Forfatter: Marius

BUP er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. (https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helsehjelp/psykisk-helsehjelp-for-barn-og-unge/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk-bup/#gref) Noen steder heter det BUPA.

For å komme til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk trenger du henvisning fra lege eller barnevernleder, bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp. Etter henvisning har man rett på vurdering av denne innen 14 dager. Hva kan de egentlig hjelpe med?

BUP kan hjelpe med mye

BUP kan hjelpe barn og ungdom som trenger noen å snakke med. Det kan være man har vanskelige perioder på skolen eller i livet generelt, og noen ganger kan det å snakke med noen være til hjelp. Som nevnt trenger man en henvisning fra lege for å komme i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Når kontakten er opprettet får man timeavtaler. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan hjelpe med mye. Det kan være følelser av ensomhet, mobbing, vanskelige tanker og opplevelser. BUP er frivillig og gratis.

Kartlegger dine behov

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kartlegger dine behov og det du trenger gjennom å bli kjent med deg. De kan bruke spørreskjema og tester, og selvfølgelig samtale og dialog. Så blir man enige om hva man skal jobbe med, og hvordan. Man er nemlig selv med å bestemme hva som skal skje. Samtaler er den vanligste formen for hjelp barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk tilbyr, men de kan også sette opp gruppesamtaler der barn og unge kan møte likesinnede dersom dette virker konstruktivt.

Hvem jobber på BUP?

På en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk må det jobbe mennesker med bred kompetanse. Det jobber derfor barnepsykiater, klinisk psykolog, klinisk utdannet sosionom og spesialpedagog der. Ofte jobber det også miljøterapeuter, ernæringsfysiologer og sykepleiere ved BUP. Meningen er at de ulike profesjonene skal supplere hverandre og dermed sørge for et godt tilbud til barn og unge.

(Til blogg forside.)

PPT – Hva er det?

Hva er PP-tjenesten, eller PPT som det ofte forkortes til? PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste. Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk psykologisk tjeneste, som skal hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Med dette skal alle som trenger det få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/). I samarbeid med barnehage eller skole skal PP-tjenesten gi god støtte til både sosial og faglig utvikling.

Hvordan komme i kontakt med PP-tjenesten?

Det er i utgangspunktet barnehage eller skole som kontakter PPT på vegne av barnet. For å kontakte PP-tjenesten skal foreldrene og eleven samtykke, og barnet skal bli hørt. PP-tjenesten er sakkyndig instans og vil vurdere hvert enkelt tilfelle. Der PP-tjenesten mener det er behov vil tiltak settes inn. Barnehageloven og opplæringsloven gir alle rett til tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp, og det er PP-tjenesten som vurderer hvilke tilfeller som gir denne retten.

Hvordan hjelper PPT?

PP-tjenesten kan bistå individet på flere måter. Det kan være ved å drive organisatorisk utviklingsarbeid i samarbeid med barnehage og skole. Kompetanseheving hos personalet kan være riktig og nok i mange tilfeller. Mange har behov for støtte fra PP-tjenesten i korte perioder, og andre i lengre perioder. Hvilke tiltak PP-tjenesten setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. PPT kan også komme inn i barnehage eller skole med fagpersoner som kan støtte direkte, og er dermed en ekstra faglig ressurs. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.

Nasjonalt register for PP-tjenesten

Det finnes et nasjonalt register for PP-tjenesten. Der kan du søke gjennom å velge fylke og kommune.

PP-tjenesten er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på. Enten det er for kortere eller lengre perioder vil PPT forsøke å legge til rette for den best mulige opplæringen og spesialpedagogiske støtten som kan gi barn og elever den støtten de trenger til sosial og faglig utvikling.

(Til blogg forside.)

De aller fleste med småbarn har måttet ringe jobben og melde fra om sykdom hos de minste. Der du tidligere kun måtte ta vare på deg selv om du var syk, har du nå noen andre som skal ha omsorg og pleie i tillegg. Etter noen år i arbeidslivet kjenner mange godt til regler for fravær og egenmelding, men hva skjer når barna dine er syke? Hva er «sykt barn dager» og hvilke rettigheter har man? I denne teksten skal vi lose deg gjennom reglene som gjelder når barnet ditt er sykt.

Informasjonen henter vi blant annet fra  https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/Rettigheter-syke-barn/ som beskriver arbeidstakeres rettigheter ved sykt barn.

Nav har også en liten video som tar for seg dine rettigheter og reglement ved sykdom hos barna dine.

Den får du her: https://www.nav.no/arbeidsgiver/omsorgspenger#antall-omsorgsdager

Når barnet ditt er sykt

Det første du gjør når barnet ditt er sykt er å melde ifra til arbeidsgiver så snart som mulig. Det er ulike regler fra arbeidsplass til arbeidsplass hvordan dette dokumenteres, men «sykt barn dager» er det samme som omsorgsdager. Altså dager du må være borte fra ditt arbeid for å gi omsorg til barna dine. I løpet av et kalenderår har du et visst antall omsorgsdager, avhengig av hvor mange barn du har. Omsorgsdager gir rett til lønn. Omsorgsdager har man krav på ut kalenderåret barnet fyller 12 år.

Har du ett til to barn har du krav på 10 omsorgsdager.

Har du tre eller flere barn har du krav på 15 omsorgsdager.

Er du alene om omsorgen dobles antall omsorgsdager, men dette må søkes om.

Søke ekstra omsorgsdager – Sykt barn dager

Å søke ekstra omsorgsdager gjør man dersom man har:

• Et barn som er kronisk eller langvarig syk.
• Et barn som er funksjonshemmet.
• Man er alene om omsorgen for barnet.
• En medforesatt som ikke kan ha tilsyn til barnet på grunn av egen sykdom, fengselsopphold, verneplikt eller lignende.

Her finner du søknad til ekstra omsorgsdager: https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/soknad/omsorgsdager-aleneomsorg/soknad

Det kan være verdt å merke seg at arbeidsgiver betaler lønn for de ti første omsorgsdagene, og dersom du har innvilget ekstra omsorgsdager så er det nav som betaler deg for disse.

Hvor mange ekstra omsorgsdager du kan få avhenger av situasjonen din. I noen tilfeller kan du få ti ekstra dager for hvert barn du har med for eksempel kronisk sykdom.

(Til blogg forside.)