Julegaver trenger ikke være dyre, og de trenger ikke være mange. Tanken bak julegaven er det viktigste. Ikke pris eller mengde. Når man gir en julegave til små barn tenker de ikke på hvor dyr gaven var. De er tilstede i øyeblikket. De suger til seg inntrykkene med alle sansene. Selv gavepapiret eller esken kan bli en aktiv del av en frydefull gaveopplevelse. Noen ganger leker barnet til og med heller med innpakningen fremfor selve gaven. Senere kan de bli kjent med leken de har fått. Gjerne sammen med andre i familien.
Julegave til baby og små barn – Hvilken gave kan man gi til et lite barn?
Små barn opplever mange aspekter rundt julegaven. Stemningen i hjemmet kan skape forventning om at det er en helt spesiell tid. Det lukter annerledes enn vanlig, noen pynter seg, og hjemmet er dekorert med julepynt. Selv om den viktigste gaven barnet kan få er familiens omsorg og kjærlighet, er ofte julegaven på julaften toppen av kransekaka. Å vite nøyaktig hva et lite barn blir mest fornøyd med kan være vanskelig. Om man kjenner barnet, og har litt kunnskap om leker kan det gjøres en kvalifisert gjetning. Det kan bidra til en interessant og morsom lekeopplevelse som varer lenge.
De små barna bruker alle sansene når de utforsker verden. Til disse vil det derfor være lurt med leker som ikke består av små deler som kan sette seg i halsen. Å smake litt på leken hører nemlig med. Til å kjenne og føle på vil forskjellige teksturer være bra. Er det tøy, plast, tre, mønstre, mykt, glatt eller ruglete? Alt dette er egenskaper som kan være spennende for et lite barn. Leker som puttebokser, stableklosser og puslespill kan være veldig givende. Med store gode biter utfordres barnet til å finne riktig plass, balansere og konstruere. De kan også leke med de ulike delene uten å følge de gitte reglene. De får øvd finmotorikk og logisk tenkning. Fantasien kan settes i sving med spennende motiver av for eksempel dyr eller biler. De kan ha det gøy!
Hva kjennetegner en bra julegave til baby og små barn? Hva kjennetegner en kvalitetsleke?
En god leke for små barn er rett og slett en leke som tilbyr varierte sanseopplevelser. Vi vil påstå at sjansen for suksess med julegaven øker dersom leken kan tilby barnet disse kvalitetene. Når julaften er over blir julepapiret pakket bort, og leken er igjen. Da vil lekens egenskaper sammen med barnets preferanser avgjøre hvorvidt den havner nederst i lekekassen, eller blir en kjær del av barnets hverdag. De gode lekene blir ofte nettopp det. Lekene vi tilbyr i vår nettbutikk har vi valgt ut på bakgrunn av det vi mener er god kvalitet som tilbyr barnet varierte sanseopplevelser. Vi tror derfor sjansen er stor for suksess om en av disse finner veien under juletreet.
Utvikling av barns tankesett – Mye tyder på at mennesket har den største evnen til å lære i to års alderen. Etter dette minsker evnen. Selvsagt kan man fortsatt lære uendelig mye, men ikke i et like rivende tempo. Det er i de tidlige år tankesettet vårt utvikler seg, og til en viss grad fester seg. Vi mennesker utvikler forskjellige tankesett basert på hvilke erfaringer, inntrykk og opplevelser vi har hatt. Som foreldre kan vi være aktive deltagere i hvordan våre barns tankesett utvikler seg.
Psykologiprofessor Carol S. Dweck beskriver «låste» og «utviklende» tankesett i sin forskning. Bare for å avklare, så er det ikke nødvendigvis noe enten eller. Det blir derfor litt unyansert å snakke om at barn eller voksne har et bestemt tankesett. Men kanskje kan noen ha tankesett som går mer i en retning enn den andre. Ulike situasjoner kan påvirke hvordan vi tenker, og hvilke avgjørelser vi tar. Uansett er det liten tvil om at påvirkning fra omgivelsene har betydning for hvordan vi utvikler tankesettet.
Vi kan tenke oss at barn som utvikler noe i retning av et «låst» tankesett kan ha det noe vanskeligere med å lære nye ting. Kanskje tar ikke barna til seg nye strategier for læring like lett, og kanskje er ikke interessen for nye ting like stor. Barnet er opptatt av å beholde vaner og har kanskje funnet sin måte å løse problemer som måtte oppstå. Utfordringen dukker opp når den vante strategien ikke lar seg overføre til det nye problemet. Hvordan skal barnet løse dette? Et låst tankesett gjør barnet i mindre stand til å se positivt på utfordringer. Barnet møter ikke utfordringene med iver, og viker kanskje heller unna.
Med et åpent tankesett vil barnet i større grad være klar for å møte de utfordringer som oppstår. Det vil kunne prøve seg frem med nye strategier, og det vil aktivt søke løsninger. Barnet kan være mer åpent for innspill, og reflekterer rundt ny informasjon. I det hele tatt vil et barn med åpnet tankesett være bedre rustet for å tilegne seg ny kunnskap og aktivt bruke denne.
Barn er ikke enten eller. Barn blir i og med omgivelsene. Derfor har for eksempel hjemmemiljøet sterk påvirkning på barnets utvikling og tilblivelse. Som forelder kan du bidra til at barnet ditt får en trygg, spennende og interessant hverdag hvor barnet trives med å lære og utvikle seg.
Å legge til rette for et åpent tankesett
Det er ikke spesielt komplisert å legge omgivelsene hjemme til rette for utvikling av et åpent tankesett hos barna. Du kan:
• Stille åpne spørsmål
I stedet for å spørre «Hadde du det bra i barnehagen i dag»? Spør heller: «Hva har du gjort i barnehagen i dag»? Ved å stille åpne spørsmål utfordrer du barnet til å bruke språket. Unngå ja og nei spørsmål.
• Sett ord på prosesser
Fortell og snakk om hva dere gjør. Bruk begreper og ta deg tid til å forklare når spørsmålene kommer. Kommer ingen spørsmål kan du kanskje forklare litt likevel.
• Vis interesse
Vis for all del interesse i det barnet ditt interesserer seg for og holder på med. Kanskje kan du spørre om å få være med på det barnet ditt gjør. Spør og vær nysgjerrig!
• Oppmuntre til nysgjerrighet
Når du ser at barnet ditt blir interessert og nysgjerrig, så spinn videre på dette. Ta deg tid til å undre deg med barnet, og hjelp barnet å ta interessen videre. Sett ord på tankene.
• Ros med mening
Prøv å si noe annet enn at barnet er flink og at tegningen er fin. Kan du heller si noe om hvorfor du synes tegningen er fin? Er det på grunn av en fin strek, valg av farger eller heftig utfoldelse? Når du egentlig vil si at barnet er flink, så fortell det hvorfor du synes det er dyktig.
Enkle grep i hverdagen
Dette er enkle grep alle kan få til, og som kan bidra til at barnet utvikler et åpent tankesett. Prøv å gjør hverdagen interessant og morsom. Hvis du har det gøy med barnet ditt, har sannsynligvis barnet ditt det gøy med deg også. Samtidig utvikler det seg i sitt eget tempo.
Å søke barnehageplass er noe de aller fleste foreldre og foresatte skal gjennom. For noen kan denne prosessen av og til være litt utfordrende. Visse datoer er viktige å huske på, og søkerlisten skal fylles med aktuelle barnehager. I dette innlegget går vi gjennom noen viktige datoer, og noen viktige punkter det kan være lurt å tenke på før man søker barnehageplass.
Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2026 med ønsket oppstartsdato senest 30. september. For barn i Oslo med rett på plass i oktober og november 2025 er søknadsfristen 15. august 2025. Ønsket oppstartsdato må da være senest 30. november.
Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?
Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:
• 1. mars er søknadsfrist for barn med rett på plass fra august og september, samt de som allerede har plass og søker bytte.
• 15. august er søknadsfrist for barn med rett på plass i oktober og november.
• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage. For overflytting bør man søke innen 1.1.
• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.
Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner. For å søke barnehageplass måtte man legge inn søknad innen fristen 1. mars. Barn født fra januar til september hadde rett på plass i barnehage i løpet av august og september måned.
Nå som retten til barnehageplass har blitt utvidet til også å gjelde barn født i oktober og november har disse fått en annen søknadsfrist. Når disse barna skal søke barnehageplass er søknadsfristen satt til 15. august, og garantien for oppstart i barnehage gjelder i løpet av måneden barnet er født. Altså når barnet er om lag ett år gammelt. Når du søker plass for barnet ditt som er født i oktober og november må du søke oppstart senest i den respektive måneden barnet ditt er født i. Det vil si at om du har et barn født i oktober, må du søke oppstart i barnehage i løpet av oktober eller tidligere, og legge inn søknaden innen 15. august. Om du søker oppstart senere enn måneden barnet ditt er født i mister du retten til barnehageplass. Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.
For å søke barnehageplass med garanti må du:
• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.
Å velge barnehager til søkerlisten
Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo fem. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.
Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.
Å besøke en barnehage
Valg av barnehage
Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.
At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.
Husk dette når du søker barnehageplass:
• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?
Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?
Hva er egentlig trassalder?
Trassalder – veien til selvstendighet.
For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trassalder er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.
Konflikthåndtering og mestring
Trassalder – Konflikthåndtering og mestring.
Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.
Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.
Barnehagestart kan være både spennende og skummelt. Kanskje spesielt om man ikke har erfaring med barnehage fra tidligere. Hvis man ikke har hatt barn i barnehage tidligere eller selv jobbet i barnehage, er det naturligvis ikke så lett å vite hvordan dagene fortoner seg, eller hvordan personalet jobber. Å levere barnet sitt i barnehage når man er usikker kan være utfordrende. Media spisser pennen når de lager overskrifter. Derfor kan man også få inntrykk av både det ene og det andre i forbindelse med barnehagestart for ett-åringen. I en artikkel står det om hvor smart barnet blir av å gå i barnehage, mens i en annen står det at barnet blir stresset. Dette uroer mange foreldre, og forventningene til barnehagestarten kan derfor kjennes blandede.
Barnehagestart og tilvenning
I forbindelse med barnehagestart går alle barn gjennom en såkalt tilvenning. Denne har til hensikt å gradvis venne barnet til å gå i barnehage på en god måte. Hvordan barnehager organiserer tilvenningen varierer. Barnehagene i Oslo kommune har en «oslostandard» for tilvenning. Men, selv om en standard finnes vil nok tilvenningen utarte seg noe forskjellig fra barnehage til barnehage. Private barnehager har ofte utviklet egne rutiner for tilvenning, men de fleste barnehager har mange av de samme rutinene uavhengig av eieform. I Norge har lenge «tredagerstilvenningen» dominert barnehagene. Over 50 % av 2500 spurte barnehager benyttet «tredagerstilvenning» i 2017. De siste årene har det imidlertid begynt å vokse frem nye måter å gjøre tilvenning på hvor både en og to uker er satt av.
God tilvenning
Barnehagestart – Hvordan får man en god tilvenning til barnehage?
For at de minste barna skal få en god barnehagestart må de oppleve å bli ivaretatt. De må få omsorg, og de må oppleve barnehagen som et spennende sted. En slags utvidelse av hjemmet hvor nye muligheter finnes. For foreldrene kan barnehagestarten av og til være like vanskelig (eller enkel) som for barna. Foreldre bør derfor også møtes med omsorg. Og de må ivaretas. Barnehagene bør derfor gi foreldre og barn god informasjon før de begynner, og underveis i prosessen. Barnehagestart skal være et samarbeid. Om du ikke er fornøyd med, eller ikke kjenner deg trygg på hvordan ditt barns barnehage organiserer tilvenningen så burde dette tas opp med den som er ansvarlig. Barnehage og foreldre ønsker stort sett de samme tingene fra en tilvenning. Da kan man i felleskap komme frem til et opplegg som fungerer for begge parter.
Nyhetsbrev
Ønsker du å motta nyhetsbrev om barn og oppvekst, og motta gode tilbud og rabatter fra lekebutikken vår?
Meld deg veldig gjerne på vårt nyhetsbrev!
Å pusle er å se helhet. Helt siden John Spilsbury kommersialiserte puslespillet på 1760-tallet har de aller fleste av oss på et tidspunkt puslet. Å pusle er en svært populær aktivitet for barn. Videre skal vi skrive litt om hvorfor både barn og foreldre elsker puslespill.
Puslespill kommer i ulike vanskelighetsgrader. Dette gjør puslespill anvendelige. De enkleste puslespillene er gjerne tredimensjonale og har former som for eksempel dyr eller kjøretøy. Her kan de minste barna prøve seg frem. Kjenne og smake på. Ta opp og putte tilbake. I begynnelsen havner nok de fleste brikkene i munnen og på gulvet, men etter hvert vil barnet gradvis se at det er en sammenheng mellom brikker og brett.
Barnet blir kjent med puslespillet og har utviklet en forståelse for at noe passer her, og noe passer der. Når barnet klarer å sette brikkene på riktig plass vil det kunne oppleve en mestringsfølelse. Å klare noe på egenhånd kan resultere i klapping og høylytt fryd.
Etter hvert som barnet mestrer de enkle puslespillene hvor brikkene puttes på plass hver for seg kan man øke vanskelighetsgraden. Det er nå puslespillene hvor flere brikker som passer sammen introduseres. Dette er noe vanskeligere, men det gir barnet stor glede å se det motivet som utspiller seg når brikkene etter prøving og feiling faller på plass. Finmotorikken øves når barnet forsiktig prøver om bitene passer sammen. Det får trening i overblikk, og å se helhetlig på en oppgave. Puslespillene kommer vanligvis med fasiten lett tilgjengelig slik at barnet kan se hvordan det ferdige motivet skal se ut.
Puslespill stimulerer fantasien. Spennende motiver som dinosaurer eller bondegårder lar barna leve seg inn i prosessen. De kan med ett «være» brikken de pusler. De snakker og synger det de gjør og ser. Foran dem utvikler en historie seg når motivet tar form. Kanskje er motivet fra et eventyr barnet kjenner? Kanskje spiller barnet eventyret ut med brikkene som konkreter, eller gjennom hukommelsen som lar mentale bilder ta form. Når barn eller voksne pusler sammen blir aktiviteten både sosial og lærerik. Da kan det samarbeides om løsningen. Å kommunisere underveis om hvor brikkene passer, og hvilke former de har kan også være utviklende. Da lærer for det første barnet en del begreper. For det andre kan det gradvis utvikle strategier som kan overføres til andre puslespill. For eksempel lærer barna seg tidlig at det er lurt å begynne med hjørnene. Strategiene barnet lærer ved å pusle kan brukes i andre situasjoner hvor utfordringer oppstår.
Puslespill er populært!
Å pusle er populært av mange grunner. Her er noen av grunnene vi synes er verdt å nevne.
• Det er gøy
• Det er sosialt
• Det er utfordrende
• Skaper mestring
• Lærer strategier
• Utvikler finmotorikk
• Ser «helhet»
Det er forståelig at puslespillet holder på populariteten. Det er så mye lek og læring i et enkelt puslespill. Selv om puslespillet kan virke enkelt vil som regel barnet pusle det mange ganger. Til slutt memorer barnet hvor brikkene hører hjemme, men likevel tas det frem igjen og igjen. I en hverdag som ofte går fort og hektisk for seg synes vi en rolig stund med puslespill får litt ekstra verdi. Det er godt for aktive barn og voksne å sette seg ned med et puslespill. Det er viktig å finne litt ro også. Det gjør man enkelt med et godt puslespill.
Permisjonstiden er tiden for å knytte bånd med den nyankomne babyen. Å skape en god relasjon er viktig. Babyen begynner allerede fra første stund å etterligne foreldrenes mimikk. Blikkontakt med foreldrene gir barnet stor glede, og gir godt grunnlag for tilknytning. Selv om det for babyen kan være spennende nok bare å være hjemme, vil den også kunne ha glede av nye inntrykk og opplevelser.
For foreldre kan dagene ofte bli litt like. Man har fokus på å skape gode rutiner, få i babyen mat, og sørge for nok søvn. Etter hvert blir det godt å komme seg litt ut. Å finne gode aktiviteter å gjøre med babyer gjør hverdagen mer spennende både for store og små. Hvor mange aktiviteter som er tilrettelagt for foreldre med baby varierer veldig fra sted til sted. Noen steder må du bruke fantasien og finne på mye selv, mens andre steder finnes det mange tilbud.
Aktiviteter med baby i Oslo
Bor du i Oslo eller en annen litt større by er du heldig i den forstand at det allerede finnes en del aktiviteter som er tilrettelagt for deg med baby. Godt etablerte tilbud som for eksempel babysang finnes det mange av. Babysang er en aktivitet barnet ditt vil kunne ha mye glede av. Du trenger ikke synge så mye selv heller om du ikke vil. Det finnes også babykino. Da er det dempet belysning og lyd, og tilrettelagt for å amme. Ingen bryr seg heller om man går inn og ut av kinosalen under filmen. Filmene som vises er de samme som står på programmet ellers.
Et annet veldig spennende tilbud er babysvømming. Babysvømming er en vannaktivitet for barn i alderen 0-2 år. Her skal barna lære å bli trygge både over og under vann, noe som kan komme godt med senere. På Oslomamma/pappa.net kan du lese om andre spennende aktiviteter som babyyoga, babydans, åpen barnehage og mye mer. Mange finner på aktiviteter selv også. Langs turveier er det mange foreldre ute og triller. Å gå tur er en fin aktivitet for både baby og forelder. Det er godt med frisk luft. Babyen kan ha øyekontakt med mamma eller pappa, og den kan sove når den trenger det.
Aktiviteter med barselgruppen
De fleste steder settes det opp barselgrupper i forbindelse med den lokale helsestasjonen. Her er det ofte innledende gruppemøte, men deretter blir det litt opp til gruppene selv hva man ønsker å gjøre videre. Mange barselgrupper går felles turer, møtes på cafe, eller hjemme hos hverandre. For noen blir barselgruppen et bra sosialt tilskudd, med relasjoner som kan vare lenge etter permisjonen.
Alle som har, eller har hatt en baby med kolikk vet altfor godt hva det innebærer. Søvnløse netter, endeløs byssing, «hvit støy» og bekymring for den lille. Det er vondt å høre at babyen gråter og gråter, og man spør seg selv hva som egentlig hjelper mot kolikk? Man vil så gjerne hjelpe til, men ofte føler man seg maktesløs. Kolikk kan oppstå allerede fra barnets første uke. Den gjeldende definisjonen på kolikk er spedbarnsgråt hos ellers friske barn med normal vektøkning (dette avklares gjennom helsestasjon og lege), som varer i minst tre timer per dag, i minimum tre dager per uke, i en periode på minst tre uker. Mange vil kunne erfare mer langvarig kolikk enn dette, og det er dermed ikke den enkleste starten på livet. Hverken for barn eller foreldre.
Hva hjelper mot kolikk?
Kolikk kan ramme opptil 25 prosent av norske barn, men ingen vet helt nøyaktig hva kolikk er. Noen forskere kobler kolikk med mors kosthold, men dette er heller ikke godt dokumentert. Det trengs mer forskning på området. Det finnes forskjellige råd som kan hjelpe barnet og kan hjelpe mot kolikk, men det finnes ingen dokumentert kur. Tidligere har mange blitt anbefalt akupunktur. Nyere forskning viser at dette ikke har effekt, og faktisk kan være smertefullt for barna. Som følge av dette ber akupunkturforeningen selv sine medlemmer å avstå fra å behandle kolikk med akupunktur.
Norske forskere har gjort en kunnskapsoppsummering av forskning gjort på kolikk. Resultatene skal tolkes med forsiktighet, men det er noen som viste positiv effekt. Redusert stimulering av spedbarnet gir muligens mindre gråt. Dette kan bety at å skjerme babyen fra mange inntrykk kan ha virkning. Forskerne trekker også frem morsmelktillegg fri for myse til barn som ikke ammes som et mulig gråtreduserende tiltak. Til slutt beskrives sukkervann. Dette er en gammel klassiker som faktisk kan vise seg å ha noe effekt sammenlignet med placebo. I tillegg finnes det tips og råd som kan fungere for enkelte, men som ikke er forsket på, og derfor heller ikke offentlig anbefales.
Det går heldigvis over.
Kolikk går over.
Tilstanden kolikk er ikke skadelig i seg selv, men det kan være veldig dramatisk. «Alle» beskriver spedbarnsperioden som lykkelig, og at den må nytes. Da kan det være veldig tøft å ikke dele den opplevelsen. For mange barn går kolikken gradvis over rundt tre-måneders alderen. For andre varer det lenger. Det kan være smart å snakke med familie og venner. Kanskje kan noen hjelpe til med litt verdifull avlastning. Hvis det er to om barnet, så gi hverandre litt pauser. Fornyet energi er gull verdt. Når barnet gråter mye, trøster man så godt man kan. Selv om barnet gråter utrøstelig opplever det likevel foreldre fulle av kjærlighet og omsorg. Etter hvert glir det over, og man kan glede seg over alt det nye og spennende som skjer. Det føles helt fantastisk.
«Hvorfor vil ikke babyen sove?» og «hvordan får man babyen til å sove?» er spørsmål mange småbarnsforeldre stiller seg. For mange foreldre er mangelen på søvn noe av det aller vanskeligste i småbarnsperioden. Å sove lenge om morgenen og gjennom hele natta, er nå kanskje et fjernt minne. Små barn tar selvfølgelig ikke hensyn til foreldres søvn. Mangel på søvn er derfor noe mange plages med. Åpenbart er dette utfordrende i foreldrenes hverdag. Det kan gå utover jobben, og det kan gå ut over sosialt samvær. Når kvelden kommer vil man helst bare krype til sengs og sove så lenge som mulig. Det positive er at barnet får oppleve tilgjengelige foreldre som gir det omsorg når det trenger det. Også om natten.
Baby og søvn – Hvorfor vil ikke babyen sove og hvordan sover babyer?
«Hvordan få babyen til å sove? » er et spørsmål mange foreldre stiller seg.
Selv om mange babyer sover veldig mye, så sover de ikke tilpasset samfunnets normer. De har ikke døgnrytme. Det kommer etter hvert. De første ukene våkner mange babyer mest for å spise, eller for andre primære behov. Når disse er dekket så slumrer de i vei. Selvsagt gjelder ikke dette alle. Variablene for hvor mye babyer sover er store.
Fra den åttende uka i barnets liv kan mange oppleve en slags døgnrytme hos barnet, men fortsatt forskyves den etter klokka. Først fra uke seksten begynner døgnrytmen å bli synkronisert, og babyen sover mest om natten. Selv om de sover mest om natten er det fortsatt behov for å sove på dagen i en lang tid fremover. Dagsøvnen kan også variere stort fra barn til barn, og mange vil oppleve utfordringer med barn som ikke vil sove selv om de er trøtte. Naturlig vil de fleste slutte å dagsove i tre-fireårsalderen. En del barn tidligere, og kanskje spesielt de som går i barnehage, og må tilpasse seg livet på stor avdeling.
Positive opplevelser – Hva kan gi bedre søvn?
Baby og søvn. Å ha gode rutiner er viktig.
Mange opplever barn som sover urolig og våkner mye. Det kan være ulike grunner til dette. Selv om medisinske årsaker er utelukket, vil kanskje barnet fortsatt ikke sove natten igjennom. Det er stor uenighet blant forskere om hvordan barn sover best, men det er enighet i at det ikke er forsket nok på barn og søvn. Det er derfor også mange meninger om hva som er barnets beste sovemiljø. Barn er individer som har forskjellige behov, men vi har samlet noen enkle råd som kan bidra til positive opplevelser knyttet til søvn og legging.
Trygghet er nøkkelen
Sørg for å gi barnet trygghet ved leggetid. En rolig og stabil leggesituasjon med nærhet fra foreldrene kan bidra til at babyen føler seg trygg og lettere sovner.
Respekter babyens unike behov
Husk at alle barn er forskjellige. Noen sover mye, mens andre våkner ofte. Det er normalt at babyens søvn varierer, spesielt før døgnrytmen etablerer seg rundt firemånedersalderen.
Legg til rette for gode rutiner
Innfør en fast rutine for leggetid, som kan inkludere dempet belysning, en beroligende sang eller en lett massasje. Dette hjelper babyen å assosiere disse aktivitetene med søvn.
Vær tålmodig med døgnrytmen
Babyens døgnrytme utvikler seg gradvis. Fra cirka åtte ukers alder kan man begynne å se et mønster, men det kan ta flere måneder før babyen sover mer om natten enn på dagen.
Aksepter at det kan være krevende
Det er normalt at søvn mangler i småbarnsperioden. Prøv å hvile når du kan, og husk at denne fasen vil gå over. Babyens søvnmønster vil stabilisere seg med tiden.
Det er helt vanlig med barn som våkner ofte på natten. Som regel går det gradvis over av seg selv, selv om det frustrerende nok kan ta tid. Vi synes det viktigste er å trygge barnet. Etter hvert vil ikke barnet ha like stort behov for støtte. Da sover både barn og foreldre godt.
Kort oppsummering
Teksten tar opp de vanlige utfordringene småbarnsforeldre opplever når det gjelder babyens søvn. Mange babyer sover ujevnt, spesielt før døgnrytmen begynner å utvikle seg etter åtte uker og gradvis stabiliseres fra rundt fire måneder. Selv om mangel på søvn kan være krevende for foreldre, er det viktig å gi barnet trygghet og å akseptere at søvnbehovet varierer fra barn til barn. Blogginnlegget gir råd om hvordan man kan skape positive rutiner for søvn og trygghet for både foreldre og baby.