Posted on 12. juli 20228. mai 2024 by Marius

Smokkeslutt

Forfatter: Elise Johannesen

Anbefalingen fra tannleger er å slutte med smokk innen barnet fyller 3 år på grunn av tannstillingen. For mye bruk av smokk på dagtid kan også forstyrre språkutviklingen til barnet. Smokken kommer i veien for uttale og det blir vanskelig å forstå det barna sier. Det kan være lurt å kutte ned på smokk på dagtid først, og deretter slutte også på natten.

Slutte med smokk – ta barnet med i prosessen

Smokkeslutt - ta barnet med i prosessen slutte med smokk — Smokkeslutt – ta barnet med i prosessen

Ved smokkeslutt er det viktig å forberede og snakke med barnet i forkant og også underveis. Ta gjerne barnet med i prosessen om når og hvordan det skal slutte. Dette vil hjelpe barnet til å venne seg til tanken på at smokken vil forsvinne og det vil også føle seg mer betydningsfullt hvis det får være med å bestemme.

Man kan for eksempel si at når du blir to/tre år er det på tide å slutte med smokk. Da kan vi ta de med og gi dem til Kaptein Sabeltann. Eller man kan sende de til julenissen og få en gave i retur (Her er mulighetene mange og barnet må jo gjerne få bestemme hvor smokkene skal ende opp). Det viktigste er at barnet er godt forberedt på hva som skal skje.

Vær forberedt på motstand de første dagene/kveldene. Selv om barnet gledelig gir smokkene sine til Kaptein Sabeltann, kan angeren komme snikende ved leggetid. Smokken har lenge blitt brukt som både kos og trøst, så husk at det er helt naturlig at barnet kan reagere med gråt og sinne. Opplever dere dette så vær tilstede og trøst barnet. Forklar barnet at du skjønner at han er lei seg, men at nå har han sluttet med smokk og mamma/pappa er her og kan trøste. Gjenta ordene og trøst så lenge barnet trenger det.

Kosen kan nok også bli viktig(ere) i overgangen og videre fremover.

Hvis barnet blir fryktelig lei seg de første kveldene kan det anbefales å ikke gi smokken, men heller gi trøst på andre måter, men her kjenner du ditt barn best. Selv om prosessen vil ta kortest tid hvis man er konsekvent, kan man også trappe ned og lage avtaler med barnet. For eksempel: Nå får du smokken i 5 minutter (om dere bruker tidsbegreper med barnet), men så må vi legge den bort igjen.

Tips til smokkeslutt

· Forbered barnet godt i forkant av smokkeslutt.

· Finn ett felles mål om smokkeslutten (for eksempel tur til Kaptein Sabeltann).

· Bruk trøst og nærhet så lenge barnet har behov for det i perioden det slutter med smokk.

· Snakk og forklar hvis det blir vanskelig. Sett ord på barnets følelser. Det er greit at barnet blir både sint og lei seg, men da trenger det også mamma/pappa i nærheten.

Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag og lykke til!

(Til blogg forside.)

Posted on 4. februar 202221. desember 2023 by Marius Heimen

Barnetegninger – utvikling de første årene

barnetegninger utvikling Hvis du har sett en ettåring tegne, så er sjansen stor for at verket minner om en krusedull. Den krusedullen er begynnelsen på noe stort; barnets mulighet til å utvikle og uttrykke seg kreativt gjennom tegning. Innenfor utviklingspsykologien pekes det på at små barn ser ut til å gå gjennom de samme tegnestadiene uansett hvor i verden de kommer fra. Med dette sees små barns tegneutvikling gjennom en universell tenkning. I barnas første leveår er det mye som tyder på at barn i stor grad følger den samme utviklingen, men selvfølgelig vil det variere. Kanskje kan vi si at tegning er en del av barns naturlige utvikling, og en iboende menneskelig evne til å uttrykke seg. En arena hvor de får uttrykke seg på forskjellige måter, eksperimentere og prosessere.

I utdanningssammenheng blir tegning sett på som viktig for barnets helhetlige personlige utvikling. Mange mener kreative fag får altfor liten plass i skolen, og det er kanskje sant. Hvis fokuset ligger på læring, så er potensialet enormt. I barnehagen får tegning, maling og forming stor plass, og det legges vekt på prosessen, og ikke så mye på resultatet. Tidligere var det antagelig mer vanlig å tenke sluttprodukt. Mange av dagens voksne har pent utførte dorullnisser med eget navn på hos sine foresatte, som kanskje i hovedsak er laget av en barnehageansatt? Grunnen til at prosessen nå blir vektlagt i større grad enn tidligere kan kanskje forklares med et stadig mer formelt faglig innhold i barnehagens rammeverk. Verdien av barns opplevelser og kreative prosesser vektlegges i det pedagogiske arbeidet.

Videre skal vi se litt på tegneutviklingen fra de første krusedullene, til barnet går på barneskolen.

Barnetegninger – Rabling

rabling - barns første tegninger barnetegninget utvikling — Barns første tegninger – rablestadiet

Barns første tegninger er på fagspråket kjent som rabling. Rabling bærer preg av tilfeldighet og store svinger med armen, noe som samsvarer med barnets motoriske utvikling. Av forskere betegnes rabling som en meningsfylt motorisk aktivitet. Mot slutten av rablestadiet begynner barnets strek å bli mer kontrollert og det vil ofte kunne navngi hva det tegner. For eksempel mamma, pappa eller bil. Når barnet begynner å fortelle hva det skal tegne, før det begynner å tegne, tyder dette på at barnet har utviklet et indre bilde av motivet det ønsker å lage.

Barnetegninger – Hodefotinger kommer til

Hodefotinger - Førskjemastadiet — Hodefotinger – førskjemastadiet

Etter hvert utvikles barnets kognitive ferdigheter seg stadig mer, og det tilegner seg en mer presis finmotorikk. Nokså samtidig utvikles tegningene. Nå kan vi se at barnet begynner å tegne hoder. Ut fra hodene stikker bena. Disse tegningene kalles hodefotinger. Hodefotinger kommer tidlig i førskjemastadiet. Mennesket er ofte det første klare symbolet et barn tegner. Kunstprofessor Viktor Lowenfeld (1903-1960) tenkte at kanskje barnet prøver å tegne seg selv. For dersom man ser rett frem, så blir kanskje armer og bein ekstra tydelige? Den samme Lowenfeld mente at vi som voksne må stimulere barnets tanker, følelser og evne til å oppfatte når det tegner.

Barnetegninger – Skjemastadiet

Utviklingen fortsetter inn i skjemastadiet. Et skjema er når barnet har funnet sin måte å tegne noe på, og gjentar det igjen og igjen. Det barnet tegner settes i logisk forbindelse med hverandre på arket, og det er symmetri og tydelige former. Vi kan se tolkning av rom og fargevalget er ikke lenger tilfeldig. Skjemaalderen anslås av Lowenfeld til å være fra rundt syv til niårsalder.

Barnets personlige formspråk blir til i møter med omverdenen

Utvikling av et personlig formspråk i møte med omverdenen – Barnetegninger

Barnet ditt vil etter hvert utvikle et personlig formspråk. I denne prosessen blir barnets uttrykk til sammen med opplevelser og inntrykk det møter. For å støtte barnets uttrykk gjennom tegning er det flere ting du som foresatt kan gjøre. Hovedsakelig å være der sammen med barnet. Først, husk at fotografilikhet ikke nødvendigvis er målet. Det trenger ikke være et mål i det hele tatt, men mange barn vil prøve å «kopiere» noe ned på arket. Respekter barnets uttrykk. Ikke forsøk å endre dette. Vær en samtalepartner, oppfordre barnet til detaljert observasjon. Gjennom spørsmål vi du kunne åpne nye dører for barnet, så kan barnet selv gå gjennom.

Gi barnet noe interessant å se på. Vis frem ulike formuttrykk. Gå på kunstutstilling. Det er også mulig å se på digitale kunstutstillinger. Munch museet lanserte sin egen digitale utstilling våren 2020, og mange andre kjente museer har gjort det samme. Da kan du bo hvor som helst, og likevel se kjente og suksessrike kunstnere med vidt forskjellige uttrykk. For barnet kan det være positivt å se at det finnes mange forskjellige måter å uttrykke seg på. Det kan bidra til å fremme barnets eget uttrykk, og ikke minst interesse for kunst. Det finnes utallige muligheter for inspirasjon. Å delta i tegneaktiviteter med barn er positivt for alle parter!

(Til blogg forside.)

Posted on 15. januar 202221. desember 2023 by Marius

Hvordan kan man forebygge mobbing allerede fra barnehagealder?

Forfatter: Elise Johannesen

En frykt man kan kjenne på som foreldre er frykten for at ens eget barn skal bli mobbet. Eller at barna ikke skal få seg venner. Det å se sitt eget barn bli avvist av andre barn kan gjøre vondt, selv om det ikke alltid menes noe vondt fra det andre barnet.

Barnehagens ansvar for å forebygge mobbing

Mobbing begynner allerede i barnehagealder og jeg har etter mange år i barnehage sett noen ting som kan virke både forebyggende og skape positive forandringer i en barnegruppe.

Utestenging fra lek – hva kan barnehagen gjøre? – Forebygge mobbing i barnehagen

Mobbing i barnehage handler veldig ofte om utestengelse fra lek. Når barn ikke får innpass i en gruppe, er det svært vondt og vanskelig for det barnet som ikke får være med. Derfor er det viktig å jobbe med gruppa som helhet og skape samhold og tilhørighet. Skape et «oss» og et «vi» og at alle kan være venner og leke sammen. For å få til dette er det viktig med tilstedeværende voksne som legger tilrette for god lek.

Unngå fokus på «bestevenner»

forebygge mobbing i barnehagen En annen ting som jeg har sett er veldig effektivt er å unngå fokus på «bestevenner», da det kan være veldig mye konflikter og sårhet rundt dette ordet. Barn på 3-5 år kan gjerne skifte venn og «bestevenn» fra en dag til en annen, samtidig som det kan føles veldig sårt for det/de barna som ikke føler de har en egen bestevenn. Det «trues» med «da er ikke du bestevennen min» og unger gråter og er lei seg. Min opplevelse er at barna er mer tilfredse når de har flere å spille på og ikke bare én bestevenn de kan leke med.

Barnehagen har et stort ansvar når det kommer til forebygging av mobbing, men vi som er foreldre kan også bidra i dette arbeidet.

Hvordan kan vi foreldre forebygge mobbing i barnehagen? – Tips til hva du kan gjøre i hverdagen:

Hils på de andre barna du treffer på avdelingen til barnet ditt, gjerne med navn.
Vær engasjert, også i de andre barna.
Tenk deg godt om når dere inviterer barn med hjem. Må det være den samme som blir med hver gang? Er det noen av barna som kanskje ikke blir invitert med hjem så ofte?
Pass på å ikke ekskluder noen når det blir invitert til f.eks bursdag. Kan man ikke invitere alle, hold invitasjonen utenfor barnehagen.
Snakk med barnet ditt om hvordan man er en god venn og hvor viktig det er å inkludere andre barn i leken.
Grip inn når ditt eget barn viser uønsket adferd mot andre barn.
Pass på hvordan du snakker om andre barn i barnehagen foran barnet ditt. Er det noen barn du opplever som vanskelige eller som ikke er greie med barnet ditt, snakk med barnehagen. Ofte skjer det mye jobbing i kulissene som dere andre foreldre ikke får vite om.
HUSK! Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.

(Til blogg forside.)

Posted on 3. februar 20218. mai 2024 by Marius

Lesestunden – en ressurs og verktøykasse for språkstimulering

Forfatter: Hanna Hveem

Lesestunden

Barnet ditt, uansett alder, bruker språket sitt for å kommunisere med deg og omverdenen. Nonverbalt språk kan bestå av lyder, å peke, smile, gråt og barnets handlinger for å få omsorgspersonen til å fokusere på det samme som barnet. Dersom barnet sitter i vogna, ser en hund og fatter interesse for den, vil barnet trolig peke, lage noe lyd og deretter se på deg. Barnet ser på deg av ulike årsaker. Kanskje det er av nysgjerrighet for hva dette egentlig er. Barnet ønsker at du skal benevne det barnet ser og interessen og engasjementet. Kanskje barnet søker trygghet i ditt blikk og din stemme, eller kanskje det bare trenger at du lytter når barnet «forteller» hva det ser. Uansett, barnet ditt søker deg gjennom sine handlinger – sitt språk.

Grunnlag for språkutvikling

Barnet søker deg for å utvide sin erfaringsbank og skape mening i situasjonen og verdenen utenfor hjemmet. Det kan være når det kommer en ny type skapning inn i barnets liv, som for eksempel en hund. Barnet vil etter hvert lære og skape mening i hva en hund er. Den har fire ben, sier noen ganger «voff», kan ha ulike farger og logrer med halen når den er glad. All denne kunnskapen om hunden, og andre barnet møter på sin vei, kommer av omsorgspersonenes respons på barnets signal om at dette var interessant. Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling. Med språkutvikling menes både språkforståelsen og barnets evne og mulighet til å uttrykke seg, enten verbalt eller nonverbalt.

Hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling gjennom lesestunden?

Så, hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling og utvide barnets forståelse av den omverdenen vi deler? Det er ikke bare i barnehagen det kan arbeides systematisk med språk. Magiske «hopp» i språkutviklingen kan komme fra stuegulvet, sofakroken eller sengekanten. Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt. Lesestunden kan da bli enda mer spennende og lystbetont, både for liten og stor!

Melby-Lervåg (2016) beskriver dialogisk lesning som en aktivitet der man med utgangspunkt i en billedbok legger til rette for språklig interaksjon og dialog mellom barn og voksen. Hovedfokus er ikke lesingen i seg selv, men samtalen mellom de involverte. «Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst». De gir den voksne mulighet til å trekke barnet inn som en aktiv deltaker i interaksjonen.

Øv på å lese barnas signaler

Som voksen kan en øve seg på å lese barnas signaler (språklige uttrykk) i møte med ulike bøker. Dersom det kun er en bok som er interessant i en periode er det helt greit. Da tar man utgangspunkt i denne boken, og de språklige utviklingsmulighetene som finnes i denne boken. Barn har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. I en bok om dyr er det større sannsynlighet for at barnet som har sett en hund på vei hjem fra barnehagen nettopp fatter interesse for hunden i boka. Her kan omsorgspersonen ta utgangspunkt i denne erfaringen, minne barnet på dette og på denne måten hjelpe barnet å gjenkalle opplevelsen. I boka kan dere sammen oppdage nye aspekter omkring begrepet «hund».

Gi barnet tid til å undre seg, og tilfør opplevelsen noe med din stemme. Din stemme er enormt verdifull for barnet, og hjelper til med å skape trygghet og mening. Like verdifull er din evne til å lytte til barnets stemme. Den stemmen sitter i barnets kropp og du må være aktivt lyttende for å fange opp barnets signaler og «forslag» i interaksjonen mellom dere.

Forsøk å ta barnets perspektiv

Dersom barnet blir ekstra undrende over et bilde i en bok, kan du forsøke deg på å ta barnets perspektiv. «Hmm, hva er det som skjer på dette bildet? Kanskje lille larven har vondt?» Her kan du peke på din egen mage og si «au au». Barnet vil da trolig se på deg. Noen vil koble meningen direkte til boka, andre vil lure på hva som skjer med mamma/pappa. Da kan du trygge barnet ved å smile, peke på boka igjen og si «lille larven har vondt i magen, kanskje han sier au au?». Dette er et av mange eksempler, hvor opplevelser skapes mellom deg og ditt barn.

Du kjenner ditt barn best, og måten å samhandle på kommer gjerne intuitivt. Men husk å lytte til barnets signaler og språk. Husk å tenke på interaksjonen og dialogen som en viktig form i lesestunden deres. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen.

Lesestunden – Alt handler ikke om utvikling

Skal alle aktiviteter mellom foreldre og barn behandles som en pedagogisk aktivitet med klare utviklingsmål? Absolutt ikke. Hjemmet er ikke en pedagogisk institusjon, og lesestunden er først og fremst en fin måte å være sammen på. Likevel kan det være interessant å vite noe om den pedagogiske betydningen av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.

Dialogen skaper magi!

Lesestunden – Barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund

Mange barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund, og positive erfaringer når det gjelder enkeltbarn- og barnegruppas språkutvikling.

Dette kan være nyttig kunnskap for foreldre også. Gjennom lesestunden kan omsorgspersoner bli bedre kjent med sitt barns språk og uttrykksformer. Samtidig som man stimulerer barnets språk- og begrepsutvikling, ved å ha tid og rom til å stanse opp og hjelpe barnet å skape mening i det barnet ser i boka.

Interaksjon består av signaler og respons, turtaking og anerkjennelse. Læringsmulighetene er enorme i bøkenes magiske verden, og utviklingen skjer gjennom dialogen. Tenk at en helt vanlig liten lesestund, en vanlig ettermiddag på stuegulvet, kan romme alt dette!

(Til blogg forside.)

Posted on 5. februar 202021. desember 2023 by Marius

Trassalder – Veien til selvstendighet

trassalder 2 år. Trassalder 3 år. Trassalder og veien til selvstendighet.

Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?

Hva er egentlig trassalder?

trassalder. Veien til selvstendighet. Foreldrerådgiveren.no. Blogg for foreldre. — Trassalder – veien til selvstendighet.

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trass er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.

Konflikthåndtering og mestring

Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.

Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.

(Til blogg forside.)

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev om barn og oppvekst, og motta gode tilbud og rabatter fra lekebutikken vår?
Meld deg veldig gjerne på vårt nyhetsbrev!

Trassalder