Kjefting på barn – er det skadelig?
Er det skadelig å kjefte på barn? Forskning viser at kjefting ofte ikke gir den effekten vi ønsker. Barn blir ikke mer lydige eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner av å få kjeft. Samtidig er kjefting svært vanlig blant foreldre. Her ser vi på hva forskningen sier og hva du kan gjøre i stedet.
Hva sier forskningen om kjefting på barn?
Forskning viser at kjefting:
-
Ofte har motsatt effekt av det vi ønsker
-
Ikke fører til bedre selvregulering hos barnet
-
Kan bidra til stress og utrygghet
-
Kan påvirke selvfølelse negativt
-
Sjelden gir varig endring i atferd
Samtidig viser forskning at kjefting er utbredt både hjemme, i barnehage og på skole.
Hvorfor kjefter vi på barn?
Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser kan være vanskelig å håndtere på en god måte, spesielt i stressende situasjoner.
I mange tilfeller kjefter foreldre fordi de ønsker at barnet skal endre oppførsel raskt. Når hverdagen er travel, kan kjefting oppleves som den enkleste løsningen der og da. Problemet er at kjefting sjelden fører til varig endring i atferd.
Kjefting på barn har motsatt effekt
David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.
Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.
Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.
Trekk frem det positive
Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.
Hva kan du gjøre i stedet for å kjefte?
-
Beskriv hva barnet skal gjøre i stedet for å fokusere på det barnet ikke skal gjøre
-
Gi positiv oppmerksomhet når barnet viser ønsket atferd
-
Ta en pause dersom du selv kjenner at du blir sint
-
Si unnskyld dersom du har kjeftet
Kjefting på barn er utbredt, men forskning viser at det sjelden gir den effekten vi ønsker. Ved å være bevisst egne reaksjoner og fokusere mer på det positive, kan hverdagen bli tryggere for både barn og foreldre. Har du kjeftet, kan du si unnskyld og prøve igjen neste gang.
Lesing skal være hyggelig! Lag et fast ritual rundt lesestunden – gjerne før leggetid – der dere setter dere godt til rette i sofaen eller sengen. Slå av forstyrrende lyder og legg bort telefonen. Les med innlevelse, bruk varierte stemmer og vis bilder i boken. Dette gir en rolig og nær opplevelse som barnet vil forbinde med trygghet og glede. Det handler ikke om å lese fort, men om å skape en opplevelse der både barnet og den voksne trives.
Forskning og erfaring viser en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske plager hos barn og unge. Selvbilde bygges i møte med andre – og på sosiale medier er dette møtet ofte nådeløst. Barns identitet formes fortsatt, og konstant eksponering for likes, kommentarer, bilder og trender fører til sammenligning, stress og følelsen av utilstrekkelighet. Det skapes en idé om at utseende, klær og popularitet er viktigere enn lek, vennskap og trygghet. Barndommen skal være et fristed, ikke en konkurransearena.
En av de viktigste grunnene til at lek er viktig, er den sosiale utviklingen det fremmer. Når barn leker sammen, lærer de å kommunisere, dele, samarbeide, og løse konflikter. Dette skjer naturlig gjennom rollelek, regelleker og samspill med jevnaldrende. Ved å delta i ulike lekeaktiviteter får barna trening i empati, forståelse, og i å se ting fra andres perspektiver, som er essensielle ferdigheter i det sosiale livet.
En annen viktig grunn til å legge til rette for lek, er den fysiske utviklingen det fremmer. Lek som involverer fysisk aktivitet, som å løpe, hoppe, klatre eller sykle, bidrar til å styrke barnas motoriske ferdigheter og generell helse. Aktiv lek hjelper barna med å utvikle styrke, balanse og koordinasjon.
De første vennskapene som barn danner, enten i barnehagen, på skolen, eller i nabolaget, har en stor innvirkning på deres sosiale utvikling. Gjennom vennskap lærer de å forstå andres perspektiver, dele, og inngå kompromisser. Dette er ferdigheter som er nødvendige for å navigere i komplekse sosiale situasjoner både nå og i fremtiden. Barn som opplever sterke og stabile vennskap, utvikler ofte en sunnere selvfølelse og har lettere for å håndtere utfordringer.
Vennskap i barndommen kan ofte vare livet ut. Selv om relasjonene kan endres med tiden, gir disse tidlige båndene en solid grunnmur for fremtidige vennskap. De lærdommene barn får fra tidlige vennskap, som å vise omsorg, respektere andres følelser, og være en pålitelig venn, vil prege hvordan de danner relasjoner som voksne.
For å redusere hyppigheten av nattskrekk, er det viktig å sikre at barnet har en jevn og god søvnrytme. En fast sengetid, sammen med en beroligende leggetidsrutine, kan hjelpe. Unngå stimulering som TV eller dataspill før leggetid, og sørg for at barnet får nok søvn hver natt. Hvis nattskrekkepisodene er hyppige eller svært intense, kan det være lurt å konsultere en lege eller en søvnspesialist for videre veiledning.
Selv om voksesmerter ikke krever medisinsk behandling, finnes det flere metoder som kan lindre ubehaget. Massasje og forsiktig tøying av musklene kan bidra til å redusere smertene. Et varmt bad før leggetid kan også være beroligende for barnet. I noen tilfeller kan smertestillende medisiner som paracetamol eller ibuprofen brukes, men dette bør alltid gjøres i samråd med lege. Det er også viktig å sørge for at barnet får nok hvile og balansert fysisk aktivitet for å unngå overbelastning.
