Posted on

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn
Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?

sosial utvikling hos barn
Sosial utvikling hos barn – Foreldre må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosial kompetanse.

Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.

De «små» store tingene.

I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.

Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling

Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.

(Til blogg forside.)

Posted on

Skolestart

skolestart

Skolestart

Skolestart er en spennende og utfordrende tid for både barn og foreldre. Det markerer begynnelsen på en ny fase i barnets liv, fylt med læring, nye vennskap og utvikling. For mange barn er skolestart en tid med både forventning og usikkerhet, mens foreldre kan oppleve blandede følelser av stolthet og bekymring. Her er noen tips for å gjøre overgangen så smidig som mulig.

Forberedelse før skolestart: Snakk med barnet om hva de kan forvente

skolestartÅ forberede barnet ditt på skolestart innebærer mer enn å kjøpe skoleutstyr. Det handler om å snakke med barnet om hva det kan forvente, besøke skolen på forhånd, og møte lærere og klassekamerater hvis mulig. Dette kan bidra til å dempe frykten for det ukjente og gjøre barnet mer komfortabelt med overgangen.

Rutiner: Etabler faste rutiner for søvn og morgenforberedelser

Rutiner er viktige for å gi barnet en følelse av trygghet og stabilitet. Begynn å etablere skole-rutiner noen uker eller noen dager før skolestart, som å stå opp og legge seg til faste tider, spise frokost, og gå gjennom morgenforberedelsene. Dette vil hjelpe barnet å tilpasse seg den nye hverdagen og redusere stress på skolens første dag.

Åpen kommunikasjon: Snakk med barnet om følelser og vis støtte

skolestartÅpen kommunikasjon er essensielt. Snakk med barnet om deres følelser og tanker rundt skolestart. Lytt til deres bekymringer og svar på spørsmål de måtte ha. Vis forståelse og støtte, og la dem vite at det er normalt å være nervøs.

Involvering: La barnet velge skoleutstyr og forberede seg på egen hånd

Involver barnet i forberedelsene. La dem være med å velge ut skoleutstyr og klær, og gjøre klare sin egen ryggsekk. Dette gir dem en følelse av kontroll og ansvar, og kan øke deres entusiasme for skolestart.

Sosial forberedelse før skolestart: Arranger leketreff med fremtidige klassekamerater

Sosial forberedelse kan også være nyttig. Arranger leketreff med andre barn som skal begynne på samme skole, slik at de kan bli kjent med hverandre på forhånd. Dette kan gjøre første skoledag mindre skremmende og hjelpe barnet å føle seg mer komfortabelt.

Oppsummering

  1. Forberedelse: Snakk med barnet om hva de kan forvente og besøk skolen på forhånd.
  2. Rutiner: Etabler faste rutiner for søvn og morgenforberedelser i forkant av skolestart.
  3. Åpen kommunikasjon: Snakk med barnet om deres følelser og vis støtte.
  4. Involvering: La barnet være med å velge skoleutstyr og forberede seg selv.
  5. Sosial forberedelse: Arranger leketreff med fremtidige klassekamerater.

Mange kommuner har informasjon om skolestart. Her kan du lese om hva Oslo kommune sier om skolestart. 

Om du er nysgjerrig på skolekretser, finner du informasjon, og linker til søkefunksjoner for en rekke steder, her. 

(Til forside blogg.)

Posted on

Sjenerte barn

sjenerte barn

Sjenerte barn

Sjenerte barn: Hvordan støtte og oppmuntre dem

Sjenerte barn kan ofte trekke seg tilbake i sosiale situasjoner, unngå oppmerksomhet og være reserverte rundt nye mennesker. Som forelder eller omsorgsperson er det viktig å forstå og støtte dem på en måte som hjelper dem å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter uten å presse dem for hardt.

Gi trygghet og forståelse

sjenerte barn

Sjenerte barn trenger trygghet og forståelse. De føler seg ofte overveldet i sosiale situasjoner og kan ha behov for mer tid til å bli komfortable. Det er viktig å ikke tvinge dem inn i situasjoner de ikke er klare for, men heller gradvis eksponere dem for nye opplevelser i sitt eget tempo. Gi dem muligheter til å observere før de deltar, og respekter deres behov for å trekke seg tilbake hvis de føler seg urolige.

Sjenerte barn og behov for et støttende hjemmemiljø

Å skape et trygt og støttende hjemmemiljø er essensielt. Dette innebærer å anerkjenne og verdsette deres følelser, og å unngå kritikk eller sammenligninger med mer utadvendte barn.

Oppmuntre interesser

Oppmuntre deres interesser og hobbyer, da dette kan være en god måte for dem å uttrykke seg på og bygge selvtillit.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er nøkkelen. Snakk med barnet om deres følelser og opplevelser, og la dem vite at det er greit å være sjenert, og at alle har ulike komfortsoner.

Sjenerte barn og behov for gradvis eksponering

sjenerte barn
Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

Involver dem i aktiviteter som fremmer samarbeid og sosial interaksjon i en trygg setting. Små gruppesettinger eller en-til-en leketreff kan være mindre skremmende enn store grupper. Gi dem ros og anerkjennelse når de tar små skritt utenfor komfortsonen.

Oppsummering

  1. Trygghet og forståelse: Ikke tving barnet inn i sosiale situasjoner; respekter deres tempo.
  2. Støttende hjemmemiljø: Anerkjenn og verdsett barnets følelser uten kritikk eller sammenligning.
  3. Oppmuntre interesser: Hjelp barnet med å finne og dyrke hobbyer for å bygge selvtillit.
  4. Kommunikasjon: Snakk om følelser og lær barnet strategier for å håndtere sosiale situasjoner som gjør dem engstelige.
  5. Gradvis eksponering: Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

(Til blogg forside.)

Posted on

Pseudotvillinger

pseudotvillinger

Pseudotvillinger

Pseudotvillinger: En spesiell søskendynamikk

pseudotvillinger
Pseudotvillinger har ofte et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene.

Pseudotvillinger er søsken født med kort tidsintervall, vanligvis mindre enn 18 måneder mellom fødslene. Disse barna opplever ofte en dynamikk som kan ligne på den som ekte tvillinger har, med et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene. Likevel er det viktig å merke seg at de også står overfor unike utfordringer som foreldre må være oppmerksomme på.

Sterkt bånd

pseudotvillinger
Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd.

Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd. De går gjennom mange av de samme milepælene som å lære å gå og snakke nesten samtidig. Dette kan føre til at de utvikler en sterk forståelse og tilknytning til hverandre, ofte blir bestevenner og leker godt sammen. Men denne nærheten kan også føre til konkurranse og sjalusi, da de kontinuerlig sammenligner seg med hverandre.

Pseudotvillinger – unike utfordringer

Foreldre til pseudotvillinger kan oppleve dobbelt så mye arbeid når det kommer til oppmerksomhet og omsorg. Det er viktig å balansere tid og kjærlighet mellom barna for å unngå at en av dem føler seg oversett. Å tilbringe individuell tid med hvert barn kan bidra til å styrke deres selvfølelse og gi dem en følelse av unik identitet.

Individuell tid

Det er også viktig å anerkjenne og respektere hvert barns individuelle behov og interesser. Selv om de kan være nærme i alder, er de fortsatt unike individer med sine egne personlighetstrekk. Oppmuntre dem til å utvikle egne ferdigheter og interesser, noe som kan redusere konkurranse og fremme sunnere forhold mellom dem.

Foreldre til pseudotvillinger må ha respekt for individualitet

Å oppdra pseudotvillinger kan være en utfordring, men også en givende opplevelse. Ved å være bevisst på deres unike behov og dynamikk kan foreldre hjelpe dem å vokse opp til selvsikre og harmoniske individer.

Oppsummering

  1. Sterkt bånd: Pseudotvillinger deler mange utviklingsstadier, noe som styrker deres forhold.
  2. Unike utfordringer: De kan oppleve konkurranse og sjalusi på grunn av nær alder.
  3. Individuell tid: Tilbring tid med hvert barn for å styrke deres unike identiteter.
  4. Respekt for individualitet: Anerkjenn og støtt hvert barns egne interesser og behov.
  5. Bevisst oppdragelse: Vær oppmerksom på deres spesielle dynamikk for å fremme sunne relasjoner.

(Til blogg-forside.)

Posted on

Søskensjalusi

søskensjalusi

Søskensjalusi

Søskensjalusi: Hvordan håndtere følelsene

Søskensjalusi er en vanlig følelse blant barn og oppstår ofte når et nytt søsken blir født, eller når ett barn føler at et annet barn får mer oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan føre til konkurranse, konflikt og følelser av utilstrekkelighet. Som forelder er det viktig å forstå og håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.

Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

søskensjalusi
Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

Sjalusi mellom søsken kan manifestere seg på ulike måter. Noen barn kan bli sinte eller aggressive, mens andre kan trekke seg tilbake og føle seg oversett. Noen ganger kan sjalusi også føre til at barn prøver å etterligne det de opplever som favorisert atferd for å få mer oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og adressere dem tidlig.

Tilbring individuell tid

En effektiv måte å håndtere søskensjalusi på er å skape et miljø der hvert barn føler seg verdsatt og elsket. Dette kan innebære å tilbringe individuell tid med hvert barn, lytte til deres følelser, og anerkjenne deres unike egenskaper og prestasjoner. For eksempel kan du sette av tid til å gjøre noe spesielt med hvert barn, som en tur til parken eller å lese en bok sammen.

Involver barna og skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

søskensjalusi
Skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

Å involvere barn i omsorgen for deres søsken kan også være en god strategi. Dette kan hjelpe dem å føle seg inkludert og viktig. Forklar at de har en spesiell rolle i å hjelpe til med den nye babyen, og gi dem oppgaver som er tilpasset deres alder og evner.

Vær et godt eksempel

Til slutt, vær et godt eksempel. Vis empati og forståelse i dine egne relasjoner, og oppmuntre til samarbeid og vennlighet blant barna. Belønn positive interaksjoner mellom søsken og vær tålmodig når konflikter oppstår.

Oppsummering

  1. Vær oppmerksom på signaler: Identifiser tidlige tegn på søskensjalusi og adressér dem.
  2. Skap et inkluderende miljø: Sørg for at hvert barn føler seg verdsatt og elsket.
  3. Tilbring individuell tid: Dediker tid til hvert barn for å styrke deres selvtillit.
  4. Involver barna: La barna delta i omsorgen for hverandre for å fremme fellesskap.
  5. Vær et godt eksempel: Vis empati og oppmuntre til positive interaksjoner.

(Til blogg forside.)

Posted on

Barn og skjermtid

Barn og skjermtid

Barn og skjermtid
Barn og skjermtid

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og det kan virke som fremtiden kommer stadig raskere. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her:  https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

utfordringer ved barns skjermbruk
Utfordringer ved barns skjermbruk

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Positive sider ved bruk av skjerm
Positive sider ved bruk av skjerm

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

  • Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
  • Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
  • La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
  • Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
  • Vær et godt forbilde selv.
  • Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside