Kategori: Barns utvikling

Barnets utvikling mellom 9 og 12 måneder kjennes noen ganger eksplosiv. Dette er spennende måneder både for barn og foreldre.

Når begynner barnet å gå?

Selv om det skjer utvikling i både kropp og sinn, vil nok mange huske opplevelsen av at barnet:

• Reiser seg selv og etter hvert tar noen steg.

Det varierer hvor tidlig ut barna er, men noen begynner i 9 måneders alder å trekke seg opp i stående ved å holde seg fast. Etter hvert går de kanskje forsiktig rundt et bord med små steg, eller satser for fullt på å komme seg over gulvet uten å holde i noe. Ved 11 måneder kan de aller fleste stå uten hjelp. Uansett hvilken strategi barnet velger for å lære seg å gå, så begynner en tid med enda mer bevegelse. De fleste begynner også:

• Å utvikle pinsettgrepet.

Når barn bruker tommel og pekefinger for å plukke opp og holde ting, bruker de «pinsettgrepet». Dette er starten på en videre utvikling av finmotorikken og gjør at barnet kan kontrollere nøyaktige bevegelser bedre. Rundt ni måneder begynner også noen barn å peke, men dette varierer veldig. Noen begynner først å peke rundt 16 måneder.

Forstår mer og mer

Barnets hjerne gjør stadig nye koblinger, og det begynner å forvente hva som skal skje. Dette er en av grunnene til at faste rutiner er både trygt og velfungerende for de fleste barn. De forstår flere og flere ord foreldrene sier, og de kan ta imot instrukser som for eksempel å hente en bamse, eller gå på badet. De prøver å gjenta ord og klarer etter hvert å si noen av dem. De:

• Utvikler en større forståelse for ord.

Når barnet er 12 måneder, kan det kanskje si noen få ord. Men det er fortsatt tidlig i den verbale språkutviklingen.

Gjør de samme tingene om og om igjen

De vil gjerne gjøre de samme tingene mange ganger. De vil leke den samme leken og synge den samme sangen om og om igjen. De:

• Elsker gjentagelser

Når de leker, er de mer opptatt av å involvere andre i leken. Da er det gjerne foreldrene som inviteres med. Barnet kan finne på å stable forskjellige leker oppå hverandre til det ramler, også bygge det opp igjen. De:

• Leker «gi og ta» leker.

De henter en leke, leverer den til mamma eller pappa, får den tilbake og repeterer.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 3-4 mnd.

Til spedbarnets utvikling 5-6 mnd.

Til spedbarnets utvikling 7-9 mnd.

(Her finner du også en artikkel som tar for seg utviklingstrinn barn går gjennom de første årene.)

Til blogg forside. 

Mange er opptatt av hvilke utviklingstrinn barna sine går gjennom. Utviklingstrinn er ofte referert til som veldig tydelige sprang i utviklingen. At barnet nå klarer noe det ikke klarte tidligere. Det meste av barns utvikling skjer glidende og i en utviklingsprosess, men det kan noen ganger kjennes som store endringer skjer over natten. Et seks måneder gammelt barn er ikke så langt unna et syv måneder gammelt barn, og det vil selvfølgelig være store individuelle variasjoner.

Utviklingstrinn 7-9 mnd – Flere nye lyder kommer til

• Barnet fortsetter å utforske stemmen sin.

Flere nye lyder kommer til, og kanskje litt interessant. Flere faller fra. Til nå har barnet utforsket alle lyder dert er mulig å lage. Men nå legger det gradvis vekk lyder som ikke hører til foreldrenes språk. Dette er også tegn på at barnet lytter til ord og tonefall, og snart begynner det å:

• Forstå enkelte ord.

Det betyr at foreldre som aktivt kommuniserer med barnet sitt kan regne med at barnet kanskje forstår hva som følger når de hører ord som «spise» eller «rangle». Det vil selvfølgelig variere hva barn forstår, og hvilke ord de kjenner igjen. Det avhenger av hvilke ord det eksponeres for, og i hvilken grad barnet stimuleres kognitivt. Det er selvfølgelig ikke bare i hodet utviklingen fortsetter i høyt tempo.

Kroppslig utvikling

• Nå begynner mange barn å krabbe.

De bruker kroppen på ulike måter for å komme seg av gårde. De krabber og åler seg fremover. Noen går også bakover til å begynne med, før de kommer seg fremover etter hvert. Denne nye fremkommeligheten barnet opplever gjør at det kan utforske rommet rundt seg i langt større grad, og det er virkelig på tide å passe på hvor man legger ting barnet ikke bør få tak i. De møter også antagelig på flere nye mennesker, og da kan noen oppleve at:

• Barnet er skeptisk.

Da er det selvsagt fint at barnet kan vende seg til foreldrene og søke trygghet der. Så kan det vende seg ut igjen når det er klart for å oppleve nye mennesker i den store spennende verdenen det er blitt en del av.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 3-4 mnd.

Til spedbarnets utvikling 5-6 mnd.

(Her finner du også en artikkel som tar for seg utviklingstrinn barn går gjennom de første årene .)

Til blogg forside. 

Det første halve året har snart gått, og babyen din nærmer seg seks måneder gammel. Spedbarnets utvikling frem til nå har vært massiv, og det er langt fra ferdig enda. I perioden det nå går igjennom utforskes verden stadig mer, og samtidig begynner barnet på sett og vis å bli litt oppmerksom på seg selv.

Finner ut ting om seg selv

Barnet lager mange forskjellige lyder, og:

• Liker sin egen stemme.

Når det babler og pludrer utforsker det stemmen sin. Det kan også:

• Bruke stemmen bevisst ved å lage forskjellige lyder.

Barnet kan rope, hvine og ellers lage høye lyder. Gjerne for å påkalle foreldrenes oppmerksomhet, men også som del av barnets egen utforskning.

Spedbarnets utvikling – Det skjer stadig mer motorisk

Barnet kan allerede løfte på hodet, men når de er fem, seks måneder så begynner de også å:

• Rulle

Dette er gjerne den første forflyttingen av seg selv barna gjør. De kan rulle fra side til side, eller i en bestemt retning. Kanskje fra mage til rygg.

Når barnet ser noe det kan nå, vil det gjerne gripe etter det, og det vil kunne:

• Holde gjenstander det får tak i for å undersøke dem.

De kan ofte flytte gjenstanden mellom hendene, og de undersøker med både munn og hender. De kan slippe en ting de er lei av, eller like gjerne kaste den.

40 prosent av seks måneder gamle barn kan sitte uten å støtte med armene, mens 90 prosent av alle seks måneder gamle barn kan:

• Ta hendene til føttene

Barnet kan løfte føttene mens det ligger på ryggen og ta på de med hendene.

Oppmerksomheten skjerpes ytterligere

Mange barn vil nå gjøre ting gjentatte ganger fordi de vet hva handlingen kan føre til. De kan:

• Holde oppmerksomheten om en ting av gangen.

Det er i stand til å huske noen ting de blir eksponert for over flere dager, men små variasjoner kan gjøre at barnet ikke gjenkjenner det. De neste månedene vil også hukommelsen utvikle seg raskt.

• Barnet kan se forskjell på kjente og ukjente personer.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 3-4 mnd.

(Her finner du også en artikkel som tar for seg barns utvikling de første årene .)

Til blogg forside. 

Barnet ditt nærmer seg tre måneder gammelt. Hva kan du forvente å oppleve fremover i barnets utvikling? Det har allerede skjedd mye på den korte tiden dere har hatt sammen, og slik skal det fortsette fremover. Vi har skrevet litt om det her, men du kan også finne informasjon hos for eksempel Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Barnets utvikling – Oppmerksomheten utvikles

Ansiktskontakt har hittil vært det mest spennende, men nå begynner babyen din også å bli mer oppmerksom på hva som finnes rundt det. Det vil derfor:

• Undersøke omgivelsene med blikket, og se seg rundt.

Etter at barnet ditt for noen uker siden begynte å feste blikket på deg, så skjer det noe med hvor lenge det kan være oppmerksomt, og kommunisere med deg. Det kan:

• Holde oppmerksomheten på deg lenger av gangen.

Du vil også kanskje merke at barnet ditt snur seg etter hvor lyd kommer fra for å undersøke hva det kan være.

Spedbarnet utforsker stemmen

Spedbarn lager en del lyder med stemmen. Og i begynnelsen er det mer eller mindre tilfeldige lyder. Nå kan barnet ditt ha begynt å:

• Eksperimentere med stemmen.

Kanskje etterfølges nå smilet du har sett en stund med latter? Barnet babler kanskje, noe som er en begynnende muntlig kommunikasjon. Barnet kan vise glede og uttrykke det med lyder, smil og latter.

Bevegelser og motorikk

• Griperefleksen begynner å forsvinne.

Spedbarnet har noen refleksive bevegelser. De har søkebevegelsen. Om du stryker barnet på kinnet vil det snu seg mot der det blir strøket med en søkende munn. Denne refleksen skal sørge for at babyen finner veien til matfatet. Griperefleksen gjør at barnet griper med hånden. Bevegelsen stimuleres dersom du legger en finger i håndflaten til barnet. Men ved tre måneders alder begynner denne refleksen å avta.

• Barnet kan løfte på hodet

Ved tre måneders alder kan 90 prosent av alle barn løfte hodet, og holde det oppe i begrenset tid. Vanligvis kan barnet holde hodet og skuldrene så høyt oppe at det kan se framover. De støtter seg på underarmene. Det å kunne holde hodet oppe er viktig for barnets videre utforskning av omgivelsene. Foreldrene kan lettere se hva barnet er opptatt av og være i samspill med barnet basert på hva barnet interesserer seg for.

Husk at alle barn er forskjellige, og ikke alle har lik utvikling. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster/helsesykepleier.

Til spedbarnets utvikling 5-6 mnd. 

Til spedbarnets utvikling 0-2 mnd. 

Til blogg forside. 

Babyens utvikling er innholdsrik og spennende for foresatte. I barnets første uker skjer det en rivende utvikling. Det nyfødte barnet har en hjerne som er klar for å ta i bruk læringsprosessene, og det er i stand til å bearbeide en stor og variert mengde informasjon. De ni månedene i mors mage har vært en lang tilvenningsprosess til tiden som nå begynner.

Det er viktig å huske på at utviklingen skjer i forskjellig tempo fra barn til barn, og når de ulike «milepælene» nås kan derfor variere. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta det opp med helsesøster eller lege. Her kommer en liten oversikt over babyens utvikling de første ukene.

Babyens utvikling de første to ukene

Barnet kan kjenne igjen mors stemme, og forskning viser at barnet foretrekker mors stemme fremfor andres. Mer enn selve stemmen er det hvordan mor bruker stemmen barnet kjenner igjen. I studier der mor snakker med monoton stemme, vil ikke barnet i like stor grad foretrekke mors stemme over andre. Spedbarnet foretrekker å se på menneskeansikter fremfor andre ting og objekter. Særlig ser det på hår og hakepartier, og det antas at det er på grunn av at her er kontrastene størst. De ser best på 30-40 centimeters avstand, og mange foretrekker litt mer komplekse mønstre fremfor enkle mønstre å se på. Spedbarnet kommuniserer med ansiktsuttrykk, lyd og kroppsbevegelser, og ved å respondere på disse kan foresatte og barn bygge nære relasjoner.

Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. De kan suge, gripe, puste og gråte, men uten særlig viljekontroll. Berøring av leppen får spedbarn til å suge, og berøring av håndflaten får dem til å gripe. Disse refleksene begynner å forsvinne i tre måneders alderen.

Babyens utvikling etter seks uker

Etter seks uker begynner barnet å feste blikket på deg, og det oppfattes som mer «våkent». Det kan variere gråt etter behov, og du kan se utvikling på hvordan barnet lager lyder og kommuniserer med hele kroppen. Det kan for eksempel vise at det trenger en pause ved å se bort fra deg, og det kan vise at det er klart for nye inntrykk ved å oppsøke blikkontakt. Det er viktig å forsøke å la barnet få en pause når det trenger det. Da skal det bearbeide inntrykk, og det vil kommunisere til deg når det er klart for mer.

Den perseptuelle utviklingen

Perseptuell utvikling handler om babyens utvikling av evnen til å oppfatte seg selv og omverdenen gjennom sansene sine. Brenner (1997) mener barn gradvis blir i stand til å bruke sin perseptuelle kunnskap til å lede handling. Det vil si at etter hvert som barnet utvikler sansene, vil det kunne bruke den sansemessige kunnskapen til å utføre handlinger. Som for eksempel når det ser at mor er i nærheten og det bruker lyder og ansiktsuttrykk for å få kontakt.

Til spedbarnets utvikling: 3-4 mnd. 

Til blogg forside.

Bufdir har en fin oversikt over barnets utvikling, den finner du her.

Synet på fosterutviklingen og fosteret har endret seg mye siden forskningen tiltok på området. Fra å være sett på som en celleklump som skulle utvikle seg til et menneske, til 60 tallets «oppvåkning». Da kom synet på fosteret som et individ i utvikling. Med teknologiske fremskritt har forskningen på hva som skjer når babyen er i magen økt. Fødselen er nemlig bare en av mange milepæler et foster gjennomgår på veien til å bli et menneske. De egenskapene den nyfødte babyen har, er tredd gradvis frem gjennom ni måneders utvikling i magen.

Fosterutviklingen deles inn i tre deler

Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik. Det er utrolig mye som skjer og forskere deler perioden som foster inn i tre deler.

1. Germinalperioden som er de ti første dagene. Her består fosteret bare av like celler. Etter ti dager fester fosteret seg til livmoren.
2. Embryoperioden varer seks uker etter germinalperioden. Forskjellige celler utvikler seg til å bli organer. Hjertet kommer etter tre til fire uker.
3. Føtusperioden varer frem til barnet blir født. Etter ti uker ligner fosteret et menneske og nå er det særlig vekten som øker fremover.

Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår. Fosterets hode er stort sammenlignet med kroppen, og det er ikke før barnet er voksent at kroppen er ferdig tilpasset hode. Fosteret i magen utvikler en begynnende motorisk kontroll som gradvis gjør det i stand til å lære. Det skal etter fødselen kunne puste selvstendig, og kunne ta næring gjennom munnen. Fosteret har evnen til å lage inntrykk, og kan reagere på og kjenne fysisk kontakt gjennom magen. Etter 26 uker fungerer alle sansesystemene, og fosteret endrer gradvis sin måte å reagere på stimulering på.

Fosterutviklingen – Genetisk variasjon og miljø

Når fosteret blir til realiseres en av 64 trillioner muligheter. Det kan derfor være nokså stor genetisk variasjon, også mellom nær familie som søsken. Ikke alle arveanlegg fosteret har realiseres, og miljøfaktorer kan påvirke dette. Stephen Von Tetzchner bruker høyde som eksempel. Hvor høy man kan bli er genetisk bestemt, men miljøet kan likevel påvirke hvor høy man blir. Forskning viser også at det fysiske miljøet fosteret er i vil påvirke fosterutviklingen. Eksempelvis kan nikotin føre til at blodårene hos mor trekker seg sammen, og fosteret kan legge mindre på seg enn det kunne gjort uten nikotin i mors kropp. Samtidig skriver Von Tetzchner at det er ingen vitenskapelig støtte for at erfaringer i fosterlivet og under fødselen kan ha en gjennomgripende effekt på barns utvikling og om det vil få vansker senere i livet. En vil heller anta at for eksempel de sterke kreftene i en fødsel er en del av tilpasningsprosessen som letter overgangen fra foster til baby.

Mors stemme

Moon, Cooper og Fifer (1993) viste at to dager gamle babyer hadde en preferanse for språket de hørte mens de oppholdt seg i mors mage. Det ble også demonstrert at fostre like før termin oppfatter mors tale ved å måle en liten nedgang i hjerteslagsfrekvens, en form for oppmerksomhetsrespons da moren snakket. Mor og barn blir dermed «kjent» før fødselen.

(Til blogg forside.)

Når det snakkes om barns utvikling i fagmiljøer vektlegges ofte prosessen. Hva er det som gjør prosessen så viktig, og hvorfor er resultatet av mindre interesse?

Barns utvikling – Læring i prosess

For mange voksne er resultatet det viktigste. Det gjenspeiler seg ofte spesielt i formingsaktiviteter med små barn. Små barn har av åpenbare årsaker ikke forutsetningene for å konstruere og lage ulike objekter som voksne kan gjenkjenne og relatere til den voksne verden. Derfor er det for mange fristende å hjelpe barnet til å lage noe vi alle kan se hva er eller forestiller. Det kan føre til at foresatte får med seg ulike «formingsprodukter» hjem fra barnehagen som barnet har vært med på å lage. Kanskje mer som instruert deltager enn som «skaper». Samtidig som dette foregår skjer det også en del andre aktiviteter, der sluttproduktet ikke er viktig i det hele tatt. Det er en pedagogisk grunntanke at barn utvikler seg i prosess.

Derfor er pedagoger så opptatte av prosessen. Det er barnets her og nå opplevelse i samspill med en tanke på fremtidig kompetanse som vektlegges. For selv om her og nå tanken er sterk, så er det ikke til å legge skjul på at ved å vektlegge læring i prosess, så er det også et fremtidsperspektiv tilstede. Det tenkes at det barnet lærer i prosessen, vil det kunne dra nytte av også på et senere tidspunkt.

Erfaringer tas med videre

Det barnet opplever i prosessen med for eksempel å male et bilde kan være: Farger på pensel blir til farger på arket. Farger kan blandes. Farger fester seg på fingrene. Maling er vått å ta på. Forskjellige måter å holde pensel på, og veldig mye mer. Alt dette blir til erfaringer barnet tar med seg videre til lignende situasjoner. Og gjøres det nok ganger, så kan barnet utvikle kompetanse og ferdigheter som senere kan utvikles videre.

Et annet eksempel der prosessen og her og nå situasjonen tydelig er det viktigste er i lek med vann. Barn leker gjerne med vann først og fremst fordi det er gøy. I barnehager har de ofte vannlek som aktivitet. Ikke bare fordi det er gøy, men også fordi det er lærerikt. Vannlek er fysikk. Hva flyter? Hva synker? Nøyaktig hva som foregår er de minste barna for små til å sette ord på, men de opplever det kroppslig gjennom å slippe oppi, og plukke opp. De ser og kjenner det som skjer. Danner seg erfaringer.

Så, prosessen fremheves i pedagogisk arbeid som svært viktig. Og det med gode grunner. Barn er i ulike prosesser hele tiden, og slik lærer de gjennom inntrykk, uttrykk og erfaringer. De opplever verden, og er med og i verden på en måte hvor de hele tiden knytter kroppslige opplevelser og sanseinntrykk sammen. Da trenger ikke sluttprodukt og resultat være så viktig enda. Det kommer tidsnok.

(Til blogg forside.)