Posted on

Babydans – bevegelse som styrker båndene

babydans

Babydans – bevegelse som styrker båndene

Babydans handler ikke om teknikk, trinn eller presisjon. Det handler om rytme, nærhet og glede – sammen. Når foreldre danser med sin baby i armene eller på magen, får babyen oppleve trygghet, bevegelse og musikk i ett og samme øyeblikk. Det skaper en kroppslig kommunikasjon som bygger tilknytning og styrker barnets sansemotoriske utvikling.

Babydans passer for babyer helt fra spedbarnsalder og opp til de begynner å gå selv. Det krever ingen forkunnskaper, bare vilje til å være til stede, bevege seg og nyte samspillet.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer på babydans?

Et babydans-arrangement foregår gjerne i grupper, der foreldre og babyer danser sammen til musikk. En instruktør leder deltakerne gjennom enkle bevegelser, rytmer og svingende sanger. Ofte kombineres dansen med løft, gynging, litt snurring og andre bevegelser som babyen liker og reagerer positivt på.

Dansen foregår gjerne med babyen tett inntil kroppen – enten i armene eller i bæresjal eller sele. Det gjør opplevelsen trygg og gir babyen maksimal kontakt med forelderen, samtidig som den kjenner rytmen og bevegelsen direkte gjennom kroppen.

Godt for både liten og stor

babydansBabydans gir mange fordeler. For babyen handler det om motorisk stimulering, rytmeforståelse og kroppslig kontakt. Bevegelse og musikk aktiverer sanser og hjerne på måter som bidrar til utvikling – og dans er et naturlig uttrykk for glede og overskudd.

For foreldre gir dans både fysisk aktivitet og sosial kontakt. Det er en anledning til å bevege kroppen på en myk og leken måte, samtidig som man møter andre voksne i samme livssituasjon. Mange foreldre opplever at babydans og lignende tilbud gir en etterlengtet følelse av fellesskap og normalitet i en tid som kan være både krevende og isolerende.

Babydans i de store byene – her kan du starte:

  • Oslo: Deichman bibliotek arrangerer babydans for foreldre med babyer mellom 1–12 mnd. Les mer her.
  • Bergen: Babydans hos Cuba-Norge Dans. Dette kurset er rettet mot foreldre i permisjon. Les mer her. 
  • Trondheim: Trondheim Private Musikkskole har musikklek for baby og småbarn. Les mer her.
  • Stavanger: Stavanger Kulturskole tilbyr babydans for foreldre og babyer i alderen 0–1 år. Finn info her.
  • Tromsø: Dansekunstner Margunn Kilde holder babydans i Tromsø. Følg på Facebook.

Slik finner du babydans der du bor

Det finnes flere måter å finne aktiviteter på i nærmiljøet:

  • Søk på kommunens nettside etter aktiviteter for småbarn og baby.
  • Ta kontakt med kulturhus, helsestasjon eller bibliotek – de har ofte oversikt over lokale tilbud.
  • Se på nettsider eller Facebook-sider til musikk- og danseskoler, mange har egne kurs for små barn.
  • Spør i barselgrupper eller foreldrefora – ofte vet andre foreldre om tilbud som ikke er like godt markedsført.
  • Spør menigheten – noen kirker arrangerer babydans eller lignende gruppeaktiviteter.

Dersom det ikke finnes et tilbud der du bor, kan det være mulig å starte en uformell gruppe selv. Alt man trenger er litt gulvplass, musikk og lysten til å bevege seg sammen med babyen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Babysang: En enkel og verdifull aktivitet for foreldre og barn

babysang

Babysang: En enkel og verdifull aktivitet for foreldre og barn

En enkel aktivitet med stor betydning

Babysang er en av de fineste aktivitetene man kan gjøre sammen med en baby. Det krever ikke noe utstyr, og heller ingen musikalske ferdigheter. Det viktigste er tilstedeværelse, stemme og samvær. Når foreldre og babyer samles til babysang, åpner det for glede, rytme og fellesskap – og ikke minst, en tid for nærhet og lek.

For babyer er sang og musikk en naturlig del av utviklingen. De reagerer på tonefall, rytmer og lyder allerede fra de er nyfødte, og musikk aktiverer store deler av hjernen. Det er derfor babysang er mer enn bare kos – det er også læring, stimulering og trygghet.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer på babysang?

Et babysangtreff varer ofte 30–45 minutter, og foregår gjerne i en sirkel på gulvet. Aktiviteten ledes av en voksen som introduserer ulike sanger, regler, bevegelser og rytmeinstrumenter. Mange grupper bruker både gamle barnesanger og nye melodier – og noen ganger kombineres sangen med dans eller lek med skjerf og rangler.

For babyen handler det om å lytte, føle rytme og få kontakt. Bevegelse og kroppskontakt, som gynging eller klapping, forsterker opplevelsen og styrker tilknytningen mellom barn og forelder. Selv de yngste babyene kan oppleve ro og glede av gjentakelse og kjente lyder.

Fordeler for både baby og forelder

Babysang er en lavterskelaktivitet som gir mye verdi både for babyen og foreldrene. Her er noen av fordelene:

  • Språkutvikling: Babysang hjelper babyen å utvikle språkforståelse ved å lytte til forskjellige lyder og rytmer. Det legger grunnlaget for tidlig kommunikasjon.

  • Rytmesans og koordinasjon: Babyen utvikler en følelse for rytme og bevegelse gjennom musikk og sang, noe som støtter motoriske ferdigheter.

  • Emosjonell trygghet: Gjentakelse av sanger og kjente lyder skaper en følelse av trygghet og forutsigbarhet.

  • Styrket bånd mellom forelder og barn: Sang og kroppskontakt som gynging eller klapping gir dypere følelsesmessig tilknytning.

  • Sosialt fellesskap for foreldre: Babysang gir foreldre mulighet til å møte andre i samme livssituasjon og bygge nettverk.

  • Struktur og rutine: Babysang gir en sosial ramme som kan bidra til å strukturere uken og gi foreldrene et konkret tilbud å gå til.

Slik finner du babysang der du bor

Det finnes babysanggrupper over hele landet, ofte arrangert av kirker, bibliotek, kulturhus eller frivillige organisasjoner. For å finne et tilbud i ditt nærområde, kan du:

  • Søke på kommunens nettside etter “babysang” eller “småbarnstilbud”
  • Kontakte din lokale menighet – mange kirker arrangerer ukentlige babysanggrupper
  • Spørre helsestasjonen eller barselgruppen din om kjente tilbud
  • Se på oppslagstavler på biblioteket, kjøpesenter eller helsestasjon
  • Bruke søkemotorer med stedsnavn og ordet “babysang” for å finne arrangementer

Det går også an å starte en egen uformell babysanggruppe sammen med noen du kjenner – alt som trengs er litt plass, noen rim og sanger, og et ønske om å synge sammen med barna.

Babysangtilbud i norske byer

Oslo

Bergen

Trondheim

Stavanger

Drammen

 

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Nærhet i bevegelse – trygge og gode råd om bæring av baby

bæring av baby i sjal

Nærhet i bevegelse – trygge og gode råd om bæring av baby

Å bære en baby tett inntil kroppen gir både barnet og den voksne en unik mulighet til å knytte bånd, roe seg ned og bevege seg sammen i hverdagen. Bæring har vært en naturlig del av foreldreskap i tusenvis av år, og det finnes mange gode grunner til at metoden fortsatt er aktuell i dag. Enten man bruker bæresele eller sjal, kan trygg bæring være både praktisk og utviklingsstøttende for babyen.

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Bæring av baby – Kommunikasjon, trygghet og tilknytning

bæring av baby i sjalBæring handler ikke bare om transport – det er også kommunikasjon, trygghet og tilknytning. Når en baby bæres tett inntil en voksen kropp, stimuleres sansene og nervesystemet. Barnet hører hjerteslagene dine, kjenner varmen din og lærer hvordan kroppen din beveger seg. Dette gir trygghet, og kan bidra til mindre gråt, bedre søvn og økt følelsesmessig kontakt.

For foreldre gir bæring større frihet og mobilitet. Det gjør det enklere å gjøre husarbeid, gå tur eller delta i aktiviteter samtidig som babyen er med og får oppmerksomhet.

Bæresele eller sjal – hva er forskjellen?

Bæresjal er et langt stykke stoff som knytes rundt kroppen i ulike mønstre. Det finnes både elastiske og vevde sjal, og begge gir god støtte når de er riktig brukt. Sjal gir stor fleksibilitet og fordeler vekten jevnt, men krever litt øving for å mestre.

Bæreseler har fast form og justerbare stropper og spenner. De er ofte enklere å ta på, og kan være spesielt praktiske for flere som skal dele på bæringen. En god bæresele skal være ergonomisk og gi god støtte for både barn og bærer når de brukes korrekt.

Sikkerhet ved bæring av baby

Sikkerhet er alltid viktigst ved bæring. Enten du velger sele eller sjal, bør du følge noen grunnregler:

  • Hodet og nakken skal støttes, særlig hos nyfødte.
  • Babyens ansikt må være synlig og fritt, ikke skjult i stoff eller mot brystet.
  • Haken må ikke presses mot brystet, da dette kan hemme luftveiene.
  • Babyen skal bæres tett og høyt, gjerne slik at du kan kysse toppen av hodet.
  • Ryggen skal være i naturlig C-kurve, med knær høyere enn baken – kjent som “froskestilling”.

Tips for god bæring i hverdagen

  1. Øv med hjelp første gang – gjerne med en erfaren bærer eller kursinstruktør.
  2. Les bruksanvisningen nøye hvis du bruker sele.
  3. Bruk speil for å sjekke posisjon og støtte.
  4. Kle barnet lett – kroppskontakt gir varme.
  5. Ikke bær når du er usikker, trøtt eller i aktivitet som krever balanse.
  6. Bytt på bæreposisjon når babyen vokser.
  7. Sørg for at bæretøyet passer din kropp og behov.
  8. Unngå å bøye deg fremover – bøy heller knærne med babyen inntil.
  9. Ikke dekk til babyens hode med skjerf, hette eller annet.
  10. Nyt tiden – bæring av baby går fort over, og gir minner for livet.

(Instruksjonsvideo for bæring i sjal fra Babyverden.)

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Selvstendighetsalderen – Om trassalderens virkelige verdi

selvstendighetsalderen

Selvstendighetsalderen – Om trassalderens virkelige verdi

Selvstendighetsalderen, eller den såkalte trassalderen, kan oppleves som en stormfull tid for mange foreldre. En tid der det virker som barnet protesterer mot alt, uansett hvor liten eller logisk forespørselen måtte være. Men bak sinneutbrudd, nei-skrik og gulvligging ligger en viktig utviklingsfase som handler om mye mer enn trass. Selvstendighetsalderen er barnets måte å utforske seg selv og sin vilje på – og det kan faktisk være et sunnhetstegn.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hva skjer i selvstendighetsalderen?

Selvstendighetsalderen oppstår vanligvis rundt 2-årsalderen og varer ofte til barnet er 4-5 år. Det er i denne perioden barn utvikler en sterkere identitet og selvbevissthet. De begynner å forstå at de er egne individer med egne tanker, behov og ønsker – og ønsker i aller høyeste grad å få viljen sin.

selvstendighetsalderenFor barnet selv kan denne fasen være like frustrerende som for de voksne. Barn har ikke språket eller modenheten til å uttrykke seg klart, og manglende mestring av følelser gir ofte utbrudd. Å møte trassalderen med forståelse, heller enn kamp, er derfor en nøkkel til å hjelpe barnet gjennom denne fasen.

En krevende tid for foreldre

For foreldre kan selvstendighetsalderen være både slitsom og forvirrende. Det kan føles som om man må argumentere om alt fra hvilken farge koppen skal ha til hvilken vei man skal gå. Mange opplever dårlig samvittighet, utmattelse eller at de mister kontrollen. Det er viktig å huske at barnet ikke er «vanskelig» med vilje – det lærer hvordan grenser fungerer, og hvordan egne følelser kan reguleres.

Det å stå i trassalderen handler ikke om å vinne diskusjoner, men om å være en trygg voksen som tåler barnets følelser. Å sette grenser med varme, og anerkjenne barnets perspektiv, styrker relasjonen og gir barnet trygghet.

Hvorfor selvstendighetsalderen er viktig

Selvstendighetsalderen er en milepæl i barnets utvikling. Det er nå barnet begynner å utvikle evnen til å ta valg, uttrykke egne meninger og teste hvor grensene går. Dette legger grunnlaget for selvstendighet og ansvar senere i livet.

Ved å si «nei», prøver barnet å finne ut hva det har kontroll over. Det er en naturlig del av å danne en indre følelse av identitet. Å få lov til å teste ut sin vilje i trygge rammer, hjelper barnet med å bli tryggere på seg selv.

Gode strategier for å møte trass

  1. Hold deg rolig – Ikke ta trassutbrudd personlig. Barnet er ikke ute etter å utfordre deg, men prøver å håndtere egne følelser.
  2. Gi valgmuligheter – I stedet for å kommandere, tilby alternativer: «Vil du ha den blå eller røde genseren?»
  3. Vær forutsigbar – Rutiner og tydelige rammer gir trygghet.
  4. Sett grenser med varme – Si klart ifra, men vis forståelse: «Jeg forstår at du vil ha is, men nå er det middag først.»
  5. Ros samarbeid – Bekreft når barnet klarer å håndtere noe vanskelig uten utbrudd.

(Til bloggkategori: småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Julepynt barna lager selv

lage julepynt

Julepynt barna lager selv

Revidert: september 2025

julepynt lageJul handler ikke bare om gaver og kaker – for mange barn er det aller mest spennende å få lage egen julepynt. Å skape noe med egne hender gir både stolthet, forventning og en følelse av deltakelse i juleforberedelsene. Hjemmelaget julepynt er gjerne det som blir tatt frem år etter år med et smil. Og det trenger slett ikke være avansert – enkle materialer og kreativitet er nok.

Lage julepynt – Skaperglede i førjulstiden

Når barn lager julepynt, er det selve prosessen som er viktigst. De får bruke fantasien, utvikle finmotorikk og utforske ulike materialer. Samtidig gir det rom for ro og tilstedeværelse i en ellers travel tid. Mange barn liker å bruke naturmaterialer eller ting som finnes hjemme – ikke minst fordi det gir en følelse av at alt kan brukes til noe fint.

Enten man sitter ved kjøkkenbordet, i barnehagen eller på skolen, er det lite som slår gleden av å henge opp noe man har laget selv.

🎁 Ser du også etter julegaver i år?
Se julegaver etter alder

Enkle materialer, store muligheter

Det trengs ikke spesialutstyr for å lage julepynt med barn. Papir, garn, doruller, glanspapir, isoporkuler og kanskje små øyne er fine materialer å bruke – sammen med lim, glitter, maling eller fargeblyanter. Ofte har man allerede mye av dette hjemme, og barna synes det er stas når enkle hobbyting forvandles til julepynt som sprer ekte julestemning.

lage julepyntÅ lage julepynt av gjenbruk eller naturmaterialer gir også en fin anledning til å snakke med barna om miljø, kreativitet og tradisjon.

10 forslag til julepynt barn kan lage

  1. Dorullnisser – Mal doruller røde, lim på bomullsskjegg og tegn ansikt. Enkle og morsomme nisser barna elsker å lage.
  2. Hjerter av perler – Form hjerter med ståltråd og tre på perler i julefarger. Heng dem i vinduet eller på treet.
  3. Papirstjerner – Brett papir i mønster og klipp ut stjerner. Bruk gamle bokark, tegnepapir eller gavepapir.
  4. Kongledyr – Lim øyne og filt på kongler og lag små reinsdyr eller nisser.
  5. Trolldeig – Lag figurer med former eller frihånd, stek dem og mal etterpå. Henges opp i snor.
  6. Juletre av pinner – Samle små pinner og lim dem i trekantform, pynt med små bånd eller knapper.
  7. Fargete appelsinskiver – Tørk appelsinskiver i ovnen og heng dem i vinduet eller på treet. Lukter godt og ser vakkert ut.
  8. Flettekurver av papir – En juleklassiker! Brett og lim papir i fine mønstre og farger.
  9. Garnkuler – Dypp garn i lim, snurr rundt en ballong og la det tørke. Klipp ballongen og få en hul, dekorativ kule.
  10. Granbarnisser – Bruk en bunt granbar som kropp, sett på et nisseansikt og rød lue. Sjarmerende og naturinspirert.

Den viktige juleprosessen

Det viktigste med julepynt for barn er ikke at det blir jevnt, rett eller “pent” – men at det er deres uttrykk. Å skape noe sammen til jul gir tilhørighet, fellesskap og minner. Og når barn får lage julepynt selv, er det ofte det de husker best fra hele førjulstiden. Det blir både dekorasjon og en verdifull opplevelse.

Posted on

Mal med sugerør – Kreative vindpust og farger

male med sugerør

Mal med sugerør – Kreative vindpust og farger

Å male med sugerør er en formingsaktivitet som både er enkel og spennende, og som fenger barn i ulike aldre. Når barn får mulighet til å eksperimentere med farger og teknikker på denne måten, vekkes både nysgjerrighet og skaperglede. Her er det ingen fasit – bare fantasien som setter grenser. Å male med sugerør gir unike og uforutsigbare resultater, noe som gjør opplevelsen ekstra morsom.

Hva betyr det å male med sugerør?

Å male med sugerør innebærer å blåse maling utover arket gjennom et sugerør, slik at fargen sprer seg i fine, flytende mønstre. Maling blandes med litt vann slik at den blir tynn nok til å blåses utover papiret. Deretter dryppes den fortynnete malingen i små dråper på arket – og så blåser man!

male med sugerørBarn synes det er spennende å se hvordan en liten dråpe plutselig kan forvandle seg til en «eksplosjon» av farge. De kan eksperimentere med hvor mye de blåser, hvilken vinkel de holder sugerøret i, og hvilke farger som legges ved siden av hverandre. Hver gang blir resultatet annerledes.

Å male med sugerør gir rom for eksperimentering

Det å male med sugerør er ikke bare gøy – det gir også barn verdifull motorisk trening og rom for eksperimentering. Når barn blåser i sugerøret, trener de munnmotorikk, pustekontroll og koordinasjon mellom hånd og øye. I tillegg utvikler de estetisk sans og fargeforståelse når de ser hvordan ulike nyanser flyter sammen eller står i kontrast til hverandre.

Det gir en følelse av mestring når barn oppdager at de kan lage spennende kunstverk helt på egen hånd, med en enkel teknikk. I motsetning til mange andre maleteknikker, trenger ikke motivene å ligne noe – det handler om form, bevegelse og farge.

Forslag til aktiviteter med sugerør og maling

  1. Fargemonstre – Lag små malingsdråper og blås dem i ulike retninger. Lim på øyne og tegn munn etterpå, og barna har skapt sine egne fantasimonstre.
  2. Fargedans – Spill rolig musikk mens barna blåser maling i takt. Dette gir både rytmeforståelse og fine, spontane bilder.
  3. Blomster med blåste kronblad – Drypp maling i midten av arket og blås utover for å lage blomsterformasjoner. Mal stilker og blader etterpå.
  4. Regnværsbilder – Bruk blåtoner og lag bilder som ser ut som regn som faller og sprer seg.
  5. Følelsesbilder – La barna velge farger som representerer en følelse, og blåse dem utover arket. En fin måte å snakke om følelser samtidig som de maler.
  6. Samarbeidsmaleri – Flere barn kan male sammen på ett stort ark og se hvordan deres blåste farger møtes og blander seg.

Tips til gjennomføring

Bruk tykt papir, for eksempel akvarellpapir, som tåler vann. Maling som egner seg godt er vannfarger, flytende akrylmaling eller matfarge blandet med vann. Det kan være lurt å dekke bordet med plastduk, og kanskje bruke maleforkle.

La barna ha god plass og tid. Husk at dette er en prosessaktivitet – målet er ikke å lage noe «pent», men å utforske og skape.

Posted on

Når fantasien får fritt spillerom – 20 spørsmål for små og store hoder

Når fantasien får fritt spillerom – 20 spørsmål for små og store hoder

Leken » 20 spørsmål » er en klassiker som vekker både nysgjerrighet og latter. Den er enkel å gjennomføre, krever ikke noe utstyr, og gir rom for barn til å bruke både logikk og fantasi. Som selskapslek passer den like godt rundt middagsbordet som på biltur eller i skolegården, og den kan tilpasses alle aldre. Dette er en lek som engasjerer, utfordrer og samler – både barn og voksne.

(Til blogg forside.)

Hva går 20 spørsmål ut på?

I leken «20 spørsmål» skal én person tenke på noe – det kan være et dyr, en ting, en person eller et sted. De andre deltakerne får stille ja- eller nei-spørsmål for å finne ut hva det er. Målet er å gjette riktig innen 20 spørsmål. Leken krever ingen materiell forberedelse, kun skjerpet hørsel, kreative tanker og god kommunikasjon.

For eksempel: «Er det levende?» – «Er det større enn en katt?» – «Kan det fly?»
Spørsmålene leder gruppa nærmere svaret – eller på villspor.

Hvorfor barn elsker 20 spørsmål

Det som gjør «20 spørsmål» så spennende for barn, er at leken lar dem bruke hodet på en leken og utfordrende måte. Barn elsker å resonere, undre seg og prøve å finne sammenhenger. Det gir en følelse av mestring å nærme seg svaret ved hjelp av egne spørsmål. I tillegg oppstår det ofte latter og overraskelse underveis – ikke minst når svaret viser seg å være noe uventet eller morsomt.

Leken trener språkutvikling, logisk tenkning og samarbeid – uten at barna nødvendigvis merker det selv. Den skaper også en sosial ramme for samspill, der alle får bidra og være med.

Slik tilpasser du leken til ulike aldre

Yngre barn (4–7 år):
For de minste barna kan det være lurt å redusere antall spørsmål, for eksempel til 10. Velg kategorier de kjenner godt til, som dyr, mat eller leker. Det kan også være fint å la en voksen hjelpe med å formulere spørsmål, eller gi hint underveis.

Mellomstore barn (8–12 år):
Denne gruppen kan som regel gjennomføre leken etter vanlige regler. De klarer ofte å lage gode spørsmål og holde styr på hvor mange de har stilt. Her kan man innføre litt mer utfordrende kategorier som kjente personer, yrker eller land.

Eldre barn og ungdom:
Her kan man variere med temaer som historiske hendelser, abstrakte begreper eller til og med egne kategorier som bare familien kjenner til. For ekstra utfordring kan man spille med færre spørsmål eller sette tidsbegrensning.

Ideer til å gjøre leken enda mer spennende

  • Lag kategorikort: Skriv ned kategorier på små lapper, og trekk én kategori før hver runde.
  • Bytt roller ofte: La barna både stille spørsmål og tenke ut svar – variasjon holder interessen oppe.
  • Teamspill: Del gruppen i to lag som konkurrerer om å løse flest oppgaver med færrest spørsmål.
  • Temarunder: Kjør runder med bare matvarer, dyr, kjente figurer eller gjenstander fra huset.

Disse variasjonene gjør at leken holder seg frisk og engasjerende, selv etter mange runder.

(Til blogg forside.)

Posted on

Oppdag verden med tærne – lag en sanseløype for barn

sanseløype

Oppdag verden med tærne – lag en sanseløype for barn

En sanseløype er en spennende, sanselig og aktiv måte for barn å utforske ulike materialer, underlag og inntrykk. Den passer både i barnehager, på skoleområder og hjemme i hagen – og kan enkelt tilpasses både små og litt større barn. Ved å bruke naturmaterialer og gjenstander man allerede har, kan man lage en stimulerende sanseløype som aktiverer føtter, hender, nese og hørsel på samme tid.

(Til blogg forside.)

Hvorfor sanseløype er gøy og lærerikt for barn

Barn lærer gjennom sanser – de kjenner, lukter, lytter og ser. En sanseløype stimulerer både motorikk og sensorisk oppfattelse, og gir barn mulighet til å bruke kroppen på en annerledes måte enn i vanlig lek. Ved å gå barbeint over ulike underlag, kjenner barn forskjell på hardt og mykt, varmt og kaldt, vått og tørt. Dette skjerper sansene og styrker kroppskontroll og kroppsbevissthet.

I tillegg er sanseløyper morsomme. Barn elsker å utfordre seg selv, utforske og teste grenser i trygge omgivelser. Det er en aktivitet som kombinerer lek og læring på en naturlig måte.

Slik lager du en enkel og spennende sanseløype

Å lage en sanseløype trenger ikke være avansert. Med noen plastkasser, planker eller bare noen områder på bakken, kan du skape en flott løype som stimulerer sansene. Her er forslag til hva du kan bruke:

  • Gress og mose – for en myk og kjølig følelse.
  • Sand og småstein – gir en knasende og kittlende opplevelse.
  • Vann – en balje med kaldt eller lunkent vann gjør susen.
  • Kongler og kvister – litt stikkende og spennende.
  • Erteposer eller risposer – myke og taktile.
  • Bobleplast – gir både lyd og følelse.
  • Kald jord eller gjørme – for de som liker det skikkelig naturlig.
  • Teppebiter og stoff – forskjellig tekstur gir variasjon.

Du kan også henge opp små bjeller eller lage dufteposter med lavendel, sitron eller granbar for å stimulere hørsel og lukt. En sanseløype for barn trenger ikke være lang – variasjon er viktigere enn lengde.

Tips for en vellykket sanseløype med barn

  • Gjør sanseløypa trygg: Fjern skarpe kanter og pass på at underlaget ikke er glatt.
  • Oppmuntre barna til å gå barbeint, men la dem velge selv.
  • Snakk om hva barna kjenner – «Hva føles kaldt?», «Hva kiler mest?»
  • Tilpass løypa etter alder og vær. En innendørs sanseløype kan lages med baljer og tekstiler.
  • Gjør det til en lek: Lag historier eller bruk fantasifigurer som følger barna gjennom løypa.

Oppsummering

  1. En sanseløype styrker barns sansemotorikk og kroppsbevissthet.
  2. Bruk naturmaterialer som gress, stein, vann og kongler.
  3. Gjør sanseløypa trygg, variert og tilpasset barnas alder.
  4. La barna utforske i eget tempo og samtal om opplevelsene.
  5. En sanseløype trenger ikke være lang – det viktigste er variasjon og lek.

Sanseløyper gir barn mulighet til å utforske sanser og bevege seg på nye måter. De er enkle å lage, krever lite utstyr og gir stor glede. Ved å bruke materialer man har hjemme eller finner ute, kan man lage en lærerik og gøyal opplevelse for barn i alle aldre.

(Til blogg forside.)

Posted on

Fingerstrikking – skap noe eget med garn

fingerstrikking

Fingerstrikking – skap noe eget med garn

Fingerstrikking er en enkel og engasjerende aktivitet som lar barn utforske kreativiteten sin med bare garn og egne hender. Uten behov for pinner eller annet utstyr, kan barn lage alt fra armbånd til skjerf, samtidig som de utvikler finmotorikk og tålmodighet. Denne håndarbeidsteknikken er både lærerik og morsom, og gir barna en følelse av mestring når de ser resultatet av sitt eget arbeid.

Hva er fingerstrikking?

Fingerstrikking er en teknikk der man bruker fingrene som strikkepinner for å lage en lang, sammenhengende snor av garn. Dette gjør det enkelt for barn å lære grunnleggende strikketeknikker uten å måtte håndtere tradisjonelle strikkepinner. Ved å vikle garnet rundt fingrene i en bestemt rekkefølge og deretter trekke det nederste laget over det øverste, skapes det en kjede som kan brukes til ulike prosjekter.

Slik kommer du i gang med fingerstrikking

For å starte med fingerstrikking trenger du:

  • Et nøste med garn (helst tykt og mykt for nybegynnere)
  • Dine egne fingre

Følg disse trinnene:

  1. Hold garnet mellom tommelen og pekefingeren, og la det henge nedover håndflaten.
  2. Vikle garnet rundt pekefingeren, deretter langfingeren, ringfingeren og lillefingeren.
  3. Vikle garnet tilbake fra lillefingeren til pekefingeren, slik at hvert finger har to løkker.
  4. Trekk den nederste løkken over den øverste på hver finger.
  5. Gjenta prosessen med å vikle garnet og trekke løkker over, til du har ønsket lengde på strikken.
fingerstrikking
Video-demonstrasjon fra Garnstudio – Drops design

For en visuell demonstrasjon, kan denne videoen fra Garnstudio – Drops design – være til hjelp.

Hvorfor fingerstrikking er lærerikt og morsomt for barn

Fingerstrikking gir barn muligheten til å utvikle flere ferdigheter:

  • Finmotorikk: Bevegelsene som kreves for å vikle og trekke garnet forbedrer hånd-øye-koordinasjonen.
  • Konsentrasjon: Å følge mønsteret og holde styr på løkkene krever fokus.
  • Kreativitet: Barn kan eksperimentere med farger og lage egne design.
  • Tålmodighet: Prosessen lærer barn verdien av å jobbe mot et mål over tid.

I tillegg gir det en stor tilfredsstillelse å se et ferdig produkt som man har laget selv.

Prosjekter barn kan lage med fingerstrikking

Etter å ha mestret grunnteknikken, kan barn bruke sine fingerstrikkede snorer til å lage:

  • Armbånd og halskjeder: Ved å bruke forskjellige farger og lengder.
  • Skjerf: Ved å lage lengre snorer og eventuelt sy dem sammen.
  • Pannebånd: Perfekt for kjøligere dager.
  • Belter: Som en morsom tillegg til antrekket.
  • Dekorasjoner: Som for eksempel å lage bokstaver eller figurer til å henge opp.

Disse prosjektene gir barna en følelse av mestring for deres innsats og kan også være flotte gaver til venner og familie.

(Til blogg forside.)

Posted on

Kaste på stikka – En klassisk lek i ny drakt

Kaste på stikka – En klassisk lek i ny drakt

Kaste på stikka er en tradisjonsrik lek som har vært spilt av barn i generasjoner. Den er enkel å lære, krever lite utstyr, og passer like godt ute i skolegården som på hyttetunet eller hjemme i hagen. For barn er dette en lek som både utfordrer presisjon og gir spenning.

Denne klassiske leken gir barn en god blanding av konkurranse og moro, og passer godt i situasjoner der flere barn skal aktiviseres uten avansert utstyr.

(Til blogg forside.)

Hva er egentlig kaste på stikka?

Kaste på stikka er en enkel ferdighetslek hvor barna kaster mynter eller lignende mot en pinne, også kalt «stikka», som står plantet i bakken. Den som kaster mynten nærmest stikka, vinner runden. Leken har tradisjonelt blitt spilt med ekte mynter, men kan i dag altså like gjerne gjøres med steiner, brikker, eller lignende.

Alt som trengs er en stikke eller pinne som står støtt, og brikker/steiner/mynter til hver deltaker. Det er også mulig å bruke en flat vegg som mål, og spille «mot veggen», men varianten med stikka gir leken en morsommere utendørsdimensjon.

Slik leker man kaste på stikka

Barna stiller seg opp i en bestemt avstand fra stikka, og kaster en og en mynt/stein mot pinnen. Den som får mynten/steinen nærmest, vinner alle myntene/steinene som ble kastet i den runden. Om noen klarer å treffe stikka direkte, regnes det gjerne som «fulltreffer» og gir ekstra poeng eller automatisk seier i runden.

Et enkelt regelsett kan se slik ut:

  • Alle spillere har likt antall mynter/steiner/brikker (f.eks. 3 hver).
  • Kasterekken går på rundgang.
  • Den som kaster nærmest, får alle mynter/steiner i runden.
  • Myntene/Steinene samles sammen før ny runde.

Leken kan også tilpasses: For yngre barn kan man redusere avstanden, eller tillate flere kast per runde.

Hvorfor er dette en spennende lek for barn?

Det er noe umiddelbart engasjerende med å kaste og se hvor mynten eller steinen lander. Barn liker spenningen ved å konkurrere på en uhøytidelig måte, og det oppstår ofte mye latter, heiing og små rivaliseringer. I tillegg trener barna på motorikk, øyemål og konsentrasjon.

Kaste på stikka er også en sosial lek som får barn til å vente på tur, følge regler og respektere utfallet – ferdigheter som er viktige i all samhandling.

Tradisjon og nostalgi møter ny lekelyst

For mange voksne vil kaste på stikka vekke minner fra barndommens skolegårder og sommerdager. Å introdusere denne leken til nye generasjoner barn gir både en følelse av kontinuitet og glede. Leken er tidløs, lett å gjennomføre og gir et lite snev av konkurranse uten at det blir for alvorlig.

Det at barna kan bruke mynter, små runde steiner eller til og med hjemmelagde brikker gjør den tilgjengelig overalt – og bidrar til kreativ lek og improvisasjon.

(Til blogg forside.)

Kaste på stikka er en tradisjonsrik lek som har vært spilt av barn i generasjoner. Den er enkel å lære, krever lite utstyr, og passer like godt ute i skolegården som på hyttetunet eller hjemme i hagen. For barn er dette en lek som både utfordrer presisjon og gir spenning – hvem får flest mynter? Og hvem vinner hele potten?

Denne klassiske leken gir barn en god blanding av konkurranse og moro, og passer godt i situasjoner der flere barn skal aktiviseres uten avansert utstyr.

(Til blogg forside.)

Hva er egentlig kaste på stikka?

Kaste på stikka er en enkel ferdighetslek hvor barna kaster mynter mot en pinne, også kalt «stikka», som står plantet i bakken. Den som kaster mynten nærmest stikka, vinner runden. Leken har tradisjonelt blitt spilt med ekte mynter, men kan like gjerne gjøres med steiner eller metallbrikker i dag.

Alt som trengs er en stikke eller pinne som står støtt, og mynter eller brikker til hver deltaker. Det er også mulig å bruke en flat vegg som mål, og spille «mot veggen», men varianten med stikka gir leken en morsommere utendørsdimensjon.

Slik leker man kaste på stikka

Barna stiller seg opp i en bestemt avstand fra stikka, og kaster en og en mynt mot pinnen. Den som får mynten nærmest, vinner alle myntene som ble kastet i den runden. Om noen klarer å treffe stikka direkte, regnes det gjerne som «fulltreffer» og gir ekstra poeng eller automatisk seier i runden.

Et enkelt regelsett kan se slik ut:

  • Alle spillere har likt antall mynter (f.eks. 3 hver).
  • Kasterekken går på rundgang.
  • Den som kaster nærmest, får alle mynter i runden.
  • Myntene samles sammen før ny runde.

Leken kan også tilpasses: For yngre barn kan man redusere avstanden, eller tillate flere kast per runde.

Hvorfor er dette en spennende lek for barn?

Det er noe umiddelbart engasjerende med å kaste og se hvor mynten lander. Barn liker spenningen ved å konkurrere på en uhøytidelig måte, og det oppstår ofte mye latter, heiing og små rivaliseringer. I tillegg trener barna på motorikk, øyemål og konsentrasjon.

Kaste på stikka er også en sosial lek som får barn til å vente på tur, følge regler og respektere utfallet – ferdigheter som er viktige i all samhandling.

Tradisjon og nostalgi møter ny lekelyst

For mange voksne vil kaste på stikka vekke minner fra barndommens skolegårder og sommerdager. Å introdusere denne leken til nye generasjoner barn gir både en følelse av kontinuitet og glede. Leken er tidløs, lett å gjennomføre og gir et lite snev av konkurranse uten at det blir for alvorlig.

Det at barna kan bruke mynter, små runde steiner eller til og med hjemmelagde brikker gjør den tilgjengelig overalt – og bidrar til kreativ lek og improvisasjon.

(Til blogg forside.)