Posted on

Høytlesningens magi: En reise inn i barnets fantasi

høytlesning for barn

Høytlesningens magi: En reise inn i barnets fantasi

Å dele en god bok sammen med et barn er mer enn bare underholdning – det er en invitasjon til en verden full av magi, kunnskap og nærhet. Høytlesning for barn gir ikke bare et avbrekk fra hverdagen, men styrker også båndet mellom voksen og barn. I dette innlegget ser vi nærmere på hvorfor høytlesning for barn er så viktig, og hvordan du kan gjøre lesestunden til et høydepunkt.

(Til blogg forside.)

Skap en rolig ramme ved høytlesning for barn

høytlesning for barnFor at høytlesning for barn skal bli en hyggelig og engasjerende opplevelse, er det viktig å legge til rette for ro og fokus. Finn et sted uten forstyrrende lyder, og la både deg og barnet sitte komfortabelt. Det kan være lurt å dempe belysningen og slå av telefonen. Når barnet opplever at det er tid og rom for fortellingen, vil det lettere kunne leve seg inn i historien.

Slik gjør du høytlesningen engasjerende

For å gjøre høytlesning for barn spennende og lærerik, kan du bruke disse enkle tipsene:

  • Varier stemmebruk og tempo. Bytt mellom dype, lyse, langsomme og raske stemmer for å gi liv til karakterene.

  • Still spørsmål underveis. Spør barnet hva de tror skjer videre, eller hva de synes om det som skjer i historien.

  • Bruk pauser. Lag små pauser i lesingen for å bygge spenning eller la barnet stille spørsmål.

  • Vis illustrasjoner. Pek på og snakk om bildene i boken for å hjelpe barnet å koble tekst til bilde.

  • Gjenta ord og uttrykk. Dette hjelper barnet å utvide ordforrådet og forstå innholdet bedre.

  • Lag bevegelser eller lyder. Bruk hendene til å illustrere bevegelser, eller lag lyder som stemmer med historien, for eksempel dørbanking, regn eller dyrelyder.

  • La barnet delta i lesingen. Be barnet om å gjenta enkle setninger, fullføre rim eller si replikker. Dette gir mestringsfølelse og gjør lesingen mer aktiv.

Hvorfor høytlesning for barn er viktig

Å lese høyt for barn har en rekke fordeler som strekker seg langt utover selve lesestunden. Barn får utvidet ordforråd, styrket språkutvikling og økt konsentrasjonsevne. Samtidig gir det dem en følelse av trygghet og nærhet når voksne tar seg tid til å dele en bok. Høytlesning kan også bidra til å vekke barnets interesse for bøker og litteratur generelt, noe som kan ha stor betydning for barnets videre utvikling. For mer informasjon om hvordan du kan gjøre høytlesning til en berikende opplevelse, kan du besøke Reading Rockets’ ressursside om høytlesning.

Velg bøker med omhu

Valget av bok kan være avgjørende for om barnet fanges av fortellingen. Velg bøker som passer til barnets alder og interesser. Bøker med fargerike illustrasjoner og en fengende handling gir ofte ekstra engasjement. Samtidig kan det være lurt å inkludere både klassiske eventyr og nyere fortellinger for å gi barnet et variert inntrykk av litteraturens verden. Husk også at en god bok ofte tåler å bli lest mange ganger.

Vil du ha flere tips om å skape leseglede hos barn? Les gjerne også Slik skaper du leselyst hos barn og Tips til bøker som fenger barn i ulike aldre.

(Til blogg forside.)

(Til bloggkategori: barnehage.)

(Til bloggkategori: skole.)

Posted on

Små steg inn i en ny hverdag – tilvenning i barnehagen

tilvenning barnehage

Små steg inn i en ny hverdag – tilvenning i barnehagen

Å skulle overlate barnet sitt til nye omgivelser, rutiner og voksne er en stor overgang – for hele familien. Spesielt når det er første gang, kan det oppleves både spennende og sårbart. Mange foreldre kjenner på en usikkerhet: Hvordan blir dagene? Hvordan jobber de ansatte? Og hvordan kommer barnet til å trives? Når man ikke har erfaring fra før, er det ikke rart at spørsmålene melder seg.

I tillegg preges mediebildet ofte av sterke meninger. Noen artikler fremhever hvor positivt det er for barns utvikling å møte andre barn og nye impulser, mens andre advarer mot stress og utrygghet. Slike motstridende inntrykk kan gjøre overgangen mer krevende, og mange foreldre kjenner på blandede følelser.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hva er tilvenning – og hvorfor er den så viktig?

barnehage, tilvenning, barnehagestart

Tilvenning til barnehage handler om å gi barnet en trygg og gradvis introduksjon til en ny hverdag. Det innebærer å bli kjent med nye voksne, andre barn, rutiner og omgivelser – i et tempo som gjør at barnet opplever trygghet og tilhørighet.

Hvordan tilvenningen gjennomføres varierer fra sted til sted. I Oslo finnes det en standard for tilvenning, men hver institusjon tilpasser ofte opplegget til sin praksis og til det enkelte barn. Mange steder har i lang tid brukt den såkalte «tredagerstilvenningen», der foreldrene gradvis trekker seg tilbake i løpet av tre dager. De siste årene har det blitt vanligere å sette av mer tid – en uke, eller til og med to – slik at både barn og foreldre får en mykere overgang.

Slik bidrar du til en god tilvenning til barnehage

For å skape en god opplevelse for barnet, er det viktig med forutsigbarhet, trygghet og godt samarbeid mellom foreldre og ansatte. Her er ti punkter som kan gjøre tilvenningen bedre:

  1. Gi god og tydelig informasjon i forkant
    Foreldre bør få vite hvordan tilvenningen er organisert, hvem som er kontaktperson for barnet, og hva som forventes.

  2. Gi barnet tid til trygg tilvenning
    Barn trenger tid til å bli kjent med miljøet og menneskene rundt seg. En rolig start legger grunnlaget for trivsel.

  3. Sørg for en fast kontaktperson
    En trygg voksen barnet kan knytte seg til, er avgjørende for å bygge tillit og trygghet.

  4. Vær til stede i starten
    Foreldres nærvær de første dagene gir trygghet og lar barnet venne seg til det nye i sitt eget tempo.

  5. Tilpass tilvenningen individuelt
    Barn er forskjellige. Noen trenger mer tid enn andre, og det bør tas hensyn til i planleggingen.

  6. Ha god kommunikasjon med personalet
    Åpenhet og dialog gjør det lettere å fange opp barnets behov – og reduserer foreldrenes bekymringer.

  7. Skap rolige og forutsigbare dager
    Struktur og rutiner gjør det lettere for barnet å forstå og mestre den nye hverdagen.

  8. Vis varme og tilstedeværelse
    Omsorgsfulle voksne som møter barnet med respekt og nærhet, skaper trygghet.

  9. Trygghet for foreldre smitter over på barnet
    Når foreldre opplever at de blir sett og hørt, vil de også lettere kunne støtte barnet.

  10. Ha tålmodighet – og tilby støtte
    Overgangen er stor, og både små og store trenger tid og forståelse i denne prosessen.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Åpen barnehage: Et enkelt og gratis tilbud for deg med små barn

åpen barnehage

Åpen barnehage: Et enkelt og gratis tilbud for deg med små barn

Hva er en åpen barnehage?

En åpen barnehage er et gratis, lavterskeltilbud for barn i alderen 0–6 år som ikke har plass i ordinær barnehage. Her kan barn og foresatte komme og gå som de vil innenfor åpningstidene, uten behov for påmelding. Tilbudet ledes av kvalifisert personale og tilbyr aktiviteter som lek, sangsamlinger og måltider i trygge omgivelser. Foreldre får også mulighet til å møte andre i samme livssituasjon, dele erfaringer og få støtte i foreldrerollen.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Et sosialt samlingspunkt for foreldre

Åpen barnehage fungerer som en møteplass for småbarnsforeldre, hvor man kan knytte nye bekjentskaper og dele erfaringer. Foreldre får anledning til å stille spørsmål til barnehagepersonalet og diskutere barnets utvikling. Dette skaper et inkluderende fellesskap og gir verdifull støtte i foreldrerollen.

Hvor finner man åpen barnehage?

åpen barnehageDe fleste større kommuner i Norge har én eller flere åpne barnehager. Disse drives gjerne av kommunen, men også frivillige organisasjoner og menigheter står bak noen av tilbudene. Informasjon om åpen barnehage i ditt nærområde finnes vanligvis på kommunens nettside, under oppvekst eller barnehagetilbud. Det anbefales å sjekke åpningstider og program, da disse kan variere.

Eksempler på tilbud i de største byene

Oslo:

Oslo kommune tilbyr en rekke åpne barnehager spredt over byen. For en oversikt over tilbudene, besøk Oslo kommunes nettside.

Bergen:

I Bergen finnes det flere åpne barnehager, inkludert tilbud fra Kirkens Bymisjon. For mer informasjon, se Bergen kommunes nettside og Kirkens Bymisjon.

Trondheim:

Trondheim kommune tilbyr åpne barnehager som Huseby og Saupstad. For en oversikt over tilbudene, besøk Trondheim kommunes nettside.

Stavanger:

Stavanger kommune har flere åpne barnehager, inkludert Bamsefaret og Veden. For mer informasjon, se Stavanger kommunes nettside.

Tromsø:

Tromsø kommune tilbyr åpne barnehager som Stakkevollan og Langnes. For detaljer, besøk Tromsø kommunes nettside.

Kristiansand:

I Kristiansand finnes det flere åpne barnehager, inkludert Hånes og Trekanten. For en oversikt, se Kristiansand kommunes nettside.

Hvorfor velge åpen barnehage?

Åpen barnehage er mer enn bare et leketilbud. Det er et sted for sosialt fellesskap, språklig utvikling, pedagogisk støtte og verdifulle møter. For barn er det en trygg inngangsport til lek med jevnaldrende, og for voksne en arena for inspirasjon og støtte i foreldrerollen. Med sin fleksible form og inkluderende innhold er åpen barnehage et unikt og viktig tilbud i mange norske lokalsamfunn.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Barns medvirkning i barnehagen – Når små stemmer teller

barns medvirkningen i barnehagen

Barns medvirkning i barnehagen – Når små stemmer teller

Hva betyr egentlig barns medvirkning?

Barns medvirkning handler om at barn skal få uttrykke sine tanker, meninger og følelser, og at disse skal tas på alvor. I barnehagesammenheng betyr det at barna skal få være med og påvirke sin egen hverdag. Dette handler ikke bare om hvilke leker man velger, men også om å bli hørt i større avgjørelser som angår dem.

I rammeplanen for barnehager (2017) står det tydelig at barna har rett til medvirkning. Det innebærer at barna skal få oppleve å bli sett og hørt, og at personalet skal legge til rette for at alle barn kan gi uttrykk for sitt syn. Medvirkning er med på å styrke barns selvfølelse og lære dem demokratiske prinsipper fra tidlig alder.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Hvordan legger barnehagen til rette for barns medvirkning?

I praksis handler barns medvirkning i barnehagen om mer enn å gi barna valg mellom to aktiviteter. Det krever lyttende voksne som tar barns perspektiv på alvor. Dette kan bety å følge barnas initiativ i lek, å tilpasse aktiviteter etter deres interesser, eller å la barn delta i planlegging og evaluering av hverdagen.

barns medvirkning i barnehagenBarnehageansatte stiller åpne spørsmål, gir barna tid til å svare og justerer sitt pedagogiske arbeid ut fra barnas signaler og innspill. Dette kan også innebære å observere barnas kroppsspråk og lek for å fange opp hva de uttrykker – spesielt for de yngste barna, som kanskje ikke har utviklet språket fullt ut.

Eksempler på barns medvirkning i barnehagen

Barns medvirkning kan komme til uttrykk på mange ulike måter i barnehagen:

  • Barna er med å bestemme hvor neste tur skal gå.
  • Et tema som mange barn viser interesse for (f.eks. dinosaurer) blir utgangspunkt for flere aktiviteter i barnehagen.
  • Under samlingsstund får barna foreslå hvilke sanger som skal synges.
  • Barna får være med å lage regler for fellesaktiviteter eller grupperommet.
  • Barna bidrar i valg av mat på turdag.

Disse eksemplene viser hvordan små valg gir barn erfaring med demokrati, ansvar og medbestemmelse.

Hvorfor er barns medvirkning i barnehagen viktig?

Å la barn få medvirke handler ikke om at de skal bestemme alt, men at de skal oppleve at deres meninger betyr noe. Når barnehagen tar barns medvirkning på alvor, blir barna tryggere på seg selv og sin plass i fellesskapet. De får øvelse i å argumentere, lytte og samarbeide – egenskaper som er viktige i både skole og samfunnsliv.

I følge rammeplanen skal personalet også vise respekt for barnas integritet og legge til rette for et miljø der de kan prøve, feile og utvikle seg. Medvirkning er dermed både en rettighet og en læringsprosess – og en viktig del av kvaliteten i barnehagens pedagogiske arbeid.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Vennskap i barnehagen

vennskap i barnehagen

Vennskap i barnehagen

Gjennom vennskap i barnehagen lærer barna verdifulle ferdigheter som empati, samarbeid, og konfliktløsning. Vennskap spiller en viktig rolle i barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barnehagen er ofte det første stedet hvor barn får erfaring med å bygge relasjoner utenfor familien, og disse vennskapene kan ha en varig påvirkning på deres fremtidige sosiale liv.

Vennskap i barnehagen – utvikling av sosiale ferdigheter

vennskap i barnehagenVennskap gir barn muligheten til å utvikle sosiale ferdigheter på en naturlig og trygg måte. I samspill med jevnaldrende lærer de å dele, vente på tur, og uttrykke sine følelser på en akseptabel måte. Disse ferdighetene er fundamentale for å navigere i sosiale situasjoner senere i livet, og barnehagen gir en strukturert arena hvor disse ferdighetene kan modnes.

Bygging av selvfølelse

vennskap i barnehagenGjennom vennskap får barna bekreftelse på at de er likt og akseptert av andre. Dette bygger selvfølelse og selvtillit, noe som er viktig for deres generelle trivsel og utvikling. Når barn føler seg trygge og aksepterte i vennskapene sine, tør de også å være mer åpne, utforskende, og selvstendige.

Håndtering av konflikter

Konflikter er en naturlig del av vennskap, spesielt i barnehagealderen. Å lære å håndtere uenigheter på en konstruktiv måte er en viktig livsferdighet. I barnehagen får barna veiledning fra voksne som kan hjelpe dem å forstå og løse konflikter, enten det handler om deling av leker eller uenigheter om regler i lek. Dette bidrar til at barna lærer å finne løsninger og inngå kompromisser.

Mangfold og inkludering

Vennskap i barnehagen gir også barn muligheten til å møte og bli venner med andre som har ulike bakgrunner og interesser. Dette fremmer en forståelse for mangfold og lærer barn å sette pris på ulikheter. Barnehagen er et viktig sted for å bygge bro mellom barn med ulike kulturer, språk og erfaringer, noe som legger grunnlaget for et inkluderende samfunn.

Rollen til de voksne

De voksne i barnehagen spiller en sentral rolle i å støtte og fremme vennskap blant barna. Gjennom å tilrettelegge for positiv samhandling, veilede i sosiale situasjoner, og være oppmerksomme på barns behov, kan de voksne bidra til at vennskap i barnehagen blomstrer. Det er viktig at barna føler seg sett og forstått, slik at de kan utvikle trygge og varige vennskap.

Oppsummering – Vennskap i barnehagen:

  1. Vennskap er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter som empati og samarbeid.
  2. Bygging av selvfølelse skjer bl.a. gjennom positive relasjoner med jevnaldrende.
  3. Konflikthåndtering læres i trygge omgivelser med veiledning fra voksne.
  4. Mangfold og inkludering styrkes gjennom vennskap med barn fra ulike bakgrunner.
  5. De voksnes rolle er avgjørende for å støtte og fremme vennskap i barnehagen.

(Til blogg forside.)

Posted on

Nedsatt oppholdsbetaling i barnehage og andre prisreduksjoner

redusert oppholdsbetaling barnehage

Nedsatt oppholdsbetaling i barnehage og andre prisreduksjoner

I Norge har vi makspris på barnehageplass. Det vil si at alle barnehager koster tilnærmet det samme å gå i. Variasjonen i pris avhenger ofte av mattilbudet, og hvor mye det koster. Fra august 2022 koster en plass i barnehage 3050 kroner (kommunene kan sette lavere pris om de ønsker det). I tillegg kommer kostpenger som dekker mat og drikke. Her kan prisene variere ut fra tilbudet barna får. Noen barnehager dekker ett måltid, mens andre dekker alle måltider. Noen har varmmat hver dag, og andre ikke.

Med utgangspunkt i at barnehageplassen koster 3050 kroner så finnes det også tilleggsordninger som bidrar til å senke prisen på barnehageplassen. Disse gjelder både kommunale og private barnehager.

Flere barn i barnehagen? – Redusert oppholdsbetaling i barnehage

Dersom du har flere enn et barn i barnehage, så får man automatisk en søskenmoderasjon på 30 % for barn nummer to. Videre får du en søskenmoderasjon på 50 % for barn nummer tre og oppover i barnehage. Barna trenger ikke å gå i samme barnehage for at du skal motta moderasjonen. Men har du barn i forskjellige kommuner, kan det være lurt å sjekke at de har informasjonen de trenger for å gi deg søskenmoderasjon. Dette skal man ikke trenge å søke om.

Lav inntekt?

Ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for plass i barnehage. Det betyr at dersom maksprisen er høyere enn 6 % av familiens inntekt, så har du rett på redusert betaling. Dette er en nasjonal ordning og gjelder i hele landet. Står familien uten inntekt skal barnet ditt likevel kunne gå i barnehage. Inntektsgrensen fra august 2022 er 598 825 kroner. Det er familiens (registrert på samme adresse) samlede inntekt før skatt som legges til grunn. Dette må søkes om gjennom kommunen. Søknadsfrister finnes på kommunenes nettsider.

Gratis kjernetid

For 2-, 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt er det i tillegg 20 timers gratis kjernetid hver uke.

Les gjerne mer på regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/innsikt/finansiering-av-barnehager/id2344788/

(Til blogg forside.)

Posted on

Hvordan kan man forebygge mobbing allerede fra barnehagealder?

forebygge mobbing i barnehagen

Hvordan kan man forebygge mobbing allerede fra barnehagealder?

Forfatter: Elise Johannesen

 

En frykt man kan kjenne på som foreldre er frykten for at ens eget barn skal bli mobbet. Eller at barna ikke skal få seg venner. Det å se sitt eget barn bli avvist av andre barn kan gjøre vondt, selv om det ikke alltid menes noe vondt fra det andre barnet.

Barnehagens ansvar for å forebygge mobbing

Mobbing begynner allerede i barnehagealder og jeg har etter mange år i barnehage sett noen ting som kan virke både forebyggende og skape positive forandringer i en barnegruppe.

Utestenging fra lek – hva kan barnehagen gjøre? – Forebygge mobbing i barnehagen

Mobbing i barnehage handler veldig ofte om utestengelse fra lek. Når barn ikke får innpass i en gruppe, er det svært vondt og vanskelig for det barnet som ikke får være med. Derfor er det viktig å jobbe med gruppa som helhet og skape samhold og tilhørighet. Skape et «oss» og et «vi» og at alle kan være venner og leke sammen. For å få til dette er det viktig med tilstedeværende voksne som legger tilrette for god lek.

Unngå fokus på «bestevenner»

forebygge mobbing i barnehagenEn annen ting som jeg har sett er veldig effektivt er å unngå fokus på «bestevenner», da det kan være veldig mye konflikter og sårhet rundt dette ordet. Barn på 3-5 år kan gjerne skifte venn og «bestevenn» fra en dag til en annen, samtidig som det kan føles veldig sårt for det/de barna som ikke føler de har en egen bestevenn. Det «trues» med «da er ikke du bestevennen min» og unger gråter og er lei seg. Min opplevelse er at barna er mer tilfredse når de har flere å spille på og ikke bare én bestevenn de kan leke med.

Barnehagen har et stort ansvar når det kommer til forebygging av mobbing, men vi som er foreldre kan også bidra i dette arbeidet.

Hvordan kan vi foreldre forebygge mobbing i barnehagen?  – Tips til hva du kan gjøre i hverdagen:

  • Hils på de andre barna du treffer på avdelingen til barnet ditt, gjerne med navn.
  • Vær engasjert, også i de andre barna.
  • Tenk deg godt om når dere inviterer barn med hjem. Må det være den samme som blir med hver gang? Er det noen av barna som kanskje ikke blir invitert med hjem så ofte?
  • Pass på å ikke ekskluder noen når det blir invitert til f.eks bursdag. Kan man ikke invitere alle, hold invitasjonen utenfor barnehagen.
  • Snakk med barnet ditt om hvordan man er en god venn og hvor viktig det er å inkludere andre barn i leken.
  • Grip inn når ditt eget barn viser uønsket adferd mot andre barn.
  • Pass på hvordan du snakker om andre barn i barnehagen foran barnet ditt. Er det noen barn du opplever som vanskelige eller som ikke er greie med barnet ditt, snakk med barnehagen. Ofte skjer det mye jobbing i kulissene som dere andre foreldre ikke får vite om.
  • HUSK! Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.

(Til blogg forside.)

Posted on

Lesestunden – en ressurs og verktøykasse for språkstimulering

lesestunden

Lesestunden – en ressurs og verktøykasse for språkstimulering

Forfatter: Hanna Hveem

Lesestunden

Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling.

Barnet ditt, uansett alder, bruker språket sitt for å kommunisere med deg og omverdenen. Nonverbalt språk kan bestå av lyder, å peke, smile, gråt og barnets handlinger for å få omsorgspersonen til å fokusere på det samme som barnet. Dersom barnet sitter i vogna, ser en hund og fatter interesse for den, vil barnet trolig peke, lage noe lyd og deretter se på deg. Barnet ser på deg av ulike årsaker. Kanskje det er av nysgjerrighet for hva dette egentlig er. Barnet ønsker at du skal benevne det barnet ser og interessen og engasjementet. Kanskje barnet søker trygghet i ditt blikk og din stemme, eller kanskje det bare trenger at du lytter når barnet «forteller» hva det ser. Uansett, barnet ditt søker deg gjennom sine handlinger – sitt språk.

Grunnlag for språkutvikling

Barnet søker deg for å utvide sin erfaringsbank og skape mening i situasjonen og verdenen utenfor hjemmet. Det kan være når det kommer en ny type skapning inn i barnets liv, som for eksempel en hund. Barnet vil etter hvert lære og skape mening i hva en hund er. Den har fire ben, sier noen ganger «voff», kan ha ulike farger og logrer med halen når den er glad. All denne kunnskapen om hunden, og andre barnet møter på sin vei, kommer av omsorgspersonenes respons på barnets signal om at dette var interessant. Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling. Med språkutvikling menes både språkforståelsen og barnets evne og mulighet til å uttrykke seg, enten verbalt eller nonverbalt.

Hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling gjennom lesestunden?

lesestunden
Lesestunden – Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt

, hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling og utvide barnets forståelse av den omverdenen vi deler? Det er ikke bare i barnehagen det kan arbeides systematisk med språk. Magiske «hopp» i språkutviklingen kan komme fra stuegulvet, sofakroken eller sengekanten. Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt. Lesestunden kan da bli enda mer spennende og lystbetont, både for liten og stor!

Melby-Lervåg (2016) beskriver dialogisk lesning som en aktivitet der man med utgangspunkt i en billedbok legger til rette for språklig interaksjon og dialog mellom barn og voksen. Hovedfokus er ikke lesingen i seg selv, men samtalen mellom de involverte. «Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst». De gir den voksne mulighet til å trekke barnet inn som en aktiv deltaker i interaksjonen.

Øv på å lese barnas signaler

Som voksen kan en øve seg på å lese barnas signaler (språklige uttrykk) i møte med ulike bøker. Dersom det kun er en bok som er interessant i en periode er det helt greit. Da tar man utgangspunkt i denne boken, og de språklige utviklingsmulighetene som finnes i denne boken. Barn har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. I en bok om dyr er det større sannsynlighet for at barnet som har sett en hund på vei hjem fra barnehagen nettopp fatter interesse for hunden i boka. Her kan omsorgspersonen ta utgangspunkt i denne erfaringen, minne barnet på dette og på denne måten hjelpe barnet å gjenkalle opplevelsen. I boka kan dere sammen oppdage nye aspekter omkring begrepet «hund».

Gi barnet tid til å undre seg, og tilfør opplevelsen noe med din stemme. Din stemme er enormt verdifull for barnet, og hjelper til med å skape trygghet og mening. Like verdifull er din evne til å lytte til barnets stemme. Den stemmen sitter i barnets kropp og du må være aktivt lyttende for å fange opp barnets signaler og «forslag» i interaksjonen mellom dere. 

Forsøk å ta barnets perspektiv

Dersom barnet blir ekstra undrende over et bilde i en bok, kan du forsøke deg på å ta barnets perspektiv. «Hmm, hva er det som skjer på dette bildet? Kanskje lille larven har vondt?» Her kan du peke på din egen mage og si «au au». Barnet vil da trolig se på deg. Noen vil koble meningen direkte til boka, andre vil lure på hva som skjer med mamma/pappa. Da kan du trygge barnet ved å smile, peke på boka igjen og si «lille larven har vondt i magen, kanskje han sier au au?». Dette er et av mange eksempler, hvor opplevelser skapes mellom deg og ditt barn.

Du kjenner ditt barn best, og måten å samhandle på kommer gjerne intuitivt. Men husk å lytte til barnets signaler og språk. Husk å tenke på interaksjonen og dialogen som en viktig form i lesestunden deres. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen.

Lesestunden – Alt handler ikke om utvikling

Skal alle aktiviteter mellom foreldre og barn behandles som en pedagogisk aktivitet med klare utviklingsmål? Absolutt ikke. Hjemmet er ikke en pedagogisk institusjon, og lesestunden er først og fremst en fin måte å være sammen på. Likevel kan det være interessant å vite noe om den pedagogiske betydningen av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.

Dialogen skaper magi!

Lesestunden – Barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund

Mange barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund, og positive erfaringer når det gjelder enkeltbarn- og barnegruppas språkutvikling. 

Dette kan være nyttig kunnskap for foreldre også. Gjennom lesestunden kan omsorgspersoner bli bedre kjent med sitt barns språk og uttrykksformer. Samtidig som man stimulerer barnets språk- og begrepsutvikling, ved å ha tid og rom til å stanse opp og hjelpe barnet å skape mening i det barnet ser i boka.

Interaksjon består av signaler og respons, turtaking og anerkjennelse. Læringsmulighetene er enorme i bøkenes magiske verden, og utviklingen skjer gjennom dialogen. Tenk at en helt vanlig liten lesestund, en vanlig ettermiddag på stuegulvet, kan romme alt dette!

(Til blogg forside.)

Posted on

Søke barnehageplass

søke barnehageplass,

Søke barnehageplass

søke barnehageplass

Å søke barnehageplass er noe de aller fleste foreldre og foresatte skal gjennom. For noen kan denne prosessen av og til være litt utfordrende. Visse datoer er viktige å huske på, og søkerlisten skal fylles med aktuelle barnehager. I dette innlegget går vi gjennom noen viktige datoer, og noen viktige punkter det kan være lurt å tenke på før man søker barnehageplass.

Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2026 med ønsket oppstartsdato senest 30. september. For barn i Oslo med rett på plass i oktober og november 2025 er søknadsfristen 15. august 2025. Ønsket oppstartsdato må da være senest 30. november.

Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?

søke barnehageplass

Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:

Oslo

• 1. mars er søknadsfrist for barn med rett på plass fra august og september, samt de som allerede har plass og søker bytte.
• 15. august er søknadsfrist for barn med rett på plass i oktober og november.

Bergen

• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage. For overflytting bør man søke innen 1.1.

Trondheim

• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.

Stavanger

• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Har også et «augustopptak» med frist 15.8.

Drammen

• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Søk plass gjennom foreldreportalen Vigilo. Oppstartsdarto må være senest 30.11.

Tromsø

• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.

 

Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.

Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner. For å søke barnehageplass måtte man legge inn søknad innen fristen 1. mars. Barn født fra januar til september hadde rett på plass i barnehage i løpet av august og september måned.

Nå som retten til barnehageplass har blitt utvidet til også å gjelde barn født i oktober og november har disse fått en annen søknadsfrist. Når disse barna skal søke barnehageplass er søknadsfristen satt til 15. august, og garantien for oppstart i barnehage gjelder i løpet av måneden barnet er født. Altså når barnet er om lag ett år gammelt. Når du søker plass for barnet ditt som er født i oktober og november må du søke oppstart senest i den respektive måneden barnet ditt er født i. Det vil si at om du har et barn født i oktober, må du søke oppstart i barnehage i løpet av oktober eller tidligere, og legge inn søknaden innen 15. august. Om du søker oppstart senere enn måneden barnet ditt er født i mister du retten til barnehageplass. Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.

For å søke barnehageplass med garanti må du:

• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.

Å velge barnehager til søkerlisten

Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo fem. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.

Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.

Å besøke en barnehage

valg av barnehage
Valg av barnehage

Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.

At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.

Husk dette når du søker barnehageplass:

• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Baby.)

(Til bloggkategori: Småbarn.)

(Til blogg forside.)

Posted on

Barnehagestart: Tips til oppstart, utstyr og trygg overgang

barnehage, tilvenning, barnehagestart

Barnehagestart: Tips til oppstart, utstyr og trygg overgang

Barnehagestart markerer et viktig vendepunkt i både barnas og foreldrenes liv. For mange barn er dette første møte med en hverdag borte fra foreldre, og det er mye nytt å forholde seg til – nye mennesker, nye rutiner og mange sanseinntrykk. For foreldre handler barnehagestarten ofte om tillit og å gi slipp, samtidig som de skal være støttespillere for barnet sitt gjennom en stor overgang.

Barnehagene jobber systematisk for å gjøre barnehagestarten så trygg og god som mulig, og tilvenningsperioden står sentralt i dette arbeidet. Alle barn er ulike, og barnehagene er opptatt av å møte hvert barn med respekt og forståelse for deres behov og tempo.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)

En trygg oppstart handler om forberedelser og støtte

Barnehagestart. God tilvenning til barnehagestart. Foreldrerådgiveren.no. Blogg for foreldre.

Det finnes ingen fasit på hvordan barnehagestart foregår, men det finnes mange gode prinsipper. Noen barnehager tilbyr en tredagers-modell der foreldre er med store deler av dagen, mens andre har en gradvis tilvenning over én til to uker. Felles for alle er ønsket om å skape trygghet, forutsigbarhet og relasjon mellom barnet og de ansatte.

Mye handler om å observere barnets signaler og følge deres behov. Etablering av faste rutiner, små grupper og tett voksenkontakt i starten er vanlige grep for å gjøre barnehagestarten lettere.

Her er noen viktige tips for en trygg oppstart:

  • Vær forberedt hjemme: Snakk positivt om barnehagen i dagene før oppstart. Les gjerne bøker om barnehagestart sammen med barnet, og snakk om hva det kan forvente.

  • Etabler gode rutiner: En fast morgentidsplan kan gi barnet trygghet. Sørg for god tid om morgenen slik at starten på dagen blir rolig.

  • Delta aktivt: Om barnehagen tilbyr mulighet for foreldremedvirkning i starten, som å være med på besøk eller være med barnet litt de første dagene, kan det hjelpe barnet å kjenne seg tryggere.

  • Observer og tilpass: Følg med på barnets reaksjoner og behov. Alle barn er unike og trenger ulik tid og støtte for å bli trygg i barnehagen.

  • Skap gode relasjoner: Relasjonen mellom barnet og de voksne i barnehagen er avgjørende. Sørg for at personalet får tid til å bli kjent med barnet og vise omsorg.

Utstyrsliste – Hva trenger barnet til barnehagestart?

Godt og riktig utstyr kan gjøre overgangen enklere for barnet, og hverdagen smidigere for personalet. Her er en punktvis liste over hva som vanligvis trengs:

  • Regntøy og støvler – vanntett og slitesterkt
  • Dress til årstiden – vinterdress eller parkdress
  • Lue, votter og hals – gjerne flere sett
  • Innesko  – viktig for komfort og sikkerhet
  • Ekstra skift – minst to komplette sett med klær
  • Bleier (om barnet bruker det) – i samarbeid med barnehagen
  • Navnelapper – alt må merkes!
  • Kosebamse eller smokk – noe kjent og trygt hjemmefra
  • Solkrem og solhatt om sommeren
  • Drikkeflaske og matboks (hvis det ikke serveres mat)

Det er lurt å ha alt på plass før første dag, slik at barnet får en god start uten stress og mangler.

Barnehagestart som en prosess

Barnehagestart handler ikke bare om første dag – det er en prosess som varer over tid. Det tar ofte flere uker før barnet føler seg helt trygg, og det er normalt med både tårer og glede i denne perioden. Foreldre spiller en viktig rolle gjennom å være trygge selv, vise forståelse og skape gode rutiner hjemme.

Personalet i barnehagen er der for å støtte både barn og foreldre. De vet at barnehagestart er en overgang som kan kreve ekstra oppfølging og tilpasning. Åpen dialog, gjensidig tillit og samarbeid legger et godt grunnlag for et trygt og positivt barnehageliv.

(Til bloggkategori: Barnehage.)

(Til bloggkategori: Småbarn 1-5 år.)

(Til blogg forside.)