Lekogbarn, Author at Lekogbarn

Posted on 28. april 202322. august 2024 by Lekogbarn

Refluks hos barn

Refluks hos barn er en tilstand som kan være utfordrende for både barnet og foreldrene. Refluks oppstår når mageinnholdet, inkludert syre, flyter tilbake opp i spiserøret. Dette kan føre til ubehag og smerter, og hos små barn kan det være vanskelig å forstå hva som plager dem. Å vite hvordan man skal håndtere refluks kan bidra til å redusere symptomer og forbedre barnets livskvalitet.

Symptomer på refluks hos barn

Barn med refluks kan vise en rekke symptomer, avhengig av alder. Hos spedbarn er det vanlig å se hyppig gulping, oppkast, og generell uro etter måltider. Eldre barn kan klage over halsbrann, smerter i brystet, hoste, eller svelgevansker. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene, da ubehandlet refluks kan føre til irritasjon av spiserøret og andre komplikasjoner.

Hvordan hjelpe barn med refluks

refluks barn Hvis du mistenker at barnet ditt har refluks, er det viktig å søke råd fra en lege. De kan vurdere symptomene og foreslå behandlingsalternativer. For mange barn kan enkle endringer ved kostholdet gjøre en stor forskjell. Dette kan inkludere mindre og hyppigere måltider, og å unngå mat som trigger refluks (som fet mat, sitrusfrukter, og sjokolade). Det kan også hjelpe å holde barnet oppreist, eventuelt sittende, etter måltider. I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig for å redusere syreproduksjonen i magen.

Betydningen av støtte

Å håndtere refluks hos barn kan være belastende for hele familien. Det er viktig at foreldre føler seg støttet og informert. Å snakke med andre foreldre som har erfaring med refluks, eller å søke støtte fra helsepersonell, kan være til stor hjelp. Det kan også være beroligende å vite at mange barn vokser fra refluks når de blir eldre, spesielt rundt ettårsalderen.

Når bør du søke medisinsk hjelp?

Selv om refluks er vanlig hos barn, er det situasjoner der det er viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart. Hvis barnet ditt har problemer med å puste, går betydelig ned i vekt, eller viser tegn på alvorlig smerte, bør du kontakte lege. Langvarig og ubehandlet refluks kan føre til mer alvorlige helseproblemer, så det er viktig å ta symptomer på alvor.

Oppsummering:

Refluks hos barn oppstår når mageinnhold flyter tilbake opp i spiserøret, noe som kan føre til ubehag.
Vanlige symptomer inkluderer gulping, oppkast, halsbrann, og svelgevansker.
Symptomer kan reduseres ved mindre og hyppigere måltider, og ved å unngå trigger-matvarer. Å holde barnet oppreist/sittende etter måltider kan også hjelpe.
Søk støtte fra helsepersonell og andre foreldre for å håndtere utfordringene med refluks.
Medisinsk hjelp bør søkes hvis barnet viser alvorlige symptomer eller vekttap.

(Til blogg forside.)

(Til blogg-kategori baby.)

Les mer om refluks her: Gastroøsofageal sykdom hos barn – NHI.no

Posted on 28. april 202329. mai 2024 by Lekogbarn

Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen

selvstendighetsalder trass og butikkbesøk

Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.

Frustrasjon

selvstendighetsalder trass på butikken — To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil.

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil. De har oppdaget at de er egne mennesker, med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.

Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei. Det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.

Selvstendighetsalder

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person. Det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse. Denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet. Blir barnet gitt frie tøyler, og alt av grenser fjernes, vil barnet bli slitent og forvirret.

Selvstendighetsalder – Behov for å bli hørt

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt. Barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.

Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere.

Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Noen tips til handleturen

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

(Til blogg forside.)

Posted on 18. april 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Kjefting på barn

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Posted on 10. mars 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Blå Kors sitt tilbud til barn og unge

Blå kors er en ideell organisasjon som særlig jobber med utfordringer knyttet til rusavhengighet. Det kan være direkte med den rusavhengige, eller med pårørende. Mange familier har utfordringer knyttet til rusavhengighet, og dette gjør at mange barn og unge har en vanskelig oppvekst. Det er ikke alltid lett å se hvordan andre har det hjemme, og det er ikke alltid lett å snakke om problemer man har hjemme med andre utenfor familien. Blå kors har mange tilbud til barn og unge. Det gjelder ikke bare utfordringer knyttet til rus, men også psykisk helse og for eksempel mobbing.

Blå kors kompasset – Gratis terapi og veiledning

Blå kors kompasset er et gratis tilbud til alle mellom 13 og 35 år. Det retter seg mot deg som er vokst opp i en familie med alkohol eller andre rusproblemer. Du får snakke med terapeuter om dine opplevelser av det å vokse opp i et hjem med rus. Du kan dele tanker, utfordringer og følelser med terapeuten. Blå kors kompasset tilbyr også gruppeterapi og foreldregrupper. Om du ikke har lyst eller mulighet til å møte en terapeut tilbyr de også en nettbasert løsning. Slik kan du få ta del i det gode tilbudet uansett hvor du bor.

Barnas stasjon

blå kors sitt tilbud til barn og unge barnas stasjon Gjennom barnas stasjon tilbys trygge fritidsaktiviteter, turer og fellesskap for barn og familie. Det skal være trygt, inkluderende og gi mestringsfølelse. De jobber også for å gi barn god utvikling og styrke foreldres omsorgskompetanse.

Barnas stasjon er et tilbud rettet mot foreldre med barn 0-12 år. Det er ikke behov for henvisning og en skal få raskt tilbud og hjelp. Tilbudene er gratis.

Her kan du finne din nærmeste stasjon og ta kontakt med blå kors.

Blå kors anerkjenner den utfordringen rus er i samfunnet, og for familier som rammes av rusavhengighet. I over hundre år har Blåkors jobbet for å hjelpe de som er direkte eller indirekte rammet.

Blå kors ung – Møte andre

I Blå kors ung kan du være med på rusfrie aktiviteter med andre unge mennesker, og med trygge ledere til stede. Du kan være med helt til du fyller 26 år. Aktiviteter Blå kors nevner er for eksempel seiling, skating og motorklubber. Men det finnes mange flere. Medlemskapet koster bare 100 kroner i året.

Chat for barn og unge – Tilbud til barn fra 9-19 år

Med en egen chat er Blå kors veldig tilgjengelige for barn og unge. De har en egen chat som henvender seg til barn og unge som er utsatt for mobbing, eller av ulike grunner trenger noen å snakke med mobbing om. Her kan du snakke 100 % anonymt med en voksen. Siden heter snakkommobbing.no og er for alle som er berørt av mobbing.

Snakkompsyken.no er for alle som har vanskelige tanker og følelser, og trenger noen å snakke med om dette. Også her er det helt anonymt. Det er tungt å bære vonde tanker alene, og her kan du dele tankene med en fagperson.

Ressurs for samfunnet

Med alle sine tilbud er Blå kors virkelig en ressurs for samfunnet. Deres hjemmeside inneholder i tillegg til informasjon om deres arbeid, mye annen relevant informasjon og kunnskap bygget opp over mange år. Dette er bare en kort oppsummering av hva denne organisasjonen er og gjør, og vi anbefaler alle å lese mer på deres nettside www.blakors.no

(Til blogg forside.)

Posted on 7. mars 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Oslohjelpa – Et lavterskeltilbud

Oslohjelpa er et lavterskeltilbud til foreldre i Oslo kommune. De tilbyr råd og veiledning om barnets utvikling eller foreldrerollen. Du kan kontakte Oslohjelpa i bydelen der du bor, og du finner enkelt frem her.

Mange fordeler

Oslohjelpa kan kontaktes uten henvisning. I tillegg er det helt gratis. Dette gjør Oslohjelpa til et godt lavterskeltilbud i ditt nærmiljø. Du trenger heller ikke fylle ut skjemaer eller andre ting, noe som gjør det ganske ukomplisert å ta kontakt. Familier som trenger det skal få raskt hjelp, og eller kan henvises videre dersom det er behov for det. Enten ringer du i åpningstiden, eller så sender du bare en epost.

Hvem er Oslohjelpa?

De består av et team med ulike profesjoner og ferdigheter. Disse utfyller hverandre og skal sørge for at du får god hjelp når du trenger det. Det er helsesykepleiere, familieterapeuter, spesialpedagoger, psykologer, psykiatrisk sykepleier og vernepleiere knyttet til Oslohjelpa.

Holder kurs og møter

Lokalt kan Oslohjelpa også arrangere kurs og treff for foreldre. Det kan for eksempel være gruppekurs for tenåringsforeldre med ønske om å styrke båndet mellom tenåringen og foreldrene. Det har også vært gruppekurs om «trygghetsirkelen» (circle of security) som dreier seg om hvordan foreldre kan være en trygg havn og ladestasjon når barnet utforsker verden. Man lærer å lese barnas signaler slik at man kan forstå hvilke behov barna har og hvordan de kan dekkes. De reiser også ut til skoler og kan snakke om ulike tema som for eksempel psykisk helse. Eller de deltar på foreldremøter i barnehager.

Det er altså et ganske allsidig arbeid Oslohjelpa gjør, og med et bredt og faglig dyktig team er de et sterkt og viktig tilbud til foreldrene i Oslos bydeler. Ved å være et gratis lavterskeltilbud vil det også være sannsynlig at de kan virke forebyggende og støttende for familiene som trenger det.

(Til blogg forside.)

Posted on 3. mars 20233. januar 2024 by Lekogbarn

BUP – Hva kan BUP hjelpe med?

BUP hva kan bup hjelpe med BUP er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. (https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helsehjelp/psykisk-helsehjelp-for-barn-og-unge/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk-bup/#gref) Noen steder heter det BUPA.

For å komme til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk trenger du henvisning fra lege eller barnevernleder, bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp. Etter henvisning har man rett på vurdering av denne innen 14 dager. Hva kan de egentlig hjelpe med?

BUP kan hjelpe med mye

BUP hva kan bup hjelpe med BUP kan hjelpe barn og ungdom som trenger noen å snakke med. Det kan være man har vanskelige perioder på skolen eller i livet generelt, og noen ganger kan det å snakke med noen være til hjelp. Som nevnt trenger man en henvisning fra lege for å komme i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Når kontakten er opprettet får man timeavtaler. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan hjelpe med mye. Det kan være følelser av ensomhet, mobbing, vanskelige tanker og opplevelser. BUP er frivillig og gratis.

Kartlegger dine behov

BUP hva kan bup hjelpe med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kartlegger dine behov og det du trenger gjennom å bli kjent med deg. De kan bruke spørreskjema og tester, og selvfølgelig samtale og dialog. Så blir man enige om hva man skal jobbe med, og hvordan. Man er nemlig selv med å bestemme hva som skal skje. Samtaler er den vanligste formen for hjelp barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk tilbyr, men de kan også sette opp gruppesamtaler der barn og unge kan møte likesinnede dersom dette virker konstruktivt.

Hvem jobber på BUP?

På en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk må det jobbe mennesker med bred kompetanse. Det jobber derfor barnepsykiater, klinisk psykolog, klinisk utdannet sosionom og spesialpedagog der. Ofte jobber det også miljøterapeuter, ernæringsfysiologer og sykepleiere ved BUP. Meningen er at de ulike profesjonene skal supplere hverandre og dermed sørge for et godt tilbud til barn og unge.

(Til blogg forside.)

Posted on 2. mars 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Foreldrepenger

49 eller 59 uker? Hvor mye penger får jeg utbetalt? Når og hvor må jeg søke? Spørsmålene kan være mange når du snart skal ut i foreldrepermisjon, og skal motta foreldrepenger.

Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du er hjemme med barnet ditt etter fødsel eller adopsjon. Alle har ikke krav på dette, så det kan være lurt å sette seg inn i reglene så du faktisk vet hva du har krav på.

Hvem har krav på foreldrepenger?

Det er vanligvis tre krav som må oppfylles. Du må ha jobbet i 6 av de 10 siste månedene. Du må ha tjent minst 55739 kroner i året. Du bor i Norge. Det finnes noen spesifiseringer, og de kan du gjerne lese nærmere om på nav. Er du usikker på om du kan få foreldrepenger har nav også en praktisk veiviser.

Foreldrepengene kan tas ut samlet, deles opp, eller kombineres med arbeid. Alle foreldrepengene må være tatt ut før barnet fyller tre år. Venter du nytt barn må foreldrepengene tas ut før ny periode starter.

Foreldrepengeperioden

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består foreldrepengeperioden av mødrekvoten, fedrekvoten eller medmorkvoten og en fellesperiode. Fellesperioden kan deles imellom dere.

Når du søker om foreldrepenger, velger du lengden på foreldrepengeperioden.

Ett barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 49 uker

Ett barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 59 uker.

Tvillinger med 100 % utbetaling: 66 uker.

Tvillinger med 80 % utbetaling: 80 uker.

Trillinger eller flere med 100 % utbetaling: 95 uker.

Trillinger eller flere med 80 % utbetaling: 115 uker.

Det kan være verdt å merke seg at den totale utbetalingen blir høyere ved å velge 100 %. Som mor må du starte foreldrepengene tre uker før termin. Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men dette vil igjen føre til færre uker av fellesperioden etter fødsel.

Foreldrepenger – Hva kan du få utbetalt?

Foreldrepengene skal dekke den vanlige inntekten din opp til 668 862 koner. Det er seks ganger grunnbeløpet. Foreldrepengene regnes ut fra den inntekten du har hatt før foreldrepengeperioden begynner. Hvor mye du får kan du finne ut her.

Når skal du søke?

Mor kan tidligst søke foreldrepenger i uke 22 av svangerskapet. Du må oppgi termindato når du søker.

Far eller medmor som har fått barn 2 august 2022 eller senere kan tidligst ta ut foreldrepenger to uker før barnet er ventet født- Søknaden kan sendes før barnet er født.

Far eller medmor som har fått barn før 1. oktober 2021 må søke senest den dagen mor har siste dag med foreldrepenger. Søker du senere får du tilsvarende færre dager med foreldrepenger.

For andre familiesituasjoner anbefaler vi å sjekke informasjonen på nav.no

Her kan du søke. Svar får du tidligst etter fire uker. Det er fordi nav innhenter de seneste opplysningene om din inntekt. Når søknaden er behandlet får du et skriftlig vedtak med mer informasjon om foreldrepengeplanen din.

(Til blogg forside.)

Posted on 1. mars 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Ppt – Hva er ppt og hva kan de hjelpe med?

PPT – Hva er det?

Hva er PP-tjenesten, eller PPT som det ofte forkortes til? PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste. Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk psykologisk tjeneste, som skal hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Med dette skal alle som trenger det få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/). I samarbeid med barnehage eller skole skal PP-tjenesten gi god støtte til både sosial og faglig utvikling.

Hvordan komme i kontakt med PP-tjenesten?

Det er i utgangspunktet barnehage eller skole som kontakter PPT på vegne av barnet. For å kontakte PP-tjenesten skal foreldrene og eleven samtykke, og barnet skal bli hørt. PP-tjenesten er sakkyndig instans og vil vurdere hvert enkelt tilfelle. Der PP-tjenesten mener det er behov vil tiltak settes inn. Barnehageloven og opplæringsloven gir alle rett til tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp, og det er PP-tjenesten som vurderer hvilke tilfeller som gir denne retten.

Hvordan hjelper PPT?

PP-tjenesten kan bistå individet på flere måter. Det kan være ved å drive organisatorisk utviklingsarbeid i samarbeid med barnehage og skole. Kompetanseheving hos personalet kan være riktig og nok i mange tilfeller. Mange har behov for støtte fra PP-tjenesten i korte perioder, og andre i lengre perioder. Hvilke tiltak PP-tjenesten setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. PPT kan også komme inn i barnehage eller skole med fagpersoner som kan støtte direkte, og er dermed en ekstra faglig ressurs. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.

Nasjonalt register for PP-tjenesten

Det finnes et nasjonalt register for PP-tjenesten. Der kan du søke gjennom å velge fylke og kommune.

hva er ppt — PPT er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på.

PP-tjenesten er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på. Enten det er for kortere eller lengre perioder vil PPT forsøke å legge til rette for den best mulige opplæringen og spesialpedagogiske støtten som kan gi barn og elever den støtten de trenger til sosial og faglig utvikling.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. februar 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Helsestasjonen – Kontroller for barn 0-5 år

Hva er egentlig en helsestasjon, hvilke oppgaver har de og hva innebærer kontroller ved helsestasjon for barn 0-5 år? Det skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.

For vår informasjon som gjelder Oslo spesielt har vi benyttet oss av Oslo kommunes informasjon om dette. Her kan du også finne din helsestasjon i Oslo.

Fra Norsk helseinformatikk har vi hentet den generelle informasjonen om helsestasjon for barn 0-5 år.

Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år

Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.

Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.

Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.

God psykisk helse

En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.

Barselgruppe

På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.

Hjemmebesøk

Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.

Kontroller helsestasjon

Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.

Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.

Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier

Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:

Førstegangsfødende
Foreldre som venter sitt første felles barn
Foreldre som får barn i Norge for første gang
Førstegangs adoptivforeldre
Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk

Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.

(Til blogg forside.)

Posted on 27. februar 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Første tannlegekontroll – Puss fra første tann

Første tannlegekontroll for barn foregår ved 3-års alder. Tannpussen hører med i de daglige rutinene for å ivareta barnets helse. Enten det går rolig og enkelt for seg, eller om det er en liten kamp så er tannpussen veldig viktig å få gjennomført fra første tann. Barnet trenger hjelp til å pusse til det er gammelt nok til å klare det ordentlig selv, vanligvis ved 10-årsalder. Så er spørsmålet: Hvordan går det egentlig med tannpussen og når skal barnet til første kontroll? Hos helsedirektoratet finner man mye informasjon om tannhelse for barn og unge opp til 20 år, og det er også her vi henter mye av informasjonen i teksten under. Vi gjengir også pussetips som vi henter fra Tannstell hos barn – Helsenorge

Første tannlegekontroll for barn

Første gang barnet ditt blir kalt inn til tannlegen er det bare tre år gammelt. Da kalles dere inn til den lokale offentlige tannklinikken. Tannhelsepersonell, barn og foresatte skal samarbeide for å få til en god undersøkelse. Dersom undersøkelsen ikke viser behov for tiltak, så skal barnet undersøkes neste gang når det er fem år gammelt. Deretter kalles barnet inn til regelmessige kontroller. Hvor ofte barnet kalles inn avhenger av barnets behov for oppfølging av tannhelsetjenesten. Vanligvis skal det ikke gå lenger enn ca to år mellom innkallingene. Du kan også kontakte tannhelsetjenesten om akutte behov oppstår. Å gå til tannlegen er gratis ut året man fyller 18.

Tannstell for ulike aldersgrupper fra Helsenorge.no

0-2 år: Gjør tannpuss til en god vane

Bruk en liten og myk tannbørste og start når den første tannen bryter frem.
La tannpussen være lekbetont.
La barnet ligge i begynnelsen. Etter hvert kan barnet sitte på den voksnes fang med hodet i armkroken.
Småbarn kan ikke spytte, og derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem:
- Før 1 år: en knapt synlig mengde (0,1 ml)
- Ved 1 år: tilsvarende barnets lillefingernegl

3-5 år: Melketennene må stelles

La for eksempel barnet stå på en skammel og ha barnets hode i armkroken. Leppe og kinn holdes til side med én hånd og puss med den andre.
Jekslene skal pusses både på innsiden, utsiden og på tyggeflaten.
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok.
Bruk en ertstor (0,25 ml) mengde tannkrem fra 3 årsalderen

6-12 år: Mange nye tenner

I denne perioden kommer det mange nye, varige tenner.
Den første varige jekselen bryter frem lengst bak i munnen ved 6-års alder. Puss tannen godt med en gang den bryter frem, særlig tyggeflaten.
Mengden tannkrem kan fra 6 års alderen økes ytterligere (fra en ertstor mengde frem til 5 år)
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok, og eventuelt om bruk av tanntråd.

Tanntråd er viktig å bruke daglig. Det er spesielt viktig når de permanente tennene bryter frem. Tanntråd kan gjerne også brukes allerede på melketennene, for å unngå hull i mellom tennene.

Barn med høy risiko for hull i tennene kan benytte andre fluortilskudd i tillegg til tannpuss med fluortannkrem. Ekstra fluor finnes i form av tabletter (3-6 år), skyllevann og tyggegummi. De to siste kan være aktuelle for barn fra 6 -7 år. Spør tannlegen eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.

Ungdom har generelt høyere risiko for karies, noe som gjerne kan kobles med at de har begynt å pusse selv, og kanskje enda ikke har fått helt dreisen på det. Samtidig kan ikke foresatte lenger kontrollere inntak av godteri, brus og lignende på samme måte som når barnet er for eksempel fem år.

Kosthold for god tannhelse

Kostholdet er veldig viktig for god tannhelse. Å begrense inntak av sukker er viktig. Det er derfor en fordel at man har godteri kun en gang i uka. Det klassiske lørdagsgodtet. Småspising og drikking av annet enn vann er heller ikke gunstig for tannhelsen og kan gi hull i tennene. Måltider bør være regelmessige. Mange småbarn drikker av flaske om natten, da bør den inneholde rent vann, og ikke noe annet. De som ammer mye om natten bør være oppmerksomme på at dette kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.

Tips til kosthold for god tannhelse fra Helsenorge.no

Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Begrens mengde og hyppig inntak av godteri og brus.
Gode vaner er:
- godteri en gang i uken («lørdagsgodt»).
- vann som tørstedrikk.
Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke som brus, juice og sure godterier da det øker erosjonsrisiko. Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.

Forebygge behandlingsangst – Første tannlegekontroll for barn

Tannlege og tannpleier skal forsøke å bygge en god relasjon til barnet slik at det føler seg trygt og ivaretatt når det er hos tannlegen. Det er viktig for å sikre jevnlige undersøkelser av tenner, og en best mulig tannhelse for barnet. Tennene skal man helst ha så lenge som mulig, så å ha gode rutiner for kontroll og pussing er viktig. For å forebygge angst skal tannlege og tannpleier:

Samarbeide med barnet slik at barnet forstår, og kjenner seg trygt.
Tilpasse kommunikasjonen til barnets utviklingsnivå.
Identifisere redde barn tidlig, og forsøke å finne ut hvorfor barnet er redd.
Gi tilvenning til behandlingssituasjonen slik at barnet opplever trygghet, kontroll og mestring.
Holde avtaler. For eksempel ikke gjøre mer enn avtalt, selv om barnet mestrer behandlingen.

Får barnet smertestillende hos tannlegen?

Tannhelsepersonell skal tilby lokalbedøvelse i forkant av behandlingen. Det skal tas hensyn til barnets opplevelse av smerte, og behandlingen skal om nødvendig stoppes dersom barnet opplever smerte. Dersom barnet er veldig redd og ikke mestrer tannbehandlingen kan det gis sedasjon i forkant. Sedasjon er et beroligende legemiddel. Det kan også være aktuelt å gi sedasjon selv om barnet ikke er redd. Da er det for å forebygge angst og vegring.

Tilbakemeldinger

Første tannlegekontroll for barn er ved 3-års alder, og det er veldig fint å komme i gang med kontroller hos tannlegen eller tannpleier. Da kan du stille spørsmål om ting du lurer på rundt barnets tannhelse. Samtidig får du konkrete tilbakemeldinger på hva som fungerer med tannpussen, og hva dere kanskje må gjøre annerledes.

(Til blogg forside.)