Lekogbarn, Author at Lekogbarn

Posted on 1. mars 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Ppt – Hva er ppt og hva kan de hjelpe med?

PPT – Hva er det?

Hva er PP-tjenesten, eller PPT som det ofte forkortes til? PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste. Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk psykologisk tjeneste, som skal hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Med dette skal alle som trenger det få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/). I samarbeid med barnehage eller skole skal PP-tjenesten gi god støtte til både sosial og faglig utvikling.

Hvordan komme i kontakt med PP-tjenesten?

Det er i utgangspunktet barnehage eller skole som kontakter PPT på vegne av barnet. For å kontakte PP-tjenesten skal foreldrene og eleven samtykke, og barnet skal bli hørt. PP-tjenesten er sakkyndig instans og vil vurdere hvert enkelt tilfelle. Der PP-tjenesten mener det er behov vil tiltak settes inn. Barnehageloven og opplæringsloven gir alle rett til tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp, og det er PP-tjenesten som vurderer hvilke tilfeller som gir denne retten.

Hvordan hjelper PPT?

PP-tjenesten kan bistå individet på flere måter. Det kan være ved å drive organisatorisk utviklingsarbeid i samarbeid med barnehage og skole. Kompetanseheving hos personalet kan være riktig og nok i mange tilfeller. Mange har behov for støtte fra PP-tjenesten i korte perioder, og andre i lengre perioder. Hvilke tiltak PP-tjenesten setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. PPT kan også komme inn i barnehage eller skole med fagpersoner som kan støtte direkte, og er dermed en ekstra faglig ressurs. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.

Nasjonalt register for PP-tjenesten

Det finnes et nasjonalt register for PP-tjenesten. Der kan du søke gjennom å velge fylke og kommune.

hva er ppt — PPT er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på.

PP-tjenesten er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på. Enten det er for kortere eller lengre perioder vil PPT forsøke å legge til rette for den best mulige opplæringen og spesialpedagogiske støtten som kan gi barn og elever den støtten de trenger til sosial og faglig utvikling.

(Til blogg forside.)

Posted on 28. februar 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Helsestasjonen – Kontroller for barn 0-5 år

Hva er egentlig en helsestasjon, hvilke oppgaver har de og hva innebærer kontroller ved helsestasjon for barn 0-5 år? Det skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.

For vår informasjon som gjelder Oslo spesielt har vi benyttet oss av Oslo kommunes informasjon om dette. Her kan du også finne din helsestasjon i Oslo.

Fra Norsk helseinformatikk har vi hentet den generelle informasjonen om helsestasjon for barn 0-5 år.

Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år

Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.

Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.

Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.

God psykisk helse

En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.

Barselgruppe

På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.

Hjemmebesøk

Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.

Kontroller helsestasjon

Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.

Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.

Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier

Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:

Førstegangsfødende
Foreldre som venter sitt første felles barn
Foreldre som får barn i Norge for første gang
Førstegangs adoptivforeldre
Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk

Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.

(Til blogg forside.)

Posted on 27. februar 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Første tannlegekontroll – Puss fra første tann

Første tannlegekontroll for barn foregår ved 3-års alder. Tannpussen hører med i de daglige rutinene for å ivareta barnets helse. Enten det går rolig og enkelt for seg, eller om det er en liten kamp så er tannpussen veldig viktig å få gjennomført fra første tann. Barnet trenger hjelp til å pusse til det er gammelt nok til å klare det ordentlig selv, vanligvis ved 10-årsalder. Så er spørsmålet: Hvordan går det egentlig med tannpussen og når skal barnet til første kontroll? Hos helsedirektoratet finner man mye informasjon om tannhelse for barn og unge opp til 20 år, og det er også her vi henter mye av informasjonen i teksten under. Vi gjengir også pussetips som vi henter fra Tannstell hos barn – Helsenorge

Første tannlegekontroll for barn

Første gang barnet ditt blir kalt inn til tannlegen er det bare tre år gammelt. Da kalles dere inn til den lokale offentlige tannklinikken. Tannhelsepersonell, barn og foresatte skal samarbeide for å få til en god undersøkelse. Dersom undersøkelsen ikke viser behov for tiltak, så skal barnet undersøkes neste gang når det er fem år gammelt. Deretter kalles barnet inn til regelmessige kontroller. Hvor ofte barnet kalles inn avhenger av barnets behov for oppfølging av tannhelsetjenesten. Vanligvis skal det ikke gå lenger enn ca to år mellom innkallingene. Du kan også kontakte tannhelsetjenesten om akutte behov oppstår. Å gå til tannlegen er gratis ut året man fyller 18.

Tannstell for ulike aldersgrupper fra Helsenorge.no

0-2 år: Gjør tannpuss til en god vane

Bruk en liten og myk tannbørste og start når den første tannen bryter frem.
La tannpussen være lekbetont.
La barnet ligge i begynnelsen. Etter hvert kan barnet sitte på den voksnes fang med hodet i armkroken.
Småbarn kan ikke spytte, og derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem:
- Før 1 år: en knapt synlig mengde (0,1 ml)
- Ved 1 år: tilsvarende barnets lillefingernegl

3-5 år: Melketennene må stelles

La for eksempel barnet stå på en skammel og ha barnets hode i armkroken. Leppe og kinn holdes til side med én hånd og puss med den andre.
Jekslene skal pusses både på innsiden, utsiden og på tyggeflaten.
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok.
Bruk en ertstor (0,25 ml) mengde tannkrem fra 3 årsalderen

6-12 år: Mange nye tenner

I denne perioden kommer det mange nye, varige tenner.
Den første varige jekselen bryter frem lengst bak i munnen ved 6-års alder. Puss tannen godt med en gang den bryter frem, særlig tyggeflaten.
Mengden tannkrem kan fra 6 års alderen økes ytterligere (fra en ertstor mengde frem til 5 år)
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok, og eventuelt om bruk av tanntråd.

Tanntråd er viktig å bruke daglig. Det er spesielt viktig når de permanente tennene bryter frem. Tanntråd kan gjerne også brukes allerede på melketennene, for å unngå hull i mellom tennene.

Barn med høy risiko for hull i tennene kan benytte andre fluortilskudd i tillegg til tannpuss med fluortannkrem. Ekstra fluor finnes i form av tabletter (3-6 år), skyllevann og tyggegummi. De to siste kan være aktuelle for barn fra 6 -7 år. Spør tannlegen eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.

Ungdom har generelt høyere risiko for karies, noe som gjerne kan kobles med at de har begynt å pusse selv, og kanskje enda ikke har fått helt dreisen på det. Samtidig kan ikke foresatte lenger kontrollere inntak av godteri, brus og lignende på samme måte som når barnet er for eksempel fem år.

Kosthold for god tannhelse

Kostholdet er veldig viktig for god tannhelse. Å begrense inntak av sukker er viktig. Det er derfor en fordel at man har godteri kun en gang i uka. Det klassiske lørdagsgodtet. Småspising og drikking av annet enn vann er heller ikke gunstig for tannhelsen og kan gi hull i tennene. Måltider bør være regelmessige. Mange småbarn drikker av flaske om natten, da bør den inneholde rent vann, og ikke noe annet. De som ammer mye om natten bør være oppmerksomme på at dette kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.

Tips til kosthold for god tannhelse fra Helsenorge.no

Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Begrens mengde og hyppig inntak av godteri og brus.
Gode vaner er:
- godteri en gang i uken («lørdagsgodt»).
- vann som tørstedrikk.
Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke som brus, juice og sure godterier da det øker erosjonsrisiko. Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.

Forebygge behandlingsangst – Første tannlegekontroll for barn

Tannlege og tannpleier skal forsøke å bygge en god relasjon til barnet slik at det føler seg trygt og ivaretatt når det er hos tannlegen. Det er viktig for å sikre jevnlige undersøkelser av tenner, og en best mulig tannhelse for barnet. Tennene skal man helst ha så lenge som mulig, så å ha gode rutiner for kontroll og pussing er viktig. For å forebygge angst skal tannlege og tannpleier:

Samarbeide med barnet slik at barnet forstår, og kjenner seg trygt.
Tilpasse kommunikasjonen til barnets utviklingsnivå.
Identifisere redde barn tidlig, og forsøke å finne ut hvorfor barnet er redd.
Gi tilvenning til behandlingssituasjonen slik at barnet opplever trygghet, kontroll og mestring.
Holde avtaler. For eksempel ikke gjøre mer enn avtalt, selv om barnet mestrer behandlingen.

Får barnet smertestillende hos tannlegen?

Tannhelsepersonell skal tilby lokalbedøvelse i forkant av behandlingen. Det skal tas hensyn til barnets opplevelse av smerte, og behandlingen skal om nødvendig stoppes dersom barnet opplever smerte. Dersom barnet er veldig redd og ikke mestrer tannbehandlingen kan det gis sedasjon i forkant. Sedasjon er et beroligende legemiddel. Det kan også være aktuelt å gi sedasjon selv om barnet ikke er redd. Da er det for å forebygge angst og vegring.

Tilbakemeldinger

Første tannlegekontroll for barn er ved 3-års alder, og det er veldig fint å komme i gang med kontroller hos tannlegen eller tannpleier. Da kan du stille spørsmål om ting du lurer på rundt barnets tannhelse. Samtidig får du konkrete tilbakemeldinger på hva som fungerer med tannpussen, og hva dere kanskje må gjøre annerledes.

(Til blogg forside.)

Posted on 22. februar 202320. mars 2025 by Lekogbarn

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon er en rettighet foreldre har i forbindelse med fødsel og tiden etter fødsel. Denne innebærer at foreldre har 12 måneders permisjon, som fordeles mellom foreldrene. Mor har rett på inntil 12 uker permisjon under svangerskapet, og de første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor.

Arbeidstilsynet skriver om foreldrepermisjon her https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permisjoner/foreldrepermisjon/

og du finner nyttig informasjon fra nav her https://www.nav.no/barn .

Hva om du ikke kan jobbe under svangerskapet?

Dersom du ikke kan jobbe under svangerskapet på grunn av en jobb som kan skade det ufødte barnet kan du få svangerskapspenger. Det betyr at du kan søke nav, og få bevilget penger under hele svangerskapet, og ikke bare i foreldrepermisjonen. Før du kan få svangerskapspenger må arbeidsgiveren din vurdere om det er mulig å omplassere deg, eller om du kan jobbe delvis. Kan du jobbe delvis kan du også få delvis svangerskapspenger. Legen din eller en jordmor må også bekrefte at arbeidet ditt medfører risiko for det ufødte barnet.

Skjema lege eller jordmor skal fylle ut finner du her https://www.arbeidstilsynet.no/tema/graviditet-og-arbeidsmiljo/skjema-for-tilrettelegging-for-gravide/ .

Svangerskapspenger kan du få fra du må avbryte arbeidet og inntil tre uker før du har termin.

Foreldrepermisjon – Ta ut lengre permisjon

Etter de 12 månedene med foreldrepermisjon har hver forelder også rett på ett års permisjon fra arbeidsplassen. Dette betyr at dersom man har mulighet eller ønsker å ha barnet lengre hjemme før det begynner i barnehage, så er det mulig uten at det skal få konsekvenser for jobben.

Foreldrepenger

Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du er i foreldrepermisjon. Ikke alle har rett på foreldrepenger, men de som er i jobb har det. Det gjelder å ha hatt inntekt i seks av de siste ti månedene, ha tjent minst et halvt grunnbeløp i året (det tilsvarer per 2025 62014 kroner) og du må bo i Norge.

For at far skal ha rett på foreldrepenger må han være registrert som far til barnet. Om mor og far er gift skjer dette automatisk. Er mor og far samboere må far erklære farskapet her https://farskapsportal.nav.no/nb/.

Om du er usikker på om du har rett på foreldrepenger eller engangsstønad har nav en veiviser her: https://familie.nav.no/veiviser

Fleksibilitet

Foreldrepenger kan tas ut samlet, deles opp, eller kombineres med arbeid. Alle foreldrepengene må være tatt ut før barnet fyller tre år. Venter du nytt barn må foreldrepengene tas ut før ny periode starter.

Foreldrepermisjon og foreldrepengeperioden

foreldrepermisjon

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består foreldrepengeperioden av mødrekvoten, fedrekvoten eller medmorkvoten og en fellesperiode. Fellesperioden kan deles imellom dere.

Når du søker om foreldrepenger velger du lengden på foreldrepengeperioden.

Ett barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 49 uker

Ett barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 61 uker og 1 dag.

To barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 66 uker.

To barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 82 uker og 2 dager.

Tre eller flere med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 95 uker.

Tre eller flere med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 118 uker og 4 dager.

flekesibilitet - foreldrepengeperioden — Fleksibilitet ved foreldrepermisjon – Foreldrepengeperioden

Det kan være verdt å merke seg at den totale utbetalingen blir omtrent lik om du velger 80 eller 100 %. Som mor må du starte foreldrepengene tre uker før termin. Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men dette vil igjen føre til færre uker av fellesperioden etter fødsel.

(Til blogg forside.)

Posted on 21. februar 20233. januar 2024 by Lekogbarn

Sykt barn dager

De aller fleste med småbarn har måttet ringe jobben og melde fra om sykdom hos de minste. Der du tidligere kun måtte ta vare på deg selv om du var syk, har du nå noen andre som skal ha omsorg og pleie i tillegg. Etter noen år i arbeidslivet kjenner mange godt til regler for fravær og egenmelding, men hva skjer når barna dine er syke? Hva er «sykt barn dager» og hvilke rettigheter har man? I denne teksten skal vi lose deg gjennom reglene som gjelder når barnet ditt er sykt.

Informasjonen henter vi blant annet fra https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/Rettigheter-syke-barn/ som beskriver arbeidstakeres rettigheter ved sykt barn.

Nav har også en liten video som tar for seg dine rettigheter og reglement ved sykdom hos barna dine.

Den får du her: https://www.nav.no/arbeidsgiver/omsorgspenger#antall-omsorgsdager

Når barnet ditt er sykt

Det første du gjør når barnet ditt er sykt er å melde ifra til arbeidsgiver så snart som mulig. Det er ulike regler fra arbeidsplass til arbeidsplass hvordan dette dokumenteres, men «sykt barn dager» er det samme som omsorgsdager. Altså dager du må være borte fra ditt arbeid for å gi omsorg til barna dine. I løpet av et kalenderår har du et visst antall omsorgsdager, avhengig av hvor mange barn du har. Omsorgsdager gir rett til lønn. Omsorgsdager har man krav på ut kalenderåret barnet fyller 12 år.

Har du ett til to barn har du krav på 10 omsorgsdager.

Har du tre eller flere barn har du krav på 15 omsorgsdager.

Er du alene om omsorgen dobles antall omsorgsdager, men dette må søkes om.

Søke ekstra omsorgsdager – Sykt barn dager

Å søke ekstra omsorgsdager gjør man dersom man har:

Et barn som er kronisk eller langvarig syk.
Et barn som er funksjonshemmet.
Man er alene om omsorgen for barnet.
En medforesatt som ikke kan ha tilsyn til barnet på grunn av egen sykdom, fengselsopphold, verneplikt eller lignende.

Her finner du søknad til ekstra omsorgsdager: https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/soknad/omsorgsdager-aleneomsorg/soknad

Det kan være verdt å merke seg at arbeidsgiver betaler lønn for de ti første omsorgsdagene, og dersom du har innvilget ekstra omsorgsdager så er det nav som betaler deg for disse.

Hvor mange ekstra omsorgsdager du kan få avhenger av situasjonen din. I noen tilfeller kan du få ti ekstra dager for hvert barn du har med for eksempel kronisk sykdom.

(Til blogg forside.)

Posted on 30. september 20225. september 2024 by Lekogbarn

Julegavetips til barn – Hva bør man tenke på ved valg av julegave?

julegavetips barn — Julegavetips barn – Legeveske og doktorutstyr i tre, fra LeToyVan

Julegavetips til barn – Til butikken.

perler store djeco bobleperler — Bobleperler – Djeco

Når du kjøper julegaver til barn, er utvalget stort og spennende. De fleste ønsker å finne den perfekte julegaven, men blant tusenvis av muligheter er det ikke alltid like enkelt å velge. Julegaver er for mange barn noe helt spesielt å glede seg til, og noe som krydrer høytidfølelsen mange opplever. Yngre barn tenker ikke på pris eller eksklusivitet, men hva gaven kan brukes til. Først og fremst hvordan den kan lekes med. Dette gjør mulighetene mange, og det kan være veldig gøy å se for seg hva den heldige utvalgte vil synes om presangen. Hvilke interesser har barnet? Hva liker det å leke med til vanlig? Så, hvis man bestemmer seg for å legge en leke under juletreet, hva bør man tenke på?

Opplevelsen av å åpne en pakke, en overraskelse, er kanskje noe av det mest spennende. Det er tanken som teller.

lekebiler i tre. lekebil i tre. Treleker. Le Toy Van. — Lekebiler i tre, 6 stk – Le Toy Van

For de minste barna kan papiret eller esken bli like gøy som selve gaven. For de eldre barna er det følelsen av å få noe de har ønsket seg, eller noe de ikke har sett før, og ikke engang visste at de ønsket seg. Ritualet med julegaven er en stor del av opplevelsen for liten og for stor.

Julegavetips til små barn

Det er lurt å finne en leke som passer barnets alder. Slik unngår man å kjøpe noe barnet kanskje har vokst fra, eller som er for komplisert.

julegave barn — Julegavetips til barn – Stableleke, havdyr – LeToyVan

De minste barna bruker alle sansene når de utforsker verden. Her bør leker med små deler som kan settes i halsen unngås. De kommer nemlig til å smake mye på leken når den undersøkes. En leke med litt ulike teksturer vil kunne være bra. Gjerne med klare farger. Puttebokser, rangler, kosekluter eller uroer kan være fine gaver til de minste.

draleke hund djeco — Julegavetips til de minste barna – Draleke, hund – Djeco

Barn som har utviklet grunnleggende grovmotoriske ferdigheter setter muligens pris på en draleke de kan vandre rundt i hjemmet med. I denne fasen er det mye bevegelse som gjelder, og hovedsakelig er det gøy med noe som kan tas med rundt og som passer til bevegelse.

Julegavetips til større barn

Parkeringshus barn. leke garasje. lekegarasje i tre. Lekegarasje dinos auto garage. Le toy van. — Julegavetips til bilinteresserte barn-Parkeringshus i tre, Dino`s Auto Garage – Le Toy Van

For de litt eldre barna som har utviklet finmotorikken noe, kan det kanskje være gøy med biler eller puslespill med temaer som følger barnets interesser. Det kan være et eventyr de kjenner igjen, eller kanskje de liker dinosaurer?

Tegne og malekoffert — Stor tegne- og malekoffert – Djeco

Etter hvert blir bordaktiviteter og spill mer og mer aktuelt. Da finnes det mange alternativer. Perling, klistremerker og spill hele familien kan spille sammen. Barnet blir dyktigere sosialt og kan ha glede av leker og spill der flere kan leke sammen og delta.

Leker av god kvalitet som kan lekes med lenge

Vi synes en god leke skal være litt utfordrende. Det vil si at den varer litt, og gir nye opplevelser flere ganger. Om det er en god leke kan den lekes med om, og om igjen. Kanskje i årevis fremover.

dukke djeco — Dukke med myk kropp – Baby Mimosa – Pomea by Djeco – Julegavetips til barn

Hva barn opplever som utfordrende vil selvsagt variere fra barn til barn. De minste kan oppleve ulike former, farger og forhold mellom mykt og hardt som gode kvaliteter. For noen barn kan et puslespill utfordre barnets evne til å se sammenheng, og til å løse utfordringer. Ulike lekefigurer som oppfordrer til rollelek kan også være utfordrende og utviklende. Barn leker ofte gjennom både morsomme, men også litt vanskelige temaer. Som for eksempel utfordringer og gleder ved vennskap.

Bøker gir glede og utfordringer for barn i alle aldre. Enten det er barn som skal lære å snakke eller barn som skal lære å lese selv. Det samme kan sies om musikk og musikalske opplevelser.

Hvilken leke som havner under juletreet, er ikke det aller viktigste. Det viktigste er ritualet der barn og voksne er del av et felleskap som setter pris på hverandre, og ønsker å tilbringe tid sammen. Alle som er så heldige å ha en familie eller et felleskap å feire jul med, må gjøre dette på sin måte. Gaver er bare en liten, og når alt kommer til alt, uviktig del av feiringen. Vi ønsker alle en god jul!

Til butikken

Posted on 12. september 202229. mai 2024 by Lekogbarn

Skolekrets – Hvilken skole skal barnet mitt begynne på?

Skolekrets og skoletilhørighet – «Hvilken skole skal barnet mitt begynne på? «, er et spørsmål en del foresatte stiller seg når barnet nærmer seg skolealder. For noen er det åpenbart. Det er kanskje bare en skole i nærheten. I byer der det finnes mange skoler kan det være mer uklart. Hovedregelen er at barnet skal gå på nærskolen. Det finnes regler og unntak.

Skolekrets og skoletilhørighet – Hvordan sjekke hvilken skole barnet skal begynne på?

Som nevnt er det ikke alle steder det er like åpenbart hvor barnet skal begynne på skolen. Da er det fint at mange har utarbeidet en søkefunksjon man kan benytte seg av. Under finner du link til noen av disse:

Skolekrets – Hva er en skolekrets og hva er nærskolen?

En skolekrets definerer hvilken skole barnet skal begynne på. Hovedregelen er at barnet skal gå på skolen som ligger nærmest hjemmet, nærskolen. Nærskoleprinsippet er nedfelt i opplæringsloven, og skal sørge for at barn får begynne på den nærmeste skolen. Når barnets nærskole avgjøres er det flere hensyn som ligger til grunn. Det viktigste er som nevnt avstanden, men også trygge skoleveier, søskentilhørighet og spesielle individuelle hensyn vektlegges. Hvis et barn har to adresser så er det den folkeregistrerte adressen som gjelder ved inntak til skolen.

Skoletilhørighet – Finnes det noen unntak?

I noen tilfeller skjer det unntak. Dersom en skole har blitt for liten for antall barn som kretser til skolen, så kan det være at noen barn må gå på en skole lenger unna. Da blir plasseringen på nærmeste ledige skole med plass. Det er heldigvis sjelden. Barn har også rett til å gå på samme skole som søsken, selv om det betyr at de ikke begynner på nærskolen. Det er mulig å klage på tildelingen av skoleplass. Da klager man først til rektor, og deretter til Statsforvalteren om man får avslag fra rektor.

Kan man søke en annen skole enn nærskolen?

Ja, man kan søke en annen skole enn nærskolen. Det må søkes skriftlig. I Oslo er det spesifisert hvordan skolebytte skal foregå. Som ellers må det søkes skriftlig. Regelen er at dersom det er flere enn to ledige plasser på trinnet, så skal søknaden innvilges. Om det er færre enn tre ledige plasser på trinnet skal søknaden avslås. Om det er mange søkere vil nærhet til skolen, søsken, trafikk, sosiale forhold avgjøre hvem som skal tilbys plass.

(Til blogg-forside.)

Posted on 24. august 202220. mai 2025 by Lekogbarn

Barn og skjermtid

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og det kan virke som fremtiden kommer stadig raskere. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

utfordringer ved barns skjermbruk — Utfordringer ved barns skjermbruk

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
Vær et godt forbilde selv.
Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside

Posted on 12. august 202222. august 2023 by Lekogbarn

Nedsatt oppholdsbetaling i barnehage og andre prisreduksjoner

I Norge har vi makspris på barnehageplass. Det vil si at alle barnehager koster tilnærmet det samme å gå i. Variasjonen i pris avhenger ofte av mattilbudet, og hvor mye det koster. Fra august 2022 koster en plass i barnehage 3050 kroner (kommunene kan sette lavere pris om de ønsker det). I tillegg kommer kostpenger som dekker mat og drikke. Her kan prisene variere ut fra tilbudet barna får. Noen barnehager dekker ett måltid, mens andre dekker alle måltider. Noen har varmmat hver dag, og andre ikke.

Med utgangspunkt i at barnehageplassen koster 3050 kroner så finnes det også tilleggsordninger som bidrar til å senke prisen på barnehageplassen. Disse gjelder både kommunale og private barnehager.

Flere barn i barnehagen? – Redusert oppholdsbetaling i barnehage

Dersom du har flere enn et barn i barnehage, så får man automatisk en søskenmoderasjon på 30 % for barn nummer to. Videre får du en søskenmoderasjon på 50 % for barn nummer tre og oppover i barnehage. Barna trenger ikke å gå i samme barnehage for at du skal motta moderasjonen. Men har du barn i forskjellige kommuner, kan det være lurt å sjekke at de har informasjonen de trenger for å gi deg søskenmoderasjon. Dette skal man ikke trenge å søke om.

Lav inntekt?

Ingen skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede inntekt for plass i barnehage. Det betyr at dersom maksprisen er høyere enn 6 % av familiens inntekt, så har du rett på redusert betaling. Dette er en nasjonal ordning og gjelder i hele landet. Står familien uten inntekt skal barnet ditt likevel kunne gå i barnehage. Inntektsgrensen fra august 2022 er 598 825 kroner. Det er familiens (registrert på samme adresse) samlede inntekt før skatt som legges til grunn. Dette må søkes om gjennom kommunen. Søknadsfrister finnes på kommunenes nettsider.

Gratis kjernetid

For 2-, 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt er det i tillegg 20 timers gratis kjernetid hver uke.

Les gjerne mer på regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/innsikt/finansiering-av-barnehager/id2344788/

(Til blogg forside.)

Posted on 1. august 20226. februar 2025 by Lekogbarn

Barns utvikling og prosess

Når det snakkes om barns utvikling i fagmiljøer vektlegges ofte prosessen, og det å legge til rette for barns læringsprosesser. Hva er det som gjør prosessen så viktig, og hvorfor er resultatet av mindre interesse?

Barns utvikling – Læring i prosess

For mange voksne er resultatet det viktigste. Det gjenspeiler seg ofte spesielt i formingsaktiviteter med små barn. Små barn har av åpenbare årsaker ikke forutsetningene for å konstruere og lage ulike objekter som voksne kan gjenkjenne og relatere til den voksne verden. Derfor er det for mange fristende å hjelpe barnet til å lage noe vi alle kan se hva er eller forestiller. Det kan føre til at foresatte får med seg ulike «formingsprodukter» hjem fra barnehagen som barnet har vært med på å lage. Kanskje mer som instruert deltager enn som «skaper». Samtidig som dette foregår skjer det også en del andre aktiviteter, der sluttproduktet ikke er viktig i det hele tatt. Det er en pedagogisk grunntanke at barn utvikler seg i prosess.

Derfor er pedagoger så opptatte av prosessen. Det er barnets her og nå opplevelse i samspill med en tanke på fremtidig kompetanse som vektlegges. For selv om her og nå tanken er sterk, så er det ikke til å legge skjul på at ved å vektlegge læring i prosess, så er det også et fremtidsperspektiv tilstede. Det tenkes at det barnet lærer i prosessen, vil det kunne dra nytte av også på et senere tidspunkt.

Erfaringer tas med videre

Det barnet opplever i prosessen med for eksempel å male et bilde kan være: Farger på pensel blir til farger på arket. Farger kan blandes. Farger fester seg på fingrene. Maling er vått å ta på. Forskjellige måter å holde pensel på, og veldig mye mer. Alt dette blir til erfaringer barnet tar med seg videre til lignende situasjoner. Og gjøres det nok ganger, så kan barnet utvikle kompetanse og ferdigheter som senere kan utvikles videre.

Et annet eksempel der prosessen og her og nå situasjonen tydelig er det viktigste er i lek med vann. Barn leker gjerne med vann først og fremst fordi det er gøy. I barnehager har de ofte vannlek som aktivitet. Ikke bare fordi det er gøy, men også fordi det er lærerikt. Vannlek er fysikk. Hva flyter? Hva synker? Nøyaktig hva som foregår er de minste barna for små til å sette ord på, men de opplever det kroppslig gjennom å slippe oppi, og plukke opp. De ser og kjenner det som skjer. Danner seg erfaringer.

Barns utvikling – Barn er i ulike prosesser hele tiden, og slik lærer de gjennom inntrykk, uttrykk og erfaringer.

Så, prosessen fremheves i pedagogisk arbeid som svært viktig. Og det med gode grunner. Barn er i ulike prosesser hele tiden, og slik lærer de gjennom inntrykk, uttrykk og erfaringer. De opplever verden, og er med og i verden på en måte hvor de hele tiden knytter kroppslige opplevelser og sanseinntrykk sammen. Da trenger ikke sluttprodukt og resultat være så viktig enda. Det kommer tidsnok.

(Til blogg forside.)