Forfatter: Lekogbarn

Posted on by

Nedsatt oppholdsbetaling i barnehage og andre prisreduksjoner

redusert oppholdsbetaling barnehage

Nedsatt oppholdsbetaling i barnehage og andre prisreduksjoner

I Norge er det innført makspris på barnehageplass for å sikre forutsigbar oppholdsbetaling i barnehage. Likevel finnes det ulike ordninger som kan gi redusert betaling, avhengig av familiens inntekt og situasjon.

I dette innlegget får du oversikt over hvordan oppholdsbetaling i barnehage fungerer, hvilke prisreduksjoner som finnes, og hva du kan ha rett på. Teksten er relevant for foreldre med barn i barnehage eller som vurderer barnehageplass.

Flere barn i barnehagen? – Redusert oppholdsbetaling i barnehage

Dersom du har flere enn et barn i barnehage, så får man automatisk en søskenmoderasjon på 30 % for barn nummer to. Videre får du en søskenmoderasjon på 50 % for barn nummer tre og oppover i barnehage. Barna trenger ikke å gå i samme barnehage for at du skal motta moderasjonen. Men har du barn i forskjellige kommuner, kan det være lurt å sjekke at de har informasjonen de trenger for å gi deg søskenmoderasjon. Dette skal man ikke trenge å søke om.

Lav inntekt?

Ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for plass i barnehage. Det betyr at dersom maksprisen er høyere enn 6 % av familiens inntekt, så har du rett på redusert betaling. Dette er en nasjonal ordning og gjelder i hele landet. Står familien uten inntekt skal barnet ditt likevel kunne gå i barnehage. Inntektsgrensen fra august 2022 er 598 825 kroner. Det er familiens (registrert på samme adresse) samlede inntekt før skatt som legges til grunn. Dette må søkes om gjennom kommunen. Søknadsfrister finnes på kommunenes nettsider.

Gratis kjernetid

For 2-, 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt er det i tillegg 20 timers gratis kjernetid hver uke.

Les gjerne mer på regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/innsikt/finansiering-av-barnehager/id2344788/

Se flere artikler:

 

Utforsk butikken:

Posted on by

Barns utvikling og prosess – hvorfor veien er viktigere enn resultatet

barns utvikling og prosess

Barns utvikling og prosess – hvorfor veien er viktigere enn resultatet

I arbeid med barns utvikling blir prosessen ofte vektlagt sterkere enn selve resultatet. Dette gjelder både i barnehage, skole og hjemme, særlig i lek, forming og kreative aktiviteter.

I dette innlegget ser vi nærmere på hvorfor læring i prosess er så viktig for barns utvikling, og hvordan erfaringer, sanseinntrykk og her-og-nå-opplevelser bidrar til kompetanse som barnet tar med seg videre. Teksten er relevant for foreldre og voksne som ønsker å forstå barns læring bedre.

Når det snakkes om barns utvikling i fagmiljøer vektlegges ofte prosessen, og det å legge til rette for barns læringsprosesser. Hva er det som gjør prosessen så viktig, og hvorfor er resultatet av mindre interesse?

Barns utvikling – Læring i prosess

Når det snakkes om barns utvikling i fagmiljøer vektlegges ofte prosessen

For mange voksne er resultatet det viktigste. Det gjenspeiler seg ofte spesielt i formingsaktiviteter med små barn. Små barn har av åpenbare årsaker ikke forutsetningene for å konstruere og lage ulike objekter som voksne kan gjenkjenne og relatere til den voksne verden. Derfor er det for mange fristende å hjelpe barnet til å lage noe vi alle kan se hva er eller forestiller. Det kan føre til at foresatte får med seg ulike «formingsprodukter» hjem fra barnehagen som barnet har vært med på å lage. Kanskje mer som instruert deltager enn som «skaper». Samtidig som dette foregår skjer det også en del andre aktiviteter, der sluttproduktet ikke er viktig i det hele tatt. Det er en pedagogisk grunntanke at barn utvikler seg i prosess.

Derfor er pedagoger så opptatte av prosessen. Det er barnets her og nå opplevelse i samspill med en tanke på fremtidig kompetanse som vektlegges. For selv om her og nå tanken er sterk, så er det ikke til å legge skjul på at ved å vektlegge læring i prosess, så er det også et fremtidsperspektiv tilstede. Det tenkes at det barnet lærer i prosessen, vil det kunne dra nytte av også på et senere tidspunkt.

Erfaringer tas med videre

Det barnet opplever i prosessen med for eksempel å male et bilde kan være: Farger på pensel blir til farger på arket. Farger kan blandes. Farger fester seg på fingrene. Maling er vått å ta på. Forskjellige måter å holde pensel på, og veldig mye mer. Alt dette blir til erfaringer barnet tar med seg videre til lignende situasjoner. Og gjøres det nok ganger, så kan barnet utvikle kompetanse og ferdigheter som senere kan utvikles videre.

Et annet eksempel der prosessen og her og nå situasjonen tydelig er det viktigste er i lek med vann. Barn leker gjerne med vann først og fremst fordi det er gøy. I barnehager har de ofte vannlek som aktivitet. Ikke bare fordi det er gøy, men også fordi det er lærerikt. Vannlek er fysikk. Hva flyter? Hva synker? Nøyaktig hva som foregår er de minste barna for små til å sette ord på, men de opplever det kroppslig gjennom å slippe oppi, og plukke opp. De ser og kjenner det som skjer. Danner seg erfaringer.

Barns utvikling – Barn er i ulike prosesser hele tiden, og slik lærer de gjennom inntrykk, uttrykk og erfaringer.

Så, prosessen fremheves i pedagogisk arbeid som svært viktig. Og det med gode grunner. Barn er i ulike prosesser hele tiden, og slik lærer de gjennom inntrykk, uttrykk og erfaringer. De opplever verden, og er med og i verden på en måte hvor de hele tiden knytter kroppslige opplevelser og sanseinntrykk sammen. Da trenger ikke sluttprodukt og resultat være så viktig enda. Det kommer tidsnok.

Se flere artikler:

 

Utforsk butikken:

Posted on by

Smokkeslutt – slik kan du hjelpe barnet å slutte med smokk

slutte med smokk smokkeslutt

Smokkeslutt – slik kan du hjelpe barnet å slutte med smokk

Mange foreldre opplever at smokkeslutt kan være litt utfordrende, fordi smokken ofte har vært en viktig kilde til trøst og trygghet for barnet. Tannleger anbefaler å slutte med smokk innen barnet fyller tre år, blant annet av hensyn til tannstilling og språkutvikling.

I dette innlegget får du konkrete råd til hvordan du kan gjennomføre smokkeslutt på en trygg og forutsigbar måte, der barnet tas med i prosessen. Tipsene passer spesielt godt for foreldre med barn rundt 2–3 år.

Slutte med smokk – ta barnet med i prosessen

Smokkeslutt - ta barnet med i prosessen slutte med smokk
Smokkeslutt – ta barnet med i prosessen

Ved smokkeslutt er det viktig å forberede og snakke med barnet i forkant og også underveis. Ta gjerne barnet med i prosessen om når og hvordan det skal slutte. Dette vil hjelpe barnet til å venne seg til tanken på at smokken vil forsvinne og det vil også føle seg mer betydningsfullt hvis det får være med å bestemme.

Man kan for eksempel si at når du blir to/tre år er det på tide å slutte med smokk. Da kan vi ta de med og gi dem til Kaptein Sabeltann. Eller man kan sende de til julenissen og få en gave i retur (Her er mulighetene mange og barnet må jo gjerne få bestemme hvor smokkene skal ende opp). Det viktigste er at barnet er godt forberedt på hva som skal skje.

Vær forberedt på motstand de første dagene/kveldene. Selv om barnet gledelig gir smokkene sine til Kaptein Sabeltann, kan angeren komme snikende ved leggetid. Smokken har lenge blitt brukt som både kos og trøst, så husk at det er helt naturlig at barnet kan reagere med gråt og sinne. Opplever dere dette så vær tilstede og trøst barnet. Forklar barnet at du skjønner at han er lei seg, men at nå har han sluttet med smokk og mamma/pappa er her og kan trøste. Gjenta ordene og trøst så lenge barnet trenger det.

Kosen kan nok også bli viktig(ere) i overgangen og videre fremover.

Tips til smokkeslutt slutte med smokk
Tips til smokkeslutt

Hvis barnet blir fryktelig lei seg de første kveldene kan det anbefales å ikke  gi smokken, men heller gi trøst på andre måter, men her kjenner du ditt barn best. Selv om prosessen vil ta kortest tid hvis man er konsekvent, kan man også trappe ned og lage avtaler med barnet. For eksempel: Nå får du smokken i 5 minutter (om dere bruker tidsbegreper med barnet), men så må vi legge den bort igjen.

Tips til smokkeslutt

·        Forbered barnet godt i forkant av smokkeslutt.

·        Finn ett felles mål om smokkeslutten (for eksempel tur til Kaptein Sabeltann).

·        Bruk trøst og nærhet så lenge barnet har behov for det i perioden det slutter med smokk.

·        Snakk og forklar hvis det blir vanskelig. Sett ord på barnets følelser. Det er greit at barnet blir både sint og lei seg, men da trenger det også mamma/pappa i nærheten.

Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag og lykke til!

Se flere artikler:

 

Utforsk butikken:

Posted on by

Hvordan kan mobbing forebygges allerede i barnehagealder?

forebygge mobbing i barnehagen

Hvordan kan mobbing forebygges allerede i barnehagealder?

Mange foreldre kjenner på en uro for at barnet deres skal oppleve utestengelse eller mobbing. Det kan være vondt å se sitt eget barn bli avvist, selv når det ikke er ment noe vondt fra andre barn.
Mobbing og utenforskap kan vise seg tidlig, og derfor er det viktig å jobbe forebyggende allerede i barnehagealder.
I dette innlegget ser vi på hvordan både barnehagen og foreldre kan bidra til inkludering, trygghet og gode relasjoner mellom barn.

Barnehagens ansvar for å forebygge mobbing

Mobbing begynner allerede i barnehagealder og jeg har etter mange år i barnehage sett noen ting som kan virke både forebyggende og skape positive forandringer i en barnegruppe.

Utestenging fra lek – hva kan barnehagen gjøre? – Forebygge mobbing i barnehagen

Mobbing i barnehage handler veldig ofte om utestengelse fra lek. Når barn ikke får innpass i en gruppe, er det svært vondt og vanskelig for det barnet som ikke får være med. Derfor er det viktig å jobbe med gruppa som helhet og skape samhold og tilhørighet. Skape et «oss» og et «vi» og at alle kan være venner og leke sammen. For å få til dette er det viktig med tilstedeværende voksne som legger tilrette for god lek.

Unngå fokus på «bestevenner»

forebygge mobbing i barnehagenEn annen ting som jeg har sett er veldig effektivt er å unngå fokus på «bestevenner», da det kan være veldig mye konflikter og sårhet rundt dette ordet. Barn på 3-5 år kan gjerne skifte venn og «bestevenn» fra en dag til en annen, samtidig som det kan føles veldig sårt for det/de barna som ikke føler de har en egen bestevenn. Det «trues» med «da er ikke du bestevennen min» og unger gråter og er lei seg. Min opplevelse er at barna er mer tilfredse når de har flere å spille på og ikke bare én bestevenn de kan leke med.

Barnehagen har et stort ansvar når det kommer til forebygging av mobbing, men vi som er foreldre kan også bidra i dette arbeidet.

Hvordan kan vi foreldre forebygge mobbing i barnehagen?  – Tips til hva du kan gjøre i hverdagen:

  • Hils på de andre barna du treffer på avdelingen til barnet ditt, gjerne med navn.
  • Vær engasjert, også i de andre barna.
  • Tenk deg godt om når dere inviterer barn med hjem. Må det være den samme som blir med hver gang? Er det noen av barna som kanskje ikke blir invitert med hjem så ofte?
  • Pass på å ikke ekskluder noen når det blir invitert til f.eks bursdag. Kan man ikke invitere alle, hold invitasjonen utenfor barnehagen.
  • Snakk med barnet ditt om hvordan man er en god venn og hvor viktig det er å inkludere andre barn i leken.
  • Grip inn når ditt eget barn viser uønsket adferd mot andre barn.
  • Pass på hvordan du snakker om andre barn i barnehagen foran barnet ditt. Er det noen barn du opplever som vanskelige eller som ikke er greie med barnet ditt, snakk med barnehagen. Ofte skjer det mye jobbing i kulissene som dere andre foreldre ikke får vite om.
  • HUSK! Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.

Se flere artikler:

Posted on by

Lesestunden – en ressurs for språkstimulering hos barn

lesestunden

Lesestunden – en ressurs for språkstimulering hos barn

Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling.

Lesestunden er en viktig del av mange barns hverdag. Gjennom bøker, bilder og samtale får barnet mulighet til å utforske språk, uttrykke tanker og skape mening i det som skjer rundt dem.
Samspill mellom barn og voksen spiller en avgjørende rolle for språkutviklingen, og små grep i hverdagen kan gjøre lesestunden både mer engasjerende og meningsfull.
I dette innlegget ser vi nærmere på hvordan lesestunden kan støtte barns språk og kommunikasjon.

Grunnlag for språkutvikling

Barnet søker deg for å utvide sin erfaringsbank og skape mening i situasjonen og verdenen utenfor hjemmet. Det kan være når det kommer en ny type skapning inn i barnets liv, som for eksempel en hund. Barnet vil etter hvert lære og skape mening i hva en hund er. Den har fire ben, sier noen ganger «voff», kan ha ulike farger og logrer med halen når den er glad. All denne kunnskapen om hunden, og andre barnet møter på sin vei, kommer av omsorgspersonenes respons på barnets signal om at dette var interessant. Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling. Med språkutvikling menes både språkforståelsen og barnets evne og mulighet til å uttrykke seg, enten verbalt eller nonverbalt.

Hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling gjennom lesestunden?

lesestunden
Lesestunden – Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt

Så, hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling og utvide barnets forståelse av den omverdenen vi deler? Det er ikke bare i barnehagen det kan arbeides systematisk med språk. Magiske «hopp» i språkutviklingen kan komme fra stuegulvet, sofakroken eller sengekanten. Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt. Lesestunden kan da bli enda mer spennende og lystbetont, både for liten og stor!

Melby-Lervåg (2016) beskriver dialogisk lesning som en aktivitet der man med utgangspunkt i en billedbok legger til rette for språklig interaksjon og dialog mellom barn og voksen. Hovedfokus er ikke lesingen i seg selv, men samtalen mellom de involverte. «Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst». De gir den voksne mulighet til å trekke barnet inn som en aktiv deltaker i interaksjonen.

Øv på å lese barnas signaler

Som voksen kan en øve seg på å lese barnas signaler (språklige uttrykk) i møte med ulike bøker. Dersom det kun er en bok som er interessant i en periode er det helt greit. Da tar man utgangspunkt i denne boken, og de språklige utviklingsmulighetene som finnes i denne boken. Barn har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. I en bok om dyr er det større sannsynlighet for at barnet som har sett en hund på vei hjem fra barnehagen nettopp fatter interesse for hunden i boka. Her kan omsorgspersonen ta utgangspunkt i denne erfaringen, minne barnet på dette og på denne måten hjelpe barnet å gjenkalle opplevelsen. I boka kan dere sammen oppdage nye aspekter omkring begrepet «hund».

Gi barnet tid til å undre seg, og tilfør opplevelsen noe med din stemme. Din stemme er enormt verdifull for barnet, og hjelper til med å skape trygghet og mening. Like verdifull er din evne til å lytte til barnets stemme. Den stemmen sitter i barnets kropp og du må være aktivt lyttende for å fange opp barnets signaler og «forslag» i interaksjonen mellom dere. 

Forsøk å ta barnets perspektiv

Dersom barnet blir ekstra undrende over et bilde i en bok, kan du forsøke deg på å ta barnets perspektiv. «Hmm, hva er det som skjer på dette bildet? Kanskje lille larven har vondt?» Her kan du peke på din egen mage og si «au au». Barnet vil da trolig se på deg. Noen vil koble meningen direkte til boka, andre vil lure på hva som skjer med mamma/pappa. Da kan du trygge barnet ved å smile, peke på boka igjen og si «lille larven har vondt i magen, kanskje han sier au au?». Dette er et av mange eksempler, hvor opplevelser skapes mellom deg og ditt barn.

Du kjenner ditt barn best, og måten å samhandle på kommer gjerne intuitivt. Men husk å lytte til barnets signaler og språk. Husk å tenke på interaksjonen og dialogen som en viktig form i lesestunden deres. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen.

Lesestunden – Alt handler ikke om utvikling

Skal alle aktiviteter mellom foreldre og barn behandles som en pedagogisk aktivitet med klare utviklingsmål? Absolutt ikke. Hjemmet er ikke en pedagogisk institusjon, og lesestunden er først og fremst en fin måte å være sammen på. Likevel kan det være interessant å vite noe om den pedagogiske betydningen av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.

Dialogen skaper magi!

Lesestunden – Barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund

Mange barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund, og positive erfaringer når det gjelder enkeltbarn- og barnegruppas språkutvikling. 

Dette kan være nyttig kunnskap for foreldre også. Gjennom lesestunden kan omsorgspersoner bli bedre kjent med sitt barns språk og uttrykksformer. Samtidig som man stimulerer barnets språk- og begrepsutvikling, ved å ha tid og rom til å stanse opp og hjelpe barnet å skape mening i det barnet ser i boka.

Interaksjon består av signaler og respons, turtaking og anerkjennelse. Læringsmulighetene er enorme i bøkenes magiske verden, og utviklingen skjer gjennom dialogen. Tenk at en helt vanlig liten lesestund, en vanlig ettermiddag på stuegulvet, kan romme alt dette!

Se flere artikler:

Utforsk butikken:

Posted on by

Utvikling av barns tankesett – slik kan foreldre støtte læring og nysgjerrighet

Utvikling av barns tankesett – slik kan foreldre støtte læring og nysgjerrighet

utvikling av barns tankesettMåten barn tenker, lærer og møter utfordringer på formes tidlig i livet. Erfaringer, samspill og hverdagslige situasjoner har stor betydning for hvordan barn utvikler tro på seg selv og egne evner.
Psykologiprofessor Carol S. Dweck beskriver dette som forskjellen mellom et mer låst og et mer utviklende tankesett.
Som forelder kan du spille en viktig rolle i denne utviklingen, og i dette innlegget ser vi nærmere på hvordan barns tankesett formes, og hva du kan gjøre i hverdagen for å støtte nysgjerrighet og læring.

Barns utvikling av tankesett

Vi kan tenke oss at barn som utvikler noe i retning av et «låst» tankesett kan ha det noe vanskeligere med å lære nye ting. Kanskje tar ikke barna til seg nye strategier for læring like lett, og kanskje er ikke interessen for nye ting like stor. Barnet er opptatt av å beholde vaner og har kanskje funnet sin måte å løse problemer som måtte oppstå. Utfordringen dukker opp når den vante strategien ikke lar seg overføre til det nye problemet. Hvordan skal barnet løse dette? Et låst tankesett gjør barnet i mindre stand til å se positivt på utfordringer. Barnet møter ikke utfordringene med iver, og viker kanskje heller unna.

Med et åpent tankesett vil barnet i større grad være klar for å møte de utfordringer som oppstår. Det vil kunne prøve seg frem med nye strategier, og det vil aktivt søke løsninger. Barnet kan være mer åpent for innspill, og reflekterer rundt ny informasjon. I det hele tatt vil et barn med åpnet tankesett være bedre rustet for å tilegne seg ny kunnskap og aktivt bruke denne.
Barn er ikke enten eller. Barn utvikler seg i og med omgivelsene. Derfor har for eksempel hjemmemiljøet sterk påvirkning på barnets utvikling og tilblivelse. Som forelder kan du bidra til at barnet ditt får en trygg, spennende og interessant hverdag hvor barnet trives med å lære og utvikle seg.

Å legge til rette for et åpent tankesett

Det er ikke spesielt komplisert å legge omgivelsene hjemme til rette for utvikling av et åpent tankesett hos barna. Du kan:

  • Stille åpne spørsmål

I stedet for å spørre «Hadde du det bra i barnehagen i dag»? Spør heller: «Hva har du gjort i barnehagen i dag»? Ved å stille åpne spørsmål utfordrer du barnet til å bruke språket. Unngå ja og nei spørsmål.

  • Sett ord på prosesser

Fortell og snakk om hva dere gjør. Bruk begreper og ta deg tid til å forklare når spørsmålene kommer. Kommer ingen spørsmål kan du kanskje forklare litt likevel.

  •  Vis interesse

Vis for all del interesse i det barnet ditt interesserer seg for og holder på med. Kanskje kan du spørre om å få være med på det barnet ditt gjør. Spør og vær nysgjerrig!

  • Oppmuntre til nysgjerrighet

Når du ser at barnet ditt blir interessert og nysgjerrig, så spinn videre på dette. Ta deg tid til å undre deg med barnet, og hjelp barnet å ta interessen videre. Sett ord på tankene.

  • Ros med mening

Prøv å si noe annet enn at barnet er flink og at tegningen er fin. Kan du heller si noe om hvorfor du synes tegningen er fin? Er det på grunn av en fin strek, valg av farger eller heftig utfoldelse? Når du egentlig vil si at barnet er flink, så fortell det hvorfor du synes det er dyktig.

utvikling av barns tankesettEnkle grep i hverdagen

Dette er enkle grep alle kan få til, og som kan bidra til at barnet utvikler et åpent tankesett. Prøv å gjør hverdagen interessant og morsom. Hvis du har det gøy med barnet ditt, har sannsynligvis barnet ditt det gøy med deg også. Samtidig utvikler det seg i sitt eget tempo.

Se flere artikler:

Utforsk butikken:

Posted on by

Søke barnehageplass – dette bør foreldre vite

søke barnehageplass,

Søke barnehageplass – dette bør foreldre vite

søke barnehageplass

Å søke barnehageplass er noe de fleste foreldre må gjennom, og for mange kan prosessen oppleves som litt uoversiktlig. Det er flere frister å forholde seg til, og det kan være vanskelig å vite hva man bør tenke på før man sender søknaden.
I dette innlegget har vi samlet viktige datoer og praktiske råd som kan gjøre det enklere å søke barnehageplass for barnet ditt.

Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2026 for alle med barn født til og med 30.11.2025. Nytt av året er en suppleringsfrist 1.juni for de som ikke søkte innen 1.mars. De som søker her får damme rettigheter fra juni og kommer på resterende venteliste.

Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?

søke barnehageplass

Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:

Oslo

• 1. mars er felles søknadsfrist for alle barn født til og med 30.11.2025.
• 1. juni er suppleringsfrist.  Dette er for barn som ikke rakk å søke innen 1.mars. De får samme rettigheter fra 1.juni og settes da på resterende ventesliste.

Bergen

• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage. For overflytting bør man søke innen 1.1.

Trondheim

• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.

Stavanger

• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Har også et «augustopptak» med frist 15.8.

Drammen

• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Søk plass gjennom foreldreportalen Vigilo. Oppstartsdarto må være senest 30.11.

Tromsø

• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.

 

Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.

Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Fra 2026 er det kommet noen endringer i hvordan opptaket gjennomføres. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner, samt et eget opptak for barn med rett på plass fra oktober og november.

Nå gjelder 1. mars som søknadsfrist for alle barn født til og med 30.11 året før barnet har rett på barnehageplass. I første opptaksrunde likestilles bytteønsker og nye søkere. Tilsammen er det satt opp inntil fem utsendingsrunder før sommeren og en i august. Dersom man ikke søker innen fristen 1. mars er det nå en ny suppleringsfrist 1.juni.  Søker man innen 1.juni får man samme rettigheter som de andre gjenværende søkerne.

Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.

For å søke barnehageplass med garanti må du:

• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.

Å velge barnehager til søkerlisten

Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo sju. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.

Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.

Å besøke en barnehage

valg av barnehage
Valg av barnehage

Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.

At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.

Husk dette når du søker barnehageplass:

• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?

Se flere artikler:

Utforsk butikken:

Posted on by

Trassalder – små barns vei til selvstendighet

trassalder 2 år. Trassalder 3 år. Trassalder og veien til selvstendighet.

Trassalder – små barns vei til selvstendighet

Trassalderen oppleves av mange foreldre som en krevende fase i småbarnslivet. Barnet begynner å si nei, teste grenser og insistere på å gjøre ting selv, ofte med sterke følelser involvert.
Selv om dette kan være frustrerende i hverdagen, er det også et viktig steg i barnets utvikling.
I dette innlegget ser vi nærmere på hva trassalderen egentlig handler om, og hvorfor den også kan forstås som en periode med økende selvstendighet.

Hva er egentlig trassalder?

trassalder. Veien til selvstendighet. Foreldrerådgiveren.no. Blogg for foreldre.
Trassalder – veien til selvstendighet.

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trassalder er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.

Noen kjennetegn ved trassalderen:

  1. Barnet sier ofte «nei» – uavhengig av spørsmålets innhold.

  2. Raserianfall kan komme plutselig og være intense.

  3. Barnet insisterer på å gjøre ting selv, også det det ikke mestrer ennå.

  4. Endringer i rutiner eller «nei» fra voksne kan utløse sterke reaksjoner.

  5. Det er viktig for barnet å teste grenser og oppleve sin egen vilje.

Konflikthåndtering og mestring

Trassalder. Konflikthåndtering og mestring. Foreldrerådgiveren.no Blogg for foreldre.

Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.

10 tips for å takle trassalderen:

  1. Bevar roen. Ditt eget stress smitter over på barnet.

  2. Sett tydelige, men kjærlige grenser. Barn trenger rammer for å føle seg trygge.

  3. Gi valgmuligheter. I stedet for «vil du ha på genser?», prøv «vil du ha den blå eller den røde genseren?»

  4. Ros ønsket atferd. Barn trenger å vite når de gjør noe riktig.

  5. Ta barnets følelser på alvor. Ikke bagatelliser, men vis forståelse.

  6. Ha faste rutiner. Forutsigbarhet skaper trygghet.

  7. Gi barnet tid til å prøve selv. Selv om det tar lengre tid.

  8. Bruk humor. Mange situasjoner avvæpnes lettere med et smil.

  9. Snakk om følelser. Lær barnet å sette ord på det som skjer inni dem.

  10. Husk at dette er en fase. Trass er en naturlig del av utviklingen, og det går over.

Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.

Se flere artikler:

Utforsk butikken:

Posted on by

Puslespill for barn – lek som utvikler konsentrasjon og mestring

puslespill for barn

Puslespill for barn – lek som utvikler konsentrasjon og mestring

Puslespill er en populær aktivitet for barn i alle aldre. Det handler ikke bare om å legge brikker på riktig plass, men om konsentrasjon, tålmodighet og mestring.
Når barn pusler, trener de både finmotorikk og evnen til å se sammenhenger. Samtidig gir puslespill rom for ro, lek og felles opplevelser.
Her ser vi nærmere på hvorfor puslespill er så verdifulle for barn, og viser eksempler på ulike typer puslespill tilpasset forskjellige aldre.

 

Til lekebutikken
Se alle puslespill

Hva gjør puslespill så bra for barnet?

Husdyr, 3d puslespill i tre. Puslespill for små barn. Djeco. Fra 1 år. Puslespill til 1 åring. Babyleker.
Husdyr – Djeco

Puslespill kommer i ulike vanskelighetsgrader. Dette gjør puslespill anvendelige. De enkleste puslespillene er gjerne tredimensjonale og har former som for eksempel dyr eller kjøretøy. Her kan de minste barna prøve seg frem. Kjenne og smake på. Ta opp og putte tilbake. I begynnelsen havner nok de fleste brikkene i munnen og på gulvet, men etter hvert vil barnet gradvis se at det er en sammenheng mellom brikker og brett.

Puslespill – Kle på seg – Djeco

Barnet blir kjent med puslespillet og har utviklet en forståelse for at noe passer her, og noe passer der. Når barnet klarer å sette brikkene på riktig plass vil det kunne oppleve en mestringsfølelse. Å klare noe på egenhånd kan resultere i klapping og høylytt fryd.

Puslespill er utviklende

3D puslespill med arktiske dyr fra Hape. 3D puslespill for barn. Puslespill 1 år. Puslespill 2 år. Puslespill i tre. Puslespill med dyr. Babyleker. Treleker. Puslespill barn. Gave til 1 åring. Gave til 2 åring. Gave 1 år. Gave 2 år.
Arktiske dyr – Hape

Etter hvert som barnet mestrer de enkle puslespillene hvor brikkene puttes på plass hver for seg kan man øke vanskelighetsgraden. Det er nå puslespillene hvor flere brikker som passer sammen introduseres. Dette er noe vanskeligere, men det gir barnet stor glede å se det motivet som utspiller seg når brikkene etter prøving og feiling faller på plass. Finmotorikken øves når barnet forsiktig prøver om bitene passer sammen. Det får trening i overblikk, og å se helhetlig på en oppgave. Puslespillene kommer vanligvis med fasiten lett tilgjengelig slik at barnet kan se hvordan det ferdige motivet skal se ut.

Leken underveis

Dinosaurer, Puslespill - Djeco
Dinosaurer – Djeco

puslespill 200 biter djeco abrakadabra passer for barn fra 6 år
Abrakadabra, 200 biter – Djeco

Puslespill stimulerer fantasien. Spennende motiver som dinosaurer eller bondegårder lar barna leve seg inn i prosessen. De kan med ett «være» brikken de pusler. De snakker og synger det de gjør og ser. Foran dem utvikler en historie seg når motivet tar form. Kanskje er motivet fra et eventyr barnet kjenner? Kanskje spiller barnet eventyret ut med brikkene som konkreter, eller gjennom hukommelsen som lar mentale bilder ta form. Når barn eller voksne pusler sammen blir aktiviteten både sosial og lærerik. Da kan det samarbeides om løsningen. Å kommunisere underveis om hvor brikkene passer, og hvilke former de har kan også være utviklende. Da lærer for det første barnet en del begreper. For det andre kan det gradvis utvikle strategier som kan overføres til andre puslespill. For eksempel lærer barna seg tidlig at det er lurt å begynne med hjørnene. Strategiene barnet lærer ved å pusle kan brukes i andre situasjoner hvor utfordringer oppstår.

Puslespill er populært!

Å pusle er populært av mange grunner. Her er noen av grunnene vi synes er verdt å nevne.

Puslespill for barn.
Puslespill, Dagen – Djeco

• Det er gøy
• Det er sosialt
• Det er utfordrende
• Skaper mestring
• Lærer strategier
• Utvikler finmotorikk
• Ser «helhet»

Det er forståelig at puslespillet holder på populariteten. Det er så mye lek og læring i et enkelt puslespill. Selv om puslespillet kan virke enkelt vil som regel barnet pusle det mange ganger. Til slutt memorer barnet hvor brikkene hører hjemme, men likevel tas det frem igjen og igjen. I en hverdag som ofte går fort og hektisk for seg synes vi en rolig stund med puslespill får litt ekstra verdi. Det er godt for aktive barn og voksne å sette seg ned med et puslespill. Det er viktig å finne litt ro også. Det gjør man enkelt med et godt puslespill.

 

Til lekebutikken
Se alle puslespill

Se flere artikler:

Utforsk butikken:

Posted on by

Skap gode øyeblikk i permisjonstiden – 10 fine aktiviteter med baby

aktiviteter med baby i permisjonstiden

Skap gode øyeblikk i permisjonstiden – 10 fine aktiviteter med baby

Aktiviteter med baby - Tematreff med barselgruppen: Barnehagestart.Permisjonstiden gir en unik mulighet til å være tett på babyen og skape gode øyeblikk sammen. Samtidig kan dagene fort føles like, og mange foreldre ønsker inspirasjon til en mer variert hverdag.
I dette innlegget har vi samlet forslag til aktiviteter du kan gjøre sammen med babyen hjemme og ute.
Aktivitetene er enkle, hyggelige og tilpasset babyens behov.

Her er 10 forslag til aktiviteter du kan gjøre med babyen i permisjonstiden:

  1. Babysang – stimulerer babyens språk og gir en hyggelig felles opplevelse.

  2. Babysvømming – en morsom og trygg vannaktivitet som gir babyen kroppskontroll og trygghet i vann.

  3. Trilleturer i naturen eller byen – gir både frisk luft og fysisk aktivitet.

  4. Åpen barnehage – et sosialt og utviklende tilbud med leker og samvær.

  5. Museumsbesøk med baby – rolige omgivelser og barnevognvennlige lokaler gir mulighet for påfyll og opplevelser.

  6. Babymassasje – rolig og nær aktivitet som styrker båndet og kan berolige babyen.

  7. Babykino – en tilrettelagt kinoopplevelse med dempet lyd og lys.

  8. Hjemmetreff med barselgruppen – hyggelig og lavterskel møteplass for foreldre og babyer.

  9. Babyyoga eller babydans – lett fysisk aktivitet som fremmer utvikling og samspill.

  10. Biblioteksbesøk – mange bibliotek har babytilbud med lesestunder og lekehjørner.

Aktiviteter med baby i Oslo

Aktiviteter med baby - Tematreff med barselgruppen: Barnehagestart.

Bor du i Oslo eller en annen litt større by er du heldig i den forstand at det allerede finnes en del aktiviteter som er tilrettelagt for deg med baby. Godt etablerte tilbud som for eksempel babysang finnes det mange av. Babysang er en aktivitet barnet ditt vil kunne ha mye glede av. Du trenger ikke synge så mye selv heller om du ikke vil. Det finnes også babykino. Da er det dempet belysning og lyd, og tilrettelagt for å amme. Ingen bryr seg heller om man går inn og ut av kinosalen under filmen. Filmene som vises er de samme som står på programmet ellers.

Et annet veldig spennende tilbud er babysvømming. Babysvømming er en vannaktivitet for barn i alderen 0-2 år. Her skal barna lære å bli trygge både over og under vann, noe som kan komme godt med senere. På Oslomamma/pappa.net kan du lese om andre spennende aktiviteter som babyyoga, babydans, åpen barnehage og mye mer. Mange finner på aktiviteter selv også. Langs turveier er det mange foreldre ute og triller. Å gå tur er en fin aktivitet for både baby og forelder. Det er godt med frisk luft. Babyen kan ha øyekontakt med mamma eller pappa, og den kan sove når den trenger det.

Aktiviteter med barselgruppen

De fleste steder settes det opp barselgrupper i forbindelse med den lokale helsestasjonen. Her er det ofte innledende gruppemøte, men deretter blir det litt opp til gruppene selv hva man ønsker å gjøre videre. Mange barselgrupper går felles turer, møtes på cafe, eller hjemme hos hverandre. For noen blir barselgruppen et bra sosialt tilskudd, med relasjoner som kan vare lenge etter permisjonen.

Se flere artikler:

Utforsk butikken: