Kategori: Småbarn 1-5 år

Posted on by

Barn som tisser på seg: Forståelse og hjelp

Barn som tisser på seg: Forståelse og hjelp

Når et barn tisser på seg, kan det være en kilde til både bekymring og frustrasjon for foreldre. Dette er en vanlig utfordring som mange barn opplever, spesielt i småbarnsalderen eller tidlig skolealder. Å forstå hvorfor dette skjer og hvordan man kan støtte barnet, er viktig for å hjelpe dem til å bli trygge på seg selv og mestre kontrollen over blæren.

Barn som tisser på seg – Årsaker

Det er flere grunner til at barn tisser på seg. For yngre barn kan det være en del av den naturlige utviklingsprosessen, hvor de ennå ikke har full kontroll over blæren. For eldre barn kan det skyldes at de ikke går regelmessig på do. Årsaken til dette kan i enkelte tilfeller være stress, angst eller andre følelsesmessige utfordringer. Noen ganger kan det også være medisinske årsaker som urinveisinfeksjoner som gjør det vanskelig for barnet å holde seg tørt.

Hvordan støtte barnet?

Det viktigste når et barn tisser på seg, er å møte situasjonen med tålmodighet og forståelse. Det er avgjørende å ikke straffe og unngå å få barnet til å skamme seg, da dette kan føre til økt stress og ytterligere uhell. I stedet bør man fokusere på å hjelpe barnet med å etablere gode rutiner, som å gå på toalettet regelmessig og før leggetid. Det kan også være nyttig å ha en samtale med barnet om hva som skjer og hvordan de føler seg, slik at de vet at de ikke er alene om problemet.

Når bør man søke hjelp?

Hvis problemet vedvarer, eller hvis barnet begynner å tisse på seg etter en periode uten uhell, kan det være lurt å oppsøke en lege. Dette er spesielt viktig dersom barnet viser tegn på smerte, eller hvis det er andre helseplager involvert. En lege kan utelukke medisinske årsaker og gi råd om videre tiltak.

Forebyggende tiltak

Å skape en trygg og forutsigbar hverdag for barnet kan bidra til å redusere uhell. Dette inkluderer faste rutiner for måltider, søvn og toalettbesøk. Sørg for at barnet har tilgang til toalettet når de trenger det, både hjemme og i barnehagen eller skolen. Hvis barnet er usikker på å bruke offentlige toaletter, kan man trene på dette i trygge omgivelser.

Oppsummering – Barn som tisser på seg :

  1. At barn tisser på seg kan ha flere grunner, blant andre både utviklingsmessige og følelsesmessige årsaker.
  2. Tålmodighet og forståelse er viktig for å støtte barnet.
  3. Unngå straff eller skam, og fokuser på å etablere gode rutiner.
  4. Søk lege dersom problemet vedvarer eller hvis det er tegn på medisinske utfordringer.
  5. Forebyggende tiltak som faste rutiner og trygghet kan bidra til å redusere uhell.

(Til bloggkategori: småbarn: 1-5 år.)

(Til bloggkategori: skolebarn: 6-12 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on by

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn

Sosial utvikling hos barn

sosial utvikling hos barn
Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?

sosial utvikling hos barn
Sosial utvikling hos barn – Foreldre må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosial kompetanse.

Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.

De «små» store tingene.

I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.

Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling

Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Raserianfall hos barn – Hjelp til å takle vanskelige følelser

raserianfall hos barn

Raserianfall hos barn – Hjelp til å takle vanskelige følelser

Hva er raserianfall?

raserianfall hos barnRaserianfall hos barn er en vanlig del av barndommen, spesielt i alderen mellom 1 og 4 år. De oppstår ofte når barnet blir overveldet av følelser som frustrasjon eller sinne. Barn i denne alderen har ikke alltid de verbale ferdighetene til å uttrykke hva de føler eller ønsker, noe som kan føre til utbrudd. Raserianfall kan manifestere seg i form av gråt, skriking, kasting av ting, eller til og med fysisk aggresjon.

Å forstå utløsere

For å håndtere raserianfall effektivt, er det viktig å forstå hva som utløser dem. Vanlige utløser kan være sult, trøtthet, overstimulering, eller at barnet blir nektet noe de ønsker. I tillegg kan overgangssituasjoner, som å gå fra lek til måltid, også være en kilde til frustrasjon. Ved å identifisere disse utløserne kan foreldre lettere unngå at barnet får raserianfall eller være bedre forberedt på å håndtere dem når de oppstår.

Hvordan håndtere raserianfall

raserianfall hos barnNår et raserianfall skjer, er det viktig å forbli rolig og ikke la seg rive med av barnets følelser. Å reagere med sinne eller frustrasjon kan forsterke barnets reaksjon. I stedet bør foreldre prøve å være tilstede, tilby trøst og bekrefte barnets følelser uten nødvendigvis å gi etter for kravene. Dette kan bidra til å redusere intensiteten av anfallene og hjelpe barnet å lære å regulere sine egne følelser over tid.

Forebygging

Forebygging er ofte den beste strategien når det gjelder raserianfall. Ved å sørge for at barnets grunnleggende behov er dekket, som tilstrekkelig søvn og regelmessige måltider, kan mange utbrudd unngås. I tillegg kan det være nyttig å forberede barnet på endringer eller overganger, samt gi dem noen enkle valgmuligheter i hverdagen.

Å lære barnet følelsesregulering

En viktig del av å håndtere sinneutbrudd er å lære barnet hvordan de kan regulere følelsene sine. Dette kan gjøres ved selv å vise rolig atferd, gi barnet tålmodighet og tid til å roe seg, og snakke om følelser. Ved å utvikle disse ferdighetene vil barnet etter hvert kunne håndtere situasjoner som tidligere ville ha ført til raserianfall.

Oppsummering

    1. Raserianfall er vanlige i småbarnsalderen, ofte på grunn av barnets manglende evne til å uttrykke følelser verbalt.
    2. Forstå vanlige utløsere som sult, trøtthet eller overgangssituasjoner for å kunne håndtere situasjonen bedre.
    3. Reager rolig og støttende under et raserianfall for å redusere intensiteten og lære barnet følelsesregulering.
    4. Forebygging av raserianfall kan ofte gjøres ved å dekke barnets grunnleggende behov og gi dem enkle valg.
    5. Lær barnet teknikker for å regulere følelser, ved selv å vise rolig atferd, gi barnet  tid til å roe seg, og snakke om følelser.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Vennskap i barnehagen

vennskap i barnehagen

Vennskap i barnehagen

Gjennom vennskap i barnehagen lærer barna verdifulle ferdigheter som empati, samarbeid, og konfliktløsning. Vennskap spiller en viktig rolle i barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barnehagen er ofte det første stedet hvor barn får erfaring med å bygge relasjoner utenfor familien, og disse vennskapene kan ha en varig påvirkning på deres fremtidige sosiale liv.

Vennskap i barnehagen – utvikling av sosiale ferdigheter

vennskap i barnehagenVennskap gir barn muligheten til å utvikle sosiale ferdigheter på en naturlig og trygg måte. I samspill med jevnaldrende lærer de å dele, vente på tur, og uttrykke sine følelser på en akseptabel måte. Disse ferdighetene er fundamentale for å navigere i sosiale situasjoner senere i livet, og barnehagen gir en strukturert arena hvor disse ferdighetene kan modnes.

Bygging av selvfølelse

vennskap i barnehagenGjennom vennskap får barna bekreftelse på at de er likt og akseptert av andre. Dette bygger selvfølelse og selvtillit, noe som er viktig for deres generelle trivsel og utvikling. Når barn føler seg trygge og aksepterte i vennskapene sine, tør de også å være mer åpne, utforskende, og selvstendige.

Håndtering av konflikter

Konflikter er en naturlig del av vennskap, spesielt i barnehagealderen. Å lære å håndtere uenigheter på en konstruktiv måte er en viktig livsferdighet. I barnehagen får barna veiledning fra voksne som kan hjelpe dem å forstå og løse konflikter, enten det handler om deling av leker eller uenigheter om regler i lek. Dette bidrar til at barna lærer å finne løsninger og inngå kompromisser.

Mangfold og inkludering

Vennskap i barnehagen gir også barn muligheten til å møte og bli venner med andre som har ulike bakgrunner og interesser. Dette fremmer en forståelse for mangfold og lærer barn å sette pris på ulikheter. Barnehagen er et viktig sted for å bygge bro mellom barn med ulike kulturer, språk og erfaringer, noe som legger grunnlaget for et inkluderende samfunn.

Rollen til de voksne

De voksne i barnehagen spiller en sentral rolle i å støtte og fremme vennskap blant barna. Gjennom å tilrettelegge for positiv samhandling, veilede i sosiale situasjoner, og være oppmerksomme på barns behov, kan de voksne bidra til at vennskap i barnehagen blomstrer. Det er viktig at barna føler seg sett og forstått, slik at de kan utvikle trygge og varige vennskap.

Oppsummering – Vennskap i barnehagen:

  1. Vennskap er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter som empati og samarbeid.
  2. Bygging av selvfølelse skjer bl.a. gjennom positive relasjoner med jevnaldrende.
  3. Konflikthåndtering læres i trygge omgivelser med veiledning fra voksne.
  4. Mangfold og inkludering styrkes gjennom vennskap med barn fra ulike bakgrunner.
  5. De voksnes rolle er avgjørende for å støtte og fremme vennskap i barnehagen.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Sjenerte barn

sjenerte barn

Sjenerte barn

Sjenerte barn: Hvordan støtte og oppmuntre dem

Sjenerte barn kan ofte trekke seg tilbake i sosiale situasjoner, unngå oppmerksomhet og være reserverte rundt nye mennesker. Som forelder eller omsorgsperson er det viktig å forstå og støtte dem på en måte som hjelper dem å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter uten å presse dem for hardt.

Gi trygghet og forståelse

sjenerte barn

Sjenerte barn trenger trygghet og forståelse. De føler seg ofte overveldet i sosiale situasjoner og kan ha behov for mer tid til å bli komfortable. Det er viktig å ikke tvinge dem inn i situasjoner de ikke er klare for, men heller gradvis eksponere dem for nye opplevelser i sitt eget tempo. Gi dem muligheter til å observere før de deltar, og respekter deres behov for å trekke seg tilbake hvis de føler seg urolige.

Sjenerte barn og behov for et støttende hjemmemiljø

Å skape et trygt og støttende hjemmemiljø er essensielt. Dette innebærer å anerkjenne og verdsette deres følelser, og å unngå kritikk eller sammenligninger med mer utadvendte barn.

Oppmuntre interesser

Oppmuntre deres interesser og hobbyer, da dette kan være en god måte for dem å uttrykke seg på og bygge selvtillit.

Kommunikasjon

Kommunikasjon er nøkkelen. Snakk med barnet om deres følelser og opplevelser, og la dem vite at det er greit å være sjenert, og at alle har ulike komfortsoner.

Sjenerte barn og behov for gradvis eksponering

sjenerte barn
Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

Involver dem i aktiviteter som fremmer samarbeid og sosial interaksjon i en trygg setting. Små gruppesettinger eller en-til-en leketreff kan være mindre skremmende enn store grupper. Gi dem ros og anerkjennelse når de tar små skritt utenfor komfortsonen.

Oppsummering

  1. Trygghet og forståelse: Ikke tving barnet inn i sosiale situasjoner; respekter deres tempo.
  2. Støttende hjemmemiljø: Anerkjenn og verdsett barnets følelser uten kritikk eller sammenligning.
  3. Oppmuntre interesser: Hjelp barnet med å finne og dyrke hobbyer for å bygge selvtillit.
  4. Kommunikasjon: Snakk om følelser og lær barnet strategier for å håndtere sosiale situasjoner som gjør dem engstelige.
  5. Gradvis eksponering: Involver barnet i små, trygge aktiviteter som fremmer sosial interaksjon.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Pseudotvillinger

pseudotvillinger

Pseudotvillinger

Pseudotvillinger: En spesiell søskendynamikk

pseudotvillinger
Pseudotvillinger har ofte et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene.

Pseudotvillinger er søsken født med kort tidsintervall, vanligvis mindre enn 18 måneder mellom fødslene. Disse barna opplever ofte en dynamikk som kan ligne på den som ekte tvillinger har, med et sterkt bånd og nærhet i utviklingsstadiene. Likevel er det viktig å merke seg at de også står overfor unike utfordringer som foreldre må være oppmerksomme på.

Sterkt bånd

pseudotvillinger
Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd.

Pseudotvillinger deler mange opplevelser og utviklingsfaser samtidig, noe som kan styrke deres bånd. De går gjennom mange av de samme milepælene som å lære å gå og snakke nesten samtidig. Dette kan føre til at de utvikler en sterk forståelse og tilknytning til hverandre, ofte blir bestevenner og leker godt sammen. Men denne nærheten kan også føre til konkurranse og sjalusi, da de kontinuerlig sammenligner seg med hverandre.

Pseudotvillinger – unike utfordringer

Foreldre til pseudotvillinger kan oppleve dobbelt så mye arbeid når det kommer til oppmerksomhet og omsorg. Det er viktig å balansere tid og kjærlighet mellom barna for å unngå at en av dem føler seg oversett. Å tilbringe individuell tid med hvert barn kan bidra til å styrke deres selvfølelse og gi dem en følelse av unik identitet.

Individuell tid

Det er også viktig å anerkjenne og respektere hvert barns individuelle behov og interesser. Selv om de kan være nærme i alder, er de fortsatt unike individer med sine egne personlighetstrekk. Oppmuntre dem til å utvikle egne ferdigheter og interesser, noe som kan redusere konkurranse og fremme sunnere forhold mellom dem.

Foreldre til pseudotvillinger må ha respekt for individualitet

Å oppdra pseudotvillinger kan være en utfordring, men også en givende opplevelse. Ved å være bevisst på deres unike behov og dynamikk kan foreldre hjelpe dem å vokse opp til selvsikre og harmoniske individer.

Oppsummering

  1. Sterkt bånd: Pseudotvillinger deler mange utviklingsstadier, noe som styrker deres forhold.
  2. Unike utfordringer: De kan oppleve konkurranse og sjalusi på grunn av nær alder.
  3. Individuell tid: Tilbring tid med hvert barn for å styrke deres unike identiteter.
  4. Respekt for individualitet: Anerkjenn og støtt hvert barns egne interesser og behov.
  5. Bevisst oppdragelse: Vær oppmerksom på deres spesielle dynamikk for å fremme sunne relasjoner.

(Til blogg-forside.)

Posted on by

Søskensjalusi

søskensjalusi

Søskensjalusi

Søskensjalusi: Hvordan håndtere følelsene

Søskensjalusi er en vanlig følelse blant barn og oppstår ofte når et nytt søsken blir født, eller når ett barn føler at et annet barn får mer oppmerksomhet fra foreldrene. Dette kan føre til konkurranse, konflikt og følelser av utilstrekkelighet. Som forelder er det viktig å forstå og håndtere disse følelsene på en konstruktiv måte.

Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

søskensjalusi
Vær oppmerksom på signalene på søskensjalusi

Sjalusi mellom søsken kan manifestere seg på ulike måter. Noen barn kan bli sinte eller aggressive, mens andre kan trekke seg tilbake og føle seg oversett. Noen ganger kan sjalusi også føre til at barn prøver å etterligne det de opplever som favorisert atferd for å få mer oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og adressere dem tidlig.

Tilbring individuell tid

En effektiv måte å håndtere søskensjalusi på er å skape et miljø der hvert barn føler seg verdsatt og elsket. Dette kan innebære å tilbringe individuell tid med hvert barn, lytte til deres følelser, og anerkjenne deres unike egenskaper og prestasjoner. For eksempel kan du sette av tid til å gjøre noe spesielt med hvert barn, som en tur til parken eller å lese en bok sammen.

Involver barna og skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

søskensjalusi
Skap et inkluderende miljø for å unngå søskensjalusi

Å involvere barn i omsorgen for deres søsken kan også være en god strategi. Dette kan hjelpe dem å føle seg inkludert og viktig. Forklar at de har en spesiell rolle i å hjelpe til med den nye babyen, og gi dem oppgaver som er tilpasset deres alder og evner.

Vær et godt eksempel

Til slutt, vær et godt eksempel. Vis empati og forståelse i dine egne relasjoner, og oppmuntre til samarbeid og vennlighet blant barna. Belønn positive interaksjoner mellom søsken og vær tålmodig når konflikter oppstår.

Oppsummering

  1. Vær oppmerksom på signaler: Identifiser tidlige tegn på søskensjalusi og adressér dem.
  2. Skap et inkluderende miljø: Sørg for at hvert barn føler seg verdsatt og elsket.
  3. Tilbring individuell tid: Dediker tid til hvert barn for å styrke deres selvtillit.
  4. Involver barna: La barna delta i omsorgen for hverandre for å fremme fellesskap.
  5. Vær et godt eksempel: Vis empati og oppmuntre til positive interaksjoner.

(Til blogg forside.)

Posted on by

Refluks hos barn

refluks barn

Refluks hos barn

Refluks hos barn er en tilstand som kan være utfordrende for både barnet og foreldrene. Refluks oppstår når mageinnholdet, inkludert syre, flyter tilbake opp i spiserøret. Dette kan føre til ubehag og smerter, og hos små barn kan det være vanskelig å forstå hva som plager dem. Å vite hvordan man skal håndtere refluks  kan bidra til å redusere symptomer og forbedre barnets livskvalitet.

Symptomer på refluks hos barn

Barn med refluks kan vise en rekke symptomer, avhengig av alder. Hos spedbarn er det vanlig å se hyppig gulping, oppkast, og generell uro etter måltider. Eldre barn kan klage over halsbrann, smerter i brystet, hoste, eller svelgevansker. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene, da ubehandlet refluks kan føre til irritasjon av spiserøret og andre komplikasjoner.

Hvordan hjelpe barn med refluks

refluks barnHvis du mistenker at barnet ditt har refluks, er det viktig å søke råd fra en lege. De kan vurdere symptomene og foreslå behandlingsalternativer. For mange barn kan enkle endringer ved kostholdet gjøre en stor forskjell. Dette kan inkludere mindre og hyppigere måltider, og å unngå mat som trigger refluks (som fet mat, sitrusfrukter, og sjokolade). Det kan også hjelpe å holde barnet oppreist, eventuelt sittende, etter måltider. I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig for å redusere syreproduksjonen i magen.

Betydningen av støtte

Å håndtere refluks hos barn kan være belastende for hele familien. Det er viktig at foreldre føler seg støttet og informert. Å snakke med andre foreldre som har erfaring med refluks, eller å søke støtte fra helsepersonell, kan være til stor hjelp. Det kan også være beroligende å vite at mange barn vokser fra refluks når de blir eldre, spesielt rundt ettårsalderen.

Når bør du søke medisinsk hjelp?

Selv om refluks er vanlig hos barn, er det situasjoner der det er viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart. Hvis barnet ditt har problemer med å puste, går betydelig ned i vekt, eller viser tegn på alvorlig smerte, bør du kontakte lege. Langvarig og ubehandlet refluks kan føre til mer alvorlige helseproblemer, så det er viktig å ta symptomer på alvor.

Oppsummering:

  1. Refluks hos barn oppstår når mageinnhold flyter tilbake opp i spiserøret, noe som kan føre til ubehag.
  2. Vanlige symptomer inkluderer gulping, oppkast, halsbrann, og svelgevansker.
  3. Symptomer kan reduseres ved mindre og hyppigere måltider, og ved å unngå trigger-matvarer. Å holde barnet oppreist/sittende etter måltider kan også hjelpe.
  4. Søk støtte fra helsepersonell og andre foreldre for å håndtere utfordringene med refluks.
  5. Medisinsk hjelp bør søkes hvis barnet viser alvorlige symptomer eller vekttap.

(Til blogg forside.)

(Til blogg-kategori baby.)

Les mer om refluks her: Gastroøsofageal sykdom hos barn – NHI.no

Posted on by

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

selvstendighetsalder trass og butikkbesøk

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.

Frustrasjon

selvstendighetsalder trass på butikken
To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil. De har oppdaget at de er egne mennesker, med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.

Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei. Det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.

Selvstendighetsalder

selvstendighetsalder
Selvstendighetsalder – barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person. Det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse. Denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet. Blir barnet gitt frie tøyler, og alt av grenser fjernes, vil barnet bli slitent og forvirret.

Selvstendighetsalder – Behov for å bli hørt

selvstendighetsalder
I selvstendighetsalderen har barnet behov for å bli hørt.

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt. Barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.

Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere.

Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Noen tips til handleturen

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

  • Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
  • Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
  • Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
  • Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
  • Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
  • Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

(Til blogg forside.)

Posted on by

Kjefting på barn

kjefting på barn

Kjefting på barn

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

kjefting på barn
Kjefting på barn har motsatt effekt

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

kjefting på barn
Husk å si unnskyld om du har kjeftet på barnet ditt

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

trekk frem det positive
Gi positiv oppmerksomhet

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)