Posted on

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn
Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?

sosial utvikling hos barn
Sosial utvikling hos barn – Foreldre må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosial kompetanse.

Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.

De «små» store tingene.

I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.

Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling

Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.

(Til blogg forside.)

Posted on

Kjefting på barn

kjefting på barn

Kjefting på barn

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

kjefting på barn
Kjefting på barn har motsatt effekt

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

kjefting på barn
Husk å si unnskyld om du har kjeftet på barnet ditt

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

 trekk frem det positive
Gi positiv oppmerksomhet

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Posted on

Skolekrets – Hvilken skole skal barnet mitt begynne på?

skolekrets og skoletilhørighet

Skolekrets – Hvilken skole skal barnet mitt begynne på?

Skolekrets og skoletilhørighet – «Hvilken skole skal barnet mitt begynne på? «, er et spørsmål en del foresatte stiller seg når barnet nærmer seg skolealder. For noen er det åpenbart. Det er kanskje bare en skole i nærheten.  I byer der det finnes mange skoler kan det være mer uklart. Hovedregelen er at barnet skal gå på nærskolen. Det finnes regler og unntak.

Skolekrets og skoletilhørighet – Hvordan sjekke hvilken skole barnet skal begynne på?

Som nevnt er det ikke alle steder det er like åpenbart hvor barnet skal begynne på skolen. Da er det fint at mange har utarbeidet en søkefunksjon man kan benytte seg av. Under finner du link til noen av disse:

Skolekrets – Hva er en skolekrets og hva er nærskolen?

Skolekrets og skoletilhørighet
Skolekrets- Hva er en skolekrets og hva er nærskolen?

En skolekrets definerer hvilken skole barnet skal begynne på. Hovedregelen er at barnet skal gå på skolen som ligger nærmest hjemmet, nærskolen. Nærskoleprinsippet er nedfelt i opplæringsloven, og skal sørge for at barn får begynne på den nærmeste skolen. Når barnets nærskole avgjøres er det flere hensyn som ligger til grunn. Det viktigste er som nevnt avstanden, men også trygge skoleveier, søskentilhørighet og spesielle individuelle hensyn vektlegges. Hvis et barn har to adresser så er det den folkeregistrerte adressen som gjelder ved inntak til skolen.

Skoletilhørighet – Finnes det noen unntak?

I noen tilfeller skjer det unntak. Dersom en skole har blitt for liten for antall barn som kretser til skolen, så kan det være at noen barn må gå på en skole lenger unna. Da blir plasseringen på nærmeste ledige skole med plass. Det er heldigvis sjelden. Barn har også rett til å gå på samme skole som søsken, selv om det betyr at de ikke begynner på nærskolen. Det er mulig å klage på tildelingen av skoleplass. Da klager man først til rektor, og deretter til Statsforvalteren om man får avslag fra rektor.

Kan man søke en annen skole enn nærskolen?

skolekrets og skoletilhørighet
Skolekrets – Kan man søke om en annen skole enn nærskolen?

Ja, man kan søke en annen skole enn nærskolen. Det må søkes skriftlig. I Oslo er det spesifisert hvordan skolebytte skal foregå. Som ellers må det søkes skriftlig. Regelen er at dersom det er flere enn to ledige plasser på trinnet, så skal søknaden innvilges. Om det er færre enn tre ledige plasser på trinnet skal søknaden avslås. Om det er mange søkere vil nærhet til skolen, søsken, trafikk, sosiale forhold avgjøre hvem som skal tilbys plass.

(Til blogg-forside.)

Posted on

Barn og skjermtid

Barn og skjermtid

Barn og skjermtid
Barn og skjermtid

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og fremtiden kommer stadig raskere kan det virke som. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her:  https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

utfordringer ved barns skjermbruk
Utfordringer ved barns skjermbruk

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Positive sider ved bruk av skjerm
Positive sider ved bruk av skjerm

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

  • Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
  • Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
  • La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
  • Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
  • Vær et godt forbilde selv.
  • Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside