Posted on

Foreldrepermisjon – rettigheter, foreldrepenger og fleksibilitet

foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon – rettigheter, foreldrepenger og fleksibilitet

foreldrepermisjon
Foreldrepermisjon er en rettighet foreldre har i forbindelse med fødsel og tiden etter.

Foreldrepermisjon gir foreldre rett til fri fra jobb i forbindelse med graviditet, fødsel og tiden etterpå. Ordningene kan oppleves som omfattende, med ulike regler for permisjon, foreldrepenger og fleksibilitet i uttaket.

I denne artikkelen får du en overordnet oversikt over foreldrepermisjon, svangerskapspenger og foreldrepenger, samt hvor du finner oppdatert og pålitelig informasjon. Vi viser blant annet til veiledning fra Arbeidstilsynet og informasjon fra NAV.

Hva om du ikke kan jobbe under svangerskapet?

Dersom du ikke kan jobbe under svangerskapet på grunn av en jobb som kan skade det ufødte barnet kan du få svangerskapspenger. Det betyr at du kan søke nav, og få bevilget penger under hele svangerskapet, og ikke bare i foreldrepermisjonen. Før du kan få svangerskapspenger må arbeidsgiveren din vurdere om det er mulig å omplassere deg, eller om du kan jobbe delvis. Kan du jobbe delvis kan du også få delvis svangerskapspenger. Legen din eller en jordmor må også bekrefte at arbeidet ditt medfører risiko for det ufødte barnet.

Skjema lege eller jordmor skal fylle ut finner du her https://www.arbeidstilsynet.no/tema/graviditet-og-arbeidsmiljo/skjema-for-tilrettelegging-for-gravide/ .

Svangerskapspenger kan du få fra du må avbryte arbeidet og inntil tre uker før du har termin.

Foreldrepermisjon – Ta ut lengre permisjon

foreldrepermisjon
Lengre permisjon  – En har rett på ett års permisjon fra jobb etter foreldrepermisjon på 12 mnd.

Etter de 12 månedene med foreldrepermisjon har hver forelder også rett på ett års permisjon fra arbeidsplassen. Dette betyr at dersom man har mulighet eller ønsker å ha barnet lengre hjemme før det begynner i barnehage, så er det mulig uten at det skal få konsekvenser for jobben.

Foreldrepenger

Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du er i foreldrepermisjon. Ikke alle har rett på foreldrepenger, men de som er i jobb har det. Det gjelder å ha hatt inntekt i seks av de siste ti månedene, ha tjent minst et halvt grunnbeløp i året (det tilsvarer per 2025 62014 kroner) og du må bo i Norge.

For at far skal ha rett på foreldrepenger må han være registrert som far til barnet. Om mor og far er gift skjer dette automatisk. Er mor og far samboere må far erklære farskapet her https://farskapsportal.nav.no/nb/.

Om du er usikker på om du har rett på foreldrepenger eller engangsstønad har nav en veiviser her: https://familie.nav.no/veiviser

Fleksibilitet

Foreldrepenger kan tas ut samlet, deles opp, eller kombineres med arbeid. Alle foreldrepengene må være tatt ut før barnet fyller tre år. Venter du nytt barn må foreldrepengene tas ut før ny periode starter.

Foreldrepermisjon og foreldrepengeperioden

foreldrepermisjon

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består foreldrepengeperioden av mødrekvoten, fedrekvoten eller medmorkvoten og en fellesperiode. Fellesperioden kan deles imellom dere.

Når du søker om foreldrepenger velger du lengden på foreldrepengeperioden.

Ett barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 49 uker

Ett barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 61 uker og 1 dag.

 

To barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 66 uker.

To barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 82 uker og 2 dager.

 

Tre eller flere med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 95 uker.

Tre eller flere med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 118 uker og 4 dager.

flekesibilitet - foreldrepengeperioden
Fleksibilitet ved foreldrepermisjon – Foreldrepengeperioden

Det kan være verdt å merke seg at den totale utbetalingen blir omtrent lik om du velger 80 eller 100 %. Som mor må du starte foreldrepengene tre uker før termin. Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men dette vil igjen føre til færre uker av fellesperioden etter fødsel.

Posted on

Helsestasjonen: Kontroller og oppfølging for barn 0–5 år

kontroller helsestasjon oslo

Helsestasjonen: Kontroller og oppfølging for barn 0–5 år

Helsestasjonen er en viktig del av oppfølgingen av barn og foreldre i småbarnsfasen. For mange er den første kontakten med helsetjenesten etter fødsel, og et sted man kan få råd, støtte og veiledning i en ny hverdag.

I denne artikkelen får du en samlet oversikt over hva helsestasjonen tilbyr for barn fra 0–5 år, hvordan oppfølgingen er organisert, og hvor du kan finne mer informasjon.

Vi viser til tilbud i regi av Oslo kommune, (her kan du finne din helsestasjon i Oslo), samt generell helseinformasjon fra Norsk helseinformatikk.

Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år

kontroller helsestasjon oslo
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser.

Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.

Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.

Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.

God psykisk helse

En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.

Barselgruppe

På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.

Hjemmebesøk

Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.

Kontroller helsestasjon

kontroller helsestasjon oslo
Kontroller ved helsestasjonen foregår mange ganger i løpet av de første årene.

Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.

Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.

Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier

Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:

  • Førstegangsfødende
  • Foreldre som venter sitt første felles barn
  • Foreldre som får barn i Norge for første gang
  • Førstegangs adoptivforeldre
  • Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk

Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.

Posted on

Søke barnehageplass – dette bør foreldre vite

søke barnehageplass,

Søke barnehageplass – dette bør foreldre vite

søke barnehageplass

Å søke barnehageplass er noe de fleste foreldre må gjennom, og for mange kan prosessen oppleves som litt uoversiktlig. Det er flere frister å forholde seg til, og det kan være vanskelig å vite hva man bør tenke på før man sender søknaden.
I dette innlegget har vi samlet viktige datoer og praktiske råd som kan gjøre det enklere å søke barnehageplass for barnet ditt.

Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2026 for alle med barn født til og med 30.11.2025. Nytt av året er en suppleringsfrist 1.juni for de som ikke søkte innen 1.mars. De som søker her får damme rettigheter fra juni og kommer på resterende venteliste.

Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?

søke barnehageplass

Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:

Oslo

• 1. mars er felles søknadsfrist for alle barn født til og med 30.11.2025.
• 1. juni er suppleringsfrist.  Dette er for barn som ikke rakk å søke innen 1.mars. De får samme rettigheter fra 1.juni og settes da på resterende ventesliste.

Bergen

• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage. For overflytting bør man søke innen 1.1.

Trondheim

• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.

Stavanger

• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Har også et «augustopptak» med frist 15.8.

Drammen

• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Søk plass gjennom foreldreportalen Vigilo. Oppstartsdarto må være senest 30.11.

Tromsø

• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.

 

Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.

Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Fra 2026 er det kommet noen endringer i hvordan opptaket gjennomføres. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner, samt et eget opptak for barn med rett på plass fra oktober og november.

Nå gjelder 1. mars som søknadsfrist for alle barn født til og med 30.11 året før barnet har rett på barnehageplass. I første opptaksrunde likestilles bytteønsker og nye søkere. Tilsammen er det satt opp inntil fem utsendingsrunder før sommeren og en i august. Dersom man ikke søker innen fristen 1. mars er det nå en ny suppleringsfrist 1.juni.  Søker man innen 1.juni får man samme rettigheter som de andre gjenværende søkerne.

Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.

For å søke barnehageplass med garanti må du:

• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.

Å velge barnehager til søkerlisten

Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo sju. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.

Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.

Å besøke en barnehage

valg av barnehage
Valg av barnehage

Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.

At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.

Husk dette når du søker barnehageplass:

• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?

Posted on

Skap gode øyeblikk i permisjonstiden – 10 fine aktiviteter med baby

aktiviteter med baby i permisjonstiden

Skap gode øyeblikk i permisjonstiden – 10 fine aktiviteter med baby

Aktiviteter med baby - Tematreff med barselgruppen: Barnehagestart.Permisjonstiden gir en unik mulighet til å være tett på babyen og skape gode øyeblikk sammen. Samtidig kan dagene fort føles like, og mange foreldre ønsker inspirasjon til en mer variert hverdag.
I dette innlegget har vi samlet forslag til aktiviteter du kan gjøre sammen med babyen hjemme og ute.
Aktivitetene er enkle, hyggelige og tilpasset babyens behov.

Her er 10 forslag til aktiviteter du kan gjøre med babyen i permisjonstiden:

  1. Babysang – stimulerer babyens språk og gir en hyggelig felles opplevelse.

  2. Babysvømming – en morsom og trygg vannaktivitet som gir babyen kroppskontroll og trygghet i vann.

  3. Trilleturer i naturen eller byen – gir både frisk luft og fysisk aktivitet.

  4. Åpen barnehage – et sosialt og utviklende tilbud med leker og samvær.

  5. Museumsbesøk med baby – rolige omgivelser og barnevognvennlige lokaler gir mulighet for påfyll og opplevelser.

  6. Babymassasje – rolig og nær aktivitet som styrker båndet og kan berolige babyen.

  7. Babykino – en tilrettelagt kinoopplevelse med dempet lyd og lys.

  8. Hjemmetreff med barselgruppen – hyggelig og lavterskel møteplass for foreldre og babyer.

  9. Babyyoga eller babydans – lett fysisk aktivitet som fremmer utvikling og samspill.

  10. Biblioteksbesøk – mange bibliotek har babytilbud med lesestunder og lekehjørner.

Aktiviteter med baby i Oslo

Aktiviteter med baby - Tematreff med barselgruppen: Barnehagestart.

Bor du i Oslo eller en annen litt større by er du heldig i den forstand at det allerede finnes en del aktiviteter som er tilrettelagt for deg med baby. Godt etablerte tilbud som for eksempel babysang finnes det mange av. Babysang er en aktivitet barnet ditt vil kunne ha mye glede av. Du trenger ikke synge så mye selv heller om du ikke vil. Det finnes også babykino. Da er det dempet belysning og lyd, og tilrettelagt for å amme. Ingen bryr seg heller om man går inn og ut av kinosalen under filmen. Filmene som vises er de samme som står på programmet ellers.

Et annet veldig spennende tilbud er babysvømming. Babysvømming er en vannaktivitet for barn i alderen 0-2 år. Her skal barna lære å bli trygge både over og under vann, noe som kan komme godt med senere. På Oslomamma/pappa.net kan du lese om andre spennende aktiviteter som babyyoga, babydans, åpen barnehage og mye mer. Mange finner på aktiviteter selv også. Langs turveier er det mange foreldre ute og triller. Å gå tur er en fin aktivitet for både baby og forelder. Det er godt med frisk luft. Babyen kan ha øyekontakt med mamma eller pappa, og den kan sove når den trenger det.

Aktiviteter med barselgruppen

De fleste steder settes det opp barselgrupper i forbindelse med den lokale helsestasjonen. Her er det ofte innledende gruppemøte, men deretter blir det litt opp til gruppene selv hva man ønsker å gjøre videre. Mange barselgrupper går felles turer, møtes på cafe, eller hjemme hos hverandre. For noen blir barselgruppen et bra sosialt tilskudd, med relasjoner som kan vare lenge etter permisjonen.

Posted on

Foreldrepenger

foreldrepenger

Foreldrepenger

49 eller 59 uker? Hvor mye penger får jeg utbetalt? Når og hvor må jeg søke? Spørsmålene kan være mange når du snart skal ut i foreldrepermisjon, og skal motta foreldrepenger.

Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du er hjemme med barnet ditt etter fødsel eller adopsjon. Alle har ikke krav på dette, så det kan være lurt å sette seg inn i reglene så du faktisk vet hva du har krav på.

Hvem har krav på foreldrepenger?

foreldrepengerDet er vanligvis tre krav som må oppfylles. Du må ha jobbet i 6 av de 10 siste månedene. Du må ha tjent minst 55739 kroner i året. Du bor i Norge. Det finnes noen spesifiseringer, og de kan du gjerne lese nærmere om på nav. Er du usikker på om du kan få foreldrepenger har nav også en praktisk veiviser.

Foreldrepengene kan tas ut samlet, deles opp, eller kombineres med arbeid. Alle foreldrepengene må være tatt ut før barnet fyller tre år. Venter du nytt barn må foreldrepengene tas ut før ny periode starter.

Foreldrepengeperioden

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består foreldrepengeperioden av mødrekvoten, fedrekvoten eller medmorkvoten og en fellesperiode. Fellesperioden kan deles imellom dere.

Når du søker om foreldrepenger, velger du lengden på foreldrepengeperioden.

Ett barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 49 uker

Ett barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 59 uker.

 

Tvillinger med 100 % utbetaling: 66 uker.

Tvillinger med 80 % utbetaling: 80 uker.

 

Trillinger eller flere med 100 % utbetaling: 95 uker.

Trillinger eller flere med 80 % utbetaling: 115 uker.

 

Det kan være verdt å merke seg at den totale utbetalingen blir høyere ved å velge 100 %. Som mor må du starte foreldrepengene tre uker før termin. Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men dette vil igjen føre til færre uker av fellesperioden etter fødsel.

Foreldrepenger – Hva kan du få utbetalt?

Foreldrepengene skal dekke den vanlige inntekten din opp til 668 862 koner. Det er seks ganger grunnbeløpet. Foreldrepengene regnes ut fra den inntekten du har hatt før foreldrepengeperioden begynner. Hvor mye du får kan du finne ut her. 

 

Når skal du søke?

foreldrepengerMor kan tidligst søke foreldrepenger i uke 22 av svangerskapet. Du må oppgi termindato når du søker.

Far eller medmor som har fått barn 2 august 2022 eller senere kan tidligst ta ut foreldrepenger to uker før barnet er ventet født- Søknaden kan sendes før barnet er født.

Far eller medmor som har fått barn før 1. oktober 2021 må søke senest den dagen mor har siste dag med foreldrepenger. Søker du senere får du tilsvarende færre dager med foreldrepenger.

For andre familiesituasjoner anbefaler vi å sjekke informasjonen på nav.no

Her kan du søke. Svar får du tidligst etter fire uker. Det er fordi nav innhenter de seneste opplysningene om din inntekt. Når søknaden er behandlet får du et skriftlig vedtak med mer informasjon om foreldrepengeplanen din.

(Til blogg forside.)