Kategori: Støtte og hjelpeordninger

De aller fleste foreldre med små barn har opplevd å måtte melde fra på jobb fordi barnet er sykt. Når barn blir syke, gjelder egne regler for fravær fra arbeid, ofte kalt «sykt barn dager», også kjent som omsorgsdager.

I denne artikkelen får du en oversikt over hvilke rettigheter du har når barnet ditt er sykt, hvor mange omsorgsdager du kan bruke, og når det er mulig å søke om ekstra dager.

Når barnet ditt er sykt

Det første du gjør når barnet ditt er sykt er å melde ifra til arbeidsgiver så snart som mulig. Det er ulike regler fra arbeidsplass til arbeidsplass hvordan dette dokumenteres, men «sykt barn dager» er det samme som omsorgsdager. Altså dager du må være borte fra ditt arbeid for å gi omsorg til barna dine. I løpet av et kalenderår har du et visst antall omsorgsdager, avhengig av hvor mange barn du har. Omsorgsdager gir rett til lønn. Omsorgsdager har man krav på ut kalenderåret barnet fyller 12 år.

Har du ett til to barn har du krav på 10 omsorgsdager.

Har du tre eller flere barn har du krav på 15 omsorgsdager.

Er du alene om omsorgen dobles antall omsorgsdager, men dette må søkes om.

Søke ekstra omsorgsdager – Sykt barn dager

Å søke ekstra omsorgsdager gjør man dersom man har:

• Et barn som er kronisk eller langvarig syk.
• Et barn som er funksjonshemmet.
• Man er alene om omsorgen for barnet.
• En medforesatt som ikke kan ha tilsyn til barnet på grunn av egen sykdom, fengselsopphold, verneplikt eller lignende.

Det kan være verdt å merke seg at arbeidsgiver betaler lønn for de ti første omsorgsdagene, og dersom du har innvilget ekstra omsorgsdager så er det nav som betaler deg for disse.

Hvor mange ekstra omsorgsdager du kan få avhenger av situasjonen din. I noen tilfeller kan du få ti ekstra dager for hvert barn du har med for eksempel kronisk sykdom.

Rettigheter og offisiell informasjon

Informasjonen i denne artikkelen er blant annet hentet fra Altinn, som beskriver arbeidstakeres rettigheter ved fravær når barn er syke. Her finner du oversikt over omsorgsdager, hvem som har rett til dem og hvordan de brukes.

🔗 https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/rettigheter-syke-barn/

NAV har også laget veiledning om omsorgsdager og rettigheter ved sykdom hos barn, inkludert en kort forklaringsvideo.

🔗 https://www.nav.no/arbeidsgiver/omsorgspenger#antall-omsorgsdager

Dersom du har behov for ekstra omsorgsdager, kan du søke via NAV. Dette gjelder blant annet dersom du er alene om omsorgen, eller dersom barnet har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.

🔗 https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/soknad/omsorgsdager-aleneomsorg/soknad

Blå kors er en ideell organisasjon som særlig jobber med utfordringer knyttet til rusavhengighet. Det kan være direkte med den rusavhengige, eller med pårørende. Mange familier har utfordringer knyttet til rusavhengighet, og dette gjør at mange barn og unge har en vanskelig oppvekst. Det er ikke alltid lett å se hvordan andre har det hjemme, og det er ikke alltid lett å snakke om problemer man har hjemme med andre utenfor familien. Blå kors har mange tilbud til barn og unge. Det gjelder ikke bare utfordringer knyttet til rus, men også psykisk helse og for eksempel mobbing.

Blå kors kompasset – Gratis terapi og veiledning

Blå kors kompasset er et gratis tilbud til alle mellom 13 og 35 år. Det retter seg mot deg som er vokst opp i en familie med alkohol eller andre rusproblemer. Du får snakke med terapeuter om dine opplevelser av det å vokse opp i et hjem med rus. Du kan dele tanker, utfordringer og følelser med terapeuten. Blå kors kompasset tilbyr også gruppeterapi og foreldregrupper. Om du ikke har lyst eller mulighet til å møte en terapeut tilbyr de også en nettbasert løsning. Slik kan du få ta del i det gode tilbudet uansett hvor du bor.

Barnas stasjon

Gjennom barnas stasjon tilbys trygge fritidsaktiviteter, turer og fellesskap for barn og familie. Det skal være trygt, inkluderende og gi mestringsfølelse. De jobber også for å gi barn god utvikling og styrke foreldres omsorgskompetanse.

Barnas stasjon er et tilbud rettet mot foreldre med barn 0-12 år. Det er ikke behov for henvisning og en skal få raskt tilbud og hjelp. Tilbudene er gratis.

Her kan du finne din nærmeste stasjon og ta kontakt med blå kors. 

Blå kors anerkjenner den utfordringen rus er i samfunnet, og for familier som rammes av rusavhengighet. I over hundre år har Blåkors jobbet for å hjelpe de som er direkte eller indirekte rammet.

Blå kors ung – Møte andre

I Blå kors ung kan du være med på rusfrie aktiviteter med andre unge mennesker, og med trygge ledere til stede. Du kan være med helt til du fyller 26 år. Aktiviteter Blå kors nevner er for eksempel seiling, skating og motorklubber. Men det finnes mange flere. Medlemskapet koster bare 100 kroner i året.

Chat for barn og unge – Tilbud til barn fra 9-19 år

Med en egen chat er Blå kors veldig tilgjengelige for barn og unge. De har en egen chat som henvender seg til barn og unge som er utsatt for mobbing, eller av ulike grunner trenger noen å snakke med mobbing om. Her kan du snakke 100 % anonymt med en voksen. Siden heter snakkommobbing.no og er for alle som er berørt av mobbing.

Snakkompsyken.no er for alle som har vanskelige tanker og følelser, og trenger noen å snakke med om dette. Også her er det helt anonymt. Det er tungt å bære vonde tanker alene, og her kan du dele tankene med en fagperson.

Ressurs for samfunnet

Med alle sine tilbud er Blå kors virkelig en ressurs for samfunnet. Deres hjemmeside inneholder i tillegg til informasjon om deres arbeid, mye annen relevant informasjon og kunnskap bygget opp over mange år. Dette er bare en kort oppsummering av hva denne organisasjonen er og gjør, og vi anbefaler alle å lese mer på deres nettside www.blakors.no

(Til blogg forside.)

Oslohjelpa er et lavterskeltilbud til foreldre i Oslo kommune. De tilbyr råd og veiledning om barnets utvikling eller foreldrerollen. Du kan kontakte Oslohjelpa i bydelen der du bor, og du finner enkelt frem her.

Mange fordeler

Oslohjelpa kan kontaktes uten henvisning. I tillegg er det helt gratis. Dette gjør Oslohjelpa til et godt lavterskeltilbud i ditt nærmiljø. Du trenger heller ikke fylle ut skjemaer eller andre ting, noe som gjør det ganske ukomplisert å ta kontakt. Familier som trenger det skal få raskt hjelp, og eller kan henvises videre dersom det er behov for det. Enten ringer du i åpningstiden, eller så sender du bare en epost.

Hvem er Oslohjelpa?

De består av et team med ulike profesjoner og ferdigheter. Disse utfyller hverandre og skal sørge for at du får god hjelp når du trenger det. Det er helsesykepleiere, familieterapeuter, spesialpedagoger, psykologer, psykiatrisk sykepleier og vernepleiere knyttet til Oslohjelpa.

Holder kurs og møter

Lokalt kan Oslohjelpa også arrangere kurs og treff for foreldre. Det kan for eksempel være gruppekurs for tenåringsforeldre med ønske om å styrke båndet mellom tenåringen og foreldrene. Det har også vært gruppekurs om «trygghetsirkelen» (circle of security) som dreier seg om hvordan foreldre kan være en trygg havn og ladestasjon når barnet utforsker verden. Man lærer å lese barnas signaler slik at man kan forstå hvilke behov barna har og hvordan de kan dekkes. De reiser også ut til skoler og kan snakke om ulike tema som for eksempel psykisk helse. Eller de deltar på foreldremøter i barnehager.

Det er altså et ganske allsidig arbeid Oslohjelpa gjør, og med et bredt og faglig dyktig team er de et sterkt og viktig tilbud til foreldrene i Oslos bydeler. Ved å være et gratis lavterskeltilbud vil det også være sannsynlig at de kan virke forebyggende og støttende for familiene som trenger det.

(Til blogg forside.)

BUP er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. (https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helsehjelp/psykisk-helsehjelp-for-barn-og-unge/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk-bup/#gref) Noen steder heter det BUPA.

For å komme til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk trenger du henvisning fra lege eller barnevernleder, bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp. Etter henvisning har man rett på vurdering av denne innen 14 dager. Hva kan de egentlig hjelpe med?

BUP kan hjelpe med mye

BUP kan hjelpe barn og ungdom som trenger noen å snakke med. Det kan være man har vanskelige perioder på skolen eller i livet generelt, og noen ganger kan det å snakke med noen være til hjelp. Som nevnt trenger man en henvisning fra lege for å komme i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Når kontakten er opprettet får man timeavtaler. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan hjelpe med mye. Det kan være følelser av ensomhet, mobbing, vanskelige tanker og opplevelser. BUP er frivillig og gratis.

Kartlegger dine behov

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kartlegger dine behov og det du trenger gjennom å bli kjent med deg. De kan bruke spørreskjema og tester, og selvfølgelig samtale og dialog. Så blir man enige om hva man skal jobbe med, og hvordan. Man er nemlig selv med å bestemme hva som skal skje. Samtaler er den vanligste formen for hjelp barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk tilbyr, men de kan også sette opp gruppesamtaler der barn og unge kan møte likesinnede dersom dette virker konstruktivt.

Hvem jobber på BUP?

På en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk må det jobbe mennesker med bred kompetanse. Det jobber derfor barnepsykiater, klinisk psykolog, klinisk utdannet sosionom og spesialpedagog der. Ofte jobber det også miljøterapeuter, ernæringsfysiologer og sykepleiere ved BUP. Meningen er at de ulike profesjonene skal supplere hverandre og dermed sørge for et godt tilbud til barn og unge.

(Til blogg forside.)

PPT – Hva er det?

Hva er PP-tjenesten, eller PPT som det ofte forkortes til? PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste. Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk psykologisk tjeneste, som skal hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Med dette skal alle som trenger det få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/). I samarbeid med barnehage eller skole skal PP-tjenesten gi god støtte til både sosial og faglig utvikling.

Hvordan komme i kontakt med PP-tjenesten?

Det er i utgangspunktet barnehage eller skole som kontakter PPT på vegne av barnet. For å kontakte PP-tjenesten skal foreldrene og eleven samtykke, og barnet skal bli hørt. PP-tjenesten er sakkyndig instans og vil vurdere hvert enkelt tilfelle. Der PP-tjenesten mener det er behov vil tiltak settes inn. Barnehageloven og opplæringsloven gir alle rett til tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp, og det er PP-tjenesten som vurderer hvilke tilfeller som gir denne retten.

Hvordan hjelper PPT?

PP-tjenesten kan bistå individet på flere måter. Det kan være ved å drive organisatorisk utviklingsarbeid i samarbeid med barnehage og skole. Kompetanseheving hos personalet kan være riktig og nok i mange tilfeller. Mange har behov for støtte fra PP-tjenesten i korte perioder, og andre i lengre perioder. Hvilke tiltak PP-tjenesten setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. PPT kan også komme inn i barnehage eller skole med fagpersoner som kan støtte direkte, og er dermed en ekstra faglig ressurs. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.

Nasjonalt register for PP-tjenesten

Det finnes et nasjonalt register for PP-tjenesten. Der kan du søke gjennom å velge fylke og kommune.

PP-tjenesten er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på. Enten det er for kortere eller lengre perioder vil PPT forsøke å legge til rette for den best mulige opplæringen og spesialpedagogiske støtten som kan gi barn og elever den støtten de trenger til sosial og faglig utvikling.

(Til blogg forside.)