling 9 til 12 mnd. Når begynner barnet å gå?Barnets hjerne gjør stadig nye koblinger, og det begynner å forvente hva som skal skje. Dette er en av grunnene til at faste rutiner er både trygt og velfungerende for de fleste barn. De forstår flere og flere ord foreldrene sier, og de kan ta imot instrukser som for eksempel å hente en bamse, eller gå på badet. De prøver å gjenta ord og klarer etter hvert å si noen av dem. De:

  • Utvikler en større forståelse for ord.

Når barnet er 12 måneder, kan det kanskje si noen få ord. Men det er fortsatt tidlig i den verbale språkutviklingen.

Gjør de samme tingene om og om igjen

De vil gjerne gjøre de samme tingene mange ganger. De vil leke den samme leken og synge den samme sangen om og om igjen. De:

  • Elsker gjentagelser

Når de leker, er de mer opptatt av å involvere andre i leken. Da er det gjerne foreldrene som inviteres med. Barnet kan finne på å stable forskjellige leker oppå hverandre til det ramler, også bygge det opp igjen. De:

  • Leker «gi og ta» leker.

De henter en leke, leverer den til mamma eller pappa, får den tilbake og repeterer.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 3-4 mnd.

Til spedbarnets utvikling 5-6 mnd.

Til spedbarnets utvikling 7-9 mnd.

(Her finner du også en artikkel som tar for seg utviklingstrinn barn går gjennom de første årene.)

Til blogg forside. 

Posted on

Spedbarnets utvikling: 7-9 måneder

utviklingstrinn 7 til 9 mnd

Spedbarnets utvikling: 7-9 måneder

spedbarnets utvikling 7-9 mnd utviklingstrinn
Det er viktig å huske at det er store individuelle variasjoner i utviklingstrinnene.

Mange er opptatt av hvilke utviklingstrinn barna sine går gjennom. Utviklingstrinn er ofte referert til som veldig tydelige sprang i utviklingen. At barnet nå klarer noe det ikke klarte tidligere. Det meste av barns utvikling skjer glidende og i en utviklingsprosess, men det kan noen ganger kjennes som store endringer skjer over natten. Et seks måneder gammelt barn er ikke så langt unna et syv måneder gammelt barn, og det vil selvfølgelig være store individuelle variasjoner.

Utviklingstrinn 7-9 mnd – Flere nye lyder kommer til

  • Barnet fortsetter å utforske stemmen sin.

Flere nye lyder kommer til, og kanskje litt interessant. Flere faller fra. Til nå har barnet utforsket alle lyder dert er mulig å lage. Men nå legger det gradvis vekk lyder som ikke hører til foreldrenes språk. Dette er også tegn på at barnet lytter til ord og tonefall, og snart begynner det å:

  • Forstå enkelte ord.
Utviklingstrinn
Utviklingstrinn 7-9 mnd – Barnet forstår flere ord.

Det betyr at foreldre som aktivt kommuniserer med barnet sitt kan regne med at barnet kanskje forstår hva som følger når de hører ord som «spise» eller «rangle». Det vil selvfølgelig variere hva barn forstår, og hvilke ord de kjenner igjen. Det avhenger av hvilke ord det eksponeres for, og i hvilken grad barnet stimuleres kognitivt. Det er selvfølgelig ikke bare i hodet utviklingen fortsetter i høyt tempo.

Kroppslig utvikling

  • Nå begynner mange barn å krabbe.
Utviklingstrinn - barnet begynner å krabbe
Utviklingstrinn – Barnet begynner å krabbe.

De bruker kroppen på ulike måter for å komme seg av gårde. De krabber og åler seg fremover. Noen går også bakover til å begynne med, før de kommer seg fremover etter hvert. Denne nye fremkommeligheten barnet opplever gjør at det kan utforske rommet rundt seg i langt større grad, og det er virkelig på tide å passe på hvor man legger ting barnet ikke bør få tak i. De møter også antagelig på flere nye mennesker, og da kan noen oppleve at:

  • Barnet er skeptisk.

Da er det selvsagt fint at barnet kan vende seg til foreldrene og søke trygghet der. Så kan det vende seg ut igjen når det er klart for å oppleve nye mennesker i den store spennende verdenen det er blitt en del av.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 3-4 mnd.

Til spedbarnets utvikling 5-6 mnd.

(Her finner du også en artikkel som tar for seg utviklingstrinn barn går gjennom de første årene .)

Til blogg forside. 

Posted on

Spedbarnets utvikling: 5-6 måneder

spedbarnets utvikling 5-6 mnd

Spedbarnets utvikling: 5-6 måneder

spedbarnets utvikling 5-6 mnd (3)Det første halve året har snart gått, og babyen din nærmer seg seks måneder gammel. Spedbarnets utvikling frem til nå har vært massiv, og det er langt fra ferdig enda. I perioden det nå går igjennom utforskes verden stadig mer, og samtidig begynner barnet på sett og vis å bli litt oppmerksom på seg selv.

Finner ut ting om seg selv

Barnet lager mange forskjellige lyder, og:

  • Liker sin egen stemme.

Når det babler og pludrer utforsker det stemmen sin. Det kan også:

  • Bruke stemmen bevisst ved å lage forskjellige lyder.

Barnet kan rope, hvine og ellers lage høye lyder. Gjerne for å påkalle foreldrenes oppmerksomhet, men også som del av barnets egen utforskning.

Spedbarnets utvikling – Det skjer stadig mer motorisk

Barnet kan allerede løfte på hodet, men når de er fem, seks måneder så begynner de også å:

  • Rulle
spedbarnets utvikling 5-6 mnd (2)
Spedbarnets utvikling – Når barnet er 5-6 mnd begynner det å rulle.

Dette er gjerne den første forflyttingen av seg selv barna gjør. De kan rulle fra side til side, eller i en bestemt retning. Kanskje fra mage til rygg.

Når barnet ser noe det kan nå, vil det gjerne gripe etter det, og det vil kunne:

  • Holde gjenstander det får tak i for å undersøke dem.

De kan ofte flytte gjenstanden mellom hendene, og de undersøker med både munn og hender. De kan slippe en ting de er lei av, eller like gjerne kaste den.

40 prosent av seks måneder gamle barn kan sitte uten å støtte med armene, mens 90 prosent av alle seks måneder gamle barn kan:

  • Ta hendene til føttene

Barnet kan løfte føttene mens det ligger på ryggen og ta på de med hendene.

Oppmerksomheten skjerpes ytterligere

Mange barn vil nå gjøre ting gjentatte ganger fordi de vet hva handlingen kan føre til. De kan:

  • Holde oppmerksomheten om en ting av gangen.
spedbarnets utvikling 5-6 mnd (1)
Spedbarnets utvikling – Oppmerksomheten skjerpes.

Det er i stand til å huske noen ting de blir eksponert for over flere dager, men små variasjoner kan gjøre at barnet ikke gjenkjenner det. De neste månedene vil også hukommelsen utvikle seg raskt.

  • Barnet kan se forskjell på kjente og ukjente personer.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 3-4 mnd.

(Her finner du også en artikkel som tar for seg barns utvikling de første årene .)

Til blogg forside. 

Posted on

Spedbarnets utvikling: 3-4 måneder

barnets utvikling

Spedbarnets utvikling: 3-4 måneder

barnets utvikling Barnet ditt nærmer seg tre måneder gammelt. Hva kan du forvente å oppleve fremover i barnets utvikling? Det har allerede skjedd mye på den korte tiden dere har hatt sammen, og slik skal det fortsette fremover. Vi har skrevet litt om det her, men du kan også finne informasjon hos for eksempel Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Barnets utvikling – Oppmerksomheten utvikles

Ansiktskontakt har hittil vært det mest spennende, men nå begynner babyen din også å bli mer oppmerksom på hva som finnes rundt det. Det vil derfor:

  • Undersøke omgivelsene med blikket, og se seg rundt.

Etter at barnet ditt for noen uker siden begynte å feste blikket på deg, så skjer det noe med hvor lenge det kan være oppmerksomt, og kommunisere med deg. Det kan:

  • Holde oppmerksomheten på deg lenger av gangen.

Du vil også kanskje merke at barnet ditt snur seg etter hvor lyd kommer fra for å undersøke hva det kan være.

Spedbarnet utforsker stemmen

Spedbarn lager en del lyder med stemmen. Og i begynnelsen er det mer eller mindre tilfeldige lyder. Nå kan barnet ditt ha begynt å:

  • Eksperimentere med stemmen.
Barnets utvikling – Spedbarnet eksperimenterer med stemmen.

Kanskje etterfølges nå smilet du har sett en stund med latter? Barnet babler kanskje, noe som er en begynnende muntlig kommunikasjon. Barnet kan vise glede og uttrykke det med lyder, smil og latter.

Bevegelser og motorikk

  • Griperefleksen begynner å forsvinne.

Spedbarnet har noen refleksive bevegelser. De har søkebevegelsen. Om du stryker barnet på kinnet vil det snu seg mot der det blir strøket med en søkende munn. Denne refleksen skal sørge for at babyen finner veien til matfatet. Griperefleksen gjør at barnet griper med hånden. Bevegelsen stimuleres dersom du legger en finger i håndflaten til barnet. Men ved tre måneders alder begynner denne refleksen å avta.

  • Barnet kan løfte på hodet
Barnets utvikling – Ved 3 måneders alder begynner barnet å løfte hodet.

Ved tre måneders alder kan 90 prosent av alle barn løfte hodet, og holde det oppe i begrenset tid. Vanligvis kan barnet holde hodet og skuldrene så høyt oppe at det kan se framover. De støtter seg på underarmene. Det å kunne holde hodet oppe er viktig for barnets videre utforskning av omgivelsene. Foreldrene kan lettere se hva barnet er opptatt av og være i samspill med barnet basert på hva barnet interesserer seg for.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 5-6 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til blogg forside. 

Posted on

Spedbarnets utvikling: 0-2 måneder

Spedbarnets utvikling: 0-2 måneder

Babyens utvikling er innholdsrik og spennende for foresatte. I barnets første uker skjer det en rivende utvikling. Det nyfødte barnet har en hjerne som er klar for å ta i bruk læringsprosessene, og det er i stand til å bearbeide en stor og variert mengde informasjon. De ni månedene i mors mage har vært en lang tilvenningsprosess til tiden som nå begynner.

babyens utvikling
Babyens utvikling skjer i forskjellig tempo fra barn til barn.

Det er viktig å huske på at utviklingen skjer i forskjellig tempo fra barn til barn, og når de ulike «milepælene» nås kan derfor variere. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta det opp med helsesøster eller lege. Her kommer en liten oversikt over babyens utvikling de første ukene.

Babyens utvikling de første to ukene

babyens utvikling
Babyens utvikling de første ukene – Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. Berøring av håndflaten får dem til å gripe.

Barnet kan kjenne igjen mors stemme, og forskning viser at barnet foretrekker mors stemme fremfor andres. Mer enn selve stemmen er det hvordan mor bruker stemmen barnet kjenner igjen. I studier der mor snakker med monoton stemme, vil ikke barnet i like stor grad foretrekke mors stemme over andre. Spedbarnet foretrekker å se på menneskeansikter fremfor andre ting og objekter. Særlig ser det på hår og hakepartier, og det antas at det er på grunn av at her er kontrastene størst. De ser best på 30-40 centimeters avstand, og mange foretrekker litt mer komplekse mønstre fremfor enkle mønstre å se på. Spedbarnet kommuniserer med ansiktsuttrykk, lyd og kroppsbevegelser, og ved å respondere på disse kan foresatte og barn bygge nære relasjoner.

Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. De kan suge, gripe, puste og gråte, men uten særlig viljekontroll. Berøring av leppen får spedbarn til å suge, og berøring av håndflaten får dem til å gripe. Disse refleksene begynner å forsvinne i tre måneders alderen.

Babyens utvikling etter seks uker

babyens utvikling
Nå begynner barnet å feste blikket og kommuniserer med hele kroppen.

Etter seks uker begynner barnet å feste blikket på deg, og det oppfattes som mer «våkent». Det kan variere gråt etter behov, og du kan se utvikling på hvordan barnet lager lyder og kommuniserer med hele kroppen. Det kan for eksempel vise at det trenger en pause ved å se bort fra deg, og det kan vise at det er klart for nye inntrykk ved å oppsøke blikkontakt. Det er viktig å forsøke å la barnet få en pause når det trenger det. Da skal det bearbeide inntrykk, og det vil kommunisere til deg når det er klart for mer.

Den perseptuelle utviklingen

Perseptuell utvikling handler om babyens utvikling av evnen til å oppfatte seg selv og omverdenen gjennom sansene sine. Brenner (1997) mener barn gradvis blir i stand til å bruke sin perseptuelle kunnskap til å lede handling. Det vil si at etter hvert som barnet utvikler sansene, vil det kunne bruke den sansemessige kunnskapen til å utføre handlinger. Som for eksempel når det ser at mor er i nærheten og det bruker lyder og ansiktsuttrykk for å få kontakt.

Til spedbarnets utvikling: 3-4 mnd. 

Til blogg forside.

Bufdir har en fin oversikt over barnets utvikling, den finner du her.

Posted on

Fosterutviklingen

fosterutviklingen

Fosterutviklingen

fosterutviklingen
Fosterutviklingen – Fosteret er et individ i utvikling.

Synet på fosterutviklingen og fosteret har endret seg mye siden forskningen tiltok på området. Fra å være sett på som en celleklump som skulle utvikle seg til et menneske, til 60 tallets «oppvåkning». Da kom synet på fosteret som et individ i utvikling. Med teknologiske fremskritt har forskningen på hva som skjer når babyen er i magen økt. Fødselen er nemlig bare en av mange milepæler et foster gjennomgår på veien til å bli et menneske. De egenskapene den nyfødte babyen har, er tredd gradvis frem gjennom ni måneders utvikling i magen.

Fosterutviklingen deles inn i tre deler

Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik. Det er utrolig mye som skjer og forskere deler perioden som foster inn i tre deler.

  1. Germinalperioden som er de ti første dagene. Her består fosteret bare av like celler. Etter ti dager fester fosteret seg til livmoren.
  2. Embryoperioden varer seks uker etter germinalperioden. Forskjellige celler utvikler seg til å bli organer. Hjertet kommer etter tre til fire uker.
  3. Føtusperioden varer frem til barnet blir født. Etter ti uker ligner fosteret et menneske og nå er det særlig vekten som øker fremover.
fosterutviklingen
Fosterutviklingen deles inn i tre deler. Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår.

Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår. Fosterets hode er stort sammenlignet med kroppen, og det er ikke før barnet er voksent at kroppen er ferdig tilpasset hode. Fosteret i magen utvikler en begynnende motorisk kontroll som gradvis gjør det i stand til å lære. Det skal etter fødselen kunne puste selvstendig, og kunne ta næring gjennom munnen. Fosteret har evnen til å lage inntrykk, og kan reagere på og kjenne fysisk kontakt gjennom magen. Etter 26 uker fungerer alle sansesystemene, og fosteret endrer gradvis sin måte å reagere på stimulering på.

Fosterutviklingen – Genetisk variasjon og miljø

Når fosteret blir til realiseres en av 64 trillioner muligheter. Det kan derfor være nokså stor genetisk variasjon, også mellom nær familie som søsken. Ikke alle arveanlegg fosteret har realiseres, og miljøfaktorer kan påvirke dette. Stephen Von Tetzchner bruker høyde som eksempel. Hvor høy man kan bli er genetisk bestemt, men miljøet kan likevel påvirke hvor høy man blir. Forskning viser også at det fysiske miljøet fosteret er i vil påvirke fosterutviklingen. Eksempelvis kan nikotin føre til at blodårene hos mor trekker seg sammen, og fosteret kan legge mindre på seg enn det kunne gjort uten nikotin i mors kropp. Samtidig skriver Von Tetzchner at det er ingen vitenskapelig støtte for at erfaringer i fosterlivet og under fødselen kan ha en gjennomgripende effekt på barns utvikling og om det vil få vansker senere i livet. En vil heller anta at for eksempel de sterke kreftene i en fødsel er en del av tilpasningsprosessen som letter overgangen fra foster til baby.

Mors stemme

fosterutviklingen
I fosterutviklingen er det utrolig mye som skjer. Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik.

Moon, Cooper og Fifer (1993) viste at to dager gamle babyer hadde en preferanse for språket de hørte mens de oppholdt seg i mors mage. Det ble også demonstrert at fostre like før termin oppfatter mors tale ved å måle en liten nedgang i hjerteslagsfrekvens, en form for oppmerksomhetsrespons da moren snakket. Mor og barn blir dermed «kjent» før fødselen.

(Til blogg forside.)

Posted on

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn
Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?

sosial utvikling hos barn
Sosial utvikling hos barn – Foreldre må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosial kompetanse.

Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.

De «små» store tingene.

I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.

Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling

Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.

(Til blogg forside.)

Posted on

Raserianfall hos barn – Hjelp til å takle vanskelige følelser

raserianfall hos barn

Raserianfall hos barn – Hjelp til å takle vanskelige følelser

Hva er raserianfall?

raserianfall hos barnRaserianfall hos barn er en vanlig del av barndommen, spesielt i alderen mellom 1 og 4 år. De oppstår ofte når barnet blir overveldet av følelser som frustrasjon eller sinne. Barn i denne alderen har ikke alltid de verbale ferdighetene til å uttrykke hva de føler eller ønsker, noe som kan føre til utbrudd. Raserianfall kan manifestere seg i form av gråt, skriking, kasting av ting, eller til og med fysisk aggresjon.

Å forstå utløsere

For å håndtere raserianfall effektivt, er det viktig å forstå hva som utløser dem. Vanlige utløser kan være sult, trøtthet, overstimulering, eller at barnet blir nektet noe de ønsker. I tillegg kan overgangssituasjoner, som å gå fra lek til måltid, også være en kilde til frustrasjon. Ved å identifisere disse utløserne kan foreldre lettere unngå at barnet får raserianfall eller være bedre forberedt på å håndtere dem når de oppstår.

Hvordan håndtere raserianfall

raserianfall hos barnNår et raserianfall skjer, er det viktig å forbli rolig og ikke la seg rive med av barnets følelser. Å reagere med sinne eller frustrasjon kan forsterke barnets reaksjon. I stedet bør foreldre prøve å være tilstede, tilby trøst og bekrefte barnets følelser uten nødvendigvis å gi etter for kravene. Dette kan bidra til å redusere intensiteten av anfallene og hjelpe barnet å lære å regulere sine egne følelser over tid.

Forebygging

Forebygging er ofte den beste strategien når det gjelder raserianfall. Ved å sørge for at barnets grunnleggende behov er dekket, som tilstrekkelig søvn og regelmessige måltider, kan mange utbrudd unngås. I tillegg kan det være nyttig å forberede barnet på endringer eller overganger, samt gi dem noen enkle valgmuligheter i hverdagen.

Å lære barnet følelsesregulering

En viktig del av å håndtere sinneutbrudd er å lære barnet hvordan de kan regulere følelsene sine. Dette kan gjøres ved selv å vise rolig atferd, gi barnet tålmodighet og tid til å roe seg, og snakke om følelser. Ved å utvikle disse ferdighetene vil barnet etter hvert kunne håndtere situasjoner som tidligere ville ha ført til raserianfall.

Oppsummering

    1. Raserianfall er vanlige i småbarnsalderen, ofte på grunn av barnets manglende evne til å uttrykke følelser verbalt.
    2. Forstå vanlige utløsere som sult, trøtthet eller overgangssituasjoner for å kunne håndtere situasjonen bedre.
    3. Reager rolig og støttende under et raserianfall for å redusere intensiteten og lære barnet følelsesregulering.
    4. Forebygging av raserianfall kan ofte gjøres ved å dekke barnets grunnleggende behov og gi dem enkle valg.
    5. Lær barnet teknikker for å regulere følelser, ved selv å vise rolig atferd, gi barnet  tid til å roe seg, og snakke om følelser.

(Til blogg forside.)

Posted on

Vennskap i barnehagen

vennskap i barnehagen

Vennskap i barnehagen

Gjennom vennskap i barnehagen lærer barna verdifulle ferdigheter som empati, samarbeid, og konfliktløsning. Vennskap spiller en viktig rolle i barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barnehagen er ofte det første stedet hvor barn får erfaring med å bygge relasjoner utenfor familien, og disse vennskapene kan ha en varig påvirkning på deres fremtidige sosiale liv.

Vennskap i barnehagen – utvikling av sosiale ferdigheter

vennskap i barnehagenVennskap gir barn muligheten til å utvikle sosiale ferdigheter på en naturlig og trygg måte. I samspill med jevnaldrende lærer de å dele, vente på tur, og uttrykke sine følelser på en akseptabel måte. Disse ferdighetene er fundamentale for å navigere i sosiale situasjoner senere i livet, og barnehagen gir en strukturert arena hvor disse ferdighetene kan modnes.

Bygging av selvfølelse

vennskap i barnehagenGjennom vennskap får barna bekreftelse på at de er likt og akseptert av andre. Dette bygger selvfølelse og selvtillit, noe som er viktig for deres generelle trivsel og utvikling. Når barn føler seg trygge og aksepterte i vennskapene sine, tør de også å være mer åpne, utforskende, og selvstendige.

Håndtering av konflikter

Konflikter er en naturlig del av vennskap, spesielt i barnehagealderen. Å lære å håndtere uenigheter på en konstruktiv måte er en viktig livsferdighet. I barnehagen får barna veiledning fra voksne som kan hjelpe dem å forstå og løse konflikter, enten det handler om deling av leker eller uenigheter om regler i lek. Dette bidrar til at barna lærer å finne løsninger og inngå kompromisser.

Mangfold og inkludering

Vennskap i barnehagen gir også barn muligheten til å møte og bli venner med andre som har ulike bakgrunner og interesser. Dette fremmer en forståelse for mangfold og lærer barn å sette pris på ulikheter. Barnehagen er et viktig sted for å bygge bro mellom barn med ulike kulturer, språk og erfaringer, noe som legger grunnlaget for et inkluderende samfunn.

Rollen til de voksne

De voksne i barnehagen spiller en sentral rolle i å støtte og fremme vennskap blant barna. Gjennom å tilrettelegge for positiv samhandling, veilede i sosiale situasjoner, og være oppmerksomme på barns behov, kan de voksne bidra til at vennskap i barnehagen blomstrer. Det er viktig at barna føler seg sett og forstått, slik at de kan utvikle trygge og varige vennskap.

Oppsummering – Vennskap i barnehagen:

  1. Vennskap er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter som empati og samarbeid.
  2. Bygging av selvfølelse skjer bl.a. gjennom positive relasjoner med jevnaldrende.
  3. Konflikthåndtering læres i trygge omgivelser med veiledning fra voksne.
  4. Mangfold og inkludering styrkes gjennom vennskap med barn fra ulike bakgrunner.
  5. De voksnes rolle er avgjørende for å støtte og fremme vennskap i barnehagen.

(Til blogg forside.)

Posted on

Skolestart

skolestart

Skolestart

Skolestart er en spennende og utfordrende tid for både barn og foreldre. Det markerer begynnelsen på en ny fase i barnets liv, fylt med læring, nye vennskap og utvikling. For mange barn er skolestart en tid med både forventning og usikkerhet, mens foreldre kan oppleve blandede følelser av stolthet og bekymring. Her er noen tips for å gjøre overgangen så smidig som mulig.

Forberedelse før skolestart: Snakk med barnet om hva de kan forvente

skolestartÅ forberede barnet ditt på skolestart innebærer mer enn å kjøpe skoleutstyr. Det handler om å snakke med barnet om hva det kan forvente, besøke skolen på forhånd, og møte lærere og klassekamerater hvis mulig. Dette kan bidra til å dempe frykten for det ukjente og gjøre barnet mer komfortabelt med overgangen.

Rutiner: Etabler faste rutiner for søvn og morgenforberedelser

Rutiner er viktige for å gi barnet en følelse av trygghet og stabilitet. Begynn å etablere skole-rutiner noen uker eller noen dager før skolestart, som å stå opp og legge seg til faste tider, spise frokost, og gå gjennom morgenforberedelsene. Dette vil hjelpe barnet å tilpasse seg den nye hverdagen og redusere stress på skolens første dag.

Åpen kommunikasjon: Snakk med barnet om følelser og vis støtte

skolestartÅpen kommunikasjon er essensielt. Snakk med barnet om deres følelser og tanker rundt skolestart. Lytt til deres bekymringer og svar på spørsmål de måtte ha. Vis forståelse og støtte, og la dem vite at det er normalt å være nervøs.

Involvering: La barnet velge skoleutstyr og forberede seg på egen hånd

Involver barnet i forberedelsene. La dem være med å velge ut skoleutstyr og klær, og gjøre klare sin egen ryggsekk. Dette gir dem en følelse av kontroll og ansvar, og kan øke deres entusiasme for skolestart.

Sosial forberedelse før skolestart: Arranger leketreff med fremtidige klassekamerater

Sosial forberedelse kan også være nyttig. Arranger leketreff med andre barn som skal begynne på samme skole, slik at de kan bli kjent med hverandre på forhånd. Dette kan gjøre første skoledag mindre skremmende og hjelpe barnet å føle seg mer komfortabelt.

Oppsummering

  1. Forberedelse: Snakk med barnet om hva de kan forvente og besøk skolen på forhånd.
  2. Rutiner: Etabler faste rutiner for søvn og morgenforberedelser i forkant av skolestart.
  3. Åpen kommunikasjon: Snakk med barnet om deres følelser og vis støtte.
  4. Involvering: La barnet være med å velge skoleutstyr og forberede seg selv.
  5. Sosial forberedelse: Arranger leketreff med fremtidige klassekamerater.

Mange kommuner har informasjon om skolestart. Her kan du lese om hva Oslo kommune sier om skolestart. 

Om du er nysgjerrig på skolekretser, finner du informasjon, og linker til søkefunksjoner for en rekke steder, her. 

(Til forside blogg.)