
Kjefting på barn – er det skadelig?
Er det skadelig å kjefte på barn? Forskning viser at kjefting ofte ikke gir den effekten vi ønsker. Barn blir ikke mer lydige eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner av å få kjeft. Samtidig er kjefting svært vanlig blant foreldre. Her ser vi på hva forskningen sier og hva du kan gjøre i stedet.
Hva sier forskningen om kjefting på barn?
Forskning viser at kjefting:
-
Ofte har motsatt effekt av det vi ønsker
-
Ikke fører til bedre selvregulering hos barnet
-
Kan bidra til stress og utrygghet
-
Kan påvirke selvfølelse negativt
-
Sjelden gir varig endring i atferd
Samtidig viser forskning at kjefting er utbredt både hjemme, i barnehage og på skole.
Hvorfor kjefter vi på barn?
Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser kan være vanskelig å håndtere på en god måte, spesielt i stressende situasjoner.
I mange tilfeller kjefter foreldre fordi de ønsker at barnet skal endre oppførsel raskt. Når hverdagen er travel, kan kjefting oppleves som den enkleste løsningen der og da. Problemet er at kjefting sjelden fører til varig endring i atferd.
Kjefting på barn har motsatt effekt

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.
Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.
Trekk frem det positive

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.
Hva kan du gjøre i stedet for å kjefte?
-
Beskriv hva barnet skal gjøre i stedet for å fokusere på det barnet ikke skal gjøre
-
Gi positiv oppmerksomhet når barnet viser ønsket atferd
-
Ta en pause dersom du selv kjenner at du blir sint
-
Si unnskyld dersom du har kjeftet
Kjefting på barn er utbredt, men forskning viser at det sjelden gir den effekten vi ønsker. Ved å være bevisst egne reaksjoner og fokusere mer på det positive, kan hverdagen bli tryggere for både barn og foreldre. Har du kjeftet, kan du si unnskyld og prøve igjen neste gang.


Måten barn tenker, lærer og møter utfordringer på formes tidlig i livet. Erfaringer, samspill og hverdagslige situasjoner har stor betydning for hvordan barn utvikler tro på seg selv og egne evner.
Enkle grep i hverdagen
Forskning og erfaring viser en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske plager hos barn og unge. Selvbilde bygges i møte med andre – og på sosiale medier er dette møtet ofte nådeløst. Barns identitet formes fortsatt, og konstant eksponering for likes, kommentarer, bilder og trender fører til sammenligning, stress og følelsen av utilstrekkelighet. Det skapes en idé om at utseende, klær og popularitet er viktigere enn lek, vennskap og trygghet. Barndommen skal være et fristed, ikke en konkurransearena.
Barnet får ofte mer oppmerksomhet fra foreldrene, noe som kan bidra til en sterk følelse av trygghet og selvstendighet. De har ofte tilgang til flere ressurser, både økonomisk og emosjonelt, ettersom foreldrene kun trenger å fokusere på ett barn. Dette kan føre til bedre muligheter for utdanning, fritidsaktiviteter mm. Mange utvikler også en sterk indre driv og blir dyktige til å underholde seg selv, noe som kan fremme kreativitet og selvstendighet.
Foreldre spiller en viktig rolle i å sikre at barnet utvikler gode sosiale ferdigheter og følelser av tilhørighet. Ved å involvere barnet i aktiviteter med andre barn, oppmuntre til deltakelse i lagidrett, og gi barnet muligheter til å utvikle vennskap, kan foreldre bidra til en sunn sosial utvikling. Det er også viktig å balansere oppmerksomheten de gir til barnet, slik at det ikke utvikler en følelse av å være midtpunktet i alle situasjoner.
For å gjøre hverdagen lettere, er det viktig å etablere rutiner som fungerer for hele familien. Dette kan inkludere alt fra synkronisering av måltider og sovetider til å få hjelp fra venner og familie når det er behov. Det kan også være nyttig å søke støtte fra andre foreldre til tvillinger, enten gjennom sosiale nettverk eller lokale grupper, hvor man kan dele erfaringer og få råd.
Det er viktig å møte barn med selektiv mutisme med tålmodighet og forståelse. Press om å snakke kan forverre situasjonen og øke angsten. I stedet bør man fokusere på å skape en trygg og støttende atmosfære. Små skritt mot å føle seg trygg i sosiale situasjoner kan hjelpe barnet til gradvis å overvinne frykten for å snakke. Dette kan inkludere rolige samtaler utenfor den stressende situasjonen, og ros for små fremskritt.

En av de viktigste tipsene for foreldre til tenåringer er å ha tålmodighet. 
For å hjelpe barnet til å slappe av før leggetid, er det viktig å skape en rolig atmosfære. Dette kan inkludere å dimme lysene, lese en bok, eller ha en stille samtale om dagen som har vært. Unngå aktiviteter som kan virke stimulerende, som skjermtid eller høylytt lek rett før leggetid. En fast rutine gir barnet signaler om at det er tid for å roe seg ned og forberede seg på søvn.
En av de viktigste grunnene til at lek er viktig, er den sosiale utviklingen det fremmer. Når barn leker sammen, lærer de å kommunisere, dele, samarbeide, og løse konflikter. Dette skjer naturlig gjennom rollelek, regelleker og samspill med jevnaldrende. Ved å delta i ulike lekeaktiviteter får barna trening i empati, forståelse, og i å se ting fra andres perspektiver, som er essensielle ferdigheter i det sosiale livet.
En annen viktig grunn til å legge til rette for lek, er den fysiske utviklingen det fremmer. Lek som involverer fysisk aktivitet, som å løpe, hoppe, klatre eller sykle, bidrar til å styrke barnas motoriske ferdigheter og generell helse. Aktiv lek hjelper barna med å utvikle styrke, balanse og koordinasjon.