Kjefting på barn
Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.
Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.
David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.
Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.
Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.
Trekk frem det positive
Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.
Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.
Gjennom barnas stasjon tilbys trygge fritidsaktiviteter, turer og fellesskap for barn og familie. Det skal være trygt, inkluderende og gi mestringsfølelse. De jobber også for å gi barn god utvikling og styrke foreldres omsorgskompetanse.
I 
Lokalt kan Oslohjelpa også arrangere kurs og treff for foreldre. Det kan for eksempel være gruppekurs for tenåringsforeldre med ønske om å styrke båndet mellom tenåringen og foreldrene. Det har også vært gruppekurs om «trygghetsirkelen» (circle of security) som dreier seg om hvordan foreldre kan være en trygg havn og ladestasjon når barnet utforsker verden. Man lærer å lese barnas signaler slik at man kan forstå hvilke behov barna har og hvordan de kan dekkes. De reiser også ut til skoler og kan snakke om ulike tema som for eksempel psykisk helse. Eller de deltar på foreldremøter i barnehager.
BUP er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. 
BUP kan hjelpe barn og ungdom som trenger noen å snakke med. Det kan være man har vanskelige perioder på skolen eller i livet generelt, og noen ganger kan det å snakke med noen være til hjelp. Som nevnt trenger man en henvisning fra lege for å komme i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Når kontakten er opprettet får man timeavtaler. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan hjelpe med mye. Det kan være følelser av ensomhet, mobbing, vanskelige tanker og opplevelser. BUP er frivillig og gratis.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kartlegger dine behov og det du trenger gjennom å bli kjent med deg. De kan bruke spørreskjema og tester, og selvfølgelig samtale og dialog. Så blir man enige om hva man skal jobbe med, og hvordan. Man er nemlig selv med å bestemme hva som skal skje. Samtaler er den vanligste formen for hjelp barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk tilbyr, men de kan også sette opp gruppesamtaler der barn og unge kan møte likesinnede dersom dette virker konstruktivt.
Det er vanligvis tre krav som må oppfylles. Du må ha jobbet i 6 av de 10 siste månedene. Du må ha tjent minst 55739 kroner i året. Du bor i Norge. Det finnes noen spesifiseringer, og de kan du gjerne 
Mor kan tidligst søke foreldrepenger i uke 22 av svangerskapet. Du må oppgi termindato når du søker.
