Nedsatt oppholdsbetaling i barnehage og andre prisreduksjoner
I Norge har vi makspris på barnehageplass. Det vil si at alle barnehager koster tilnærmet det samme å gå i. Variasjonen i pris avhenger ofte av mattilbudet, og hvor mye det koster. Fra august 2022 koster en plass i barnehage 3050 kroner (kommunene kan sette lavere pris om de ønsker det). I tillegg kommer kostpenger som dekker mat og drikke. Her kan prisene variere ut fra tilbudet barna får. Noen barnehager dekker ett måltid, mens andre dekker alle måltider. Noen har varmmat hver dag, og andre ikke.
Med utgangspunkt i at barnehageplassen koster 3050 kroner så finnes det også tilleggsordninger som bidrar til å senke prisen på barnehageplassen. Disse gjelder både kommunale og private barnehager.
Flere barn i barnehagen? – Redusert oppholdsbetaling i barnehage
Dersom du har flere enn et barn i barnehage, så får man automatisk en søskenmoderasjon på 30 % for barn nummer to. Videre får du en søskenmoderasjon på 50 % for barn nummer tre og oppover i barnehage. Barna trenger ikke å gå i samme barnehage for at du skal motta moderasjonen. Men har du barn i forskjellige kommuner, kan det være lurt å sjekke at de har informasjonen de trenger for å gi deg søskenmoderasjon. Dette skal man ikke trenge å søke om.
Lav inntekt?
Ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for plass i barnehage. Det betyr at dersom maksprisen er høyere enn 6 % av familiens inntekt, så har du rett på redusert betaling. Dette er en nasjonal ordning og gjelder i hele landet. Står familien uten inntekt skal barnet ditt likevel kunne gå i barnehage. Inntektsgrensen fra august 2022 er 598 825 kroner. Det er familiens (registrert på samme adresse) samlede inntekt før skatt som legges til grunn. Dette må søkes om gjennom kommunen. Søknadsfrister finnes på kommunenes nettsider.
Gratis kjernetid
For 2-, 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt er det i tillegg 20 timers gratis kjernetid hver uke.
Les gjerne mer på regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/innsikt/finansiering-av-barnehager/id2344788/
Derfor er pedagoger så opptatte av prosessen. Det er barnets her og nå opplevelse i samspill med en tanke på fremtidig kompetanse som vektlegges. For selv om her og nå tanken er sterk, så er det ikke til å legge skjul på at ved å vektlegge læring i prosess, så er det også et fremtidsperspektiv tilstede. Det tenkes at det barnet lærer i prosessen, vil det kunne dra nytte av også på et senere tidspunkt.
For å vinne mot kråka må deltagerne samarbeide. Hvis det fort blir dårlig stemning om noen taper, kan dette spillet dermed være perfekt!
Spillet som lar deg kombinere hodeplagg, ansikt, kropp og føtter til de mest fantasirike figurer. Nå kan man også spille dyreversjonen. Her kan dere lage tusenvis av artige kombinasjoner med artige dyr. Spillet har to vanskelighetsgrader, så man kan enten variere eller tilpasse til deltagerne.
Dette stigespillet fra Djeco har stilige isbjørner og pingviner. Den herlige følelsen av å klatre opp stigen mot seier, det spennende suget i magen når du akkurat unngår feltet du faller ned fra. Det er en grunn til at dette brettspillet er en klassiker.
I labyrinten har Mummitrollet, Lille My og de andre gjemt seg, og du må finne dem. Her gjelder det å tenke fremover for å vinne. Men plutselig er alt endret. Veiene i labyrinten kan nemlig endre seg. Dette er et strategispill som gir mye glede.
Derfor har vi tatt med dette letespillet. Her skal man gjemme brikker med insekter. Så triller man terningene og leter. Spillet passer like godt ute som inne, og gir små kropper litt etterlengtet bevegelse.
En annen ting som jeg har sett er veldig effektivt er å unngå fokus på «bestevenner», da det kan være veldig mye konflikter og sårhet rundt dette ordet. Barn på 3-5 år kan gjerne skifte venn og «bestevenn» fra en dag til en annen, samtidig som det kan føles veldig sårt for det/de barna som ikke føler de har en egen bestevenn. Det «trues» med «da er ikke du bestevennen min» og unger gråter og er lei seg. Min opplevelse er at barna er mer tilfredse når de har flere å spille på og ikke bare én bestevenn de kan leke med.
Luften blir skarpere, og kveldene blir lengre og mørkere. Snart er det duket for markering av en omstridt «nytradisjon» i norsk forstand. Nemlig halloween. Eller allehelgensaften som den av og til oversettes til på norsk. Halloween har allerede blitt markert i mange år, og har siden dens inntog i Norge vært kraftig debattert. Hvorfor er denne markeringen så omdiskutert? Og hvorfor er det så mange som har sterke meninger om en markering som kanskje gjelder mest for barna? Først litt om hva halloween egentlig dreier seg om og hvorfor 31. oktober er en spesiell dag mange steder i verden.
På halloween kler barna seg ut, gjerne i skumle kostymer og går fra dør til dør og ber om godteri. «Knask eller knep!» sier de entusiastisk til de som åpner dørene. Norge har også lignende tradisjoner helt tilbake fra middelalderen. Den mest kjente er julebukk. Her kler barna seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger i romjulen. I bytte får de kaker og godteri. I Odda i Hardanger, og omegn, går barna putlaskatt på nyttårsaften. Også her kler de seg ut og går fra dør til dør med håp og ønsker om godteri.
Barna elsker halloween. Om ikke alle, så veldig mange. Den enkle grunnen til dette er at det er spennende og morsomt! Det er gøy å kle seg ut i felleskap med venner. Det er sosialt, og ikke minst spennende. Det er en uskyldig tilnærming til et i utgangspunktet alvorlig tema, hvor barnas kostymer belønnes med godteri. Det er denne tilnærmingen til halloween som kanskje er mest fruktbar for foreldre og voksne. Vi må huske på at barna fokuserer på de positive egenskapene ved denne feiringen, og ikke de eventuelt negative. Dersom vi møter barna på deres premisser, vil det være enklere for alle å få en positiv opplevelse. Halloween innbyr til kreativitet og spennende opplevelser. Å engasjere seg med barna vil kunne resultere i kvalitetstid for store og små.
