Oppdragelse Arkiver

Posted on 26. mai 20233. januar 2024 by Marius

Sosial utvikling hos barn

Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?

Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.

De «små» store tingene.

I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.

Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling

Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. april 20233. januar 2024 by Marius

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

selvstendighetsalder trass og butikkbesøk

Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.

Frustrasjon

selvstendighetsalder trass på butikken — To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil, da de har oppdaget at de er egne mennesker med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.

Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei, og det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.

Selvstendighetsalder

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse og denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet, og blir barnet gitt frie tøyler og alt av grenser fjernes vil barnet bli slitent og forvirret.

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt, barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.

Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere. Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Noen tips til handleturen

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

(Til blogg forside.)

Posted on 18. april 20233. januar 2024 by Marius

Kjefting på barn

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Posted on 24. august 202224. april 2024 by Marius

Barn og skjermtid

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og fremtiden kommer stadig raskere kan det virke som. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

utfordringer ved barns skjermbruk — Utfordringer ved barns skjermbruk

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
Vær et godt forbilde selv.
Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside

Posted on 27. september 202021. desember 2023 by Marius

Utvikling av barns tankesett

utvikling av barns tankesett Mye tyder på at mennesket har den største evnen til å lære i to års alderen. Etter dette minsker evnen. Selvsagt kan man fortsatt lære uendelig mye, men ikke i et like rivende tempo. Det er i de tidlige år tankesettet vårt utvikler seg, og til en viss grad fester seg. Vi mennesker utvikler forskjellige tankesett basert på hvilke erfaringer, inntrykk og opplevelser vi har hatt. Som foreldre kan vi være aktive deltagere i hvordan våre barns tankesett utvikler seg.
Psykologiprofessor Carol S. Dweck beskriver «låste» og «utviklende» tankesett i sin forskning. Bare for å avklare, så er det ikke nødvendigvis noe enten eller. Det blir derfor litt unyansert å snakke om at barn eller voksne har et bestemt tankesett. Men kanskje kan noen ha tankesett som går mer i en retning enn den andre. Ulike situasjoner kan påvirke hvordan vi tenker, og hvilke avgjørelser vi tar. Uansett er det liten tvil om at påvirkning fra omgivelsene har betydning for hvordan vi utvikler tankesettet.

Barns utvikling av tankesett

Vi kan tenke oss at barn som utvikler noe i retning av et «låst» tankesett kan ha det noe vanskeligere med å lære nye ting. Kanskje tar ikke barna til seg nye strategier for læring like lett, og kanskje er ikke interessen for nye ting like stor. Barnet er opptatt av å beholde vaner og har kanskje funnet sin måte å løse problemer som måtte oppstå. Utfordringen dukker opp når den vante strategien ikke lar seg overføre til det nye problemet. Hvordan skal barnet løse dette? Et låst tankesett gjør barnet i mindre stand til å se positivt på utfordringer. Barnet møter ikke utfordringene med iver, og viker kanskje heller unna.

Med et åpent tankesett vil barnet i større grad være klar for å møte de utfordringer som oppstår. Det vil kunne prøve seg frem med nye strategier, og det vil aktivt søke løsninger. Barnet kan være mer åpent for innspill, og reflekterer rundt ny informasjon. I det hele tatt vil et barn med åpnet tankesett være bedre rustet for å tilegne seg ny kunnskap og aktivt bruke denne.
Barn er ikke enten eller. Barn blir i og med omgivelsene. Derfor har for eksempel hjemmemiljøet sterk påvirkning på barnets utvikling og tilblivelse. Som forelder kan du bidra til at barnet ditt får en trygg, spennende og interessant hverdag hvor barnet trives med å lære og utvikle seg.

Å legge til rette for et åpent tankesett

Det er ikke spesielt komplisert å legge omgivelsene hjemme til rette for utvikling av et åpent tankesett hos barna. Du kan:

• Stille åpne spørsmål

I stedet for å spørre «Hadde du det bra i barnehagen i dag»? Spør heller: «Hva har du gjort i barnehagen i dag»? Ved å stille åpne spørsmål utfordrer du barnet til å bruke språket. Unngå ja og nei spørsmål.

• Sett ord på prosesser

Fortell og snakk om hva dere gjør. Bruk begreper og ta deg tid til å forklare når spørsmålene kommer. Kommer ingen spørsmål kan du kanskje forklare litt likevel.

• Vis interesse

Vis for all del interesse i det barnet ditt interesserer seg for og holder på med. Kanskje kan du spørre om å få være med på det barnet ditt gjør. Spør og vær nysgjerrig!

• Oppmuntre til nysgjerrighet

Når du ser at barnet ditt blir interessert og nysgjerrig, så spinn videre på dette. Ta deg tid til å undre deg med barnet, og hjelp barnet å ta interessen videre. Sett ord på tankene.

• Ros med mening

Prøv å si noe annet enn at barnet er flink og at tegningen er fin. Kan du heller si noe om hvorfor du synes tegningen er fin? Er det på grunn av en fin strek, valg av farger eller heftig utfoldelse? Når du egentlig vil si at barnet er flink, så fortell det hvorfor du synes det er dyktig.

Enkle grep i hverdagen

Dette er enkle grep alle kan få til, og som kan bidra til at barnet utvikler et åpent tankesett. Prøv å gjør hverdagen interessant og morsom. Hvis du har det gøy med barnet ditt, har sannsynligvis barnet ditt det gøy med deg også. Samtidig utvikler det seg i sitt eget tempo.