Posted on 28. februar 20233. januar 2024 by Marius

Helsestasjonen – Kontroller for barn 0-5 år

Hva er egentlig en helsestasjon, hvilke oppgaver har de og hva innebærer kontroller ved helsestasjon for barn 0-5 år? Det skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.

For vår informasjon som gjelder Oslo spesielt har vi benyttet oss av Oslo kommunes informasjon om dette. Her kan du også finne din helsestasjon i Oslo.

Fra Norsk helseinformatikk har vi hentet den generelle informasjonen om helsestasjon for barn 0-5 år.

Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år

Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.

Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.

Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.

God psykisk helse

En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.

Barselgruppe

På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.

Hjemmebesøk

Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.

Kontroller helsestasjon

Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.

Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.

Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier

Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:

Førstegangsfødende
Foreldre som venter sitt første felles barn
Foreldre som får barn i Norge for første gang
Førstegangs adoptivforeldre
Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk

Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.

(Til blogg forside.)

Posted on 27. februar 20233. januar 2024 by Marius

Første tannlegekontroll – Puss fra første tann

Første tannlegekontroll for barn foregår ved 3-års alder. Tannpussen hører med i de daglige rutinene for å ivareta barnets helse. Enten det går rolig og enkelt for seg, eller om det er en liten kamp så er tannpussen veldig viktig å få gjennomført fra første tann. Barnet trenger hjelp til å pusse til det er gammelt nok til å klare det ordentlig selv, vanligvis ved 10-årsalder. Så er spørsmålet: Hvordan går det egentlig med tannpussen og når skal barnet til første kontroll? Hos helsedirektoratet finner man mye informasjon om tannhelse for barn og unge opp til 20 år, og det er også her vi henter mye av informasjonen i teksten under. Vi gjengir også pussetips som vi henter fra Tannstell hos barn – Helsenorge

Første tannlegekontroll for barn

Første gang barnet ditt blir kalt inn til tannlegen er det bare tre år gammelt. Da kalles dere inn til den lokale offentlige tannklinikken. Tannhelsepersonell, barn og foresatte skal samarbeide for å få til en god undersøkelse. Dersom undersøkelsen ikke viser behov for tiltak, så skal barnet undersøkes neste gang når det er fem år gammelt. Deretter kalles barnet inn til regelmessige kontroller. Hvor ofte barnet kalles inn avhenger av barnets behov for oppfølging av tannhelsetjenesten. Vanligvis skal det ikke gå lenger enn ca to år mellom innkallingene. Du kan også kontakte tannhelsetjenesten om akutte behov oppstår. Å gå til tannlegen er gratis ut året man fyller 18.

Tannstell for ulike aldersgrupper fra Helsenorge.no

0-2 år: Gjør tannpuss til en god vane

Bruk en liten og myk tannbørste og start når den første tannen bryter frem.
La tannpussen være lekbetont.
La barnet ligge i begynnelsen. Etter hvert kan barnet sitte på den voksnes fang med hodet i armkroken.
Småbarn kan ikke spytte, og derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem:
- Før 1 år: en knapt synlig mengde (0,1 ml)
- Ved 1 år: tilsvarende barnets lillefingernegl

3-5 år: Melketennene må stelles

La for eksempel barnet stå på en skammel og ha barnets hode i armkroken. Leppe og kinn holdes til side med én hånd og puss med den andre.
Jekslene skal pusses både på innsiden, utsiden og på tyggeflaten.
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok.
Bruk en ertstor (0,25 ml) mengde tannkrem fra 3 årsalderen

6-12 år: Mange nye tenner

I denne perioden kommer det mange nye, varige tenner.
Den første varige jekselen bryter frem lengst bak i munnen ved 6-års alder. Puss tannen godt med en gang den bryter frem, særlig tyggeflaten.
Mengden tannkrem kan fra 6 års alderen økes ytterligere (fra en ertstor mengde frem til 5 år)
Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok, og eventuelt om bruk av tanntråd.

Tanntråd er viktig å bruke daglig. Det er spesielt viktig når de permanente tennene bryter frem. Tanntråd kan gjerne også brukes allerede på melketennene, for å unngå hull i mellom tennene.

Barn med høy risiko for hull i tennene kan benytte andre fluortilskudd i tillegg til tannpuss med fluortannkrem. Ekstra fluor finnes i form av tabletter (3-6 år), skyllevann og tyggegummi. De to siste kan være aktuelle for barn fra 6 -7 år. Spør tannlegen eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.

Ungdom har generelt høyere risiko for karies, noe som gjerne kan kobles med at de har begynt å pusse selv, og kanskje enda ikke har fått helt dreisen på det. Samtidig kan ikke foresatte lenger kontrollere inntak av godteri, brus og lignende på samme måte som når barnet er for eksempel fem år.

Kosthold for god tannhelse

Kostholdet er veldig viktig for god tannhelse. Å begrense inntak av sukker er viktig. Det er derfor en fordel at man har godteri kun en gang i uka. Det klassiske lørdagsgodtet. Småspising og drikking av annet enn vann er heller ikke gunstig for tannhelsen og kan gi hull i tennene. Måltider bør være regelmessige. Mange småbarn drikker av flaske om natten, da bør den inneholde rent vann, og ikke noe annet. De som ammer mye om natten bør være oppmerksomme på at dette kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.

Tips til kosthold for god tannhelse fra Helsenorge.no

Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
Begrens mengde og hyppig inntak av godteri og brus.
Gode vaner er:
- godteri en gang i uken («lørdagsgodt»).
- vann som tørstedrikk.
Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke som brus, juice og sure godterier da det øker erosjonsrisiko. Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.

Forebygge behandlingsangst – Første tannlegekontroll for barn

Tannlege og tannpleier skal forsøke å bygge en god relasjon til barnet slik at det føler seg trygt og ivaretatt når det er hos tannlegen. Det er viktig for å sikre jevnlige undersøkelser av tenner, og en best mulig tannhelse for barnet. Tennene skal man helst ha så lenge som mulig, så å ha gode rutiner for kontroll og pussing er viktig. For å forebygge angst skal tannlege og tannpleier:

Samarbeide med barnet slik at barnet forstår, og kjenner seg trygt.
Tilpasse kommunikasjonen til barnets utviklingsnivå.
Identifisere redde barn tidlig, og forsøke å finne ut hvorfor barnet er redd.
Gi tilvenning til behandlingssituasjonen slik at barnet opplever trygghet, kontroll og mestring.
Holde avtaler. For eksempel ikke gjøre mer enn avtalt, selv om barnet mestrer behandlingen.

Får barnet smertestillende hos tannlegen?

Tannhelsepersonell skal tilby lokalbedøvelse i forkant av behandlingen. Det skal tas hensyn til barnets opplevelse av smerte, og behandlingen skal om nødvendig stoppes dersom barnet opplever smerte. Dersom barnet er veldig redd og ikke mestrer tannbehandlingen kan det gis sedasjon i forkant. Sedasjon er et beroligende legemiddel. Det kan også være aktuelt å gi sedasjon selv om barnet ikke er redd. Da er det for å forebygge angst og vegring.

Tilbakemeldinger

Første tannlegekontroll for barn er ved 3-års alder, og det er veldig fint å komme i gang med kontroller hos tannlegen eller tannpleier. Da kan du stille spørsmål om ting du lurer på rundt barnets tannhelse. Samtidig får du konkrete tilbakemeldinger på hva som fungerer med tannpussen, og hva dere kanskje må gjøre annerledes.

(Til blogg forside.)

Posted on 24. august 202224. april 2024 by Marius

Barn og skjermtid

Barns forhold til skjerm er stadig oftere et hett tema både innenfor hjemmets fire vegger, og i den offentlige debatten. Samfunnet barn nå vokser opp i, er ganske forskjellig fra tidligere. Digitaliseringen er politisk ønsket, og fremtiden kommer stadig raskere kan det virke som. Det finnes skjermer overalt. Hjemme, ute, i skolen og i barnehager. I barnehager og skoler er det til og med vedtatt bruk av digitale medier i læreplaner. Den retningen samfunnet beveger seg i, så virker det som skjerm har kommet for å bli. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet (2022) at barn under to år ikke har skjermtid i det hele tatt, så samfunnet ser også bekymringsverdige sider ved skjermbruk.

Medietilsynet har en egen guide for skjermbruk til barn i alderen 1-5 år. Den heter «Småbarn og skjermbruk – En god start», og finnes her: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/smabarn-og-skjermbruk/

Utfordringer ved bruk av skjerm

utfordringer ved barns skjermbruk — Utfordringer ved barns skjermbruk

Skjerm fører til en del utfordringer. Det gjelder ikke bare barn, men mennesker i alle aldre. Det vi ser på skjerm er i stor grad laget for å virke avhengighetsskapende på oss. Vi skal hele tiden ha lyst på mer. Når vi ser på skjerm, utløses dopamin i hjernen. Det virker som en belønning og gjør at vi har lyst på mer. For voksne så skal man ideelt sett (ikke alltid enkelt) kunne redusere og tilpasse skjermbruk slik at det ikke går utover andre aspekter ved livet. Som for eksempel arbeidsoppgaver, tid med venner og andre praktiske gjøremål. For barn er dette svært vanskelig å regulere selv.

Barn og skjermtid – Hva er verst?

Smarttelefoner er de verste kildene til overdreven skjermbruk. Det er grunnet den hendige størrelsen, og at den kan tas med overalt. I tillegg kan barna få tilgang til sosiale medier via telefonen. Noe vi vil anbefale på det sterkeste at barn ikke har tilgang til. Det er kanskje derfor spesielt lurt at barn får låne telefonen minst mulig, og ikke får sin egen telefon for tidlig. Samtidig er det klart at mye skjermbruk av TV og spillkonsoller også virker passiviserende på barn.

Hva er bra med skjerm?

Stillesittende barn er kanskje den største bekymringen når det kommer til skjermbruk. Så er det også flere som mener at spilling og skjermbruk går utover det sosiale. Her er det noe uenighet å spore. Små forskningsprosjekter (Heimen, 2011) viser at barn ofte spiller tett sammen, og kommuniserer flittig underveis. De tar også ofte med seg inspirasjon fra spillene inn i fysisk lek senere når spilltiden er over. Noen mobilspill fokuserer også på bevegelighet, noe som kan lede til økt fysisk aktivitet. Å se en film kan også virke avkoblende i en hektisk hverdag.

Skjermbruk – innhold og mengde avgjørende stikkord

Som med mange ting er heller ikke skjermbruk helt svart/hvitt. Det er mye som ikke er så bra, samtidig så er det også noe som faktisk er helt ok. Innhold og mengde er nok viktige stikkord å ta med seg inn i avgjørelser rundt barnas skjermtid. Fra forskerhold er det bred enighet om at lite skjermtid er viktig og riktig for barn. Jo mindre, jo bedre. Mye skjermtid går utover barns utvikling, og for eksempel evnen til å leke. Vi avslutter med noen tips til skjermbruk for barn.

Tips til skjermbruk for barn:

Lag avtaler med barnet ditt om skjermtid.
Forklar grunnen til at vi begrenser skjermtid.
La heller barnet ha en smartklokke enn en smarttelefon.
Se/spill sammen med barna (da vet du hva de interesserer seg for, og hva de ser på)
Vær et godt forbilde selv.
Hold barn unna sosiale medier.

Til blogg forside

Posted on 12. juli 20229. august 2024 by Marius

Smokkeslutt

Forfatter: Elise Johannesen

Anbefalingen fra tannleger er å slutte med smokk innen barnet fyller 3 år på grunn av tannstillingen. For mye bruk av smokk på dagtid kan også forstyrre språkutviklingen til barnet. Smokken kommer i veien for uttale og det blir vanskelig å forstå det barna sier. Det kan være lurt å kutte ned på smokk på dagtid først, og deretter slutte også på natten.

Slutte med smokk – ta barnet med i prosessen

Smokkeslutt - ta barnet med i prosessen slutte med smokk — Smokkeslutt – ta barnet med i prosessen

Ved smokkeslutt er det viktig å forberede og snakke med barnet i forkant og også underveis. Ta gjerne barnet med i prosessen om når og hvordan det skal slutte. Dette vil hjelpe barnet til å venne seg til tanken på at smokken vil forsvinne og det vil også føle seg mer betydningsfullt hvis det får være med å bestemme.

Man kan for eksempel si at når du blir to/tre år er det på tide å slutte med smokk. Da kan vi ta de med og gi dem til Kaptein Sabeltann. Eller man kan sende de til julenissen og få en gave i retur (Her er mulighetene mange og barnet må jo gjerne få bestemme hvor smokkene skal ende opp). Det viktigste er at barnet er godt forberedt på hva som skal skje.

Vær forberedt på motstand de første dagene/kveldene. Selv om barnet gledelig gir smokkene sine til Kaptein Sabeltann, kan angeren komme snikende ved leggetid. Smokken har lenge blitt brukt som både kos og trøst, så husk at det er helt naturlig at barnet kan reagere med gråt og sinne. Opplever dere dette så vær tilstede og trøst barnet. Forklar barnet at du skjønner at han er lei seg, men at nå har han sluttet med smokk og mamma/pappa er her og kan trøste. Gjenta ordene og trøst så lenge barnet trenger det.

Kosen kan nok også bli viktig(ere) i overgangen og videre fremover.

Hvis barnet blir fryktelig lei seg de første kveldene kan det anbefales å ikke gi smokken, men heller gi trøst på andre måter, men her kjenner du ditt barn best. Selv om prosessen vil ta kortest tid hvis man er konsekvent, kan man også trappe ned og lage avtaler med barnet. For eksempel: Nå får du smokken i 5 minutter (om dere bruker tidsbegreper med barnet), men så må vi legge den bort igjen.

Tips til smokkeslutt

· Forbered barnet godt i forkant av smokkeslutt.

· Finn ett felles mål om smokkeslutten (for eksempel tur til Kaptein Sabeltann).

· Bruk trøst og nærhet så lenge barnet har behov for det i perioden det slutter med smokk.

· Snakk og forklar hvis det blir vanskelig. Sett ord på barnets følelser. Det er greit at barnet blir både sint og lei seg, men da trenger det også mamma/pappa i nærheten.

Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag og lykke til!

(Til blogg forside.)

Posted on 4. februar 202221. desember 2023 by Marius Heimen

Barnetegninger – utvikling de første årene

barnetegninger utvikling Hvis du har sett en ettåring tegne, så er sjansen stor for at verket minner om en krusedull. Den krusedullen er begynnelsen på noe stort; barnets mulighet til å utvikle og uttrykke seg kreativt gjennom tegning. Innenfor utviklingspsykologien pekes det på at små barn ser ut til å gå gjennom de samme tegnestadiene uansett hvor i verden de kommer fra. Med dette sees små barns tegneutvikling gjennom en universell tenkning. I barnas første leveår er det mye som tyder på at barn i stor grad følger den samme utviklingen, men selvfølgelig vil det variere. Kanskje kan vi si at tegning er en del av barns naturlige utvikling, og en iboende menneskelig evne til å uttrykke seg. En arena hvor de får uttrykke seg på forskjellige måter, eksperimentere og prosessere.

I utdanningssammenheng blir tegning sett på som viktig for barnets helhetlige personlige utvikling. Mange mener kreative fag får altfor liten plass i skolen, og det er kanskje sant. Hvis fokuset ligger på læring, så er potensialet enormt. I barnehagen får tegning, maling og forming stor plass, og det legges vekt på prosessen, og ikke så mye på resultatet. Tidligere var det antagelig mer vanlig å tenke sluttprodukt. Mange av dagens voksne har pent utførte dorullnisser med eget navn på hos sine foresatte, som kanskje i hovedsak er laget av en barnehageansatt? Grunnen til at prosessen nå blir vektlagt i større grad enn tidligere kan kanskje forklares med et stadig mer formelt faglig innhold i barnehagens rammeverk. Verdien av barns opplevelser og kreative prosesser vektlegges i det pedagogiske arbeidet.

Videre skal vi se litt på tegneutviklingen fra de første krusedullene, til barnet går på barneskolen.

Barnetegninger – Rabling

rabling - barns første tegninger barnetegninget utvikling — Barns første tegninger – rablestadiet

Barns første tegninger er på fagspråket kjent som rabling. Rabling bærer preg av tilfeldighet og store svinger med armen, noe som samsvarer med barnets motoriske utvikling. Av forskere betegnes rabling som en meningsfylt motorisk aktivitet. Mot slutten av rablestadiet begynner barnets strek å bli mer kontrollert og det vil ofte kunne navngi hva det tegner. For eksempel mamma, pappa eller bil. Når barnet begynner å fortelle hva det skal tegne, før det begynner å tegne, tyder dette på at barnet har utviklet et indre bilde av motivet det ønsker å lage.

Barnetegninger – Hodefotinger kommer til

Hodefotinger - Førskjemastadiet — Hodefotinger – førskjemastadiet

Etter hvert utvikles barnets kognitive ferdigheter seg stadig mer, og det tilegner seg en mer presis finmotorikk. Nokså samtidig utvikles tegningene. Nå kan vi se at barnet begynner å tegne hoder. Ut fra hodene stikker bena. Disse tegningene kalles hodefotinger. Hodefotinger kommer tidlig i førskjemastadiet. Mennesket er ofte det første klare symbolet et barn tegner. Kunstprofessor Viktor Lowenfeld (1903-1960) tenkte at kanskje barnet prøver å tegne seg selv. For dersom man ser rett frem, så blir kanskje armer og bein ekstra tydelige? Den samme Lowenfeld mente at vi som voksne må stimulere barnets tanker, følelser og evne til å oppfatte når det tegner.

Barnetegninger – Skjemastadiet

Utviklingen fortsetter inn i skjemastadiet. Et skjema er når barnet har funnet sin måte å tegne noe på, og gjentar det igjen og igjen. Det barnet tegner settes i logisk forbindelse med hverandre på arket, og det er symmetri og tydelige former. Vi kan se tolkning av rom og fargevalget er ikke lenger tilfeldig. Skjemaalderen anslås av Lowenfeld til å være fra rundt syv til niårsalder.

Barnets personlige formspråk blir til i møter med omverdenen

Utvikling av et personlig formspråk i møte med omverdenen – Barnetegninger

Barnet ditt vil etter hvert utvikle et personlig formspråk. I denne prosessen blir barnets uttrykk til sammen med opplevelser og inntrykk det møter. For å støtte barnets uttrykk gjennom tegning er det flere ting du som foresatt kan gjøre. Hovedsakelig å være der sammen med barnet. Først, husk at fotografilikhet ikke nødvendigvis er målet. Det trenger ikke være et mål i det hele tatt, men mange barn vil prøve å «kopiere» noe ned på arket. Respekter barnets uttrykk. Ikke forsøk å endre dette. Vær en samtalepartner, oppfordre barnet til detaljert observasjon. Gjennom spørsmål vi du kunne åpne nye dører for barnet, så kan barnet selv gå gjennom.

Gi barnet noe interessant å se på. Vis frem ulike formuttrykk. Gå på kunstutstilling. Det er også mulig å se på digitale kunstutstillinger. Munch museet lanserte sin egen digitale utstilling våren 2020, og mange andre kjente museer har gjort det samme. Da kan du bo hvor som helst, og likevel se kjente og suksessrike kunstnere med vidt forskjellige uttrykk. For barnet kan det være positivt å se at det finnes mange forskjellige måter å uttrykke seg på. Det kan bidra til å fremme barnets eget uttrykk, og ikke minst interesse for kunst. Det finnes utallige muligheter for inspirasjon. Å delta i tegneaktiviteter med barn er positivt for alle parter!

(Til blogg forside.)

Posted on 15. januar 202221. desember 2023 by Marius

Hvordan kan man forebygge mobbing allerede fra barnehagealder?

Forfatter: Elise Johannesen

En frykt man kan kjenne på som foreldre er frykten for at ens eget barn skal bli mobbet. Eller at barna ikke skal få seg venner. Det å se sitt eget barn bli avvist av andre barn kan gjøre vondt, selv om det ikke alltid menes noe vondt fra det andre barnet.

Barnehagens ansvar for å forebygge mobbing

Mobbing begynner allerede i barnehagealder og jeg har etter mange år i barnehage sett noen ting som kan virke både forebyggende og skape positive forandringer i en barnegruppe.

Utestenging fra lek – hva kan barnehagen gjøre? – Forebygge mobbing i barnehagen

Mobbing i barnehage handler veldig ofte om utestengelse fra lek. Når barn ikke får innpass i en gruppe, er det svært vondt og vanskelig for det barnet som ikke får være med. Derfor er det viktig å jobbe med gruppa som helhet og skape samhold og tilhørighet. Skape et «oss» og et «vi» og at alle kan være venner og leke sammen. For å få til dette er det viktig med tilstedeværende voksne som legger tilrette for god lek.

Unngå fokus på «bestevenner»

forebygge mobbing i barnehagen En annen ting som jeg har sett er veldig effektivt er å unngå fokus på «bestevenner», da det kan være veldig mye konflikter og sårhet rundt dette ordet. Barn på 3-5 år kan gjerne skifte venn og «bestevenn» fra en dag til en annen, samtidig som det kan føles veldig sårt for det/de barna som ikke føler de har en egen bestevenn. Det «trues» med «da er ikke du bestevennen min» og unger gråter og er lei seg. Min opplevelse er at barna er mer tilfredse når de har flere å spille på og ikke bare én bestevenn de kan leke med.

Barnehagen har et stort ansvar når det kommer til forebygging av mobbing, men vi som er foreldre kan også bidra i dette arbeidet.

Hvordan kan vi foreldre forebygge mobbing i barnehagen? – Tips til hva du kan gjøre i hverdagen:

Hils på de andre barna du treffer på avdelingen til barnet ditt, gjerne med navn.
Vær engasjert, også i de andre barna.
Tenk deg godt om når dere inviterer barn med hjem. Må det være den samme som blir med hver gang? Er det noen av barna som kanskje ikke blir invitert med hjem så ofte?
Pass på å ikke ekskluder noen når det blir invitert til f.eks bursdag. Kan man ikke invitere alle, hold invitasjonen utenfor barnehagen.
Snakk med barnet ditt om hvordan man er en god venn og hvor viktig det er å inkludere andre barn i leken.
Grip inn når ditt eget barn viser uønsket adferd mot andre barn.
Pass på hvordan du snakker om andre barn i barnehagen foran barnet ditt. Er det noen barn du opplever som vanskelige eller som ikke er greie med barnet ditt, snakk med barnehagen. Ofte skjer det mye jobbing i kulissene som dere andre foreldre ikke får vite om.
HUSK! Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.

(Til blogg forside.)

Posted on 3. februar 20218. mai 2024 by Marius

Lesestunden – en ressurs og verktøykasse for språkstimulering

Forfatter: Hanna Hveem

Lesestunden

Barnet ditt, uansett alder, bruker språket sitt for å kommunisere med deg og omverdenen. Nonverbalt språk kan bestå av lyder, å peke, smile, gråt og barnets handlinger for å få omsorgspersonen til å fokusere på det samme som barnet. Dersom barnet sitter i vogna, ser en hund og fatter interesse for den, vil barnet trolig peke, lage noe lyd og deretter se på deg. Barnet ser på deg av ulike årsaker. Kanskje det er av nysgjerrighet for hva dette egentlig er. Barnet ønsker at du skal benevne det barnet ser og interessen og engasjementet. Kanskje barnet søker trygghet i ditt blikk og din stemme, eller kanskje det bare trenger at du lytter når barnet «forteller» hva det ser. Uansett, barnet ditt søker deg gjennom sine handlinger – sitt språk.

Grunnlag for språkutvikling

Barnet søker deg for å utvide sin erfaringsbank og skape mening i situasjonen og verdenen utenfor hjemmet. Det kan være når det kommer en ny type skapning inn i barnets liv, som for eksempel en hund. Barnet vil etter hvert lære og skape mening i hva en hund er. Den har fire ben, sier noen ganger «voff», kan ha ulike farger og logrer med halen når den er glad. All denne kunnskapen om hunden, og andre barnet møter på sin vei, kommer av omsorgspersonenes respons på barnets signal om at dette var interessant. Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling. Med språkutvikling menes både språkforståelsen og barnets evne og mulighet til å uttrykke seg, enten verbalt eller nonverbalt.

Hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling gjennom lesestunden?

Så, hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling og utvide barnets forståelse av den omverdenen vi deler? Det er ikke bare i barnehagen det kan arbeides systematisk med språk. Magiske «hopp» i språkutviklingen kan komme fra stuegulvet, sofakroken eller sengekanten. Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt. Lesestunden kan da bli enda mer spennende og lystbetont, både for liten og stor!

Melby-Lervåg (2016) beskriver dialogisk lesning som en aktivitet der man med utgangspunkt i en billedbok legger til rette for språklig interaksjon og dialog mellom barn og voksen. Hovedfokus er ikke lesingen i seg selv, men samtalen mellom de involverte. «Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst». De gir den voksne mulighet til å trekke barnet inn som en aktiv deltaker i interaksjonen.

Øv på å lese barnas signaler

Som voksen kan en øve seg på å lese barnas signaler (språklige uttrykk) i møte med ulike bøker. Dersom det kun er en bok som er interessant i en periode er det helt greit. Da tar man utgangspunkt i denne boken, og de språklige utviklingsmulighetene som finnes i denne boken. Barn har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. I en bok om dyr er det større sannsynlighet for at barnet som har sett en hund på vei hjem fra barnehagen nettopp fatter interesse for hunden i boka. Her kan omsorgspersonen ta utgangspunkt i denne erfaringen, minne barnet på dette og på denne måten hjelpe barnet å gjenkalle opplevelsen. I boka kan dere sammen oppdage nye aspekter omkring begrepet «hund».

Gi barnet tid til å undre seg, og tilfør opplevelsen noe med din stemme. Din stemme er enormt verdifull for barnet, og hjelper til med å skape trygghet og mening. Like verdifull er din evne til å lytte til barnets stemme. Den stemmen sitter i barnets kropp og du må være aktivt lyttende for å fange opp barnets signaler og «forslag» i interaksjonen mellom dere.

Forsøk å ta barnets perspektiv

Dersom barnet blir ekstra undrende over et bilde i en bok, kan du forsøke deg på å ta barnets perspektiv. «Hmm, hva er det som skjer på dette bildet? Kanskje lille larven har vondt?» Her kan du peke på din egen mage og si «au au». Barnet vil da trolig se på deg. Noen vil koble meningen direkte til boka, andre vil lure på hva som skjer med mamma/pappa. Da kan du trygge barnet ved å smile, peke på boka igjen og si «lille larven har vondt i magen, kanskje han sier au au?». Dette er et av mange eksempler, hvor opplevelser skapes mellom deg og ditt barn.

Du kjenner ditt barn best, og måten å samhandle på kommer gjerne intuitivt. Men husk å lytte til barnets signaler og språk. Husk å tenke på interaksjonen og dialogen som en viktig form i lesestunden deres. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen.

Lesestunden – Alt handler ikke om utvikling

Skal alle aktiviteter mellom foreldre og barn behandles som en pedagogisk aktivitet med klare utviklingsmål? Absolutt ikke. Hjemmet er ikke en pedagogisk institusjon, og lesestunden er først og fremst en fin måte å være sammen på. Likevel kan det være interessant å vite noe om den pedagogiske betydningen av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.

Dialogen skaper magi!

Lesestunden – Barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund

Mange barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund, og positive erfaringer når det gjelder enkeltbarn- og barnegruppas språkutvikling.

Dette kan være nyttig kunnskap for foreldre også. Gjennom lesestunden kan omsorgspersoner bli bedre kjent med sitt barns språk og uttrykksformer. Samtidig som man stimulerer barnets språk- og begrepsutvikling, ved å ha tid og rom til å stanse opp og hjelpe barnet å skape mening i det barnet ser i boka.

Interaksjon består av signaler og respons, turtaking og anerkjennelse. Læringsmulighetene er enorme i bøkenes magiske verden, og utviklingen skjer gjennom dialogen. Tenk at en helt vanlig liten lesestund, en vanlig ettermiddag på stuegulvet, kan romme alt dette!

(Til blogg forside.)

Posted on 5. februar 202021. desember 2023 by Marius

Trassalder – Veien til selvstendighet

trassalder 2 år. Trassalder 3 år. Trassalder og veien til selvstendighet.

Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?

Hva er egentlig trassalder?

trassalder. Veien til selvstendighet. Foreldrerådgiveren.no. Blogg for foreldre. — Trassalder – veien til selvstendighet.

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trass er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.

Konflikthåndtering og mestring

Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.

Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.

(Til blogg forside.)

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev om barn og oppvekst, og motta gode tilbud og rabatter fra lekebutikken vår?
Meld deg veldig gjerne på vårt nyhetsbrev!

Trassalder