Kategori: Oppdragelse

Posted on by

Hvordan bygge selvtillit hos barn: Nøkler til trygghet og mestring

Hvordan bygge selvtillit hos barn

Hvordan bygge selvtillit hos barn: Nøkler til trygghet og mestring

hvordan bygge selvtillit hos barnÅ forstå hvordan man kan bygge selvtillit hos barn er avgjørende for å gi dem en sterk følelsesmessig grunnmur. Selvtillit gir barn mot til å prøve nye ting, møte utfordringer, og utvikle en sunn selvoppfatning. Men hvordan kan foreldre og omsorgspersoner bidra til å bygge denne viktige egenskapen?

Gi oppmuntring og anerkjennelse

En av de mest effektive måtene å bygge selvtillit hos barn på, er å gi dem oppmuntring og anerkjennelse for innsatsen de legger ned, uavhengig av resultatet. Dette lærer dem at det er innsatsen som teller, og at de har verdifulle ferdigheter. Når et barn får ros for sitt harde arbeid og utholdenhet, utvikler de en følelse av mestring som styrker deres selvtillit.

Hvordan bygge selvtillit hos barn – Tilby muligheter for selvstendig handling

hvordan bygge selvtillit hos barnÅ gi barn muligheter til å ta egne valg og handle selvstendig er en annen viktig del av hvordan man bygger selvtillit hos barn. Dette kan være små oppgaver som å kle på seg selv, eller større ansvar som å delta i planleggingen i familien. Når barn opplever at de kan ta ansvar og løse problemer på egen hånd, får de en følelse av kontroll og mestring.

Vær en god rollemodell

Barn lærer mye av hvordan de voksne rundt dem håndterer situasjoner og ser på seg selv. Når du viser selvtillit i egne handlinger, lærer barna at det er naturlig å tro på seg selv. Å dele dine egne opplevelser av å møte utfordringer og overvinne dem kan også inspirere barna til å gjøre det samme.

Skap et støttende miljø

Et støttende miljø hjemme er grunnleggende for hvordan en bygger selvtillit hos barn. Barn trenger å vite at de er elsket og akseptert uavhengig av prestasjoner. Når et barn føler seg trygg på at deres foreldre er der for dem uansett, våger de mer og utforsker sine evner uten frykt for å feile.

Håndtere feil som læring

Feil er en naturlig del av læringsprosessen, og hvordan vi håndterer disse situasjonene påvirker barnas selvtillit. Lær barna å se feil som en mulighet til å lære, i stedet for en grunn til å gi opp. Ved å vise at det er greit å feile, og at man alltid kan prøve igjen, bygger vi en robust og varig selvtillit hos barna.

Oppsummering – Hvordan bygge selvtillit hos barn:

  1. Oppmuntring og anerkjennelse: Ros innsats og hardt arbeid, ikke bare resultatet.
  2. Selvstendig handling: Gi barn ansvar og mulighet til å ta egne valg.
  3. Vær en god rollemodell: Vis selvtillit og del hvordan du møter utfordringer.
  4. Støttende miljø: Skap et miljø der barna føler seg trygge og aksepterte.
  5. Håndtere feil: Lær barna å se feil som læringsmuligheter.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Sjenerte barn

sjenerte barn

Sjenerte barn

Sjenerte barn: Hvordan støtte og oppmuntre dem

Sjenerte barn kan ofte trekke seg tilbake i sosiale situasjoner, unngå oppmerksomhet og være reserverte rundt nye mennesker. Som forelder eller omsorgsperson er det viktig å forstå og støtte dem på en måte som hjelper dem å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter uten å presse dem for hardt.

Gi trygghet og forståelse

sjenerte barn

Sjenerte barn trenger trygghet og forståelse. De føler seg ofte overveldet i sosiale situasjoner og kan ha behov for mer tid til å bli komfortable. Det er viktig å ikke tvinge dem inn i situasjoner de ikke er klare for, men heller gradvis eksponere dem for nye opplevelser i sitt eget tempo. Gi dem muligheter til å observere før de deltar, og respekter deres behov for å trekke seg tilbake hvis de føler seg urolige.

Sjenerte barn og behov for et støttende hjemmemiljø

Å skape et trygt og støttende hjemmemiljø er essensielt. Dette innebærer å anerkjenne og verdsette deres følelser, og å unngå kritikk eller sammenligninger med mer utadvendte barn.

Oppmuntre interesser

Oppmuntre deres interesser og hobbyer, da dette kan være en god måte for dem å uttrykke seg på og bygge selvtillit.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er nøkkelen. Snakk med barnet om deres følelser og opplevelser, og la dem vite at det er greit å være sjenert, og at alle har ulike komfortsoner.

Sjenerte barn og behov for gradvis eksponering

sjenerte barn
Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

Involver dem i aktiviteter som fremmer samarbeid og sosial interaksjon i en trygg setting. Små gruppesettinger eller en-til-en leketreff kan være mindre skremmende enn store grupper. Gi dem ros og anerkjennelse når de tar små skritt utenfor komfortsonen.

Oppsummering

  1. Trygghet og forståelse: Ikke tving barnet inn i sosiale situasjoner; respekter deres tempo.
  2. Støttende hjemmemiljø: Anerkjenn og verdsett barnets følelser uten kritikk eller sammenligning.
  3. Oppmuntre interesser: Hjelp barnet med å finne og dyrke hobbyer for å bygge selvtillit.
  4. Kommunikasjon: Snakk om følelser og lær barnet strategier for å håndtere sosiale situasjoner som gjør dem engstelige.
  5. Gradvis eksponering: Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Pseudotvillinger

pseudotvillinger

Pseudotvillinger

Pseudotvillinger: En spesiell søskendynamikk

pseudotvillinger
Pseudotvillinger har ofte et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene.

Pseudotvillinger er søsken født med kort tidsintervall, vanligvis mindre enn 18 måneder mellom fødslene. Disse barna opplever ofte en dynamikk som kan ligne på den som ekte tvillinger har, med et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene. Likevel er det viktig å merke seg at de også står overfor unike utfordringer som foreldre må være oppmerksomme på.

Sterkt bånd

pseudotvillinger
Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd.

Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd. De går gjennom mange av de samme milepælene som å lære å gå og snakke nesten samtidig. Dette kan føre til at de utvikler en sterk forståelse og tilknytning til hverandre, ofte blir bestevenner og leker godt sammen. Men denne nærheten kan også føre til konkurranse og sjalusi, da de kontinuerlig sammenligner seg med hverandre.

Pseudotvillinger – unike utfordringer

Foreldre til pseudotvillinger kan oppleve dobbelt så mye arbeid når det kommer til oppmerksomhet og omsorg. Det er viktig å balansere tid og kjærlighet mellom barna for å unngå at en av dem føler seg oversett. Å tilbringe individuell tid med hvert barn kan bidra til å styrke deres selvfølelse og gi dem en følelse av unik identitet.

Individuell tid

Det er også viktig å anerkjenne og respektere hvert barns individuelle behov og interesser. Selv om de kan være nærme i alder, er de fortsatt unike individer med sine egne personlighetstrekk. Oppmuntre dem til å utvikle egne ferdigheter og interesser, noe som kan redusere konkurranse og fremme sunnere forhold mellom dem.

Foreldre til pseudotvillinger må ha respekt for individualitet

Å oppdra pseudotvillinger kan være en utfordring, men også en givende opplevelse. Ved å være bevisst på deres unike behov og dynamikk kan foreldre hjelpe dem å vokse opp til selvsikre og harmoniske individer.

Oppsummering

  1. Sterkt bånd: Pseudotvillinger deler mange utviklingsstadier, noe som styrker deres forhold.
  2. Unike utfordringer: De kan oppleve konkurranse og sjalusi på grunn av nær alder.
  3. Individuell tid: Tilbring tid med hvert barn for å styrke deres unike identiteter.
  4. Respekt for individualitet: Anerkjenn og støtt hvert barns egne interesser og behov.
  5. Bevisst oppdragelse: Vær oppmerksom på deres spesielle dynamikk for å fremme sunne relasjoner.

(Til blogg-forside.)

Posted on by

Søskensjalusi

søskensjalusi

Søskensjalusi

Søskensjalusi: Hvordan håndtere følelsene

Søskensjalusi er en vanlig følelse blant barn og oppstår ofte når et nytt søsken blir født, eller når ett barn føler at et annet barn får mer oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan føre til konkurranse, konflikt og følelser av utilstrekkelighet. Som forelder er det viktig å forstå og håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.

Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

søskensjalusi
Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

Sjalusi mellom søsken kan manifestere seg på ulike måter. Noen barn kan bli sinte eller aggressive, mens andre kan trekke seg tilbake og føle seg oversett. Noen ganger kan sjalusi også føre til at barn prøver å etterligne det de opplever som favorisert atferd for å få mer oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og adressere dem tidlig.

Tilbring individuell tid

En effektiv måte å håndtere søskensjalusi på er å skape et miljø der hvert barn føler seg verdsatt og elsket. Dette kan innebære å tilbringe individuell tid med hvert barn, lytte til deres følelser, og anerkjenne deres unike egenskaper og prestasjoner. For eksempel kan du sette av tid til å gjøre noe spesielt med hvert barn, som en tur til parken eller å lese en bok sammen.

Involver barna og skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

søskensjalusi
Skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

Å involvere barn i omsorgen for deres søsken kan også være en god strategi. Dette kan hjelpe dem å føle seg inkludert og viktig. Forklar at de har en spesiell rolle i å hjelpe til med den nye babyen, og gi dem oppgaver som er tilpasset deres alder og evner.

Vær et godt eksempel

Til slutt, vær et godt eksempel. Vis empati og forståelse i dine egne relasjoner, og oppmuntre til samarbeid og vennlighet blant barna. Belønn positive interaksjoner mellom søsken og vær tålmodig når konflikter oppstår.

Oppsummering

  1. Vær oppmerksom på signaler: Identifiser tidlige tegn på søskensjalusi og adressér dem.
  2. Skap et inkluderende miljø: Sørg for at hvert barn føler seg verdsatt og elsket.
  3. Tilbring individuell tid: Dediker tid til hvert barn for å styrke deres selvtillit.
  4. Involver barna: La barna delta i omsorgen for hverandre for å fremme fellesskap.
  5. Vær et godt eksempel: Vis empati og oppmuntre til positive interaksjoner.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

selvstendighetsalder trass og butikkbesøk

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.

Frustrasjon

selvstendighetsalder trass på butikken
To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil. De har oppdaget at de er egne mennesker, med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.

Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei. Det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.

Selvstendighetsalder

selvstendighetsalder
Selvstendighetsalder – barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person. Det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse. Denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet. Blir barnet gitt frie tøyler, og alt av grenser fjernes, vil barnet bli slitent og forvirret.

Selvstendighetsalder – Behov for å bli hørt

selvstendighetsalder
I selvstendighetsalderen har barnet behov for å bli hørt.

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt. Barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.

Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere.

Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Noen tips til handleturen

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

  • Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
  • Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
  • Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
  • Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
  • Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
  • Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

(Til blogg forside.)

Posted on by

Kjefting på barn

kjefting på barn

Kjefting på barn

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

kjefting på barn
Kjefting på barn har motsatt effekt

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

kjefting på barn
Husk å si unnskyld om du har kjeftet på barnet ditt

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

trekk frem det positive
Gi positiv oppmerksomhet

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Barn og skjermtid

Barn og skjermtid

Barn og skjermtid
Barn og skjermtid

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og fremtiden kommer stadig raskere kan det virke som. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her:  https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

utfordringer ved barns skjermbruk
Utfordringer ved barns skjermbruk

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Positive sider ved bruk av skjerm
Positive sider ved bruk av skjerm

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

  • Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
  • Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
  • La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
  • Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
  • Vær et godt forbilde selv.
  • Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside

Posted on by

Utvikling av barns tankesett

Utvikling av barns tankesett

utvikling av barns tankesettUtvikling av barns tankesett – Mye tyder på at mennesket har den største evnen til å lære i to års alderen. Etter dette minsker evnen. Selvsagt kan man fortsatt lære uendelig mye, men ikke i et like rivende tempo. Det er i de tidlige år tankesettet vårt utvikler seg, og til en viss grad fester seg. Vi mennesker utvikler forskjellige tankesett basert på hvilke erfaringer, inntrykk og opplevelser vi har hatt. Som foreldre kan vi være aktive deltagere i hvordan våre barns tankesett utvikler seg.

Psykologiprofessor Carol S. Dweck beskriver «låste» og «utviklende» tankesett i sin forskning. Bare for å avklare, så er det ikke nødvendigvis noe enten eller. Det blir derfor litt unyansert å snakke om at barn eller voksne har et bestemt tankesett. Men kanskje kan noen ha tankesett som går mer i en retning enn den andre. Ulike situasjoner kan påvirke hvordan vi tenker, og hvilke avgjørelser vi tar. Uansett er det liten tvil om at påvirkning fra omgivelsene har betydning for hvordan vi utvikler tankesettet.

Barns utvikling av tankesett

Vi kan tenke oss at barn som utvikler noe i retning av et «låst» tankesett kan ha det noe vanskeligere med å lære nye ting. Kanskje tar ikke barna til seg nye strategier for læring like lett, og kanskje er ikke interessen for nye ting like stor. Barnet er opptatt av å beholde vaner og har kanskje funnet sin måte å løse problemer som måtte oppstå. Utfordringen dukker opp når den vante strategien ikke lar seg overføre til det nye problemet. Hvordan skal barnet løse dette? Et låst tankesett gjør barnet i mindre stand til å se positivt på utfordringer. Barnet møter ikke utfordringene med iver, og viker kanskje heller unna.

Med et åpent tankesett vil barnet i større grad være klar for å møte de utfordringer som oppstår. Det vil kunne prøve seg frem med nye strategier, og det vil aktivt søke løsninger. Barnet kan være mer åpent for innspill, og reflekterer rundt ny informasjon. I det hele tatt vil et barn med åpnet tankesett være bedre rustet for å tilegne seg ny kunnskap og aktivt bruke denne.
Barn er ikke enten eller. Barn blir i og med omgivelsene. Derfor har for eksempel hjemmemiljøet sterk påvirkning på barnets utvikling og tilblivelse. Som forelder kan du bidra til at barnet ditt får en trygg, spennende og interessant hverdag hvor barnet trives med å lære og utvikle seg.

Å legge til rette for et åpent tankesett

Det er ikke spesielt komplisert å legge omgivelsene hjemme til rette for utvikling av et åpent tankesett hos barna. Du kan:

• Stille åpne spørsmål

I stedet for å spørre «Hadde du det bra i barnehagen i dag»? Spør heller: «Hva har du gjort i barnehagen i dag»? Ved å stille åpne spørsmål utfordrer du barnet til å bruke språket. Unngå ja og nei spørsmål.

• Sett ord på prosesser

Fortell og snakk om hva dere gjør. Bruk begreper og ta deg tid til å forklare når spørsmålene kommer. Kommer ingen spørsmål kan du kanskje forklare litt likevel.

• Vis interesse

Vis for all del interesse i det barnet ditt interesserer seg for og holder på med. Kanskje kan du spørre om å få være med på det barnet ditt gjør. Spør og vær nysgjerrig!

• Oppmuntre til nysgjerrighet

Når du ser at barnet ditt blir interessert og nysgjerrig, så spinn videre på dette. Ta deg tid til å undre deg med barnet, og hjelp barnet å ta interessen videre. Sett ord på tankene.

• Ros med mening

Prøv å si noe annet enn at barnet er flink og at tegningen er fin. Kan du heller si noe om hvorfor du synes tegningen er fin? Er det på grunn av en fin strek, valg av farger eller heftig utfoldelse? Når du egentlig vil si at barnet er flink, så fortell det hvorfor du synes det er dyktig.

utvikling av barns tankesettEnkle grep i hverdagen

Dette er enkle grep alle kan få til, og som kan bidra til at barnet utvikler et åpent tankesett. Prøv å gjør hverdagen interessant og morsom. Hvis du har det gøy med barnet ditt, har sannsynligvis barnet ditt det gøy med deg også. Samtidig utvikler det seg i sitt eget tempo.

(Til blogg forside.)