Kategori: Skolebarn 6-12 år

Sjenerte barn: Hvordan støtte og oppmuntre dem

Sjenerte barn kan ofte trekke seg tilbake i sosiale situasjoner, unngå oppmerksomhet og være reserverte rundt nye mennesker. Som forelder eller omsorgsperson er det viktig å forstå og støtte dem på en måte som hjelper dem å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter uten å presse dem for hardt.

Gi trygghet og forståelse

Sjenerte barn trenger trygghet og forståelse. De føler seg ofte overveldet i sosiale situasjoner og kan ha behov for mer tid til å bli komfortable. Det er viktig å ikke tvinge dem inn i situasjoner de ikke er klare for, men heller gradvis eksponere dem for nye opplevelser i sitt eget tempo. Gi dem muligheter til å observere før de deltar, og respekter deres behov for å trekke seg tilbake hvis de føler seg urolige.

Sjenerte barn og behov for et støttende hjemmemiljø

Å skape et trygt og støttende hjemmemiljø er essensielt. Dette innebærer å anerkjenne og verdsette deres følelser, og å unngå kritikk eller sammenligninger med mer utadvendte barn.

Oppmuntre interesser

Oppmuntre deres interesser og hobbyer, da dette kan være en god måte for dem å uttrykke seg på og bygge selvtillit.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er nøkkelen. Snakk med barnet om deres følelser og opplevelser, og la dem vite at det er greit å være sjenert, og at alle har ulike komfortsoner.

Sjenerte barn og behov for gradvis eksponering

Involver dem i aktiviteter som fremmer samarbeid og sosial interaksjon i en trygg setting. Små gruppesettinger eller en-til-en leketreff kan være mindre skremmende enn store grupper. Gi dem ros og anerkjennelse når de tar små skritt utenfor komfortsonen.

Oppsummering

1. Trygghet og forståelse: Ikke tving barnet inn i sosiale situasjoner; respekter deres tempo.
2. Støttende hjemmemiljø: Anerkjenn og verdsett barnets følelser uten kritikk eller sammenligning.
3. Oppmuntre interesser: Hjelp barnet med å finne og dyrke hobbyer for å bygge selvtillit.
4. Kommunikasjon: Snakk om følelser og lær barnet strategier for å håndtere sosiale situasjoner som gjør dem engstelige.
5. Gradvis eksponering: Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

(Til blogg forside.)

Pseudotvillinger: En spesiell søskendynamikk

Pseudotvillinger er søsken født med kort tidsintervall, vanligvis mindre enn 18 måneder mellom fødslene. Disse barna opplever ofte en dynamikk som kan ligne på den som ekte tvillinger har, med et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene. Likevel er det viktig å merke seg at de også står overfor unike utfordringer som foreldre må være oppmerksomme på.

Sterkt bånd

Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd. De går gjennom mange av de samme milepælene som å lære å gå og snakke nesten samtidig. Dette kan føre til at de utvikler en sterk forståelse og tilknytning til hverandre, ofte blir bestevenner og leker godt sammen. Men denne nærheten kan også føre til konkurranse og sjalusi, da de kontinuerlig sammenligner seg med hverandre.

Pseudotvillinger – unike utfordringer

Foreldre til pseudotvillinger kan oppleve dobbelt så mye arbeid når det kommer til oppmerksomhet og omsorg. Det er viktig å balansere tid og kjærlighet mellom barna for å unngå at en av dem føler seg oversett. Å tilbringe individuell tid med hvert barn kan bidra til å styrke deres selvfølelse og gi dem en følelse av unik identitet.

Individuell tid

Det er også viktig å anerkjenne og respektere hvert barns individuelle behov og interesser. Selv om de kan være nærme i alder, er de fortsatt unike individer med sine egne personlighetstrekk. Oppmuntre dem til å utvikle egne ferdigheter og interesser, noe som kan redusere konkurranse og fremme sunnere forhold mellom dem.

Foreldre til pseudotvillinger må ha respekt for individualitet

Å oppdra pseudotvillinger kan være en utfordring, men også en givende opplevelse. Ved å være bevisst på deres unike behov og dynamikk kan foreldre hjelpe dem å vokse opp til selvsikre og harmoniske individer.

Oppsummering

1. Sterkt bånd: Pseudotvillinger deler mange utviklingsstadier, noe som styrker deres forhold.
2. Unike utfordringer: De kan oppleve konkurranse og sjalusi på grunn av nær alder.
3. Individuell tid: Tilbring tid med hvert barn for å styrke deres unike identiteter.
4. Respekt for individualitet: Anerkjenn og støtt hvert barns egne interesser og behov.
5. Bevisst oppdragelse: Vær oppmerksom på deres spesielle dynamikk for å fremme sunne relasjoner.

(Til blogg-forside.)

Søskensjalusi: Hvordan håndtere følelsene

Søskensjalusi er en vanlig følelse blant barn og oppstår ofte når et nytt søsken blir født, eller når ett barn føler at et annet barn får mer oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan føre til konkurranse, konflikt og følelser av utilstrekkelighet. Som forelder er det viktig å forstå og håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.

Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

Sjalusi mellom søsken kan manifestere seg på ulike måter. Noen barn kan bli sinte eller aggressive, mens andre kan trekke seg tilbake og føle seg oversett. Noen ganger kan sjalusi også føre til at barn prøver å etterligne det de opplever som favorisert atferd for å få mer oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og adressere dem tidlig.

Tilbring individuell tid

En effektiv måte å håndtere søskensjalusi på er å skape et miljø der hvert barn føler seg verdsatt og elsket. Dette kan innebære å tilbringe individuell tid med hvert barn, lytte til deres følelser, og anerkjenne deres unike egenskaper og prestasjoner. For eksempel kan du sette av tid til å gjøre noe spesielt med hvert barn, som en tur til parken eller å lese en bok sammen.

Involver barna og skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

Å involvere barn i omsorgen for deres søsken kan også være en god strategi. Dette kan hjelpe dem å føle seg inkludert og viktig. Forklar at de har en spesiell rolle i å hjelpe til med den nye babyen, og gi dem oppgaver som er tilpasset deres alder og evner.

Vær et godt eksempel

Til slutt, vær et godt eksempel. Vis empati og forståelse i dine egne relasjoner, og oppmuntre til samarbeid og vennlighet blant barna. Belønn positive interaksjoner mellom søsken og vær tålmodig når konflikter oppstår.

Oppsummering

1. Vær oppmerksom på signaler: Identifiser tidlige tegn på søskensjalusi og adressér dem.
2. Skap et inkluderende miljø: Sørg for at hvert barn føler seg verdsatt og elsket.
3. Tilbring individuell tid: Dediker tid til hvert barn for å styrke deres selvtillit.
4. Involver barna: La barna delta i omsorgen for hverandre for å fremme fellesskap.
5. Vær et godt eksempel: Vis empati og oppmuntre til positive interaksjoner.

(Til blogg forside.)

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og det kan virke som fremtiden kommer stadig raskere. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her:  https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

• Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
• Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
• La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
• Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
• Vær et godt forbilde selv.
• Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside