Spedbarnets utvikling: 0-2 måneder
Babyens utvikling er innholdsrik og spennende for foresatte. I barnets første uker skjer det en rivende utvikling. Det nyfødte barnet har en hjerne som er klar for å ta i bruk læringsprosessene, og det er i stand til å bearbeide en stor og variert mengde informasjon. De ni månedene i mors mage har vært en lang tilvenningsprosess til tiden som nå begynner.
Det er viktig å huske på at utviklingen skjer i forskjellig tempo fra barn til barn, og når de ulike «milepælene» nås kan derfor variere. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta det opp med helsesøster eller lege. Her kommer en liten oversikt over babyens utvikling de første ukene.
Babyens utvikling de første to ukene
Barnet kan kjenne igjen mors stemme, og forskning viser at barnet foretrekker mors stemme fremfor andres. Mer enn selve stemmen er det hvordan mor bruker stemmen barnet kjenner igjen. I studier der mor snakker med monoton stemme, vil ikke barnet i like stor grad foretrekke mors stemme over andre. Spedbarnet foretrekker å se på menneskeansikter fremfor andre ting og objekter. Særlig ser det på hår og hakepartier, og det antas at det er på grunn av at her er kontrastene størst. De ser best på 30-40 centimeters avstand, og mange foretrekker litt mer komplekse mønstre fremfor enkle mønstre å se på. Spedbarnet kommuniserer med ansiktsuttrykk, lyd og kroppsbevegelser, og ved å respondere på disse kan foresatte og barn bygge nære relasjoner.
Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. De kan suge, gripe, puste og gråte, men uten særlig viljekontroll. Berøring av leppen får spedbarn til å suge, og berøring av håndflaten får dem til å gripe. Disse refleksene begynner å forsvinne i tre måneders alderen.
Babyens utvikling etter seks uker
Etter seks uker begynner barnet å feste blikket på deg, og det oppfattes som mer «våkent». Det kan variere gråt etter behov, og du kan se utvikling på hvordan barnet lager lyder og kommuniserer med hele kroppen. Det kan for eksempel vise at det trenger en pause ved å se bort fra deg, og det kan vise at det er klart for nye inntrykk ved å oppsøke blikkontakt. Det er viktig å forsøke å la barnet få en pause når det trenger det. Da skal det bearbeide inntrykk, og det vil kommunisere til deg når det er klart for mer.
Den perseptuelle utviklingen
Perseptuell utvikling handler om babyens utvikling av evnen til å oppfatte seg selv og omverdenen gjennom sansene sine. Brenner (1997) mener barn gradvis blir i stand til å bruke sin perseptuelle kunnskap til å lede handling. Det vil si at etter hvert som barnet utvikler sansene, vil det kunne bruke den sansemessige kunnskapen til å utføre handlinger. Som for eksempel når det ser at mor er i nærheten og det bruker lyder og ansiktsuttrykk for å få kontakt.
Til spedbarnets utvikling: 3-4 mnd.
Bufdir har en fin oversikt over barnets utvikling, den finner du her.
Raserianfall hos barn er en vanlig del av barndommen, spesielt i alderen mellom 1 og 4 år. De oppstår ofte når barnet blir overveldet av følelser som frustrasjon eller sinne. Barn i denne alderen har ikke alltid de verbale ferdighetene til å uttrykke hva de føler eller ønsker, noe som kan føre til utbrudd. Raserianfall kan manifestere seg i form av gråt, skriking, kasting av ting, eller til og med fysisk aggresjon.
Når et raserianfall skjer, er det viktig å forbli rolig og ikke la seg rive med av barnets følelser. Å reagere med sinne eller frustrasjon kan forsterke barnets reaksjon. I stedet bør foreldre prøve å være tilstede, tilby trøst og bekrefte barnets følelser uten nødvendigvis å gi etter for kravene. Dette kan bidra til å redusere intensiteten av anfallene og hjelpe barnet å lære å regulere sine egne følelser over tid.
Vennskap gir barn muligheten til å utvikle sosiale ferdigheter på en naturlig og trygg måte. I samspill med jevnaldrende lærer de å dele, vente på tur, og uttrykke sine følelser på en akseptabel måte. Disse ferdighetene er fundamentale for å navigere i sosiale situasjoner senere i livet, og barnehagen gir en strukturert arena hvor disse ferdighetene kan modnes.
Gjennom vennskap får barna bekreftelse på at de er likt og akseptert av andre. Dette bygger selvfølelse og selvtillit, noe som er viktig for deres generelle trivsel og utvikling. Når barn føler seg trygge og aksepterte i vennskapene sine, tør de også å være mer åpne, utforskende, og selvstendige.
Å forberede barnet ditt på skolestart innebærer mer enn å kjøpe skoleutstyr. Det handler om å snakke med barnet om hva det kan forvente, besøke skolen på forhånd, og møte lærere og klassekamerater hvis mulig. Dette kan bidra til å dempe frykten for det ukjente og gjøre barnet mer komfortabelt med overgangen.
Åpen kommunikasjon er essensielt. Snakk med barnet om deres følelser og tanker rundt skolestart. Lytt til deres bekymringer og svar på spørsmål de måtte ha. Vis forståelse og støtte, og la dem vite at det er normalt å være nervøs.
Å hjelpe barn med å regulere følelsene sine er en annen viktig del av deres emosjonelle utvikling. Dette innebærer å lære dem teknikker som å ta en pause til følelsene roer seg litt, eller finne en trygg måte å uttrykke sinne eller frustrasjon på, som å snakke om det. Disse strategiene hjelper barn med å håndtere følelsesmessige utfordringer på en sunn måte.
Sosiale relasjoner er avgjørende for barns følelsesmessige utvikling. Oppmuntre barna til å bygge og opprettholde vennskap, da dette gir dem muligheter til å dele følelser og lære om andres følelser. Støttende venner og familie gir en trygg base hvor barn kan utforske og forstå følelsene sine bedre.
Å forstå hvordan man kan bygge selvtillit hos barn er avgjørende for å gi dem en sterk følelsesmessig grunnmur. Selvtillit gir barn mot til å prøve nye ting, møte utfordringer, og utvikle en sunn selvoppfatning. Men hvordan kan foreldre og omsorgspersoner bidra til å bygge denne viktige egenskapen?
Å gi barn muligheter til å ta egne valg og handle selvstendig er en annen viktig del av hvordan man bygger selvtillit hos barn. Dette kan være små oppgaver som å kle på seg selv, eller større ansvar som å delta i planleggingen i familien. Når barn opplever at de kan ta ansvar og løse problemer på egen hånd, får de en følelse av kontroll og mestring.
