Marius, Author at Lekogbarn

Posted on 28. april 202320. august 2024 by Marius

Barn og følelser: Hvordan hjelpe barn å forstå og håndtere følelsene sine

Barn og følelser – Barns følelser er komplekse og viktige deler av deres utvikling. Det er gjennom disse følelsene at barn lærer å navigere verden rundt seg, bygge relasjoner, og forstå seg selv. Som foreldre eller omsorgspersoner spiller vi en nøkkelrolle i å hjelpe barna å forstå og håndtere følelsene sine på en sunn måte.

Barn og følelser – Forståelse

Barns følelser begynner å utvikle seg fra en tidlig alder, men de har ofte begrenset evne til å identifisere og uttrykke hva de føler. Dette kan føre til frustrasjon, sinne, eller tilbaketrekking. Å lære barn å sette ord på følelsene sine er et viktig første skritt. Ved å hjelpe barn med å gjenkjenne og navngi følelser som glede, tristhet, sinne, og frykt, gir vi dem verktøyene de trenger for å kommunisere bedre.

Skap et trygt miljø for følelsesmessig uttrykk

Det er viktig å skape et miljø hvor barns følelser blir anerkjent og verdsatt. Dette betyr å lytte til barnet uten å dømme, og å anerkjenne deres opplevelser som gyldige. Når barn føler seg trygge til å uttrykke følelser, er de mer tilbøyelige til å dele hva de opplever.

Lær følelsesregulering

barn og følelser Å hjelpe barn med å regulere følelsene sine er en annen viktig del av deres emosjonelle utvikling. Dette innebærer å lære dem teknikker som å ta en pause til følelsene roer seg litt, eller finne en trygg måte å uttrykke sinne eller frustrasjon på, som å snakke om det. Disse strategiene hjelper barn med å håndtere følelsesmessige utfordringer på en sunn måte.

Modellering av emosjonell intelligens

Barn lærer mye av å observere voksne rundt seg. Hvis vi som foreldre viser hvordan vi håndterer våre egne følelser, enten det er glede, frustrasjon, eller sorg, gir vi barna eksempler på hvordan de kan navigere sine egne følelser. Det er viktig å vise at det er greit å ha følelser, men også hvordan vi kan håndtere dem på en konstruktiv måte.

Sosial støtte

barn og følelser Sosiale relasjoner er avgjørende for barns følelsesmessige utvikling. Oppmuntre barna til å bygge og opprettholde vennskap, da dette gir dem muligheter til å dele følelser og lære om andres følelser. Støttende venner og familie gir en trygg base hvor barn kan utforske og forstå følelsene sine bedre.

Oppsummering – Barn og følelser:

Forståelse: Hjelp barn med å identifisere og navngi følelsene sine.
Trygt miljø: Skap et miljø hvor barns følelser blir anerkjent og verdsatt.
Følelsesregulering: Lær barn teknikker for å håndtere og regulere følelsene sine.
Modellering: Vis gjennom eget eksempel hvordan man kan håndtere følelser på en sunn måte.
Sosial støtte: Oppmuntre barn til å bygge positive relasjoner som støtter deres emosjonelle utvikling.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. april 202320. august 2024 by Marius

Hvordan bygge selvtillit hos barn: Nøkler til trygghet og mestring

hvordan bygge selvtillit hos barn Å forstå hvordan man kan bygge selvtillit hos barn er avgjørende for å gi dem en sterk følelsesmessig grunnmur. Selvtillit gir barn mot til å prøve nye ting, møte utfordringer, og utvikle en sunn selvoppfatning. Men hvordan kan foreldre og omsorgspersoner bidra til å bygge denne viktige egenskapen?

Gi oppmuntring og anerkjennelse

En av de mest effektive måtene å bygge selvtillit hos barn på, er å gi dem oppmuntring og anerkjennelse for innsatsen de legger ned, uavhengig av resultatet. Dette lærer dem at det er innsatsen som teller, og at de har verdifulle ferdigheter. Når et barn får ros for sitt harde arbeid og utholdenhet, utvikler de en følelse av mestring som styrker deres selvtillit.

Hvordan bygge selvtillit hos barn – Tilby muligheter for selvstendig handling

hvordan bygge selvtillit hos barn Å gi barn muligheter til å ta egne valg og handle selvstendig er en annen viktig del av hvordan man bygger selvtillit hos barn. Dette kan være små oppgaver som å kle på seg selv, eller større ansvar som å delta i planleggingen i familien. Når barn opplever at de kan ta ansvar og løse problemer på egen hånd, får de en følelse av kontroll og mestring.

Vær en god rollemodell

Barn lærer mye av hvordan de voksne rundt dem håndterer situasjoner og ser på seg selv. Når du viser selvtillit i egne handlinger, lærer barna at det er naturlig å tro på seg selv. Å dele dine egne opplevelser av å møte utfordringer og overvinne dem kan også inspirere barna til å gjøre det samme.

Skap et støttende miljø

Et støttende miljø hjemme er grunnleggende for hvordan en bygger selvtillit hos barn. Barn trenger å vite at de er elsket og akseptert uavhengig av prestasjoner. Når et barn føler seg trygg på at deres foreldre er der for dem uansett, våger de mer og utforsker sine evner uten frykt for å feile.

Håndtere feil som læring

Feil er en naturlig del av læringsprosessen, og hvordan vi håndterer disse situasjonene påvirker barnas selvtillit. Lær barna å se feil som en mulighet til å lære, i stedet for en grunn til å gi opp. Ved å vise at det er greit å feile, og at man alltid kan prøve igjen, bygger vi en robust og varig selvtillit hos barna.

Oppsummering – Hvordan bygge selvtillit hos barn:

Oppmuntring og anerkjennelse: Ros innsats og hardt arbeid, ikke bare resultatet.
Selvstendig handling: Gi barn ansvar og mulighet til å ta egne valg.
Vær en god rollemodell: Vis selvtillit og del hvordan du møter utfordringer.
Støttende miljø: Skap et miljø der barna føler seg trygge og aksepterte.
Håndtere feil: Lær barna å se feil som læringsmuligheter.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. april 202321. august 2024 by Marius

Sjenerte barn

Sjenerte barn: Hvordan støtte og oppmuntre dem

Sjenerte barn kan ofte trekke seg tilbake i sosiale situasjoner, unngå oppmerksomhet og være reserverte rundt nye mennesker. Som forelder eller omsorgsperson er det viktig å forstå og støtte dem på en måte som hjelper dem å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter uten å presse dem for hardt.

Gi trygghet og forståelse

sjenerte barn

Sjenerte barn trenger trygghet og forståelse. De føler seg ofte overveldet i sosiale situasjoner og kan ha behov for mer tid til å bli komfortable. Det er viktig å ikke tvinge dem inn i situasjoner de ikke er klare for, men heller gradvis eksponere dem for nye opplevelser i sitt eget tempo. Gi dem muligheter til å observere før de deltar, og respekter deres behov for å trekke seg tilbake hvis de føler seg urolige.

Sjenerte barn og behov for et støttende hjemmemiljø

Å skape et trygt og støttende hjemmemiljø er essensielt. Dette innebærer å anerkjenne og verdsette deres følelser, og å unngå kritikk eller sammenligninger med mer utadvendte barn.

Oppmuntre interesser

Oppmuntre deres interesser og hobbyer, da dette kan være en god måte for dem å uttrykke seg på og bygge selvtillit.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er nøkkelen. Snakk med barnet om deres følelser og opplevelser, og la dem vite at det er greit å være sjenert, og at alle har ulike komfortsoner.

Sjenerte barn og behov for gradvis eksponering

Involver dem i aktiviteter som fremmer samarbeid og sosial interaksjon i en trygg setting. Små gruppesettinger eller en-til-en leketreff kan være mindre skremmende enn store grupper. Gi dem ros og anerkjennelse når de tar små skritt utenfor komfortsonen.

Oppsummering

Trygghet og forståelse: Ikke tving barnet inn i sosiale situasjoner; respekter deres tempo.
Støttende hjemmemiljø: Anerkjenn og verdsett barnets følelser uten kritikk eller sammenligning.
Oppmuntre interesser: Hjelp barnet med å finne og dyrke hobbyer for å bygge selvtillit.
Kommunikasjon: Snakk om følelser og lær barnet strategier for å håndtere sosiale situasjoner som gjør dem engstelige.
Gradvis eksponering: Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. april 20238. august 2024 by Marius

Pseudotvillinger

Pseudotvillinger: En spesiell søskendynamikk

Pseudotvillinger er søsken født med kort tidsintervall, vanligvis mindre enn 18 måneder mellom fødslene. Disse barna opplever ofte en dynamikk som kan ligne på den som ekte tvillinger har, med et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene. Likevel er det viktig å merke seg at de også står overfor unike utfordringer som foreldre må være oppmerksomme på.

Sterkt bånd

Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd. De går gjennom mange av de samme milepælene som å lære å gå og snakke nesten samtidig. Dette kan føre til at de utvikler en sterk forståelse og tilknytning til hverandre, ofte blir bestevenner og leker godt sammen. Men denne nærheten kan også føre til konkurranse og sjalusi, da de kontinuerlig sammenligner seg med hverandre.

Pseudotvillinger – unike utfordringer

Foreldre til pseudotvillinger kan oppleve dobbelt så mye arbeid når det kommer til oppmerksomhet og omsorg. Det er viktig å balansere tid og kjærlighet mellom barna for å unngå at en av dem føler seg oversett. Å tilbringe individuell tid med hvert barn kan bidra til å styrke deres selvfølelse og gi dem en følelse av unik identitet.

Individuell tid

Det er også viktig å anerkjenne og respektere hvert barns individuelle behov og interesser. Selv om de kan være nærme i alder, er de fortsatt unike individer med sine egne personlighetstrekk. Oppmuntre dem til å utvikle egne ferdigheter og interesser, noe som kan redusere konkurranse og fremme sunnere forhold mellom dem.

Foreldre til pseudotvillinger må ha respekt for individualitet

Å oppdra pseudotvillinger kan være en utfordring, men også en givende opplevelse. Ved å være bevisst på deres unike behov og dynamikk kan foreldre hjelpe dem å vokse opp til selvsikre og harmoniske individer.

Oppsummering

Sterkt bånd: Pseudotvillinger deler mange utviklingsstadier, noe som styrker deres forhold.
Unike utfordringer: De kan oppleve konkurranse og sjalusi på grunn av nær alder.
Individuell tid: Tilbring tid med hvert barn for å styrke deres unike identiteter.
Respekt for individualitet: Anerkjenn og støtt hvert barns egne interesser og behov.
Bevisst oppdragelse: Vær oppmerksom på deres spesielle dynamikk for å fremme sunne relasjoner.

(Til blogg-forside.)

Posted on 28. april 20238. august 2024 by Marius

Søskensjalusi

Søskensjalusi: Hvordan håndtere følelsene

Søskensjalusi er en vanlig følelse blant barn og oppstår ofte når et nytt søsken blir født, eller når ett barn føler at et annet barn får mer oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan føre til konkurranse, konflikt og følelser av utilstrekkelighet. Som forelder er det viktig å forstå og håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.

Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

Sjalusi mellom søsken kan manifestere seg på ulike måter. Noen barn kan bli sinte eller aggressive, mens andre kan trekke seg tilbake og føle seg oversett. Noen ganger kan sjalusi også føre til at barn prøver å etterligne det de opplever som favorisert atferd for å få mer oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og adressere dem tidlig.

Tilbring individuell tid

En effektiv måte å håndtere søskensjalusi på er å skape et miljø der hvert barn føler seg verdsatt og elsket. Dette kan innebære å tilbringe individuell tid med hvert barn, lytte til deres følelser, og anerkjenne deres unike egenskaper og prestasjoner. For eksempel kan du sette av tid til å gjøre noe spesielt med hvert barn, som en tur til parken eller å lese en bok sammen.

Involver barna og skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

Å involvere barn i omsorgen for deres søsken kan også være en god strategi. Dette kan hjelpe dem å føle seg inkludert og viktig. Forklar at de har en spesiell rolle i å hjelpe til med den nye babyen, og gi dem oppgaver som er tilpasset deres alder og evner.

Vær et godt eksempel

Til slutt, vær et godt eksempel. Vis empati og forståelse i dine egne relasjoner, og oppmuntre til samarbeid og vennlighet blant barna. Belønn positive interaksjoner mellom søsken og vær tålmodig når konflikter oppstår.

Oppsummering

Vær oppmerksom på signaler: Identifiser tidlige tegn på søskensjalusi og adressér dem.
Skap et inkluderende miljø: Sørg for at hvert barn føler seg verdsatt og elsket.
Tilbring individuell tid: Dediker tid til hvert barn for å styrke deres selvtillit.
Involver barna: La barna delta i omsorgen for hverandre for å fremme fellesskap.
Vær et godt eksempel: Vis empati og oppmuntre til positive interaksjoner.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. april 202322. august 2024 by Marius

Refluks hos barn

Refluks hos barn er en tilstand som kan være utfordrende for både barnet og foreldrene. Refluks oppstår når mageinnholdet, inkludert syre, flyter tilbake opp i spiserøret. Dette kan føre til ubehag og smerter, og hos små barn kan det være vanskelig å forstå hva som plager dem. Å vite hvordan man skal håndtere refluks kan bidra til å redusere symptomer og forbedre barnets livskvalitet.

Symptomer på refluks hos barn

Barn med refluks kan vise en rekke symptomer, avhengig av alder. Hos spedbarn er det vanlig å se hyppig gulping, oppkast, og generell uro etter måltider. Eldre barn kan klage over halsbrann, smerter i brystet, hoste, eller svelgevansker. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene, da ubehandlet refluks kan føre til irritasjon av spiserøret og andre komplikasjoner.

Hvordan hjelpe barn med refluks

refluks barn Hvis du mistenker at barnet ditt har refluks, er det viktig å søke råd fra en lege. De kan vurdere symptomene og foreslå behandlingsalternativer. For mange barn kan enkle endringer ved kostholdet gjøre en stor forskjell. Dette kan inkludere mindre og hyppigere måltider, og å unngå mat som trigger refluks (som fet mat, sitrusfrukter, og sjokolade). Det kan også hjelpe å holde barnet oppreist, eventuelt sittende, etter måltider. I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig for å redusere syreproduksjonen i magen.

Betydningen av støtte

Å håndtere refluks hos barn kan være belastende for hele familien. Det er viktig at foreldre føler seg støttet og informert. Å snakke med andre foreldre som har erfaring med refluks, eller å søke støtte fra helsepersonell, kan være til stor hjelp. Det kan også være beroligende å vite at mange barn vokser fra refluks når de blir eldre, spesielt rundt ettårsalderen.

Når bør du søke medisinsk hjelp?

Selv om refluks er vanlig hos barn, er det situasjoner der det er viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart. Hvis barnet ditt har problemer med å puste, går betydelig ned i vekt, eller viser tegn på alvorlig smerte, bør du kontakte lege. Langvarig og ubehandlet refluks kan føre til mer alvorlige helseproblemer, så det er viktig å ta symptomer på alvor.

Oppsummering:

Refluks hos barn oppstår når mageinnhold flyter tilbake opp i spiserøret, noe som kan føre til ubehag.
Vanlige symptomer inkluderer gulping, oppkast, halsbrann, og svelgevansker.
Symptomer kan reduseres ved mindre og hyppigere måltider, og ved å unngå trigger-matvarer. Å holde barnet oppreist/sittende etter måltider kan også hjelpe.
Søk støtte fra helsepersonell og andre foreldre for å håndtere utfordringene med refluks.
Medisinsk hjelp bør søkes hvis barnet viser alvorlige symptomer eller vekttap.

(Til blogg forside.)

(Til blogg-kategori baby.)

Les mer om refluks her: Gastroøsofageal sykdom hos barn – NHI.no

Posted on 28. april 202329. mai 2024 by Marius

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

selvstendighetsalder trass og butikkbesøk

Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.

Frustrasjon

selvstendighetsalder trass på butikken — To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil. De har oppdaget at de er egne mennesker, med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.

Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei. Det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.

Selvstendighetsalder

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person. Det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse. Denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet. Blir barnet gitt frie tøyler, og alt av grenser fjernes, vil barnet bli slitent og forvirret.

Selvstendighetsalder – Behov for å bli hørt

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt. Barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.

Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere.

Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Noen tips til handleturen

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

(Til blogg forside.)

Posted on 18. april 20233. januar 2024 by Marius

Kjefting på barn

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Posted on 10. mars 20233. januar 2024 by Marius

Blå Kors sitt tilbud til barn og unge

Blå kors er en ideell organisasjon som særlig jobber med utfordringer knyttet til rusavhengighet. Det kan være direkte med den rusavhengige, eller med pårørende. Mange familier har utfordringer knyttet til rusavhengighet, og dette gjør at mange barn og unge har en vanskelig oppvekst. Det er ikke alltid lett å se hvordan andre har det hjemme, og det er ikke alltid lett å snakke om problemer man har hjemme med andre utenfor familien. Blå kors har mange tilbud til barn og unge. Det gjelder ikke bare utfordringer knyttet til rus, men også psykisk helse og for eksempel mobbing.

Blå kors kompasset – Gratis terapi og veiledning

Blå kors kompasset er et gratis tilbud til alle mellom 13 og 35 år. Det retter seg mot deg som er vokst opp i en familie med alkohol eller andre rusproblemer. Du får snakke med terapeuter om dine opplevelser av det å vokse opp i et hjem med rus. Du kan dele tanker, utfordringer og følelser med terapeuten. Blå kors kompasset tilbyr også gruppeterapi og foreldregrupper. Om du ikke har lyst eller mulighet til å møte en terapeut tilbyr de også en nettbasert løsning. Slik kan du få ta del i det gode tilbudet uansett hvor du bor.

Barnas stasjon

blå kors sitt tilbud til barn og unge barnas stasjon Gjennom barnas stasjon tilbys trygge fritidsaktiviteter, turer og fellesskap for barn og familie. Det skal være trygt, inkluderende og gi mestringsfølelse. De jobber også for å gi barn god utvikling og styrke foreldres omsorgskompetanse.

Barnas stasjon er et tilbud rettet mot foreldre med barn 0-12 år. Det er ikke behov for henvisning og en skal få raskt tilbud og hjelp. Tilbudene er gratis.

Her kan du finne din nærmeste stasjon og ta kontakt med blå kors.

Blå kors anerkjenner den utfordringen rus er i samfunnet, og for familier som rammes av rusavhengighet. I over hundre år har Blåkors jobbet for å hjelpe de som er direkte eller indirekte rammet.

Blå kors ung – Møte andre

I Blå kors ung kan du være med på rusfrie aktiviteter med andre unge mennesker, og med trygge ledere til stede. Du kan være med helt til du fyller 26 år. Aktiviteter Blå kors nevner er for eksempel seiling, skating og motorklubber. Men det finnes mange flere. Medlemskapet koster bare 100 kroner i året.

Chat for barn og unge – Tilbud til barn fra 9-19 år

Med en egen chat er Blå kors veldig tilgjengelige for barn og unge. De har en egen chat som henvender seg til barn og unge som er utsatt for mobbing, eller av ulike grunner trenger noen å snakke med mobbing om. Her kan du snakke 100 % anonymt med en voksen. Siden heter snakkommobbing.no og er for alle som er berørt av mobbing.

Snakkompsyken.no er for alle som har vanskelige tanker og følelser, og trenger noen å snakke med om dette. Også her er det helt anonymt. Det er tungt å bære vonde tanker alene, og her kan du dele tankene med en fagperson.

Ressurs for samfunnet

Med alle sine tilbud er Blå kors virkelig en ressurs for samfunnet. Deres hjemmeside inneholder i tillegg til informasjon om deres arbeid, mye annen relevant informasjon og kunnskap bygget opp over mange år. Dette er bare en kort oppsummering av hva denne organisasjonen er og gjør, og vi anbefaler alle å lese mer på deres nettside www.blakors.no

(Til blogg forside.)

Posted on 7. mars 20233. januar 2024 by Marius

Oslohjelpa – Et lavterskeltilbud

Oslohjelpa er et lavterskeltilbud til foreldre i Oslo kommune. De tilbyr råd og veiledning om barnets utvikling eller foreldrerollen. Du kan kontakte Oslohjelpa i bydelen der du bor, og du finner enkelt frem her.

Mange fordeler

Oslohjelpa kan kontaktes uten henvisning. I tillegg er det helt gratis. Dette gjør Oslohjelpa til et godt lavterskeltilbud i ditt nærmiljø. Du trenger heller ikke fylle ut skjemaer eller andre ting, noe som gjør det ganske ukomplisert å ta kontakt. Familier som trenger det skal få raskt hjelp, og eller kan henvises videre dersom det er behov for det. Enten ringer du i åpningstiden, eller så sender du bare en epost.

Hvem er Oslohjelpa?

De består av et team med ulike profesjoner og ferdigheter. Disse utfyller hverandre og skal sørge for at du får god hjelp når du trenger det. Det er helsesykepleiere, familieterapeuter, spesialpedagoger, psykologer, psykiatrisk sykepleier og vernepleiere knyttet til Oslohjelpa.

Holder kurs og møter

Lokalt kan Oslohjelpa også arrangere kurs og treff for foreldre. Det kan for eksempel være gruppekurs for tenåringsforeldre med ønske om å styrke båndet mellom tenåringen og foreldrene. Det har også vært gruppekurs om «trygghetsirkelen» (circle of security) som dreier seg om hvordan foreldre kan være en trygg havn og ladestasjon når barnet utforsker verden. Man lærer å lese barnas signaler slik at man kan forstå hvilke behov barna har og hvordan de kan dekkes. De reiser også ut til skoler og kan snakke om ulike tema som for eksempel psykisk helse. Eller de deltar på foreldremøter i barnehager.

Det er altså et ganske allsidig arbeid Oslohjelpa gjør, og med et bredt og faglig dyktig team er de et sterkt og viktig tilbud til foreldrene i Oslos bydeler. Ved å være et gratis lavterskeltilbud vil det også være sannsynlig at de kan virke forebyggende og støttende for familiene som trenger det.

(Til blogg forside.)