Fosterutviklingen
Synet på fosterutviklingen og fosteret har endret seg mye siden forskningen tiltok på området. Fra å være sett på som en celleklump som skulle utvikle seg til et menneske, til 60 tallets «oppvåkning». Da kom synet på fosteret som et individ i utvikling. Med teknologiske fremskritt har forskningen på hva som skjer når babyen er i magen økt. Fødselen er nemlig bare en av mange milepæler et foster gjennomgår på veien til å bli et menneske. De egenskapene den nyfødte babyen har, er tredd gradvis frem gjennom ni måneders utvikling i magen.
Fosterutviklingen deles inn i tre deler
Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik. Det er utrolig mye som skjer og forskere deler perioden som foster inn i tre deler.
- Germinalperioden som er de ti første dagene. Her består fosteret bare av like celler. Etter ti dager fester fosteret seg til livmoren.
- Embryoperioden varer seks uker etter germinalperioden. Forskjellige celler utvikler seg til å bli organer. Hjertet kommer etter tre til fire uker.
- Føtusperioden varer frem til barnet blir født. Etter ti uker ligner fosteret et menneske og nå er det særlig vekten som øker fremover.
Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår. Fosterets hode er stort sammenlignet med kroppen, og det er ikke før barnet er voksent at kroppen er ferdig tilpasset hode. Fosteret i magen utvikler en begynnende motorisk kontroll som gradvis gjør det i stand til å lære. Det skal etter fødselen kunne puste selvstendig, og kunne ta næring gjennom munnen. Fosteret har evnen til å lage inntrykk, og kan reagere på og kjenne fysisk kontakt gjennom magen. Etter 26 uker fungerer alle sansesystemene, og fosteret endrer gradvis sin måte å reagere på stimulering på.
Fosterutviklingen – Genetisk variasjon og miljø
Når fosteret blir til realiseres en av 64 trillioner muligheter. Det kan derfor være nokså stor genetisk variasjon, også mellom nær familie som søsken. Ikke alle arveanlegg fosteret har realiseres, og miljøfaktorer kan påvirke dette. Stephen Von Tetzchner bruker høyde som eksempel. Hvor høy man kan bli er genetisk bestemt, men miljøet kan likevel påvirke hvor høy man blir. Forskning viser også at det fysiske miljøet fosteret er i vil påvirke fosterutviklingen. Eksempelvis kan nikotin føre til at blodårene hos mor trekker seg sammen, og fosteret kan legge mindre på seg enn det kunne gjort uten nikotin i mors kropp. Samtidig skriver Von Tetzchner at det er ingen vitenskapelig støtte for at erfaringer i fosterlivet og under fødselen kan ha en gjennomgripende effekt på barns utvikling og om det vil få vansker senere i livet. En vil heller anta at for eksempel de sterke kreftene i en fødsel er en del av tilpasningsprosessen som letter overgangen fra foster til baby.
Mors stemme
Moon, Cooper og Fifer (1993) viste at to dager gamle babyer hadde en preferanse for språket de hørte mens de oppholdt seg i mors mage. Det ble også demonstrert at fostre like før termin oppfatter mors tale ved å måle en liten nedgang i hjerteslagsfrekvens, en form for oppmerksomhetsrespons da moren snakket. Mor og barn blir dermed «kjent» før fødselen.
Raserianfall hos barn er en vanlig del av barndommen, spesielt i alderen mellom 1 og 4 år. De oppstår ofte når barnet blir overveldet av følelser som frustrasjon eller sinne. Barn i denne alderen har ikke alltid de verbale ferdighetene til å uttrykke hva de føler eller ønsker, noe som kan føre til utbrudd. Raserianfall kan manifestere seg i form av gråt, skriking, kasting av ting, eller til og med fysisk aggresjon.
Når et raserianfall skjer, er det viktig å forbli rolig og ikke la seg rive med av barnets følelser. Å reagere med sinne eller frustrasjon kan forsterke barnets reaksjon. I stedet bør foreldre prøve å være tilstede, tilby trøst og bekrefte barnets følelser uten nødvendigvis å gi etter for kravene. Dette kan bidra til å redusere intensiteten av anfallene og hjelpe barnet å lære å regulere sine egne følelser over tid.
Vennskap gir barn muligheten til å utvikle sosiale ferdigheter på en naturlig og trygg måte. I samspill med jevnaldrende lærer de å dele, vente på tur, og uttrykke sine følelser på en akseptabel måte. Disse ferdighetene er fundamentale for å navigere i sosiale situasjoner senere i livet, og barnehagen gir en strukturert arena hvor disse ferdighetene kan modnes.
Gjennom vennskap får barna bekreftelse på at de er likt og akseptert av andre. Dette bygger selvfølelse og selvtillit, noe som er viktig for deres generelle trivsel og utvikling. Når barn føler seg trygge og aksepterte i vennskapene sine, tør de også å være mer åpne, utforskende, og selvstendige.
Å forberede barnet ditt på skolestart innebærer mer enn å kjøpe skoleutstyr. Det handler om å snakke med barnet om hva det kan forvente, besøke skolen på forhånd, og møte lærere og klassekamerater hvis mulig. Dette kan bidra til å dempe frykten for det ukjente og gjøre barnet mer komfortabelt med overgangen.
Åpen kommunikasjon er essensielt. Snakk med barnet om deres følelser og tanker rundt skolestart. Lytt til deres bekymringer og svar på spørsmål de måtte ha. Vis forståelse og støtte, og la dem vite at det er normalt å være nervøs.
Å hjelpe barn med å regulere følelsene sine er en annen viktig del av deres emosjonelle utvikling. Dette innebærer å lære dem teknikker som å ta en pause til følelsene roer seg litt, eller finne en trygg måte å uttrykke sinne eller frustrasjon på, som å snakke om det. Disse strategiene hjelper barn med å håndtere følelsesmessige utfordringer på en sunn måte.
Sosiale relasjoner er avgjørende for barns følelsesmessige utvikling. Oppmuntre barna til å bygge og opprettholde vennskap, da dette gir dem muligheter til å dele følelser og lære om andres følelser. Støttende venner og familie gir en trygg base hvor barn kan utforske og forstå følelsene sine bedre.
Å forstå hvordan man kan bygge selvtillit hos barn er avgjørende for å gi dem en sterk følelsesmessig grunnmur. Selvtillit gir barn mot til å prøve nye ting, møte utfordringer, og utvikle en sunn selvoppfatning. Men hvordan kan foreldre og omsorgspersoner bidra til å bygge denne viktige egenskapen?
Å gi barn muligheter til å ta egne valg og handle selvstendig er en annen viktig del av hvordan man bygger selvtillit hos barn. Dette kan være små oppgaver som å kle på seg selv, eller større ansvar som å delta i planleggingen i familien. Når barn opplever at de kan ta ansvar og løse problemer på egen hånd, får de en følelse av kontroll og mestring.
