Barnets utvikling mellom 9 og 12 måneder kjennes noen ganger eksplosiv. Dette er spennende måneder både for barn og foreldre.
Når begynner barnet å gå?
Selv om det skjer utvikling i både kropp og sinn, vil nok mange huske opplevelsen av at barnet:
Reiser seg selv og etter hvert tar noen steg.
Barns utvikling 9 til 12 mnd. Når begynner barnet å gå?
Det varierer hvor tidlig ut barna er, men noen begynner i 9 måneders alder å trekke seg opp i stående ved å holde seg fast. Etter hvert går de kanskje forsiktig rundt et bord med små steg, eller satser for fullt på å komme seg over gulvet uten å holde i noe. Ved 11 måneder kan de aller fleste stå uten hjelp. Uansett hvilken strategi barnet velger for å lære seg å gå, så begynner en tid med enda mer bevegelse. De fleste begynner også:
Å utvikle pinsettgrepet.
Når barn bruker tommel og pekefinger for å plukke opp og holde ting, bruker de «pinsettgrepet». Dette er starten på en videre utvikling av finmotorikken og gjør at barnet kan kontrollere nøyaktige bevegelser bedre. Rundt ni måneder begynner også noen barn å peke, men dette varierer veldig. Noen begynner først å peke rundt 16 måneder.
Forstår mer og mer
Barnets hjerne gjør stadig nye koblinger, og det begynner å forvente hva som skal skje. Dette er en av grunnene til at faste rutiner er både trygt og velfungerende for de fleste barn. De forstår flere og flere ord foreldrene sier, og de kan ta imot instrukser som for eksempel å hente en bamse, eller gå på badet. De prøver å gjenta ord og klarer etter hvert å si noen av dem. De:
Utvikler en større forståelse for ord.
Når barnet er 12 måneder, kan det kanskje si noen få ord. Men det er fortsatt tidlig i den verbale språkutviklingen.
Gjør de samme tingene om og om igjen
De vil gjerne gjøre de samme tingene mange ganger. De vil leke den samme leken og synge den samme sangen om og om igjen. De:
Elsker gjentagelser
Når de leker, er de mer opptatt av å involvere andre i leken. Da er det gjerne foreldrene som inviteres med. Barnet kan finne på å stable forskjellige leker oppå hverandre til det ramler, også bygge det opp igjen. De:
Leker «gi og ta» leker.
De henter en leke, leverer den til mamma eller pappa, får den tilbake og repeterer.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Det er viktig å huske at det er store individuelle variasjoner i utviklingstrinnene.
Mange er opptatt av hvilke utviklingstrinn barna sine går gjennom. Utviklingstrinn er ofte referert til som veldig tydelige sprang i utviklingen. At barnet nå klarer noe det ikke klarte tidligere. Det meste av barns utvikling skjer glidende og i en utviklingsprosess, men det kan noen ganger kjennes som store endringer skjer over natten. Et seks måneder gammelt barn er ikke så langt unna et syv måneder gammelt barn, og det vil selvfølgelig være store individuelle variasjoner.
Utviklingstrinn 7-9 mnd – Flere nye lyder kommer til
Barnet fortsetter å utforske stemmen sin.
Flere nye lyder kommer til, og kanskje litt interessant. Flere faller fra. Til nå har barnet utforsket alle lyder dert er mulig å lage. Men nå legger det gradvis vekk lyder som ikke hører til foreldrenes språk. Dette er også tegn på at barnet lytter til ord og tonefall, og snart begynner det å:
Forstå enkelte ord.
Utviklingstrinn 7-9 mnd – Barnet forstår flere ord.
Det betyr at foreldre som aktivt kommuniserer med barnet sitt kan regne med at barnet kanskje forstår hva som følger når de hører ord som «spise» eller «rangle». Det vil selvfølgelig variere hva barn forstår, og hvilke ord de kjenner igjen. Det avhenger av hvilke ord det eksponeres for, og i hvilken grad barnet stimuleres kognitivt. Det er selvfølgelig ikke bare i hodet utviklingen fortsetter i høyt tempo.
Kroppslig utvikling
Nå begynner mange barn å krabbe.
Utviklingstrinn – Barnet begynner å krabbe.
De bruker kroppen på ulike måter for å komme seg av gårde. De krabber og åler seg fremover. Noen går også bakover til å begynne med, før de kommer seg fremover etter hvert. Denne nye fremkommeligheten barnet opplever gjør at det kan utforske rommet rundt seg i langt større grad, og det er virkelig på tide å passe på hvor man legger ting barnet ikke bør få tak i. De møter også antagelig på flere nye mennesker, og da kan noen oppleve at:
Barnet er skeptisk.
Da er det selvsagt fint at barnet kan vende seg til foreldrene og søke trygghet der. Så kan det vende seg ut igjen når det er klart for å oppleve nye mennesker i den store spennende verdenen det er blitt en del av.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Det første halve året har snart gått, og babyen din nærmer seg seks måneder gammel. Spedbarnets utvikling frem til nå har vært massiv, og det er langt fra ferdig enda. I perioden det nå går igjennom utforskes verden stadig mer, og samtidig begynner barnet på sett og vis å bli litt oppmerksom på seg selv.
Finner ut ting om seg selv
Barnet lager mange forskjellige lyder, og:
Liker sin egen stemme.
Når det babler og pludrer utforsker det stemmen sin. Det kan også:
Bruke stemmen bevisst ved å lage forskjellige lyder.
Barnet kan rope, hvine og ellers lage høye lyder. Gjerne for å påkalle foreldrenes oppmerksomhet, men også som del av barnets egen utforskning.
Spedbarnets utvikling – Det skjer stadig mer motorisk
Barnet kan allerede løfte på hodet, men når de er fem, seks måneder så begynner de også å:
Rulle
Spedbarnets utvikling – Når barnet er 5-6 mnd begynner det å rulle.
Dette er gjerne den første forflyttingen av seg selv barna gjør. De kan rulle fra side til side, eller i en bestemt retning. Kanskje fra mage til rygg.
Når barnet ser noe det kan nå, vil det gjerne gripe etter det, og det vil kunne:
Holde gjenstander det får tak i for å undersøke dem.
De kan ofte flytte gjenstanden mellom hendene, og de undersøker med både munn og hender. De kan slippe en ting de er lei av, eller like gjerne kaste den.
40 prosent av seks måneder gamle barn kan sitte uten å støtte med armene, mens 90 prosent av alle seks måneder gamle barn kan:
Ta hendene til føttene
Barnet kan løfte føttene mens det ligger på ryggen og ta på de med hendene.
Oppmerksomheten skjerpes ytterligere
Mange barn vil nå gjøre ting gjentatte ganger fordi de vet hva handlingen kan føre til. De kan:
Holde oppmerksomheten om en ting av gangen.
Spedbarnets utvikling – Oppmerksomheten skjerpes.
Det er i stand til å huske noen ting de blir eksponert for over flere dager, men små variasjoner kan gjøre at barnet ikke gjenkjenner det. De neste månedene vil også hukommelsen utvikle seg raskt.
Barnet kan se forskjell på kjente og ukjente personer.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Barnet ditt nærmer seg tre måneder gammelt. Hva kan du forvente å oppleve fremover i barnets utvikling? Det har allerede skjedd mye på den korte tiden dere har hatt sammen, og slik skal det fortsette fremover. Vi har skrevet litt om det her, men du kan også finne informasjon hos for eksempel Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Barnets utvikling – Oppmerksomheten utvikles
Ansiktskontakt har hittil vært det mest spennende, men nå begynner babyen din også å bli mer oppmerksom på hva som finnes rundt det. Det vil derfor:
Undersøke omgivelsene med blikket, og se seg rundt.
Etter at barnet ditt for noen uker siden begynte å feste blikket på deg, så skjer det noe med hvor lenge det kan være oppmerksomt, og kommunisere med deg. Det kan:
Holde oppmerksomheten på deg lenger av gangen.
Du vil også kanskje merke at barnet ditt snur seg etter hvor lyd kommer fra for å undersøke hva det kan være.
Spedbarnet utforsker stemmen
Spedbarn lager en del lyder med stemmen. Og i begynnelsen er det mer eller mindre tilfeldige lyder. Nå kan barnet ditt ha begynt å:
Eksperimentere med stemmen.
Barnets utvikling – Spedbarnet eksperimenterer med stemmen.
Kanskje etterfølges nå smilet du har sett en stund med latter? Barnet babler kanskje, noe som er en begynnende muntlig kommunikasjon. Barnet kan vise glede og uttrykke det med lyder, smil og latter.
Bevegelser og motorikk
Griperefleksen begynner å forsvinne.
Spedbarnet har noen refleksive bevegelser. De har søkebevegelsen. Om du stryker barnet på kinnet vil det snu seg mot der det blir strøket med en søkende munn. Denne refleksen skal sørge for at babyen finner veien til matfatet. Griperefleksen gjør at barnet griper med hånden. Bevegelsen stimuleres dersom du legger en finger i håndflaten til barnet. Men ved tre måneders alder begynner denne refleksen å avta.
Barnet kan løfte på hodet
Barnets utvikling – Ved 3 måneders alder begynner barnet å løfte hodet.
Ved tre måneders alder kan 90 prosent av alle barn løfte hodet, og holde det oppe i begrenset tid. Vanligvis kan barnet holde hodet og skuldrene så høyt oppe at det kan se framover. De støtter seg på underarmene. Det å kunne holde hodet oppe er viktig for barnets videre utforskning av omgivelsene. Foreldrene kan lettere se hva barnet er opptatt av og være i samspill med barnet basert på hva barnet interesserer seg for.
Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.
Babyens utvikling er innholdsrik og spennende for foresatte. I barnets første uker skjer det en rivende utvikling. Det nyfødte barnet har en hjerne som er klar for å ta i bruk læringsprosessene, og det er i stand til å bearbeide en stor og variert mengde informasjon. De ni månedene i mors mage har vært en lang tilvenningsprosess til tiden som nå begynner.
Babyens utvikling skjer i forskjellig tempo fra barn til barn.
Det er viktig å huske på at utviklingen skjer i forskjellig tempo fra barn til barn, og når de ulike «milepælene» nås kan derfor variere. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta det opp med helsesøster eller lege. Her kommer en liten oversikt over babyens utvikling de første ukene.
Babyens utvikling de første to ukene
Babyens utvikling de første ukene – Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. Berøring av håndflaten får dem til å gripe.
Barnet kan kjenne igjen mors stemme, og forskning viser at barnet foretrekker mors stemme fremfor andres. Mer enn selve stemmen er det hvordan mor bruker stemmen barnet kjenner igjen. I studier der mor snakker med monoton stemme, vil ikke barnet i like stor grad foretrekke mors stemme over andre. Spedbarnet foretrekker å se på menneskeansikter fremfor andre ting og objekter. Særlig ser det på hår og hakepartier, og det antas at det er på grunn av at her er kontrastene størst. De ser best på 30-40 centimeters avstand, og mange foretrekker litt mer komplekse mønstre fremfor enkle mønstre å se på. Spedbarnet kommuniserer med ansiktsuttrykk, lyd og kroppsbevegelser, og ved å respondere på disse kan foresatte og barn bygge nære relasjoner.
Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. De kan suge, gripe, puste og gråte, men uten særlig viljekontroll. Berøring av leppen får spedbarn til å suge, og berøring av håndflaten får dem til å gripe. Disse refleksene begynner å forsvinne i tre måneders alderen.
Babyens utvikling etter seks uker
Nå begynner barnet å feste blikket og kommuniserer med hele kroppen.
Etter seks uker begynner barnet å feste blikket på deg, og det oppfattes som mer «våkent». Det kan variere gråt etter behov, og du kan se utvikling på hvordan barnet lager lyder og kommuniserer med hele kroppen. Det kan for eksempel vise at det trenger en pause ved å se bort fra deg, og det kan vise at det er klart for nye inntrykk ved å oppsøke blikkontakt. Det er viktig å forsøke å la barnet få en pause når det trenger det. Da skal det bearbeide inntrykk, og det vil kommunisere til deg når det er klart for mer.
Den perseptuelle utviklingen
Perseptuell utvikling handler om babyens utvikling av evnen til å oppfatte seg selv og omverdenen gjennom sansene sine. Brenner (1997) mener barn gradvis blir i stand til å bruke sin perseptuelle kunnskap til å lede handling. Det vil si at etter hvert som barnet utvikler sansene, vil det kunne bruke den sansemessige kunnskapen til å utføre handlinger. Som for eksempel når det ser at mor er i nærheten og det bruker lyder og ansiktsuttrykk for å få kontakt.
Fosterutviklingen – Fosteret er et individ i utvikling.
Synet på fosterutviklingen og fosteret har endret seg mye siden forskningen tiltok på området. Fra å være sett på som en celleklump som skulle utvikle seg til et menneske, til 60 tallets «oppvåkning». Da kom synet på fosteret som et individ i utvikling. Med teknologiske fremskritt har forskningen på hva som skjer når babyen er i magen økt. Fødselen er nemlig bare en av mange milepæler et foster gjennomgår på veien til å bli et menneske. De egenskapene den nyfødte babyen har, er tredd gradvis frem gjennom ni måneders utvikling i magen.
Fosterutviklingen deles inn i tre deler
Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik. Det er utrolig mye som skjer og forskere deler perioden som foster inn i tre deler.
Germinalperioden som er de ti første dagene. Her består fosteret bare av like celler. Etter ti dager fester fosteret seg til livmoren.
Embryoperioden varer seks uker etter germinalperioden. Forskjellige celler utvikler seg til å bli organer. Hjertet kommer etter tre til fire uker.
Føtusperioden varer frem til barnet blir født. Etter ti uker ligner fosteret et menneske og nå er det særlig vekten som øker fremover.
Fosterutviklingen deles inn i tre deler. Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår.
Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår. Fosterets hode er stort sammenlignet med kroppen, og det er ikke før barnet er voksent at kroppen er ferdig tilpasset hode. Fosteret i magen utvikler en begynnende motorisk kontroll som gradvis gjør det i stand til å lære. Det skal etter fødselen kunne puste selvstendig, og kunne ta næring gjennom munnen. Fosteret har evnen til å lage inntrykk, og kan reagere på og kjenne fysisk kontakt gjennom magen. Etter 26 uker fungerer alle sansesystemene, og fosteret endrer gradvis sin måte å reagere på stimulering på.
Fosterutviklingen – Genetisk variasjon og miljø
Når fosteret blir til realiseres en av 64 trillioner muligheter. Det kan derfor være nokså stor genetisk variasjon, også mellom nær familie som søsken. Ikke alle arveanlegg fosteret har realiseres, og miljøfaktorer kan påvirke dette. Stephen Von Tetzchner bruker høyde som eksempel. Hvor høy man kan bli er genetisk bestemt, men miljøet kan likevel påvirke hvor høy man blir. Forskning viser også at det fysiske miljøet fosteret er i vil påvirke fosterutviklingen. Eksempelvis kan nikotin føre til at blodårene hos mor trekker seg sammen, og fosteret kan legge mindre på seg enn det kunne gjort uten nikotin i mors kropp. Samtidig skriver Von Tetzchner at det er ingen vitenskapelig støtte for at erfaringer i fosterlivet og under fødselen kan ha en gjennomgripende effekt på barns utvikling og om det vil få vansker senere i livet. En vil heller anta at for eksempel de sterke kreftene i en fødsel er en del av tilpasningsprosessen som letter overgangen fra foster til baby.
Mors stemme
I fosterutviklingen er det utrolig mye som skjer. Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik.
Moon, Cooper og Fifer (1993) viste at to dager gamle babyer hadde en preferanse for språket de hørte mens de oppholdt seg i mors mage. Det ble også demonstrert at fostre like før termin oppfatter mors tale ved å måle en liten nedgang i hjerteslagsfrekvens, en form for oppmerksomhetsrespons da moren snakket. Mor og barn blir dermed «kjent» før fødselen.
Hva er egentlig en helsestasjon, hvilke oppgaver har de og hva innebærer kontroller ved helsestasjon for barn 0-5 år? Det skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.
For vår informasjon som gjelder Oslo spesielt har vi benyttet oss av Oslo kommunes informasjon om dette. Her kan du også finne din helsestasjon i Oslo.
Fra Norsk helseinformatikk har vi hentet den generelle informasjonen om helsestasjon for barn 0-5 år.
Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser.
Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.
Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.
God psykisk helse
En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.
Barselgruppe
På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.
Hjemmebesøk
Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.
Kontroller helsestasjon
Kontroller ved helsestasjonen foregår mange ganger i løpet av de første årene.
Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.
Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.
Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier
Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:
Førstegangsfødende
Foreldre som venter sitt første felles barn
Foreldre som får barn i Norge for første gang
Førstegangs adoptivforeldre
Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk
Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.
Anbefalingen fra tannleger er å slutte med smokk innen barnet fyller 3 år på grunn av tannstillingen. For mye bruk av smokk på dagtid kan forstyrre språkutviklingen til barnet, siden den kommer i veien for uttale og det blir vanskelig å forstå det barna sier, så det kan være lurt å kutte ned på smokk på dagtid først, og deretter slutte også på natten.
Slutte med smokk – ta barnet med i prosessen
Smokkeslutt – ta barnet med i prosessen
Ved smokkeslutt er det viktig å forberede og snakke med barnet i forkant og også underveis. Ta gjerne barnet med i prosessen om når og hvordan det skal slutte. Dette vil hjelpe barnet til å venne seg til tanken på at smokken vil forsvinne og det vil også føle seg mer betydningsfullt hvis det får være med å bestemme.
Man kan for eksempel si at når du blir to/tre år er det på tide å slutte med smokk. Da kan vi ta de med og gi dem til Kaptein Sabeltann. Eller man kan sende de til julenissen og få en gave i retur (Her er mulighetene mange og barnet må jo gjerne få bestemme hvor smokkene skal ende opp). Det viktigste er at barnet er godt forberedt på hva som skal skje.
Vær forberedt på motstand de første dagene/kveldene. Selv om barnet gledelig gir smokkene sine til Kaptein Sabeltann, kan angeren komme snikende ved leggetid. Smokken har lenge blitt brukt som både kos og trøst, så husk at det er helt naturlig at barnet kan reagere med gråt og sinne. Opplever dere dette så vær tilstede og trøst barnet. Forklar barnet at du skjønner at han er lei seg, men at nå har han sluttet med smokk og mamma/pappa er her og kan trøste. Gjenta ordene og trøst så lenge barnet trenger det.
Kosen kan nok også bli viktig(ere) i overgangen og videre fremover.
Tips til smokkeslutt
Hvis barnet blir fryktelig lei seg de første kveldene kan det anbefales å ikke gi smokken, men heller gi trøst på andre måter, men her kjenner du ditt barn best. Selv om prosessen vil ta kortest tid hvis man er konsekvent, kan man også trappe ned og lage avtaler med barnet. For eksempel: Nå får du smokken i 5 minutter (om dere bruker tidsbegreper med barnet), men så må vi legge den bort igjen.
Tips til smokkeslutt
· Forbered barnet godt i forkant av smokkeslutt.
· Finn ett felles mål om smokkeslutten (for eksempel tur til Kaptein Sabeltann).
· Bruk trøst og nærhet så lenge barnet har behov for det i perioden det slutter med smokk.
· Snakk og forklar hvis det blir vanskelig. Sett ord på barnets følelser. Det er greit at barnet blir både sint og lei seg, men da trenger det også mamma/pappa i nærheten.
Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag og lykke til!
Å søke barnehageplass er noe de aller fleste foreldre og foresatte skal gjennom. For noen kan denne prosessen av og til være litt utfordrende. Visse datoer er viktige å huske på, og søkerlisten skal fylles med aktuelle barnehager. I dette innlegget går vi gjennom noen viktige datoer, og noen viktige punkter det kan være lurt å tenke på før man søker barnehageplass.
Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2024, og for barn i Oslo med rett på plass i oktober og november 2023 er søknadsfristen 15. august 2023.
Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?
Ryggsekk – Trixie. Foreldrerådgiveren – Pedagogisk lekebutikk og faglig plattform for foreldre og foresatte
Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:
• 1. mars er søknadsfrist for barn med rett på plass fra august og september, samt de som allerede har plass og søker bytte.
• 15. august er søknadsfrist for barn med rett på plass i oktober og november.
• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage pågår i januar og frem til 10. februar.
• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
Drikkeflasker – Trixie. Foreldrerådgiveren – Pedagogisk lekebutikk og faglig plattform for foreldre og foresatte
Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.
Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner. For å søke barnehageplass måtte man legge inn søknad innen fristen 1. mars. Barn født fra januar til september hadde rett på plass i barnehage i løpet av august og september måned.
Nå som retten til barnehageplass har blitt utvidet til også å gjelde barn født i oktober og november har disse fått en annen søknadsfrist. Når disse barna skal søke barnehageplass er søknadsfristen satt til 15. august, og garantien for oppstart i barnehage gjelder i løpet av måneden barnet er født. Altså når barnet er om lag ett år gammelt. Når du søker plass for barnet ditt som er født i oktober og november må du søke oppstart senest i den respektive måneden barnet ditt er født i. Det vil si at om du har et barn født i oktober, må du søke oppstart i barnehage i løpet av oktober eller tidligere, og legge inn søknaden innen 15. august. Om du søker oppstart senere enn måneden barnet ditt er født i mister du retten til barnehageplass. Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.
For å søke barnehageplass med garanti må du:
• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.
Å velge barnehager til søkerlisten
Matboks, Blå – Monbento Tresor. Foreldrerådgiveren – Pedagogisk lekebutikk og faglig plattform for foreldre og foresatte
Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo fem. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.
Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.
Å besøke en barnehage
Valg av barnehage
Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.
At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.
Husk dette når du søker barnehageplass:
• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?
Permisjonstiden er tiden for å knytte bånd med den nyankomne babyen. Å skape en god relasjon er viktig. Babyen begynner allerede fra første stund å etterligne foreldrenes mimikk. Blikkontakt med foreldrene gir barnet stor glede, og gir godt grunnlag for tilknytning. Selv om det for babyen kan være spennende nok bare å være hjemme, vil den også kunne ha glede av nye inntrykk og opplevelser. For foreldre kan dagene ofte bli litt like. Man har fokus på å skape gode rutiner, få i babyen mat, og sørge for nok søvn. Etter hvert blir det godt å komme seg litt ut. Å finne gode aktiviteter å gjøre med babyer gjør hverdagen mer spennende både for store og små. Hvor mange aktiviteter som er tilrettelagt for foreldre med baby varierer veldig fra sted til sted. Noen steder må du bruke fantasien og finne på mye selv, mens andre steder finnes det mange tilbud.
Aktiviteter med baby i Oslo
Bor du i Oslo eller en annen litt større by er du heldig i den forstand at det allerede finnes en del aktiviteter som er tilrettelagt for deg med baby. Godt etablerte tilbud som for eksempel babysang finnes det mange av. Babysang er en aktivitet barnet ditt vil kunne ha mye glede av. Du trenger ikke synge så mye selv heller om du ikke vil. Det finnes også babykino. Da er det dempet belysning og lyd, og tilrettelagt for å amme. Ingen bryr seg heller om man går inn og ut av kinosalen under filmen. Filmene som vises er de samme som står på programmet ellers. Et annet veldig spennende tilbud er babysvømming. Babysvømming er en vannaktivitet for barn i alderen 0-2 år. Her skal barna lære å bli trygge både over og under vann, noe som kan komme godt med senere. På Oslomamma/pappa.net kan du lese om andre spennende aktiviteter som babyyoga, babydans, åpen barnehage og mye mer. Mange finner på aktiviteter selv også. Langs turveier er det mange foreldre ute og triller. Å gå tur er en fin aktivitet for både baby og forelder. Det er godt med frisk luft. Babyen kan ha øyekontakt med mamma eller pappa, og den kan sove når den trenger det.
Aktiviteter med barselgruppen
De fleste steder settes det opp barselgrupper i forbindelse med den lokale helsestasjonen. Her er det ofte innledende gruppemøte, men deretter blir det litt opp til gruppene selv hva man ønsker å gjøre videre. Mange barselgrupper går felles turer, møtes på cafe, eller hjemme hos hverandre. For noen blir barselgruppen et bra sosialt tilskudd, med relasjoner som kan vare lenge etter permisjonen.
Barnets hjerne gjør stadig nye koblinger, og det begynner å forvente hva som skal skje. Dette er en av grunnene til at faste rutiner er både trygt og velfungerende for de fleste barn. De forstår flere og flere ord foreldrene sier, og de kan ta imot instrukser som for eksempel å hente en bamse, eller gå på badet. De prøver å gjenta ord og klarer etter hvert å si noen av dem. De:
Det første halve året har snart gått, og babyen din nærmer seg seks måneder gammel. 
Barnet ditt nærmer seg tre måneder gammelt. Hva kan du forvente å oppleve fremover i barnets utvikling? Det har allerede skjedd mye på den korte tiden dere har hatt sammen, og slik skal det fortsette fremover. Vi har skrevet litt om det her, men du kan også finne informasjon hos for eksempel Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (
